Friday, July 22, 2016

Tidene endrer seg, åpenhet og deling er "in"

Det var på Digi.no at kommentarfeltene ble til i Norge, og det var der de eksisterte noen få år før alle aviser begynte med dem. For ti år siden så var det å skrive om åpenhet temmelig tabu, folk i IT-bransjen risikerte arbeidsledighet eller dårlig lønn ved å bare ytre seg om det i kommentarfeltene. Kontrastene i dag er helt utrolig. Artikkelen "Lukkethet og innlåsing er ut. Åpenhet og deling er «in»KRONIKK: Derfor er nådeløs åpenhet noe som gavner alle." ble publisert 12. juli 2016 og har så langt kun fått fem kommentarer som kun handler om rettskriving av ordet "Gavnlig"! For det første tviler jeg på at noen ved sine fulle fem hadde turt å skrive en slik artikkel for ti år siden, og jeg tviler også på om den ville fått spaltplass til og med i den liberale nettavisen Digi.no. For det andre så ville det ført til en krig i kommentarfeltene med hundrevis av kommentatorer som hadde gått til frontalangrep på hverandre. Nå i 2016 så er åpenhet og deling blitt så "mainstream" at 1,5 måneder etterpå finner vi altså bare fem kommentarer om rettskrivinga i artikkelen. Nå er som vanlig fremtiden her allerede, men den er ujevnt fordelt. I mange andre miljøer som på universitetet så er det fremdeles mange som lever i den samme verden som for ti år siden som opplever åpenhet og deling fremdeles er tabu. Det er nesten like utrolig som disse fem kommentarene om rettskrivingen.

Nye samarbeidsordninger mellom privat og offentlig vitenskapelig infrastruktur

Nå dukker det opp ideer om vitenskapelig infrastruktur som virker realistisk og treffer målet. Ideen fikk jeg fra en muligens revolusjonerende bok om hvordan tøyle finanskreftene samtidig som man sikrer seg de positive bidragene til markedsøkonomien.


Bonussystemer i lønningsteori skulle i teorien styrke markedets evne til å fordele knappe ressurser som arbeidskraft og kaptial der de gjorde størst nytte for seg. Bill Clinton satte seg som mål å begrense sjefslønninger i 1993 med en markedsbasert ordning basert på resultater. Det fikk motsatt effekt ved at det var enkelt å omgå disse mekanismene i lovverket med det resultat at lønnsforskjellene har økt dramatisk.


Bonussystemene innen finansteori kombinert med sentralbankene som garantist førte til at finansverden tømte lommebøkene til middelklassen i USA og Europa. Toppøkonomer som Greenspan og Summers ser ut til å være enig med Marvyn King sin nye bok "The End of Alchemy" om at det dreier seg om alkymi. Det rare er at akademia har innført et lignende system basert på samme markedstankegangen. Nobelprisvinneren Randy Schekman gjorde sammenligningen med bonussystemene:
We all know what distorting incentives have done to finance and banking. The incentives my colleagues face are not huge bonuses, but the professional rewards that accompany publication in prestigious journals – chiefly Nature, Cell and Science.
Maryvyn King er ikke så opptatt av å kontrollere bonussystemet, men han tar i stedet  tak i finanssystemets grunnleggende problemer på en realistisk måte ved at bankene ikke får mer ryggdekning enn det som er rimelig. Dette til forskjell fra kosmetiske og symbolpolitiske tiltak mot finansbransjen som så langt ikke har løst problemet noe særlig effektivt.


Med Kings metode vil sansynligvis den eventyrlige profitten innen finans kommer til å stoppe opp, mens vanlige lønnstakere kommer sansynligvis til å tjene på det. Kanskje man bør gjøre det samme for vitenskapelig infrastruktur?


