Eksempel på annotering

www.Hypothes.is har fin progressjon nå for tiden. Et eksempel er denne boka fra University of Michegan Press der man kan klikke på de gule feltene, og få kritikk, kommentarer og innspill. W3C gruppen som lager webstandarder har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal prøve å få alle til å godta denne standarden for annoteringer. De ser for seg at det skal bli mulig å få til en felles standard innen tre år. Dersom det lykkes så vil det være til stor nytte for fagfellevurdering post-publication og pre-publication. Hypothes.is jobber nå med OrcID implementering for å sikre at forskere kan bruke sine bidrag på CV-en sin også om de vil.

Universitetsbiblioteker som forlag

Sparc Europe har gitt ut en tilstandsrapport om universitetsbibliotekene som påtar seg forlagsfunksjoner. Rapporten viser at det er når universitetsbiblioteker samarbeider med universitetsforlag at man får de mest lovende resultatene, og denne utviklingen foregår for det meste i USA.


Cameron Neylon har skrevet en god kommentar til Standard Analytics sin artikkel om kostnadsbildet for artikler, og slik det ser ut for meg, så bør universitetsbiblioteker samarbeide med forlag slik at man kan finne måter å publisere på som gir mest kostnadsbesparelser og mest mulig effektiv spredning av artiklene. Neylon konkluderer med:

The real trick with this kind of analysis is being able to figure out whether there are true like-for-like efficiency savings, or whether the costs are just being pushed elsewhere. This paper tells us about some of the cost elements which will be helpful in tackling both these questions, but it doesn’t provide the answers.

Et viktig moment som Neylon trekker fram er at utviklingen aldri stopper, og at kostnadene med kontinuerlig forbedringer krever bredt samarbeid og bærer med seg kostnader:

Ongoing development, customisation and improvement is a cost that doesn’t go away. Unless we are prepared to draw a line and say that scholarly communications is finished there will always be ongoing costs. These overheads can be hidden in grants or subsidies, or appear on the balance sheet as “innovation” or as part of general staff costs and overheads, or they can be bundled up with per article costs but they don’t go away. How they are accounted is largely an arbitrary choice of the organisation, not a distinction in actual activities, efficiency or margins.

Jeg tenker at de amerikanske initiativene med tett samarbeid mellom universitetsbiblioteker, universitetsforlag/open access forlag blir mer og mer naturlig. De som finansierer forskning i verden har bestemt seg for at all forskning skal være fritt tilgjengelig innen 2025, og ønsker at mesteparten skal være fritt tilgjengelig innen 2020. Det er en formidabel oppgave der forlag, universiteter, biblioteker og "Citizen scientists" må prøve og feile, samt absorbere ny teknologi etter hvert som den kommer.

Tekst- og datautvinning kan bli mulig til våren 2016

Søketeknologien har vist seg å være helt fantastisk tidsbesparende, men den kan blekne når analyseteknologien tekst- og datautvinning (TDM) etter hvert modnes fordi da kan man få hjelp til å lese og analysere tusenvis av artikler ved hjelp av datamaskinen. Selv om Elsevier har tillatt TDM siden 2006, så har det vært veldig arbeidskrevende og ineffektivt å benytte seg av disse mulighetene fordi man har måttet lage avtaler med forlaget eller har blitt forhindret av kapasitet som såkalte API har skapt.


Storbritannia har hittil som eneste land i EU åpnet opp for tekst- og datautvinning på opphavsrettsbeskyttet materiale. Nå ser det ut til at EU kommer til å lage en unntaksbestemmelse fra opphavsretten som gjør tekst- og datautvinning mulig. Strategien til forlagene med å tillate tekst- og datautvinning tilgjengelig gjennom API og lisenser ser ut til å ha mislykkes etter at aktivistene med Peter Murray-Rust i spissen reiste seg fra bordet og gikk rett ut da forlagslobbyen ville ha dem til å godta planen "Liciences for Europe" i 2013:

Over several years I and others have tried to find practical ways forward, but the rightsholders (mainly mega publishers such as Elsevier/RELX, Springer, Wiley, Nature) have been unwilling to engage. The key issues is “Licences” , where rightsholders require readers to apply for further permissions (and maybe additional payments) just to allow machines to read and process the literature. The EC’s initiative “Licences for Europe” failed in 2013, with institutions such as LIBER, RLUK, and British Library effectively walking out [3]. Nonetheless there has been massive industry lobbying this year to try to convince MEPs , and Commissioners, that Licences are the way forward [4].

Gratis lærebøker vellykket på University of British Columbia

På University of British Columbia har de en spennende oppsummering av lærebokprosjektet sitt. En av leverandørene Lumen Learning hevder man kan spare opptil 90 prosent av total pris, samtidig som lærerne får bedre kontroll med kurstilbudet.

Rovdyrtidsskrifter eller rovdyrforskere?

Cameron Neylon spør seg hvorfor så mange forskere blir fristet til å benytte seg av såkalte rovdyrtidsskrifter. Han sier dette er rasjonell tilpasning til publiseringskrav som ligger bak.

What is a line on a CV worth? Does it make that grant a little more likely? Does it get you past the magic threshold to get on the applicant short list? Is there a shortcut? Researchers are experts at behaviour optimisation and seeing how systems work. I simply don’t buy the “hapless victim” stance and a lot of the hand wringing is disingenuous at best. On a harsh economic analysis this is perfectly rational behaviour. Smart people doing dumb things for smart reasons.

Kostnad per artikkel fra 1 til fem tusen dollar

Estimater på artikkelpriser varierer veldig. For tradisjonelle tidsskriftabonnementer så betaler fagbibliotekene til sammen ca. 5300 USD per artikkel. Akademisk publisering har ifølge forlagsbransjen selv et samlet salg på ca. 25.2 milliarder dollar og høyere profittmarginer enn Apple og Google. Derfor er det interessant når matematikeren Tim Gower krever 10 USD i forfatterbetaling til tidsskriftet Discrete Analysis. Standard Analytics har regnet på hva det koster å kjøpe alle tjenestene som forlagene tilbyr til publisering, og har kommet til at med dagens tjenester så koster det mellom $69 and $318 per artikkel, ganske lagt fra de gjennomsnittlige 5300 USD som forlagene krever for tidsskriftene i dag. Dersom man hadde hatt bedre utviklet åpen kildekode som kan kjøre i nettskyen, så kan man teoretisk drive prisene ned til mellom $1.36 and $1.61 per artikkel slik prisen på nettskytjenester er per i dag. Av denne kostnaden så utgjør DOI-mynting mellom 82% og 98%! Nå planlegger EU å lage nettop en slik Open Science Cloud som alle medlemslandene kan bruke til de fleste formål innen åpen vitenskap slik at disse besparelsene kan bli en realitet om ikke så lenge. Interessant nok, så er det "typesetting" som er det dyreste og vanskeligste i publiseringsprosessen, og det koster mellom $7.40 - $186.37 å kjøpe denne tjenesten per artikkel. Science.ai spesialiserer seg på å gjøre denne prosessen så automatisk som mulig. TILLEGG: Nå har Cameron Neylon gitt en svært god kommentar til dette notatet fra Standard Analytics.

Lund Declaration 2015 forklart

Lund Declaration 2009 om de store vitenskapsutfordringene i vår tid ble nylig oppdatert, gjennomgått og fornyet til Lund Declaration 2015 For å få en forståelse av hva som gjemmer seg av vekting bak de vanlige frasene av gode intensjoner, så var det nyttig å få den presentert og poengtert av EUs minister for vitenskap, Carlos Moedas. Da ble det litt enklere:

This is why I have made open innovation, open science and being open to the world, the 3 defining priorities of my mandate, so that European research is best equipped to take on the global challenges of the 21^st Century.

Siden åpen innovasjon er Carlos Moedas førsteprioritet, så er det litt rart at dette ikke har vært et prioritert mål. Når åpenhet blir nevnt, så refereres det til å ha en åpen holdning. I UiO sin innovasjonsplan så blir så vidt open access nevnt, men ikke åpen forskning eller åpen innovasjon.

Kommersiell vs. ikke-kommersiell distinksjon vanskelig å opprettholde

Lisa Bungeroth skrev en bloggkommentar om opphavsrettsreformen til våren, spesifikt om tekst- og datautvinning, som ble Tweetet som en "must read" av Carlos Moeda, EUs forskningsminister. Jeg er enig. Her er mange gode formuleringer:


What is the problem?
The vast majority of published research is protected by copyright. Scientists and universities get access to this content by paying subscriptions to the publishing houses. However, legally, scientists are not allowed to use TDM technologies on this material, even though the access to it has been paid for as copyright prohibits this.
So while humans can read the article, the computer cannot. This clearly makes no sense...]


Why does this matter?
Because text and data mining (TDM) presents the future of research. Instead of researching the traditional way of reading article by article, scientists can now get computers to do the work for them – and a lot faster.


It is the commercial vs. non-commercial distinction – inherently difficult to make in 21^st century innovation cycles –...]

Forskere bruker flere millioner timer i året på søknadsskriving, 90 prosent havner i en digital skuff

RioJournal har nå fått sine første prosjektsøknader inn, og blant dem er en søknad til Forskningsrådet i Østerike signert av Toma Susi med tittelen "Heteroatom quantum corrals and nanoplasmonics in graphene (HeQuCoG)" og i motsetning til vanlig praksis der de havner i en skuff eller avgår med døden som en pdf på skjermen, så blir disse publisert slik at de kan videreutvikles og brukes av andre. Dr. Toma Susi fra Universitetet i Wien sier følgende i forbindelse med den åpne søknaden:

"I must be honest: it was an instinctively scary prospect to publish a grant proposal, even a funded one. However, once I carefully weighed the potential pros and cons and discussed the idea with my close peers, I concluded that those fears most likely were unfounded. Moreover, there really can be no doubt that science as a whole would benefit if this became common practice." 

