Problemer med kommersialisert publisering

Redaktør i Euroscientist Sabine Louët, og senorrådgiver Luc Van Dyck, skriver på lederplass 25. november 2015 om den mest overordnede globale trenden for hvordan forskning skal styres framover. De mener at forskning må skifte ut den gamle samfunnskontrakten med samfunnet, og erstatte den med "Responsible Research and Innovation", forkortet RRI. De mener dette er nødvendig for at forskere skal kunne finansiert sine bestrebelser med å løse menneskehetens viktigste problemer framover. Det betyr at man blir mindre avhengig av toppsstyrte prosesser, og øker fokuset på en grasrotstyrt forskning, inkludert borgerne. De mener at man må oppdatere samfunnskontrakten mellom forskning og samfunnet basert på hvordan verden fungerer i dag, med digital teknologi og internett, en kunnskapsrik befolkning, og tallrike aktører. Opptil nå så har samfunnet akseptert en økonomisk modell som ikke har samfunnets helhet som mål, men den kortsiktige profitten til en minoritet sier de.
Jeg tror det er helt avgjørende at kommersiell publisering bare har sin berettigelse dersom den kan bidra til at samfunnets helhetlige hensyn blir ivaretatt. Dersom man ser tilbake de siste femten årene, så ser det ut for at kommersielle hensyn har vært mer en bremsekloss enn som en støtte for forskning. Bibliotekkatalogene drøyde i det lengste før de ble lagt ut på nettet, søk i forlagsressurser ble drøyd i det lengste, forlagene ventet i det lengste med å gjøre metadata tilgjengelig. Til og med lenking til kilder er så vidt jeg vet fortsatt formelt et brudd på opphavsretten i en del europeiske land. Det sitter veldig langt inne å avklare opphavsrettslige gråsoner for å beskytte profitten i publisering. Tekst- og datautvinning krevde månedsvis med epost og telefonsamtaler i 2012, for å få en svært dårlig tilgang for noen år siden, om man i det hele tatt fikk det. Tekst- og datautvinning fra flere forlag var så arbeidskrevende at man måtte hatt flere år og mange fulltidsansatte jurister for å få det utført. Forlagene drar beina etter seg, og nå gir de gradvis etter for presset, og tillater en halvbra løsning via API. Storbritannia er det eneste landet foreløpig som har hjemmel for tekst- og datautvinning i lovverket, men med visse unntaktsbestemmelser som gir forlagene muligheter for å begrense tilgangen. Peter Murray-Rust har en god oppsummering i siste tekst- og datautvinnings diskusjon med Elsevier nå i de siste dagene. Disse eksemplene viser at økte muligheter går skrittvis og relativt sakte, samfunnet har store kostnader og sansynligvis begrenset nytte av de kommersielle modellene. Tekst- og datautvinning for eksempel kunne vært en moden, utbredt og muliggjørende teknologi i dag istedenfor i sin spede barndom. Samfunnsutfordringene derimot øker eksponensielt på mange områder. Derfor så mener jeg redaktøren i Euroscientist har noen gode poenger om at forskningssektoren rett og slett må lage en ny samfunnskontrakt som setter hensynet til verdens behov for forskningsresultater foran næringslivsinteresser. Denne tenkningen ligner ganske mye på erkjennelsen om at man må bytte ut den olje- og kulldrevne økonomien med fornybare energikilder selv om det i begynnelsen kan bety mindre profitt for deler av næringslivet. Hadde verden begynt omleggingen til en grønn økonomi på 1980-tallet da farene med klimaendring var fastslått, så hadde verden vunnet på det. Hadde verden frigitt forskning på 1980-tallet, så hadde forskningen kommet mye lenger enn den er i dag, tror jeg.