Forfatterne: Samuel Moore (OKF, King’s College London and Ubiquity Press), Jonathan Gray (OKF) and Danny Lämmerhirt (OKF) PASTEUR4OA Briefing Paper: Infrastructures for Open Scholarly Communication skriver at det er et dilemma at de fleste oppstartselskaper innen vitenskapelig kommunikasjon følger Twitter-metoden med å bygge opp en stor brukerbase før de lager forretningsmodellen sin som de skal kapitalisere på med overskudd for øye, ikke udelt vitenskapelig gevinst. Går det an å få en bedre løsning?


Offentlig eid vitenskapelig infrastruktur ville løst problemene i stor grad, men da ville man gått glipp av markedts kreativitet. Samuel More med flere foreslår noen grunnleggende retningslinjer som virker gjennomtenkt og ligner på Marvyn Kings geniale metode synes jeg. Dessverre så er ikke modellene helt gjennomtenkt og prøvd ut, men det bør man kanskje gjøre.


"For example, Mariana Mazzucato in her book The Entrepreneurial State encourages governments to take more risk and invest in early-stage companies through a variety of measures, but also to reap and re-distribute the rewards (Mazzucato 2014). This would allow the state to have a say in how platforms are developed, monetised and eventually sold, creating a more responsible basis for innovation. In a similar vein, Michel Bauwens and Kostakis advocate the ‘partner state approach’ for the promotion of sustainable models of entrepreneurship and participatory politics(Kostakis and Bauwens 2014); and Terbor Scholz and others advocate ‘platform cooperativism’ as a way to challenge the dominance of data-driven corporate platforms, allowing common ownership and governance for all who participate in the platform (Scholz 2016). While there is not the space to go into detail here, platforms created by these mechanisms would be able to ensure that the generated data is publicly owned and the platforms sensitively designed. Further work is therefore needed to explore new economic models for scholarly infrastructures."





Tuesday, July 19, 2016

Åpne data ikke nok, programvaren bør også være åpen kildekode

Åpen data begynner å bli normen for stadig flere tidsskrifter, men dersom programvaren ikke også er åpen så kan det føre til at feil ikke kan bli korrigert likevel. Artikkelen "Why It Took Social Science Years to Correct a Simple Error About ‘Psychoticism’"  viser at feilen lå i programvaren ved at man skulle sette ja-svar til 1 og nei-svar til 0, og ikke omvendt:


Then, on March 4, 2015, he finally got access to some of Hatemi and Verhulst’s data, after the PLOS One paper was published, since that journal has an open-data policy. While the authors didn’t include information about how the variables should be coded, Ludeke simply took individual items on the psychoticism and other scales, determined intuitively how they should be coded (that is, setting “yes” answers to 1 and “no” answers to 0, as appropriate), and started crunching the numbers based on his interpretation. Voilà: His results were exactly opposite what Hatemi and Verhulst reported — meaning they were in line with the literature.







Universitetsutdanning relevant for arbeidslivet? MOOC kurs kan bidra.

"Mastersyken" har vært merkelappen på en debatt om universitetet tilbyr samfunnet overkvalifiserte studenter, og når karakterkravene stiger så blir jobberfaring oftere anbefalt til studenter enn før for å få jobb. NOKUT anbefaler mer arbeidslivsrelevans. Kan MOOCs (Massive Open Online Courses) bøte på dette? Artikkelen "Are MOOCs Forever?" By Jeffrey R. Young forteller at MOOC kurs har måttet tilfredsstille etterspørselen blant dem som er i jobb for at dem skal få den kunnskapen som trengs i jobben. MOOCs har derfor vært særlig arbeidslivsrelevante kurs. Daphne Koller i Coursera sier at universitetskurs med fordel kan bli mer like MOOCs kurs slik at universitetskurs får samme "feedback loop" som MOOC kurs. Dvs. at universitetskursene blir laget mer direkte for å passe med arbeidslivets etterspørsel og får jevnlig tilbakemelding fra arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet anbefaler foreleserne på universiteter å jobbe opp mot dem som jobber med kvalitet i utdanningen. Dersom de som jobber med kvalitet definerer kvalitet som mer arbeidslivsrelevans så kan MOOC være verd å se nærmere på.