BC Open Textbook Project er nå oppe i 138 åpne lærebøker

Open Textbook Project på The University of British Columbia i Canada har på to år spart studenter på universitetet for ca. 2,2 millioner kroner. Lærebøkene er preget av samarbeid som i denne læreboka om turisme:

Created through Collaboration

The book you’re reading was created through a collaborative process managed by LinkBC. It involved input from educators at multiple institutions, industry leaders, employers, and past graduates of BC’s tourism and hospitality management programs.

I tillegg til at de ofte er et resultat av samskriving, så har de 138 lærebøkene har fått en Creative Commons, de fleste ser ut til å ha en CC-BY, som gjør at de kan modifiseres og tilpasses til individuelle kurs. Bøkene er tilgjengelig i opptil flere formater som HTML, LaTeX, Mobi, ePub, PDF, etc. I tillegg så praktiserer de fagfellevurdering fra fakultetet, og åpen fagfellevurdering som på denne boka geografiboka: British Columbia in a Global Context (klikk på kriteriene for fagfellevurdering til venstre for posten med fagfellevurdering).


Disse bøkene er et godt eksempel på hvordan samskriving, gjenbruk og åpen fagfellevurdering blir stadig mer tilpasset rammevilkårene for internett og det digitale. For globale utdannings- og forskningsprosjekter så kan man vurdere Outernet-distribusjon i tillegg. Disse bøkene kan i tillegg til å spres via internett, når som helst lastes opp til det globale biblioteket som er under utvikling fra verdensrommet, Outernet "Enabling universal information access Libraries from Space". Med Outernet så er man helt uavhengig av tilgang til internett, man kan med billig utstyr, sporløst laste ned bøker og læremateriell uansett hvor man er på jorda. Lærebøkene fra British Columbia har blitt mye mer dynamiske og "levende" sammenlignet med periodevis oppdatering med utgaver slik det er med de trykte bøkene. Hvis/når de begynner å bruke Manifold eller PubPub med full versjonskontroll med DOI og OrcID, med interaktive kart, dynamiske tabeller, video, animasjon, elektroniske øvelser etc. så tror jeg det vil åpne en helt ny verden for "flipped classroom" undervisning. Egentlig så er ingen av "åpen vitenskap" eller "åpen undervisning" noe nytt, det er bare videreutvikling av gamle prinsipper for vitenskap i et digitalt miljø.

 

Ny måte å evaluere forskere på tar form

Digital Science, som er forlagsgiganten Helmholz sin divisjon for åpen vitenskap, har nå introdusert en ny Impact Module for Symplectic Elements. Denne modulen skal gjøre det lettere å vurdere forskerne kvalitativt istedenfor de kvantitative h-index og impactfactorene. Jeg antar at Elsevier sin Pure og Thomson Corvis kommer til å få noe lignenede funksjonalitet i løpet av kort tid. Den muliggjørende teknologien er så vidt jeg skjønner Digital Object Identifier (DOI) og OrcID. Dvs. de to ikke-proprietære åpne standardene DOI og OrcID (som er en nummer-blokk fra den internasjonale bibliotekstandarden ISNI) begynner å få effekt. Nå framover kommer det til å dukke opp uendelige muligheter. Østerike, Storbritannia og NIH i USA har begynt å stille krav om slik type rapportering. Målet er å:

“redirect the focus of reviewers and the scientific community more generally from widely-questioned metrics” to a more qualitative outline of their work."

Forskningsuniversitetsforeningen i Europa sier julekvelden er over for tidsskriftforlagene

Det skal bli interessant å følge med på aksjekursen dersom LERU får samordnet sin innsats mot tidsskriftforlagene slik de tenker seg. Paul Ayris som er styreleder i LERU har en klar melding til forlagene om at julekvelden er over for dem, og skriver at på slutten av 2015 så ser Gold Open Access til å vinne fram. Han gir inntrykk av at de mange lisensene og embargoer som forlagene har brukt for å beskytte sine forretningsmodeller er forvirrende.

At the end of 2015, it is a little clearer what trajectory Open Access is taking in Europe.

Driven by funder policies, both the UK and the Netherlands have a preference for Gold Open Access. Research Councils UK have a policy which prefers Gold. The Charity Open Access Fund will also provide funding for research-intensive universities to pay Article Processing Charges, or APCs, for Gold Open Access.

The Dutch position on open access is based on a letter to the Dutch Parliament of November 2013 and an update letter of January 2015. Here the views of the Dutch Under-Secretary for the Ministry of Education, Culture and Science Sander Dekker are clear – Dutch researchers should choose Gold Open Access or else go for Green.

"Kulturkrigen" i fagbiblioteksverden og lekfolk i akademia

Rick Anderson har skrevet 102 poster i bloggen til forlagsbransjen, Scholarly Kitchen. For en stund siden så skrev han om kulturkrigen i fagbibliotekene. Jeg synes han tar litt vel hardt i med "kulturkrig" ;-) men man må tenke gjennom problemstillingene likevel.  Han skriver:

It is important to bear in mind that these two endeavors are not mutually exclusive; on the contrary, they are not even in conflict with each other in principle. In practice, however, conflict between them is inevitable, because the programs and projects they represent are in competition for the same pool of strictly limited resources –and that conflict is already in evidence both within and between our institutions.

I en annen artikkel så redegjør han for Creative Commons BY sin dominerende lisens på en veldig bra måte, men bruker en etter mitt syn merkelig logikk for å vise hvordan CC-BY undergraver akademisk frihet. Mye tyder på at vitenskapen står i et paradigmeskifte der mange spørsmål henger i lufta eller kanskje heller, "fremtiden er her allerede, den er bare dårlig distribuert". Særlig blir åpenhet sett på som en trussel mot "soliditeten" i det vitenskapelige systemet i følge Ann Grand, dersom man involverer lekfolk i vitenskap:

We should recognise that, for all its merits, practising open science brings with it itsown difficulties. For those inculcated in the traditional scientific culture, beingrequired to be open can feel as if they are ‘throwing out some of the most importantelements of science and making deep, long-term research more difficult [Johnson,2011, p. 1]. Some scientists are concerned that they may be scooped [Wald,2009-04-09]; that others may re-use their data to take precedence in publication.More information can also create grounds for criticism and concern; increasingrather than lessening controversy; more discussion, through analysis of positions,may lead to the breaking down of debate rather than effective deliberation[Jasanoff, 2003; Irwin, 2006]:[there are] Dangers from [. . . ] mixing of contexts for discussions amongexperts and pedagogical discussions with lay people; weakening of the roles of accreditation, reputation and authorship in disciplining scientific discourse[Smolin, 2008]

Det som er helt sentralt nå er å jobbe seg gjennom de vanskelige spørsmålene etter standard deliberativ metode. Akademia, fagbiblioteker, forlag, omverdenen, etc. bør følge oppskriften med å klargjøre sin "mentale framing" (som er veldig vanskelig), bruke et enhetlig språk, argumentere åpent, nyansere og definere nøyaktig hva man mener, og oppdatere seg på teknologisk og sosial utvikling om vitenskapelig kommunikasjon. Akkurat som med klimaendringene, så tok det femti år med krangling om det faktisk var klimaendringer, hva som forårsaket det, og om det er alvorlig. Når sterke interesser må omstille seg, og kunnskap skal distribueres, så tar det mye tid. Til og med i dag så er det noen som tviler på om det faktisk er en klimaendring på gang. For åpen vitenskap så får man håpe at man snart kan sortere ut skinndiskusjonene og snevre interesser, og unngå at åpen vitenskap kommer inn i feil spor. Det trengs å ta den vanskelige debatten om åpen vitenskap fordi det vil føre til for mange kostbare feilskjær for samfunnet å ikke ta tak i problemene før de skaper en krise.

Norden planlegger full overgang til open access innen 2025

Østerike har nettopp avgitt råd om en 16 punktsplan for fullstendig overgang til open access innen 2025, med eksklusive open access avtaler med forlagene fra 2020. De skriver at nordiske land har samme målsetninger

Leading research nations such as Sweden,Denmark,Finland or Norway plan to fully transform their publication system to Open Access in the next ten years.

Nederland og Storbritannia har omtrent samme målsetninger. Det enorme Max Planck Society har konkrete planer for overgang til open access. Nederlands forskningsråd stiller krav om umiddelbar open access til alt de finansierer fra og med 1. desember 2015.



Datoene er i filen Figure2_Timeline.pptx og her ser man at Nederland nå følger lignende plan, med å ha fått avtale om open access til deler av Elsevier sine tidsskrifter mens de fortsetter abonnement på noen. Dette løpet viser at det går mot en styrt avslutning av abonnementsystemet. Jeg tenker forlagene nå prøver så godt de kan å vinne tid for den fortsatt lønnsomme abonnementsmodellen, samtidig som de prøver å sikre seg en sterk posisjon i det åpne paradigmet. Om ni år så er nok forlagene de største open science forkjemperne man finner tenker jeg.


Nederlands avtale med Elsevier gir et innblikk i hvordan de store forlagshusene gradvis blir tvunget til å bli open access produsenter. Et utvalg av tidsskrifter fra Elsevier skal sørge for å nå målet om 30 prosent open access i løpet av 2018:

Q: How do you arrive at the selection of journals?A: The negotiators agreed to achieve a stepped growth to 30% open access articles from 2016 to 2018. This is done by making a selection of journalsavailable to publish articles open access.

