Myter om Creative Commons

Dr Andrés Guadamuz på bloggen TechnoLlama har skrevet en lettlest bloggpost noen vanlige misforståelser omkring Creative Commons lisenser som kan være nyttige for forskere og studenter å kjenne til. Han begynner med å mimre litt om hvor kontroversiell lisensen var for noen år siden før han går inn på hver konkrete misforståelse. Anbefales!

It is hard to imagine nowadays, but for a few years during the last decade Creative Commons was relentlessly attacked by some content owners, copyright maximalists, and collective societies (see here and here for a couple of examples). I say that it is difficult to imagine these attacks because CC has become the de facto standard in open licensing for content, from Wikipedia to open access journals, the licences are prevalent in most projects that share creative works.

Nå har ikke akkurat forlagsindustrien, underholdningsindustrien eller farmasøytisk industri tatt pause i lobbyvirksomheten for å utvide inntektsmulighetene sine med sterkere intellektuell eiendomsrett. Faktisk så er det noe av hovedinnholdet i frihandelsavtalene TPP og TTIP om dagen. "Frihandelsavtalene" er etter blant annet økonomen Dean Bakers mening egentlig proteksjonisme-avtaler, handler lite om tolltariffer annet enn som staffasje som senket tolltariffer på skisko i Brunei. Det handler om oljeindustri, kullindustri som ønsker å unngå kostbare miljøavgifter, om Hollywood som ønsker forlenget vernetid for Mikke Mus, om farmasøytisk industri som ønsker å beskytte seg mot generisk medisin fra India osv. Det dreier seg om overføringer fra de store befolkningsgruppene til store selskaper som ifølge Noam Chomsky sin nye bok "Who rules the world?" bestemmer. Om verden som helhet er tjent med denne type geopolitikk, eller om det er bare de aller rikeste som blir vinnere bør være et relevant spørsmål.