Tuesday, July 12, 2016

Mer kritikk av Impact factor

Nå har Nature og flere andre tidsskrifter bestemt seg for å gjøre det "tacky" å snakke om impact factor:   


“We want to make it so tacky that people will be embarrassed just to mention it.”
Alternativene de kommer med er nok dessverre ikke så mye bedre, og det er nok ikke noen raske løsninger på problemene. Den eneste løsningen er nok å åpne for mer individualiserte løsninger som passer temaer/artikler framfor hele tidsskrifter og forfattere, men det er jo bra at de selv ser at noe må gjøres.


Mario Biagioli skrev en annen fin bloggpost i Nature om "impact or perish" der han slutter med å advare de universitetene som holder på å bryte inn som toppuniversiteter:


And so do their institutions — typically not the world’s leading universities, but those that are trying to break into the top rank. These are the institutions that use academic metrics most enthusiastically, and so end up encouraging post-production misconduct. The audit culture of universities — their love affair with metrics, impact factors, citation statistics and rankings — does not just incentivize this new form of bad behaviour. It enables it.

Myter om Creative Commons

Dr Andrés Guadamuz på bloggen TechnoLlama har skrevet en lettlest bloggpost noen vanlige misforståelser omkring Creative Commons lisenser som kan være nyttige for forskere og studenter å kjenne til. Han begynner med å mimre litt om hvor kontroversiell lisensen var for noen år siden før han går inn på hver konkrete misforståelse. Anbefales!


It is hard to imagine nowadays, but for a few years during the last decade Creative Commons was relentlessly attacked by some content owners, copyright maximalists, and collective societies (see here and here for a couple of examples). I say that it is difficult to imagine these attacks because CC has become the de facto standard in open licensing for content, from Wikipedia to open access journals, the licences are prevalent in most projects that share creative works.


Nå har ikke akkurat forlagsindustrien, underholdningsindustrien eller farmasøytisk industri tatt pause i lobbyvirksomheten for å utvide inntektsmulighetene sine med sterkere intellektuell eiendomsrett. Faktisk så er det noe av hovedinnholdet i frihandelsavtalene TPP og TTIP om dagen. "Frihandelsavtalene" er etter blant annet økonomen Dean Bakers mening egentlig proteksjonisme-avtaler, handler lite om tolltariffer annet enn som staffasje som senket tolltariffer på skisko i Brunei. Det handler om oljeindustri, kullindustri som ønsker å unngå kostbare miljøavgifter, om Hollywood som ønsker forlenget vernetid for Mikke Mus, om farmasøytisk industri som ønsker å beskytte seg mot generisk medisin fra India osv. Det dreier seg om overføringer fra de store befolkningsgruppene til store selskaper som ifølge Noam Chomsky sin nye bok "Who rules the world?" bestemmer. Om verden som helhet er tjent med denne type geopolitikk, eller om det er bare de aller rikeste som blir vinnere bør være et relevant spørsmål.