Dutch universities expect to see anexplosion in Open Access growth, and we encourage others to follow our lead tosupport gold Open Access publishing.

http://vsnu.nl/files/documenten/Domeinen/Onderzoek/Open%20access/QA_OpenAccess_Akkoord_Elsevier_ENG.pdf


Rapport fra Times Higher Education forteller at Nederland, som huser verdens største vitenskapelige forlag Elsevier, satser på 60 prosent open access innen 2019 og 100 prosent innen 2024. Nederland er en av de store vitenskapslandene i verden ved siden av USA og Storbritannia, så dette er gode nyheter:

Sander Dekker, the Dutch minister for education, culture and science, later decreed that 60 per cent of Dutch research articles – of which many appear in Elsevier journals – should be open access by 2019 and 100 per cent by 2024.

https://www.timeshighereducation.com/news/dutch-universities-and-elsevier-reach-deal-over-open-Access 

Forskningsuniversiteter i EU vil ha opphavrettsreform - nå.

Forskningsuniversitetsorganisasjonen for 50 forskningsuniversiteter i Europa ønsker tekst- og datautvinning innført til våren. De er lei av å vente. Forlagene haler ut tiden, men er på retrett. Nå tillater de i det minste tilgang etter kontrakt og via API-er. Det fungerer ikke godt nok for selv de mest ihuga pilotprosjektene, og det forhindrer ifølge Contentmine-miljøet, effektivt opptak av den nye store analyse-teknologien tekst- og datautvinning. Prinsippet til Contentmine er at dersom man har rett til å lese, så bør man ha rett til å få hjelp til å lese med datamaskiner. Det burde være en selvfølge i vår digitale verden at dette gikk an når det er teknisk mulig. Det skal bli interessant å se hvordan EU handler på dette området. Spørsmålet er om man får de beste løsningene ved å la markedet og privat kapital få utvikle tjenestene på egen hånd, eller om det offentlige må inn å styre er interessant. Ironisk nok så var det _mindre_ beskyttelse av intellektuell opphavsrett som gjorde at Apple og Google kunne etablere seg. Apple og Google kunne ifølge juridiske eksperter ikke ha etablert seg i Europa med sine nøkkelteknologier som var henholdsvis søk og digital lagring av musikk fordi dette var ulovlig i Europa. Kanskje Europa er i ferd med å gjenta sin feil på nytt med tekst- og datautvinning?

Browzine web med velfungerende Bookshelf

http://browzine.com har nå fått funksjonaliteten Bookshelf på webversjonen slik at man kan sette sammen en skreddersydd leseliste av tidsskrifter som man følger med på, med direktelenke til de nyeste artiklene. Lurt å bruke samme epost og passord som på mobil eller iPad appen.

Eisen Lab har fjerne tidsskrift-titlene i publiseringslisten fordi de mener det ikke sier noe om kvaliteten

Michael Eisen leder Eisen Lab, og nå har han fjernet navnet på tidsskriftene i publiseringslistene fordi han mener tidsskriftene ikke gir noen indikasjon på kvalitet:

Eisen Lab Publications

Since founding the lab in 2000, we have been committed to publishing all of our work in open access journals that do not restrict access to publications to subscribers, and thus all of the primary research output of our lab is freely available for you to read and use. We also do not believe that journal titles convey useful information about the quality or value of published works and therefore provide here only a list of authors and the title of each work along with links to the paper.

Åpen vitenskap tips til eldre forskere

Leonid Schneider skrev noen spennende tips til eldre forskere på bloggen sin For better science med tittelen "Open Science, Open Scientists". Han tok først opp ett dillemma som er velkjent: Rovdyrtidsskrifter utnytter kravene som tellekantene stiller om 1) et høyt antall publikasjoner med behovet for forskerne til å 2) pynte på CV-en sin. Det hjelper ikke å stille høyere krav til Impact-factor. Schneider mener at den eneste løsningen er åpen vitenskap: 

"Only when enough scientists engage in science transparency and post-publication peer review, will the problem of predatory publishers become obsolete."

Tips til eldre forskere fra Schneider er følgende:

1. Bruk åpen post-publisert fagfellevurdering.
2. Offentliggjør fagfellevurderingsrapporter.
3. Still krav om åpen fagfellevurdering til utgiver.
4. Del datagrunnlaget.
5. Publiser arbeidsnotater.
6. Publiser datamaterialet åpent.
7. Delta i replikasjon av studier.
8. Formidle til studenter og samfunnet.

Men, etter mitt skjønn så stiller han den viktigste diagnosen først i bloggposten sin som gjør at disse åtte kravene egentlig følger som en naturlig konsekvens:

First of all, I am glad that it is now understood that Open Access (OA) is not a final goal in itself, but the first key step to achieve reliable and transparent academic research. Open Science is about more than just open access to scientific literature. It is even more that openness of published data. It is about the openness of the entire research and the researchers. Academic research is riddled with back-room dealings and hidden conflicts of interests at peer reviews and scientist evaluations as well as with irreproducibility of published results, unacceptably widespread over- or even false interpretation of experimental data and even misconduct. Opening scientific literature without changing what is actually being published, without addressing the way how science is performed and presented, and how scientists are evaluated, could easily result in the OA revolution being hijacked by utterly wrong people. The currently hotly debated issue of predatory publishing and the scientists involved therein is just one example to be named here.

Åpen vitenskap tips til unge forskere

Her er et par presentasjoner som viser mange praktiske tips på hvordan unge forskere kan dra nytte av åpen vitenskap metoder for karrieren sin.


https://www.fosteropenscience.eu/content/benefits-open-access-early-career-researchers


http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going

Kritikk av open access i Morgenbladet

Kristian Gundersen kritiserer open Access i Morgenbladet 4. desember 2015 i leserinnlegget "Vitenskapelig publisering er i krise"


"I virkeligheten handler debatten rundt åpen publisering egentlig prosaisk nok om det er den som skriver eller den som leser som skal betale for publiseringen."


Kommentar: Det er sikkert mange variasjoner, men så vidt jeg vet så er det stadig vanligere at publisering blir betalt av open access kassa på institusjonen, eller via en egen post fra dem som finansierer forskningen. Dersom open access publisering tar fra forskningsmidlene direkte så er jo det et dilemma, men det trodde jeg Forskningsrådet og institusjonene forsøkte å unngå.


"Publisering med kvalitetssikring er temmelig dyrt, og uten åpen publisering blir dette betalt av leserne i form av abonnementer i forskningsbibliotekene." En sannhet med sterke modifikasjoner. Selve fagfellevurderingen blir som regel gjort gratis for tidsskriftene, men tidsskriftene står for mye viktig organisering.


"Det fine med dette systemet er at den enkelte forsker gratis har kunnet publisere ethvert resultat som møter de faglige kriteriene. I et ytringsfrihetsperspektiv er dette viktig, særlig for forskere i fattige land." Ja, de kan publisere gratis, men tilgjengeligheten er fremdeles begrenset for utviklingsland selv om abonnementene på tidsskrifter varierer med Brutto Nasjonalprodukt, og at det finnes en del måter å få gratis abonnement på for utviklingsland. Dette er likevel bare begrenset til store universiteter fordi det involverer mye administrasjon. Motsatt så er open access avgifter et ikke-tema for ca. 80 prosent av tidsskriftene som ikke tar forfatterbetaling. I de resterende 20 prosent så er det med få unntak fritt å publisere for utviklingsland og frittstående forfattere med dårlig råd.


"Likevel så jeg meg ikke råd til å kjøpe åpen publisering for originalpublikasjonen, og Universitetet i Oslo hadde heller ikke systemer for slik finansiering." Jeg antar at det var hybridpublisering Gundersen ville bruke i dette tilfellet, og der setter forlagene med overlegg svært høye priser for å ikke undergrave sin hovedforretningsmodell som er salg av abonnement. Hybridpublisering blir sjelden støttet fordi det legger til rette for "double-dipping" og "triple-dipping" (i de tilfellene de likevel ikke blir open access).


"Selv for artikler bak betalingsmur er sammendraget nesten alltid gratis tilgjengelig for alle, og man kan ofte kjøpe tilgang til enkeltartikler for en rimelig penge." Tja, rimelig og rimelig, rundt 400 kroner per artikkel er ikke lommerusk det heller, og hvis man skal ha mange så blir det jo litt.


"Det er ikke dokumentert at manglende tilgjengelighet for leserne er hovedproblemet." Peter Murray-Rust har forsøkt å dokumentere det i en serie tilfeller "Scholarly Poor" men det er vel ganske vanskelig å dokumentere manglende tilgang før man har vent seg til å ha tilgang. Edit: Det er nok noe dokumentasjon likevel, da The Electrochemical Society åpna opp arkivet i en uke så økte nedlastingene fra denne uka med 51 prosent sammenlignet med samme uke foregående år:

"We made 100% of the content in the ECS Digital Library completely free to access for seven straight days and saw a 51% increase in the Journal of the Electrochemical Society usage compared to the same week in 2014."