Friday, July 8, 2016

Boktips: Menneskejakt analysert med samfunnsøkonomi

Krig har ofte vært sett på som en kamp til den ene parten kan dominere den andre, men mange konflikter handler om å jakte på mennesker. Menn som jakter på kvinner for å ødelegge dem slik som i Kongo, Hitler som ønsket å utrydde jødene, IS sitt ønske om å drepe og torturere fienden. Denne type menneskejakt har inntil nylig ikke vært gjenstand for økonomiske analyser. Den iransk-fødte Mehrdad Vahabi ble inspirert til å forske på destruksjon og rovdyratferd siden den iranske revolusjonen i 1979, den åtte år lange krigen mellom Irak og Iran, og nedslaktingen av den sekulære opposisjonen i fenglser og gater i Iran. I prologen så forteller han en fascinerende historie om bokens forsidebilde som er et kjent maleri som heter "A Ride for Liberity - The Fugitive Slaves" av Eastman Johnson, som viser en slavefamilie som rømmer over til nordstatene under den amerikanske borgerkrigen. Fugitive betyr flykning, og boka handler blant annet om flykningers muligheter til å unnslippe, og som slavene i den amerikanske borgerkrigen, drive etteretning, bygge fort og delta i krigen mot sør-statene. I mange utviklingsland så er vold og menneskejakt en del av virkeligheten, og Mehrdad Vahabi gir en tverrfaglig analyse av hvordan bestialiteter brukes for å fordele ressurser. Uvante tanker for alle som bor i samfunn bestående av frie mennesker med rettigheter.


Boka heter: The Political Economy of Predation: Manhunting and the Economics of Escape og har fått mye god omtale for grensesprengende perspektiver som disse fra Amazon:


"Mehrdad Vahabi is an exceptional thinker. His truly interdisciplinary book draws on a deep knowledge from diverse disciplines. It promises profound insights on predation, which is one of the most fundamental aspects of human interaction."
Kai A. Konrad, Managing Director, Max Planck Institute for Tax Law and Public Finance

"The dark aspects of life (conflict, violence, predation, manhunt, enslavement, aggression) are studied by various disciplines and research programs, including history, psychology, mathematical game theory, criminology, political philosophy, and economics. Mehrdad Vahabi's book is unique, as he, a genuine interdisciplinary thinker, overviews the so far separated analyses and enriches them with important new ideas."
János Kornai, Professor of Economics Emeritus, Harvard University and Corvinus University of Budapest

"A fascinating and provocative analysis of predators and their prey. Mehrdad Vahabi's book will stimulate the minds of all who have been intrigued by the political economy of coercion."
Peter T. Leeson, Duncan Black Professor of Economics and Law, George Mason University

Wednesday, July 6, 2016

"Farlig forskningsformidling" Hans Petter Graver og Bjørn Rishovd Rund debatterer ikke-fagfellevurdert forskning

Prepublisering diskuteres internasjonalt særlig i forbindelse med lanseringen av ASAPbio innenfor biofag som for kort tid siden var veldig konservative på å ikke publisere før fagfellevurdering. Nå har debatten så vidt begynt i Norge også med innlegg fra Hans Petter Graver og Bjørn Rishovd Rund. Da er det litt morsomt at ett av verdens største private forskningsfond, Wellcome Trust i disse dager er i ferd med å lansere en portal der forskning som er finansiert fra Wellcome Trust kan bli publisert, med en gang, med ulike modeller for åpen fagfellevurdering. Pressemeldingen fra Wellcome er blant annet:



The transparent peer review process will encourage constructive feedback from experts focussed on helping the authors improve their work, rather than on making an editorial decision to accept or reject an article.


 http://wellcomeopenresearch.org/ Wellcome trust ønsker preprint. Portvokterrollen innen psykologi har fungert veldig dårlig uansett:
http://www.vox.com/2016/3/14/11219446/psychology-replication-crisis 


Rishovd Rund spør retorisk i Aftenposten 6. juli 2016: "For å ta et eksempelfra mit eget forskningsfelt: Synes Graver det er greit om jeg i mediene proklamerer at jeg har funnet årsaken til eller en kur for schizofreni, hvis ingen andre schizofreniforskere er enige i at jeg har belegg for det i mine forsknings data?"


Det ville sikkert vært skadelig i de trykte tidsskriftenes tid, men i dag så blir slikt vanligvis falsifisert innen et døgn ved hjelp av internett. De som publiserer og formidler dårlig funderte funn risikerer å tape faglig anseelse ganske raskt også. Nå er det likevel utrolig hvor lenge feilinformasjon kan vedvare, det at det er lurt å spise spinat for å få i seg jern er et gammelt eksempel på en myte som har vedvart i mange tiår på grunn av en kommafeil for 120 år siden. Men, internett fungerer generelt ypperlig til å la fagmiljøene stå for fagfellevurderingen og ikke bare en eller to fagfellevurderere som har portvokterrollen. Ingelfingerregelen er i ferd med å gå ut på dato, fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt. Wellcome trust open Research sin plan er å ikke følge den anakronismen, men satser på





Patentvirksomhet på universiteter går oftest med tap, og bidrar til patenttroll-virksomhet

De fleste universiteter i dag har kommersialiseringskontorer, men undersøkelser viser at de fleste slike forsøk på å kommersialisere patenter fra universiteter driver med tap selv om de selv er flinke til å markedsføre seg med plussord. Også norske gjennomganger av universitetskommersialseringer viser at det går med tap år etter år på tross av skyhøye forventninger og luftig retorikk. Nå viser det seg også at universitetspatenter ender opp hos patenttroll. Patenter som blir misbrukt av patenttroll har blitt et omfattende problem, og mange samfunnsøkonomer mener at patenter snarere hindrer enn oppmuntrer til innovasjon. Electronic Frontier Foundation har nå en artikkel om patenttrolling av universitetspatenter "

Patents: The Next Open Access Fight

When Universities Sell Patents to Trolls, Publicly Funded Research Is Compromised"

Ideen om patenter er etter manges mening en utdatert måte å tenke innovasjon på. Amazon, Google, og Tesla tenker mye mer komplekst og virkningsfullt enn patentering. Åpen innovasjon er antagelig en strategi som bør brukes i langt større grad, for eksempel i forbindelse med medisinproduksjon og teknologi siden markedet ikke engang greier å tilføre nok medisiner til pasienter i verdens rikeste land, deriblant Norge, og langt mindre utviklingsland.

Adam Smith's "Grand Vision", Jerry Evensky analyserer Wealth of Nations

Adam Smith er en av verdens mest og lengst misforståtte filosofer, men det ble ikke avdekket før utpå 2000-tallet. Ikke av historikere, idehistorikere, økonomer med historisk interesse, men av filosofer først og fremst. Adam Smith rakk aldri å bli ferdig med sin "Grand Vision", men alle bøkene han skrev skulle til slutt munne ut i denne store teorien. Dersom man leser forfatterskapet til Adam Smith i sammenheng, så blir det klart at Adam Smith mente grovt sagt det motsatte av det han har blitt tolket som i ca. 200 år. Ikke nok med det, men fra å ha rykte på seg for å være en ubetydelig filosof sammenlignet med for eksempel John Stuart Mill, men filosofer som Jerry Evensky og Knud Haakonssen oppdaget en stor filosof av et helt annet kaliber enn han har blitt oppfattet de først 200 årene. Nå har Jerry Evensky skrevet en fantastisk flott leseguide for den berømte boka "Wealth of Nations". Boka ser utrolig bra ut og anbefales på det varmeste for dem som ønsker å forstå hva Adam Smith egentlig mente.


Adam Smith's Wealth of Nations: A Reader's Guide
Jerry Evensky
Cambridge University Press (August 25, 2015)