Forlagene har strittet imot både søkbarhetene av databasene sine i Google, tilgjengeliggjøring av abstracts, retten til å lenke til dem, tekst- og datautvinning osv. i mange år, så jeg er nokså sikker på at verden ville hatt mye mindre tilgang til vitenskapelige kilder uten open access bevegelsen. Den presser forlagene fra skanse til skanse, og Nederland, Østerike og Sverige ser nå ut til å ha som endelig mål å gjøre slutt på abonnementsmodellen innen 2025, samt EU gir klar beskjed til forlagene om å åpne seg. Så presset fortsetter. Så kan man diskutere om dette er en fornuftig måte å gjøre det på. Det hadde vært spennende å sett hva slags løsninger Kristian Gundersen mener er fornuftig. Jeg tviler på om kvaliteten blir noe særlig mindre når hele redaksjonen av et kommersielt tidskrift går fra abonnementsbetaling til open access slik Lingua nå jobber for å bli til Glossa. De planlegger å bruke Ubiquity Press, og der tar man 375 USD for å gjøre artikkelen åpen tilgjengelig, gratis for de som ikke har rimelig grunn til å ikke betale som i praksis er forfattere fra alle utviklingsland og som ikke har en rik institusjon i ryggen etc. Open Access for hybride tidsskrifter ligger i snitt på det tidobbelte.

Slutt på masseregistrering av Orcid, men Orcid styrkes med Research Councils UK som medlem og satsing.

Den individuelle registreringen av Orcid fortsetter å være den viktigste måten for opptak av standarden, og nå blir masseregistrering utfaset, til fordel for en annen strategi som er mer virksom, ved at Research Councils UK vil bruke denne standarden i søknadsprosesser. Welcome Trust har allerede en obligatorisk ordning. Research Councils UK og Joint Information Systems Committee satser på Orcid. "In a joint RCUK and JISC report published earlier this year, we identified the ORCID iD as the leading standard for a researcher identifier"

Opphavsrettens dilemmaer i dagens virkelighet

Universitetet i Sorbonne og Universite Paris Diderot planlegger en veldig spennende konferanse om opphavsrettens rolle i dagens kunnskapssamfunn. Mange av "uenighetene" om open access har nok sitt utspring i dårlig kartlegging av de motstridende hensyn som skal balanseres mellom ulike interessegrupper. Introduksjonen til konferansetemaet synes jeg er midt i blinken formulert:

New combinations of technology, culture, and business practice are transforming relationships among authors, publishers, and audiences in many fields of knowledge, including journalism, science research, and academia. Self-publishing, open-access, open source, creative commons, crowd sourcing and copy left: these are a few of the key words associated with recent changes in how knowledge is produced and circulated. While being celebrated for their potential to democratize knowledge, many of these changes have been accompanied by heated debates on such questions as the appropriate role of experts and ‘gatekeepers’; how to ensure that such projects are both trustworthy and economically viable; and how best to balance the interests of authors, publishers, and the general public. Copyright is often at the centre of these discussions.

Første europeiske borgervitenskapskonferanse 2016

European Citizen Science Association planlegger sin første konferanse 19-21 mai 2016 i Berlin. Borgervitenskap bør etter mitt syn være et relevant og viktig satsingsområde særlig for folkebibliotekene (særlig dersom Deichmann skal rettferdiggjøre sine enorme investeringer) og Nasjonalbiblioteket. Håper de melder seg på.

The ECSA Citizen Science Conference 2016 aims at policy makers, science funders, scientists, practitioners in the field of citizen science, Non-Governmental Organisations and interested citizens. This trans-disciplinary conference will highlight, demonstrate and debate the innovation potential of citizen science for science, society and policy and its role within open science and innovation.

The three-day conference will provide the arena to showcase how both new and traditional ways of citizens working with scientist can enable transformative potential to enhance science-policy and social impact, scientific advancement, scientific literacy and empowerment. Of particular importance will the role of citizen science within wider agendas such as ensuring open science and innovation, and progressing towards responsible research and innovations.

First ECSA Conference 2016

Citizen Science – Innovation in Open Science, Society and Policy

19–21 May 2016 | Berlin

Automatisere systematiske søk

Systematiske søk inkluderer at fagpersoner først søker gjennom en mengde databaser, for deretter å gå gjennom hundrevis eller tusenvis artikler manuelt. Tekst- og datautvinning kan automatisere denne prosessen, slik at hvem som helst kan utføre dette arbeidet maskinelt med temmelig høy presisjon. En studie av mulighetene for denne teknikken har blitt publisert http://www.systematicreviewsjournal.com/content/4/1/5  og det foregår nå et spennende arbeid for å utvikle stadig nye teknikker på det første offentlig finansierte senteret for tekst- og datautvinning på Universitetet i Manchester. Er disse verktøyene nyttig for vitenskapen? Ja ifølge denne bloggen.

Is text mining useful for the research community?

You bet it is! Text mining can be applied in various research context; just imagine how fast computers can parse and analyze huge amounts of text and retrieve the text parts of interest to a researcher/user, saving him/her enormous amounts of time and effort. This becomes even more important nowadays, that the quantity of published research data is exponentially increased therefore it cannot be analyzed with traditional methods. Text mining can be used for species disambiguation in biology, extraction of domain-specific concepts from texts, text normalization, annotation with tags etc. – the National Center for Text Mining (NaCTeM) is an excellent source of text mining tools.

Åpen kildekode metodikk på et økonomitidsskrift

Endringsprosessene mot åpen vitenskap går gradvis, og har allerede pågått noen år. Professor Ragnar Nymoen har allerede praktisert åpen vitenskap i flere år via tidsskriftet Economics The Open-Access, Open-Assessment E-journal Dette tidsskriftet bruker en Creative Commons BY (selvfølgelig), og praktiserer åpen fagfellevurdering.
I tillegg så har dette tidsskriftet tatt i bruk Dataverse for Journals, slik at datamaterialet er gjenfinnbart, lagret for evigheten, og replikerbart. Universitetet i Tromsø har også implementert Dataverse. Ikke verst.

Orcid og ISNI

Orcid og ISNI er to standarder for forfatterid som ble skapt i 2012 fordi mange proprietære standarder ble for rotete og inkompatibelt på tvers av systemer. ISNI blir 9. desember en del av det sentrale norske fagbiblioteksystemet Alma og Oria. OrcID og ISNI kompleterer hverandre, og det er behov for begge, faktisk så består Orcid av en blokk tildelt fra ISNI sitt 16 nummer system. Bibliotekene bør promotere begge to, og sørge for kompatibilitet fordi ISNI inkluderer artister, forfattere, dansere, komponister i tillegg til faglige forfattere. For dem som er både kunstnere og fagforfattere så kan http://isni2orcid.labs.orcid-eu.org/ være lurt å kjenne til. Mens ISNI identifiserer personer så identifiserer Orcid-brukerne seg selv. De fleste forlag har nå gjordt det mulig å knytte sammen andre proprietære systemer og forskeridentifikatorer med begge standarder. Om man ikke er fornøyd med grensesnittet i Orcid, så kan man bruke Pure, Symplectic Elements, Researchfish og en bråte andre systemer. Men, Orcid sikrer at man har kompatibilitet med verdens største autoritetssystemer som er ISNI, på tvers av proprietære systemer, over tid. OrcID og Digital Object Identifier (DOI) som også er en fri ISO-standard ser ut til å bli en suksess, så langt...

Orcid og DOI er ganske genialt, prøv å lag en konto på et halvt minutt, gå inn på fanen "Works" og "Add some now", tillat Crossref og geniale Datacite (som lager DOI til de fleste akademiske forlag) å sende poster til din OrcId profil, jeg får feilmelding, men ser i Account settings at Crossref og Datacite har fått tillatelse, og da skal det meste av artikler du produserer automatisk komme inn i din profil.

 

Jeg har ikke testet selv, men man kan allerede i testversjoner få tilsendt fagfellevurderinger med DOI og Orcid signatur: http://image.slidesharecdn.com/201505peer-review-early-adopterpaglione-150602190417-lva1-app6891/95/201505-peer-reviewearlyadopterpaglione-10-638.jpg?cb=1433271964 

 

Litt bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette kan være en god ide:

 

H-index og publiseringspoenger sier ikke så mye om innhold, og det er jo innholdet som viser kvaliteten på det en gjør, ikke fancy indikatorer. Siteringer fra flinke folk betyr også mer enn siteringer fra ukvalifiserte. Open Access gjør at mengden kvalifiserte lesere øker:

http://sparceurope.org/oaca/ (Viser 46 av 70 studier konkluderer med open access siteringsfordel) https://www.academia.edu/12297791/Open_Access_Meets_Discoverability_Citations_to_Articles_Posted_to_Academia.edu (viser signifikant økt sitering med open access)

 

Modellen til klassiske vitskapelege tidsskrifter blir utfordra av nye kanaler:
http://cameronneylon.net/blog/the-end-of-the-journal-what-has-changed-what-stayed-the-same/ 

http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533.full  (10 problemer med tidsskrifter) http://pub.media.mit.edu/ ("6.Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.")

 

Alternativer til klassiske tidsskrifter dukker opp:

http://www.pubpub.org/pub/sample  (eksempel på artikler med animasjon)

http://riojournal.com/about#How-It-Works   ("Reviews are also provided with DOIs and are individually citable.")

http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2015/11/11/101-innovations-in-scholarly-communication/ (Lettfattelege grafisk framstilling av endringer av arbeidsmetoder og publiseringsformer) https://www.authorea.com/users/10734/articles/19957/_show_article Omtale av samskriving til denne artikkelen: http://www.xconomy.com/new-york/2015/09/15/collaboration-platform-authorea-helps-ebola-virus-researchers-others/

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1KUMSeq_Pzp4KveZ7pb5rddcssk1XBTiLHniD0d3nDqo/edit#gid=0&vpid=A1 (Under fanen Data: oversikt over de nesten 600 tjenestene for forskningskommunikasjon)

 

Alternative karrieremulegheiter:

http://whyopenresearch.org/journals.html (tips til korleis finne gode open access tidsskrifter) http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going (praktisk eksempel på åpen vitskap suksess) https://publons.com/author/250457/elisabeth-m-bik#stats (alternative vurderingsformer til H-index)

 

Tankegangen bak alternativer til impact factor, article influence, H-index i praksis:

http://support.academia.edu/customer/en/portal/articles/2201342-what-are-authorrank-and-paperrank-  "The PaperRank of a paper is a function of the number of recommendations the paper has received, weighted by the AuthorRanks of the recommenders.  In other words, works that receive many recommendations by Academia users with high AuthorRank will receive high PaperRank. A PaperRank of 10 is better than a PaperRank of 1. There is no upper limit on PaperRank."

Orcid og Hypothes.is ynskjer å gjere annoteringar dokumenterbare https://hypothes.is/annotating-all-knowledge/

 

Figur 3 her er illustrerende på ideene om open vitskap som blir implementert med mange variasjonar i fleire baser etter mi meining: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html


En godbit til slutt: https://www.digital-science.com/ har mange vanvittig kreative tjenester selv om de er proprietære. Altmetrics, Overleaf, Symplectic Elements, Figshare er noen av deres produkter.

 

 

 

Nederland: NWO-finansiert umiddelbart tilgjengelig fra 1. desember 2015, Østerike anbefaler open access sluttført 2025

I Østerike har nå en arbeidsgruppe lagt fram sin 16 punkt plan NY: Engelsk versjon her, om 100 prosent åpen tilgang 2025. Nederland, et av de største vitenskapslandene i verden, stiller krav om 100 prosent open Access fra og med 1. desember 2015 dersom finansiert av Nederlands forskningsråd. Nederland har som Østerike, et krav om at all forskning finansiert med offentlige midler skal være open Access innen 2024.

Problemer med kommersialisert publisering

Redaktør i Euroscientist Sabine Louët, og senorrådgiver Luc Van Dyck, skriver på lederplass 25. november 2015 om den mest overordnede globale trenden for hvordan forskning skal styres framover. De mener at forskning må skifte ut den gamle samfunnskontrakten med samfunnet, og erstatte den med "Responsible Research and Innovation", forkortet RRI. De mener dette er nødvendig for at forskere skal kunne finansiert sine bestrebelser med å løse menneskehetens viktigste problemer framover. Det betyr at man blir mindre avhengig av toppsstyrte prosesser, og øker fokuset på en grasrotstyrt forskning, inkludert borgerne. De mener at man må oppdatere samfunnskontrakten mellom forskning og samfunnet basert på hvordan verden fungerer i dag, med digital teknologi og internett, en kunnskapsrik befolkning, og tallrike aktører. Opptil nå så har samfunnet akseptert en økonomisk modell som ikke har samfunnets helhet som mål, men den kortsiktige profitten til en minoritet sier de.
Jeg tror det er helt avgjørende at kommersiell publisering bare har sin berettigelse dersom den kan bidra til at samfunnets helhetlige hensyn blir ivaretatt. Dersom man ser tilbake de siste femten årene, så ser det ut for at kommersielle hensyn har vært mer en bremsekloss enn som en støtte for forskning. Bibliotekkatalogene drøyde i det lengste før de ble lagt ut på nettet, søk i forlagsressurser ble drøyd i det lengste, forlagene ventet i det lengste med å gjøre metadata tilgjengelig. Til og med lenking til kilder er så vidt jeg vet fortsatt formelt et brudd på opphavsretten i en del europeiske land. Det sitter veldig langt inne å avklare opphavsrettslige gråsoner for å beskytte profitten i publisering. Tekst- og datautvinning krevde månedsvis med epost og telefonsamtaler i 2012, for å få en svært dårlig tilgang for noen år siden, om man i det hele tatt fikk det. Tekst- og datautvinning fra flere forlag var så arbeidskrevende at man måtte hatt flere år og mange fulltidsansatte jurister for å få det utført. Forlagene drar beina etter seg, og nå gir de gradvis etter for presset, og tillater en halvbra løsning via API. Storbritannia er det eneste landet foreløpig som har hjemmel for tekst- og datautvinning i lovverket, men med visse unntaktsbestemmelser som gir forlagene muligheter for å begrense tilgangen. Peter Murray-Rust har en god oppsummering i siste tekst- og datautvinnings diskusjon med Elsevier nå i de siste dagene. Disse eksemplene viser at økte muligheter går skrittvis og relativt sakte, samfunnet har store kostnader og sansynligvis begrenset nytte av de kommersielle modellene. Tekst- og datautvinning for eksempel kunne vært en moden, utbredt og muliggjørende teknologi i dag istedenfor i sin spede barndom. Samfunnsutfordringene derimot øker eksponensielt på mange områder. Derfor så mener jeg redaktøren i Euroscientist har noen gode poenger om at forskningssektoren rett og slett må lage en ny samfunnskontrakt som setter hensynet til verdens behov for forskningsresultater foran næringslivsinteresser. Denne tenkningen ligner ganske mye på erkjennelsen om at man må bytte ut den olje- og kulldrevne økonomien med fornybare energikilder selv om det i begynnelsen kan bety mindre profitt for deler av næringslivet. Hadde verden begynt omleggingen til en grønn økonomi på 1980-tallet da farene med klimaendring var fastslått, så hadde verden vunnet på det. Hadde verden frigitt forskning på 1980-tallet, så hadde forskningen kommet mye lenger enn den er i dag, tror jeg.

Filter-tankegangens fallgruver

Innenfor åpen vitenskap, så er det (minst) fem "skoler" som kan være temmelig uenige innbyrdes, og som kan ha mange av de samme tankene som "forleggersiden". Pragmatic school, infrastructure School, Public School, Measurement School, Democratic School :http://book.openingscience.org/basics_background/open_science_one_term_five_schools_of_thought.html

 

Det er mulig det er noe begrepsforvirring om "demokratisering av vitenskap" fordi det handler ikke om demokratisering i den forstand at "hver borger får sin likeverdige stemme". Også "wisdom of the crowds er misvisende, fordi det brukes i å styrke meritokratier, ikke å gi "massene" mer makt. Linux prosjektet gir for eksempel alle mulighetene til å bidra, men det er få som slipper gjennom filteret likevel.

Figur 3. gir et ganske godt innblikk i åpen vitenskap synes jeg http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html

 

Så det litt mer teoretiske:

Men noe som kanskje har mest betydning, men som er enda mere abstrakt, er kanskje om den utbredte forestillingen om kunnskapspyramiden, Data-Informasjon-Kunnskap-Visdom. David Weinberger på Harvard har skrevet om at historisk så er det første sporbare uttrykk av denne tankegangen i diktet "The Rock" av T.S. Eliot fra 1934. Weinberger mener at DIKW-pyramiden kan være nyttig, men siden Platon og de 2500 årene så har vitenskap hatt et annet syn på kunnskap:

 

"Throughout that period, Plato’s definition has basically held: Knowledge has been something like the set of beliefs that are true and that we are justified in believing. Indeed, we’ve thought that knowledge is not a mere agglomeration of true beliefs but that it reflects the systematic and even organic nature of the universe." ... " Knowledge is more creative, messier, harder won, and far more discontinuous." https://hbr.org/2010/02/data-is-to-info-as-info-is-not

 

Åpen vitenskap handler om å fange opp denne kreative, rotetet, vanskelige, diskontinuiteten på en bedre måte enn tradisjonell fagfellevurdering, tidsskrifthierarkier, Impact Factor, siteringer, ikke å gi "de bedre argumenter" mindre vekt, men mer vekt. Før så kunne man i praksis sette likhetstegn mellom "de bedre argumenter" og personene som framførte dem. Problemet er at "de bedre argumenter" i dagens digitale verden ikke er så tett koblet til personer som tidligere, men i miljøer. Som da Ivar Giæver retorisk spurte om hva som ville skjedd om tidligere nobelprisvinnere ikke hadde framført sine oppdagelser. Da svarte han "ingen verdens ting", verdens vitenskapelige fellesskap hadde funnet det ut uansett. Dette aspektet er tema for David Weinbergers bok "Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren't the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room Is theRoom" .

Spørsmålet om åpen vitenskap vs. kommersielt drevet vitenskapelig kommunikasjon, kan kanskje kokes ned til om hvilken framgangsmåte som greier å styrke "de bedre argumenters kraft". Da mener jeg at Weinberger har noen svært viktige bidrag til diskusjonen.

Demokratisering av forskningsmuligheter vokser fram med tekst- og datautvinning

Nå har National Institute of Health gjord 300 000 artikler tilgjengelig gratis for hele verden for tekst- og datautvinning. Det er såkalte "intramurals", dvs. forskere på institusjoner, som nå får flere muligheter til samarbeid med "extramurals", dvs. forskere/bedrifter/borgerforskere, som nå kan dele ressurser og aktiviteter, slik jeg har forstått det. Søkemetodikken som brukes i bibliotekkataloger og databaser er i ferd med å komplementeres av analysemuligheter. Om noen år så kan man kanskje få full oversikt over alle studier om et tema, og analysert resultatene fra studiene i ett søk. Altså en form for automatiserte Cochrane-reviews, i alle slags varianter.