Tuesday, July 5, 2016

"Ti bud til en ung man som vil frem i verden" og akademias konformitet

Jens Bjørneboes fantastisk treffende dikt "Ti bud til en ung mann som vil frem i verden" passer nok også godt for akademia også. Slate Magazine har en artikkel "We Need More Iconoclasts!" som etterlyser mer risikotaking blant tidsskrifter siden gjennombruddsartikler tenderer mot å bli publisert i mindre kjente tidsskrifter. Det er litt rart siden Nature prøver å ta høy risiko og har stor tilbakekallingsrate, men når man ser litt nøyere på saken, så er det jo kjedelige replikasjoner med negative resultater som ofte gjør vei i vellinga. Virkelig spenstige innovasjoner pleier å bestå av kombinasjoner av fagområder som står veldig langt fra hverandre. Peter Suber ga det navnet "multidomain intelligence" nylig i forbindelse med kombinasjonen av blokkjede og kliniske undersøkelser. Michael Muthukrishna skrev på Twitter "Large leaps in innovation recombine ideas from distant parts of the thought Space" Et typisk trekk er at akademia er like lite opptatt av fakta som grunnlag for viktige beslutninger som klimafornektere og vaksinemotstandere. Det har nok ikke med irrasjonalitet å gjøre, heller rasjonalitet, fordi eksperimenter viser at folk holder med dem som de tror er på sitt lag, uavhengig av fakta. Forskningsprosjektet "Cultural cognition" viser at vi er mer opptatt av å signalisere meninger som stemmer overens med den gruppen man ønsker å tilhøre enn å utfordre den med nye ideer. I akadmia så skulle jo jobben være å forholde seg instrumentelt til fakta, men det glipper nok like mye i akademia som andre steder. Det fikk jo Bjørneboe også godt fram i skuespillet om Semmelweiss. Disse mekanismene er menneskelige, den mertonianske normen om å "holde en armlengdes avstand", altså "Disinterestedness" som D i CUDOS-normene, er ufattelig vanskelig, og er etter mitt syn en holdning som har for lite fokus i akademia. Med den effekten at normen lever i en skyggetilværelse og gjør at opportunisme får altfor stort spillerom. Fordelen med å gå på de beste universitetene er nok at de evner å lære studentene slike holdninger i langt større grad enn på de mindre gode, og denne biten av universitetsstudiene er vel også det som virkelig gjør en forskjell. Som Anton Martin Schweigaard sa, en løve er bedre enn hundre harer. Er løsningen da å satse på en løve? Nei så enkelt er det ikke ifølge Muthukrishnas nye blogg Evonomics, innovasjon foregår i den kollektive hjernen, ikke hos enkelte oppfinnere, derfor er de gode forskerne stadig mer opptatt av kompleksitet og plastisitet og ikke enkle svar som bare forsterker gamle myter om "the solitary genious" og oppfinnere med geniale patenter. UiO's Kjetil Horn Hogstad forsker på plastisitet. Jeg vet ikke om det faller innenfor plastisitet, men man kan nå trene opp parkinsonpasienter til å respondere på placebo-effekten omtrent som pavlos hund. Selvbedrag, myter, Cultural cognition i forbindelse med klimaendringer f.eks., religion, alternativ medisin, kollektiv intelligens, alt dette er fremdeles mysterier som det ikke finnes enkle svar på, men som krever en fin balanse mellom entusiasme og "Disinterestness" for å utforske.

Frankrike vedtatt unntak for Tekst- og datautvinning, fremdeles mye "red tape" i andre land

Johannes M. van Zelst's Notebook har en bloggpost "Manual text and data mining not appreciated by Publisher" som viser hvordan et forlag blokkerer han ved hjelp fra universitetet når han prøver å utføre Tekst- og datautvinning. Dette er dessverre realiteten for de fleste som forsøker denne metoden virker det som. Kontraktfinuerligheter, komplisert lovverk, tekniske sperrer og begrensninger i gråsonene blir utnyttet maksimalt av skarpskodde advokater og pr-folk. Gråsonene blir også utnyttet i forbindelse med åpen tilgang ved at tidsskriftene fram til nylig ikke gjorde open access søkbart, og at de fremdeles selges som tradisjonelle artikler.


Nå har Storbritannia fått et ganske bra unntak selv om det fremdeles er en del gråsoner, og Frankrike har nå visstnok fått istand en unntaksbestemmelse i artikkel 18 bis her. EU følger vel etter om relativt kort tid. Tekst- og datautvinning har en interessant historie i vitenskapen.