PubPub fra MIT Media Lab i Betaversjon

PubPub begynner å ligne på framtidens forskningspublisering. Jeg finner ikke noe OrcID, CC-BY eller DOI omtale enda, men siden de er i beta, så regner jeg med at det kommer etter hvert. De har et veldig klokt manifest i alle fall:

Manifesto

1. Publishing should be free. (As in speech AND beer).
2. Science is iterative. Publishing should be too.
3. Negative results are equally valuable.
4. Publishing should be a discussion, not a soapbox.
5. Progress comes from openness, not from prestige.
6. Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.

Teamet som på rekordtid fant opp ebolavaksinen brukte Authorea samskriving, og det ser ut til at den samme teknikken er brukt i PubPub. Med web-basert LaTex så eliminerer man også lay-out prosessen som er av de mest ressurskrevende delene som forlagene har tatt seg av tradisjonelt.

Open access

Michael Bretthauer og Erlend Hem har svart på kritikken de fikk på leserinnlegget de hadde i Aftenposten 3. november. De trekker fram hvordan Tidsskrift for den norske legeforening ikke er noe dårligere enn tidsskrifter med Creative Commons lisenser. Det kommer an på hva man skal bruke informasjonen til. Med tradisjonell opphavsrett så blir gjenbruksmulighetene færre. Mange merker nok ikke dette så mye enda fordi man holder seg til tradisjonell publisering og søk. Men dersom man ønsker å gå fra søk til å analysere maskinelt, så stopper det på grunn av opphavsretten. Tekst- og datautvinning er nesten ikke utviklet i vitenskap enda, så etterspørselen er heller ikke tilstede, og fortsatt opphavsrett er en av flaskehalsene for denne teknikken. Et annet tema er oversettelse. Dersom noen ønsker å oversette deler av en artikkel fra Tidsskrift for den Norske legeforening så må de få tilatelse først. Slik rettighetsinnhenting er en flaskehals, noen ganger liten, andre ganger uoverkommelig og enormt tidkrevende. Sitater som strekker seg over noen avsnitt er ikke mulig med tradisjonell opphavsrett, heller ikke bruk av datamateriale eller figurer, uten å innhente tilatelse fra opphavspersoner. Tilgang i databaser blir også vanskeligere og sjeldnere, særlig åpne spesialdatabaser som Scienceopen. Pussig nok så finner jeg ikke tilgang til artikkelen "Smerter ved koloskopi" skrevet av Michael Bretthauer med flere, fra Tidsskrift for den norske legeforening er ikke å finne hverken i Pubmed eller Google Scholar. RETTELSE: Engelsk indeksering og lenke til fullteksten er i PubMed. Muligheten for automatisk oversettelse er nok også svært begrenset. Det er disse og mange andre årsaker til at Creative Commons navngivelse har blitt den mest brukte åpne lisensen innen akademia. "Nature Publishing Group publishes 63% of research articles via open access models; 96% of authors choose CC BY"


Creative Commons navngivelse for tekst, og Creative Commons 0 for data er fornuftig fordi disse to lisensene åpner opp for kompatibilitet på tvers av juridiksjoner. Bare en tilsynelatende ubetydelig og uskyldig modifisering som CC-BY-NC, dvs. ikke kommersiell bruk, gjør at institusjoner i noen deler av Tyskland kan republisere fullteksten, mens andre ikke har den muligheten, fordi definisjonen av kommersiell varierer veldig. Forlagskontrakter som stiller strengere krav enn lovverket, selv om de egentlig ikke har den muligheten så tør få å si dem imot, gjør situasjonen vanskeligere. Det samme med politiske avgjørelser slik som avisforeningen i Frankrike sin boykott av Google News. Inkompatible pasientsystemer er noe som skaper mange flaskehalser i helsevesenet, og gjelder ikke bare vitenskapelig kommunikasjon. Oslosykehusene har i mange år brukt 40 drosjeårsverk i årene på å utveksle pasientinformasjon. Helsesystemer over hele verden er preget av å være inkompatible fordi de tusenvis av proprietære systemene snakker ikke med hverandre.


Bretthauer og Hem mener "Big deals" kan føre til rabatter. Det er jeg ikke så sikker på. Undersøkelser av "Big deals" viser at forlagene setter pris etter betalingsevne ifølge Björk og Solomon:

The price that publishers sell at to different universities and countries seems to vary a lot, and there is anecdotal evidence of a pattern following the GDP per capita, which more or less sets the budgets universities have for journal acquisitions. As an example the national e-license cost for Finland is around 26 mill USD (FinELib 2012) and for Serbia 2 mill USD (Poynder 2013), that is on totally different levels. Finnish GDP per capita is around 6 times that of Serbia, in addition there can be differences in how much funding universities receive in the state budget in general and for library acquisitions in particular.

Bretthauer og Hem mener open Access bevegelsen påberoper seg svar på noe som de mener bør undersøkes nøyere. Det er derfor viktig at man informerer så godt man kan om de erfaringene og konklusjoner som forskere som Björk og Solomon har kommet fram til. Framveksten av CC-BY som standardlisens er for eksempel ganske komplisert og ikke intuitivt. Det samme med "Big deals". Forskere flest har ikke fulgt med i disse debattene, så bibliotekene har en jobb med å fortelle fra sitt ståsted på dette feltet. Bretthauer og Hem ønsker å diskutere fremtidens publiseringsløsninger. Det gjør de rett i, fordi det er det som er det interessante. Og det er der Creative Commons og open access inngår som en ingrediens i et langt mer interessant prosjekt, nemlig åpen vitenskap. Se på "View the taxonomy tree" her: https://www.fosteropenscience.eu/foster-taxonomy/open-science


Et tillegg: http://aidnography.blogspot.no/2015/11/critique-of-academic-publishing-open-access-debate.html har lignende kritikk som Hem og Bretthauer, og nevner British Library of Development Studies. som eksempel på at forskere i utviklingsland kan finne gode artikler der. Jeg søkte på "mining and Congo", og fikk 3 treff, andre søk viste at det er en dårlig base å søke i. Det at afrikanske universiteter kan inngå avtaler om tilgang til landbruksrelatert innhold har en del flaskehalser med seg. Ofte så er tilgrensende spørsmål om plantegifter eller gjødsel publisert i tidsskrifter som ikke er landbruk og dermed ikke er i den kolleksjonen av tidsskrifter de har tilgang til. Det er dessuten ganske mye jobb med å søke, vedlikeholde tilgang til mange aktører, og min svært sparsomme kunnskap ved å ha spurt noen, er at det kan ta årevis fra tilgang til JSTOR er annonsert til universiteter i Afrika benytter seg av det.


Selve tidsskriftmodellen er etter siste redaksjonskommentar i Cardiovascular moden for utskiftning. Det mener også Björn Brems, og den erfarne forlagsmannen Alexander Grossmann i dette intervjuet:


As a result of the developments I described above I predict that — with the exception of maybe a few highly regarded journals — most scholarly titles will soon begin to lose their influence. And more and more scholars will demand open and transparent peer review in order to improve the quality of the assessment process that academic research has to undergo.

University of Minnesota Press prøver å utvikle fremtidens bok

University of Minnesota, som har nær kontakt med mange norske universiteter og høgskoler, har et universitetsforlag som prøver å utvikle fremtidens bok sammen med City University of New York. Prosjektet heter "Manifold" og er en plattform for å publisere iterative, nettverksbaserte, og dynamisk forskning for å gjøre boka til et levende digitalt objekt. De skal supplere med trykte bøker. En fin kombinasjon, særlig for humaniora som i sin natur er iterativ, og samtidig har stor nytte av trykte bøker.

Nytt nettsted "Why Open Research?" www.why.openresearch.org

www.whyopenresearch.org er lansert for å hjelpe forskere til å praktisere åpen forskning. Det foregår nå for tiden en global spørreundersøkelse på hvilken arbeidsrutiner som forskerne bruker som er beskrevet her: "101 Innovations in Scholarly Communication: How researchers are getting to grip with the myriad of new tools."  Erin McKiernan har konkretisert hvordan hun har lykkes med åpen forskning i karrieren sin i presentasjonen "KEYNOTE: Erin McKiernan, My pledge to be open (Yeah, how’s that going?)" og viser hvordan hun fikk en jobb etter dette. Hun rapporterer om flere suksesshistorier fra andre forskere, og viser til studier av siteringsfordelen med å bruke åpen forskning. SparcEurope har tatt over oversikten over studier som viser siteringsfordeler, og så langt så er konklusjonen klar med henvisning til de ferskeste studiene fra 2015:

Total number of studies so far	70
Studies that found a citation advantage	46
Studies that found no citation advantage	17
Studies that were inconclusive, found non-significant data or measured other things than citation advantage for articles Får håpe universiteter i Norge og over hele verden blir med på kartleggingen av arbeidsrutinene til forskerne som er åpen til 10. februar 2016.

Slutten på vitenskapelige tidsskrifter

Redaktøren for det medisinske tidsskriftet "Circulation: Cardiovascular Quality and Outcomes" og hans redaksjon skal gå av snart, og publiserte i den forbindelse artikkelen "The End of Journals" som er noen tanker om de medisinske tidsskriftenes framtid. Han mener at tidsskriftet som format er moden for utskiftning og peker på åtte grunner til denne konklusjonen: 1) Tidsskriftpublisering går for tregt, og perfeksjonering av systemet fungerer ikke godt nok, 2) For dyrt, og begrenser noe som burde vært et offentlig gode. 3) For begrensende på lengde siden mange artikler trenger plass for å få kunnskapen ut. 4) Fagfellevurderingen er ikke pålitelig. 5) Bibliometri prioriteres foran kunnskap. 6) For mektige, som konsentrerer makten hos for få aktører. 7) Konformitetsskapende 8) Kommersiell slagside. Han konkluderer med at medisin og vitenskap trenger nye framkomstmidler for spredning av kunnskap som er bedre istand til å sortere hveten fra klien, og at dette må foregå i en flat, digital og transparent verden.

Flykningpolitikk som nasjonalt forskningsprosjekt med bruk av åpen vitenskap?

Åpen vitenskap gir stadig flere muligheter for borgervitenskap, og det er nå mulig for alle i verden å skaffe seg en OrcID samtidig som versjonskontrollsystemer blir stadig mer sofistikerte og tilgjengelige for sosiale medier så vel som mer formelle forskernettverker.


Disse nye verktøyene kan om ikke så lenge brukes for å organisere et nasjonalt åpen vitenskap prosjekt på temaet innvandringspolitikk for eksempel. Dersom det lykkes så kan det danne mønster for resten av verden som et verktøy for å la de beste argumenter bli allmen kunnskap. Dette er ikke noen nye tanker, se den flotte TedTalk: Clay Shirky: How the Internet will (one day) transform government Norge kan bli det første landet i verden som realiserer denne visjonen.


Jeg leste i Aftenposten for et par dager siden Jan Oskar Engene og Lars Erik Berntzen sin forklaring på hvorfor det var større oppslutning om høyreekstreme grupper i Sverige sammenlignet med Norge. De mente at Sverige ikke hadde hatt et etterkrigsoppgjør var en viktig del av forklaringen. Når man ser tilbake i historien, så er jo også reformasjonen, opplysningstiden og demokratiutviklingen generelt en rekke eksempler på slike nasjonale dannelsesprosjekter med demokratisering av kunnskap til lekfolk som en fellesnevner. Hvorfor ikke bygge videre på disse tradisjonene i det digitale samfunnet?


Ragnvald Kalleberg kommer snart med en fantastisk god artikkel i "Sosiologi i dag" med tittelen "Ytringsfrihet, demokratiteori,og demokratiet som uferdig prosjekt". Der skriver han om tanken bak ytringsfriheten som et middel for at kraften i de bedre argumenter skal slippe til, og nevner en del krav som er basert på vitenskapelig tenking som må ligge i bunnen for argumentasjonen både for leg og lærd. Det synes jeg er et glitrende utgangspunkt i et slikt åpen vitenskap pilotprosjekt.


Et slikt prosjekt kan øke kunnskapsnivået og kvaliteten på den offentlige diskusjonen samtidig som det kan øke kvaliteten og hastigheten i selve forskningsfronten. Tradisjonelle universiteter sliter med mange store problemer som har sin årsak i at forskningen er adskilt fra samfunnet og lever i elfenbeinstårnet. En illustrasjon er den etter mitt syn oppsiktsvekkende artikkelen "“Why is Economics not an Evolutionary Science?”New Answers to Veblen’s Old Question" av Leonhard Dobusch Jakob Kapeller. Det foregår en stor diskusjon om matematikk-bruk i økonomi også for tida på Paul Romers nettsted der det ikke blir spart på kruttet, men som er særpreget av konstruktiv krangling. Den offentlige debatten kunne blitt mye mer konstruktiv dersom man hadde demokratisert vitenskap enda mere, og laget systemer som kunne gjordt til at "de bedre argumenter" hadde sluppet lettere til. Innvandringsdebatten burde egnet seg fortreffelig i et slikt prosjekt siden det er så mange kunnskapsrike og engasjerte på dette temaet. Det folkelige engasjementet er også høyt på andre områder som "det grønne skiftet", narkotikapolitikk, innovasjonspolitikk, distriktspolitikk etc. Avisene og forlagene gjør en god jobb, Store Norske Leksikon og Wikipedia, blogger, Twitter likeså. Men det har lett for å bli en suppe av skjulte agendaer, vedlikehold av paradigmer, dårlige kilder, feiltolkning av kilder, undervurdering av usikkerhet, slagordspreget argumentasjon, klikkhoreri, PR-byråers og små interessegruppers bevisste feilinformering etc. Vitenskapsfolk klager over at usikkerhet ikke selger i media, men samtidig så er de kanskje de som underslår usikkerhet mer enn noen andre. Det er langt fra lett å skille skitt fra kanel, og den akademiske hakkeordenen i vitenskapelige tidsskrifter og siteringsreligionen skaper mest sansynlig mer skitt enn kanel. Thorgeir Kolshus har vært inne på noe av det viktigste og vanskeligste man kan lære studentene, nemlig å lære at det man vet kommer an på hvor man sitter, og når man satt der. Slik som Dobusch og Kapeller er inne på, så er ofte hverken professorene eller studentene selv det minste interessert i å lære nettopp dette, og i lukkede elfenbeinstårn så kan det gi seg utslag i innlåsingseffekter. Dersom man demokratiserer forskning så vil disse tendensene bli mye mer tydelig for samfunnet tror jeg. Thomas Hylland Eriksen konkluderer i Aftenposten at: "Derfor er det nødvendig å se på alternative handlingsmuligheter, vurdere dem opp mot moralske verdier og antatte konsekvenser, teste ut alternativer og lære av sine feil.
Det finnes ikke noen fasit her.
Det er ikke bare båtflyktningene som er på vei ut i ukjent farvann, det gjelder oss alle."


Min oppfordring: Gjør flyktningespørsmål til et nasjonalt forskningsprosjekt der alle kan delta, gjør flyktningene og høyreekstreme, sammen med forskere og alle andre, til aktive borgerforskere med mål om at "kraften i de bedre argumenter" skal herske slik Habermas foreslår. Bruk noe lignende som Academia.edu "PaperRank" der saklige kommetarer øker "vekten" en får, samtidig som hver OrcID-profil får en dokumentert historie som folk kan gjennomgå, for deretter å sette sammen sin egen portefølje med hvem man ønsker å lese kommentarer fra. Det bør legges inn en tilstrekkelig risiko for å få sitt rykte ødelagt dersom man prøver å manipulere systemet, bruke personangrep som metode, ikke holder seg til tema osv. eLife, F1000 Research og RIO-journal har implementert lignende systemer der borgerne slipper til, men man trenger kanskje et system som egner seg for borgervitenskap også, som kan "forkes". Linux er jo et system som leg og lærd slipper til på og som styrer alt fra Android til banker.

Tekst- og datautvinning unntak i Europa

Liber, foreningen for fagbiblioteker i Europa, har nå lagt ut sin klare anbefaling for en europeisk unntaksbestemmelse i opphavsretten som tillater både kommersiell og ikke-kommersiell utnyttelse av tekst- og datautvinning. Håper dette unntaket blir raskt vedtatt.

Data utkonkurrerer innhold? Disrupsjon og implosjon hos de besittende klasser.

Gary Hall spurte forleden i en bloggpost om Academia.edu er i ferd med å gjøre open access irrelevant. Med snart 27 millioner medlemmer og ca. 7 millioner artikler, så er nå Academia.edu større enn alle de andre konkurrentene til sammen. Artikkelen "Open Access Meets Discoverability : Citations to Articles Posted to Academia.edu" viser hvor effektive disse datadrevne nettverkene er for å få folk til å sitere artiklene som blir postet der:

Abstract

Using matching and regression analyses, we measure the difference in cita-tions between articles posted to Academia.edu and other articles from similar journals , controlling for field , impactfactor , and other variables. Based on a sample size of 34,940 papers, we find that a paper in a median impact factor journal uploaded to Academia.edu receives 41% more citations after one year than a simi-lar article not available online , 50% more citations after Three years, and 73% after five years. We also found that articles also posted to Academia.edu had 64% more citations than articles only posted to other online venues, such as personal anddepartmental homepages,after five years.

Andre undersøkeleser viser at brorparten av økonomiartikler blir postet som arbeidsnotater på Repec og SSRN, og en nylig undersøkelse fra 2015 konkluderer med at de vokser raskt:

"[...]arXiv, RePEc, SSRN and PMC clearly play an important and growing role in scholarly communication within their Fields."

Som klimaforskeren Prof John Schellnhuber uttalte til The Guardian for noen dager siden i forbindelse med grønn energi:

"This is not sheer optimism – it is based on analysis of how incumbent systems implode.” 

Åpen fagfellevurdering er i ferd med å befeste seg med at Academia.edu nå har introdusert PaperRank som gir insentiver for å gi gode fagfellevurderinger og bygge opp sin vitenskapelig posisjon basert på dokumenterbare bidrag. F1000research har også bygd inn slike insentivmekanismer, og det blir spennende å se hvordan forskerne tilpasser seg. Research Ideas and Outcomes satser enda mere på å bryte opp de tradisjonelle publiseringsprosessene med å til og med oppmuntre til å legge ut ideer. Felles for alle er datadrevet forskning og et mål om å fjerne unødvendige flaskehalser i publiseringsprosessene. Det som er negativt er at mange av disse nykommerne vil forsvinne om noen år, og det langsiktige arkivperspektivet kan tape. Derfor er det nå viktig at de institusjonelle arkivene kommer sterkere på banen slik at man kan kombinere å komme inn i arbeidsstrømmen til forskerne som er kompatibel med en fornuftig langsiktig utvikling.

Ytringsfrihet og åpen vitenskap

Åpen vitenskap blir i stadig flere policy- og styringsdokumenter fra EU begrunnet med den moderne tolkningen av ytringsfrihet som kommer til uttrykk særlig hos Habermas.