Monday, July 4, 2016

Lovende internasjonal biblioteksforskning på vei for åpen vitenskap

Tidsskriftene Liber Quarterly og College and Research Libraries har noen gode artikler som tar ganske grundig opp de problemene med internasjonalt samarbeid og felles utfordringer som overgangen til åpen vitenskap bringer med seg. Jeg likte godt "Collaboration at International, National and Institutional Level – Vital in Fostering Open Science" og den finske rapporten om kostnadene med å gå over til åpen vitenskap med tittel: "The Costs of Open and Closed Access: Using the Finnish Research Output as an Example", samt denne om nord-amerikansk samarbeid "Strategies for Success: Open Access Policies at North American Educational Institutions"


Åpen vitenskap krever lignende globalt samarbeid som klimaendringene. Det går an å skyve byrden over på de neste generasjonene, men det er jo ganske skrale ambisjoner å ha.

Forente nasjoner med resolusjon om patenter på medisiner

Intellectual Property Watch "Access To Medicines Resolution Adopted By UN Human Rights Council" rapporterer at de forente nasjoner nå har vedtatt en resolusjon som tar sikte på å rette opp ubalansen mellom patenter og tilgang på medisiner. Det er bra dette problemet kommer høyt på dagsorden siden store utbrudd av resistente bakterier, virus eller parasitter lett kan forflytte seg epidemisk, men også føre til sosial uro som får konsekvenser lignende flyktningekriser forårsaket av krig. Forskningsmetodene bør nok endre seg fra "parachute Research" til åpne forskningsmetoder, og at patenter bør brukes mer forsiktig slik Christine Årdal ved Folkehelseinstituttet har foreslått. Zika og Ebola er i ferd med å åpne opp forskningen, og nå har Joe Biden vært med å starte opp det store åpne forskningsprosjektet Cancer Moonshot, der Creative Commons blir en av deltakerne.



Digitale bøker gjør et kvantesprang men

University College London Press er et nytt 100 prosent open access forlag som publiserer for et av verdens høyest rangerte universiteter (konsekvent blant top 20 uansett rangeringer), og som har tre innovative modeller tilpasset ulike behov. Førs har de bøker som er tilpasset studier av manuskripter og artefakter, så har de mer tradisjonelle akademiske monografier med mye muligheter for annotering, deling, gjenbruk og samhandling. Til slutt har de noe de kaller for levende bøker, noe som sikkert kan få noen spennende bruksområder på forskningsbasert undervisning. Hypothes.is er ganske flott implementert i denne boka fra University of Michigan Press (også forlag for et av toppuniversitetene i verden, 21 på Times liste) som på denne siden

Ethical Programs: Hospitality and the Rhetorics of Software

James J. Brown, Jr.
Skip other details (including permanent urls, DOI, citation information)
Series: Digital Humanities

Så er spørsmålet om dette vil gjøre papirbøkene overflødige. Den siste spørreundersøkelsen (klikk på "Show more" for å lese konklusjonene)med nesten 7000 britiske akademikere i 2015 viser faktisk at preferansene for papirbøker øker sammenlignet med 2012, og bakgrunnen er nok blant annet at bokformatet er valgt som format fordi det passer med budskapet, man trenger en lang tekst, delt opp i kapitler på en bestemt måte, for å få fram budskapet på en optimal måte, og den optimale bruken blir da logisk nok å lese boka slik den er ment, som en lang tekst. Dessuten så sitter folk foran dingsene sine på trikken og godstolen, og med PC på jobb dagen lang, og jeg gjetter at å ha en trykt bok foran seg dekker et behov som ikke eksisterte før den digitale tidsalder, nemlig følelsen av å koble av den digitale strømmen.

Academics’ preference for using scholarly monographs in various ways in print format rather than digital format has only increased since the previous cycle of the survey; we have not observed a trend towards a format transition for monographs.


Hypothes.is nå i bruk på det største arkivet innen samfunnsøkonomi

RePEc IDEAS er det største og mest brukte arkivet innen samfunnsøkonomi. Fram til nå har dette vært et ganske standard arkiv, men nå har de lanser SocioRePEc  https://sociorepec.org/. De har nå implementert annoteringsfunksjonen til Hypothes.is slik at man kan annotere og dele annoteringer på gamle trauste PDF-er så lenge det ikke er av bilde-PDF. Mitt inntrykk er at bilde-PDF blir mer og mer sjeldent, slik at bruksområdet til Hypothes.is er ganske formidabelt. Hypothes.is standarden er planlagt å bli en webstandard også på linje med at video er bygd inn i webstandarder. Funksjonen skal også bli bygget inn som standard innen Epub. De store forlagene har tatt i bruk Colwiz (collective wisdom), men det ser ut til at denne teknologien gjør omtrent det samme som Hypothes.is bortsett fra at det gir forlagene en større grad av kontroll når denne teknologien ikke er åpen kildekode. Den ekstra fordelen med SocioRePEc er at man også får muligheter til å lage sine egne eller i fellesskap med andre annoteringer som lenker til beslektede forskningsområder, slik at man kan bygge opp en korpus snutter av mikroforskning.



Web of Science og Scopus ubrukelig for humaniora, samfunnsfag og ikke-engelske publikasjoner?

Hvis denne studien er representativ så bør det være et varsko for bruken av Web of Science og Scopus som styringsverktøy for universiteter. Forfatteren av studien Anne-Wil Harzing ble sjokkert selv om hun hadde forventet tendensen. Det var toppakademikere fra verdens 22 beste universitet, det beste i Australia som hun fant forskerne fra.


Først fant hun ut at Web of Science og Scopus bare fanger opp en brøkdel av de relevante siteringene til publikasjoner innen humaniora og samfunnsvitenskap.


Most recently, Harzing & Alakangas (2016) showed that, on average, the Web of Science had only 23% of the citations of Google Scholar for the Social Sciences and only 7% for the Humanities. For Scopus the respective figures were only slightly better at 30% and 11%.


I studien så tok hun eksempler fra helt sentrale forskere fra ikke-engelske språkområder for å fjerne feilkilder så godt som mulig. Selv om forskerne var sentrale autoriteter på sine forskningsfelter og hadde tusenvis av siteringer, så eksisterte de knapt i Web of Science og Scopus:


For these six academics their average number of citations in the Web of Science was only 0.31% [yes that is less than one third of 1%!] of their citations in Google Scholar, whereas for Scopus it reached the grand total of 0.55%.







Saturday, July 2, 2016

Likheten mellom konservatismen i religiøse innvandrermiljøer og akademia

Da Hadia Tajik møtte Hege Storhaug til debatt for første gang på Aftenposten TV "Stanghelle og Eilertsen" så fortalte Tajik at imamene ikke har så mye makt sammenlignet med styrene. Imamene blir bestilt etter styrenes preferanser til å komme til Norge for å preke. Den samme mekanismen er det i afrikanske kristne miljøer, styrene henter pastorer som blir fortalt hva de i grove trekk skal si, og gjør jobben sin. De mektige styrene blir på denne måten ikke så framtredende, og de kan alltids skylde på den stakkars imamen eller pastoren dersom han framstår som helt på tvers av norske normer. Likheten med tidsskriftforlagene er at de forsterker de etablerte akademikerne ved å være lojale mot de mektigste i de akademiske miljøene, dvs. de stjerneakademikerne som fremdeles er i live, i bytte mot at de mektige akademikernes lojalitet mot forlagene. Disse konservative systemene blandt muslimer og kristne innvandrere bidrar til å hindre at progressive ideer får fotfeste, akkurat som i de akademiske miljøene. Max Planck sin berømte uttalelse om at forskning gjør framskritt en kiste om gangen er i ettertid empirisk bevist http://www.nber.org/digest/mar16/w21788.html