Ytringsfriheten er designet for å legge til rette for demokratiske borgeres muligheter for å delta i diskusjoner som er basert på noen felles spilleregler som saklighet, plikt til å begrunne, forsøke å oppklare misforståelser, redegjøre for interesser osv. I går så oppdaget jeg et manus av Ragnvald Kalleberg, og som kommer som artikkel: "Ytringsfrihet, demokratiteori, og demokratiet som uferdig prosjekt" i Sosiologi i dag, nr. 3, 2015 (ikke utgitt enda). Temanummer om ytringsfrihet.




Jeg mener denne artikkelen er svært relevant og god for å klargjøre at demokratiet handler om ansvarlige aktive borgere i et prosjekt for frigjøring av hver enkelt samfunnsmedlem.


Jeg fant også en fin referanse til Bernard Enjolras fra Institutt for samfunnsforsking i Kallebergs artikkel. Enjolras forsker på hvordan den tredje sektoren kan utnyttes bedre som bidragsyter i samfunnet. Veldig interessant og aktuelt: http://www.samfunnsforskning.no/Brukere/LDAP-inn-katalog/Enjolras-Bernard







Kallebergs artikkel bør leses for å forstå hvordan ytringsfriheten er designet for å legge grunnlaget for en vitenskapelig inspirert diskusjonskultur. Jeg mener artikkelen kan brukes for å aktualiserer åpen vitenskap i lys av Habermas forståelse av ytringsfriheten. Den kan nok også brukes for å si noe om hvordan opphavsretten og kommersiell publisering kan være et hinder for diskusjonskulturen i samfunnet som open Source har overkommet. Jamfør Clay Shirky sitt TED foredrag i denne Youtubevideoen: https://www.youtube.com/watch?v=CEN4XNth61o






En digresjon: Artikkelen er etter mitt skjønn svært relevant for hvordan flykninger bør bli mottatt når de ankommer Norge. Flykningene bør bli innviet i spillereglene og forstå at deres dugnadsinnsats for demokratiet er ikke bare ønsket, men selve forutsetning for at demokratiet blir videreutviklet. Det burde vært en automatikk i denne deltagelsen for demokratiet, siden grunnen til at de kom var at vi var et demokrati. Men slikt er ikke åpenbart, mennesker oppfatter nok de nære ting som trygghet og god økonomi før abstrakte ideer. Det holder ikke å være gratispassasjer, og det bør mottaksapparatet for flykninger finne en måte å kommunisere effektivt til flykningene. Det bør kanskje være det første man opplyser om etter mønster fra amerikansk politi som sier "Du har rett til å tie" som det første de sier til mistenkte. "Du har plikt til å delta i det demokratiske prosjektet" burde kanskje vært melding nr. 1 til flykninger på grensa ;-)

OrcID og DOI

Hvorfor OrcID? En hovedgrunn er at antall forskere og studenter øker eksponensielt, og antall publikasjoner øker eksponensielt. For eksempel så blir "Jens Åge Smærup Sørensen" sitert på veldig mange ulike måter i engelskspråklige databaser http://cssip.org/docs/ORCID_Presentation.pdf

I tillegg så finnes det veldig mange personer i verden med samme navn, særlig i Kina. Det finnes 290,607 kinesere med Zhang Wei som navn. Det finnes ikke noen standardisert måte å romanisere navnene heller, så da må man bruke kinesisk morse:

a subject in Taiwan named Hsiao Ai-Kuo might not know this is the same person known in mainland China as Xiao Aiguo and Hong Kong as Siu Oi-Kwok until codes are checked for the actual Chinese characters to determine all match as CTC: 5618/1947/0948 for 萧爱国 (simplified) / 蕭愛國 (traditional).^[4]

Inntil nå så har biblioteker drevet med autoritetsregistre, og holdt orden på de ulike menneskene, og når de døde. Det er ekstremt arbeidskrevende og omfattende i en internasjonal forskningsverden. Etter mitt skjønn så er OrcID mye bedre system av den enkle grunn at hver enkelt person på denne planeten vet hvem de er, og deres OrcID-konto vil automatisk slutte å generere nye innførsler når de dør. Enkelt og greit.

En hovedgrunn til å bruke DOI er litt av det samme problemet. Google fant nylig ut: "Fun fact: while computing the 2015 metrics, we saw over 9,000 different ways to refer to the IEEE Conference on Computer Vision and Pattern Recognition and over 4,000 ways to refer to the AAAI Conference on Artificial Intelligence. "

I tillegg så blir DOI gjordt tilgjengelig på tvers av siloer, noe som ikke så vanlig med vanlige bibliografiske opplysninger som fortsatt blir behandlet som forretningverdier selv om de egentlig ikke har opphavsrett. Inntil noen få år siden så var de fleste biblioteker overhodet ikke interessert i å legge ut sine kataloger på internett, og jo mer de vitenskapelige samfunn kunne beskytte fagdatabaser fra internett, jo bedre. Slik var tankegangen da, og slik er det rester av fortsatt.

Når man kombinerer DOI og OrcID så kan man lage OrcID Autoupdate. Det er praktisk, for da kan forskeren bare publisere og la systemene gjøre resten. Fakultetene får automatisk beskjed hvem og hva som er publisert og hvor, det samme gjør departementer, forskningsfond, biblioteker, nettsider, søknader som er sendt eller skal sendes blir automatisk oppdatert. Arbeidsbesparende, enkelt og greit.

Men, den aller viktigste grunnen til DOI og OrcID er at tidsskriftsystemet kan få en erstatter som er mye mer effektiv ved at forskere kan sette sammen portefølger av personer som enten er veldig erfarne eller det er knyttet store forhåpninger til, og få automatiske oppdateringer fra deres aktiviteter uavhengig hvor de publiserer. Man kan også få muligheten til å knytte seg opp til forskningsprosessen helt fra idefasen, lese deres fagfellevurderinger, kartlegge forgreninger av prosjekter, samt få DOI og OrcID knyttet til fagfellevurderinger som har bidratt til at prosjekter kommer på rett spor. Man får med andre ord helt andre insentiver for å samarbeide tett, internasjonalt, og med dem som har de beste ideene, fordi sjansene for å bli kuppet blir mye mindre fordi hele historien til en ide blir kartlagt, og man kan i større grad gå tilbake i forskningsprosjektet i ettertid og finne ut hvem som faktisk bidro med konstruktive innspill og dem som ikke gjorde det.

Disse ideene fikk jeg først fra Michael Nielsen for noen år siden, og prøvde sammen med Thomas Gramstad å få antatt en presentasjon på Wikimania 2014 i London, men ble refusert. https://wikimania2014.wikimedia.org/wiki/Submissions/ORCID_and_DOI_as_main_tools_to_increase_quality_and_quantity_of_scholarship,_and_how_to_implement_this_improvements_in_Wikipedia

OrcID autoupdate er en revolusjon for forskerne

Tenk deg at man skriver en artikkel, sender den inn til tidsskriftet, og det er alt. Man trenger ikke oppdatere noen webside, rapportere til forskningsfond eller fakultet, eller skrive lange publikasjonslister i søknadsprosessen. OrcID er alltid oppdatert. OrcID autoupdate kan spare forskerne for utrolig mye unødvendig arbeid. Ikke bare får alle arbeider en orcid automatisk, men også en DOI. Også fagfellevurdering skal kunne registreres på denne måten, og man kan velge selv hva som skal være tilgjengelig for offentligheten, forskningsfinansiering eller andre utvalgte, eller være helt lukket.

Større aksept av open access

Nature har undersøkt blant annet holdningene til 22 000 forskere nylig, og den viser at forskere som ikke hadde publisert open Access og som var skeptiske til denne publiseringsformen har gått ned fra 40 prosent til 27 prosent det siste året.

University of Technology Eindhoven har laget en liste over nettsteder hvor man kan sjekke kvaliteten på open Access tidsskrifter.

Bo-Christer Björk og David Solomon har undersøkt sammenhengen mellom kvalitet og open Access, og konkludert med at publiseringsformen ikke har noen betydning for kvaliteten innen biomedisin.

Men det er egentlig et blindspor å være så opptatt av hvor bra open Access gjør det med impact factor fordi poenget med open Access er jo å berede grunnen for åpen vitenskap. Deborah Kahn i Biomed Central skreve om dette på bloggen sin 2014:

"In fact, we know that the impact factor does not tell the whole story about quality and that many scientists and institutions would like to find better ways to evaluate the quality of research output.

Nevertheless, it is an inescapable fact that around the world, the Journal Impact Factor (JIF) continues to be used as a proxy for quality, and the JIF continues to influence decisions on funding, promotions, and where to publish."

Det eksisterer heller ingen sammenheng mellom pris og kvalitet. Mange av de beste tidsskriftene er gamle billige tidsskrifter fra de vitenskapelige samfunn, og ikke fra kommersielle aktører. Björk og Solomon også en interessant studie fra 2015 i Scientometrics som undersøker sammenhengen mellom pris på artikkelbetaling i open access og kvalitet, Her fant de ut at forfatterne er mye mer prissensitive enn forlagene som benytter seg av sin monopolsituasjon som muliggjøres med "big deal". Forlagene ser ut til å setter prisene etter betalingsevne i landet etter monopolitisk mønster, Finland betaler f.eks. 26 millioner USD for e-lisenser, mens Serbia betaler 2 millioner USD for e-lisenser. Jeg antar at såkalte "Big Deals" gjør forlagene istand til å prisdiskriminere på landnivå.

The very strong lock-in effects that are created via the bundled deals make the problem even worse. It is extremely difficult to cancel big deals and go back to cheaper more selective solutions.