I tillegg så finnes det veldig mange personer i verden med samme navn, særlig i Kina. Det finnes 290,607 kinesere med Zhang Wei som navn. Det finnes ikke noen standardisert måte å romanisere navnene heller, så da må man bruke kinesisk morse:
a subject in Taiwan named Hsiao Ai-Kuo might not know this is the same person known in mainland China as Xiao Aiguo and Hong Kong as Siu Oi-Kwok until codes are checked for the actual Chinese characters to determine all match as CTC: 5618/1947/0948 for 萧爱国 (simplified) / 蕭愛國 (traditional).[4]Inntil nå så har biblioteker drevet med autoritetsregistre, og holdt orden på de ulike menneskene, og når de døde. Det er ekstremt arbeidskrevende og omfattende i en internasjonal forskningsverden. Etter mitt skjønn så er OrcID mye bedre system av den enkle grunn at hver enkelt person på denne planeten vet hvem de er, og deres OrcID-konto vil automatisk slutte å generere nye innførsler når de dør. Enkelt og greit.
En hovedgrunn til å bruke DOI er litt av det samme problemet. Google fant nylig ut: "Fun fact: while computing the 2015 metrics, we saw over 9,000 different ways to refer to the IEEE Conference on Computer Vision and Pattern Recognition and over 4,000 ways to refer to the AAAI Conference on Artificial Intelligence. "
I tillegg så blir DOI gjordt tilgjengelig på tvers av siloer, noe som ikke så vanlig med vanlige bibliografiske opplysninger som fortsatt blir behandlet som forretningverdier selv om de egentlig ikke har opphavsrett. Inntil noen få år siden så var de fleste biblioteker overhodet ikke interessert i å legge ut sine kataloger på internett, og jo mer de vitenskapelige samfunn kunne beskytte fagdatabaser fra internett, jo bedre. Slik var tankegangen da, og slik er det rester av fortsatt.
Når man kombinerer DOI og OrcID så kan man lage OrcID Autoupdate. Det er praktisk, for da kan forskeren bare publisere og la systemene gjøre resten. Fakultetene får automatisk beskjed hvem og hva som er publisert og hvor, det samme gjør departementer, forskningsfond, biblioteker, nettsider, søknader som er sendt eller skal sendes blir automatisk oppdatert. Arbeidsbesparende, enkelt og greit.
Men, den aller viktigste grunnen til DOI og OrcID er at tidsskriftsystemet kan få en erstatter som er mye mer effektiv ved at forskere kan sette sammen portefølger av personer som enten er veldig erfarne eller det er knyttet store forhåpninger til, og få automatiske oppdateringer fra deres aktiviteter uavhengig hvor de publiserer. Man kan også få muligheten til å knytte seg opp til forskningsprosessen helt fra idefasen, lese deres fagfellevurderinger, kartlegge forgreninger av prosjekter, samt få DOI og OrcID knyttet til fagfellevurderinger som har bidratt til at prosjekter kommer på rett spor. Man får med andre ord helt andre insentiver for å samarbeide tett, internasjonalt, og med dem som har de beste ideene, fordi sjansene for å bli kuppet blir mye mindre fordi hele historien til en ide blir kartlagt, og man kan i større grad gå tilbake i forskningsprosjektet i ettertid og finne ut hvem som faktisk bidro med konstruktive innspill og dem som ikke gjorde det.
Disse ideene fikk jeg først fra Michael Nielsen for noen år siden, og prøvde sammen med Thomas Gramstad å få antatt en presentasjon på Wikimania 2014 i London, men ble refusert. https://wikimania2014.wikimedia.org/wiki/Submissions/ORCID_and_DOI_as_main_tools_to_increase_quality_and_quantity_of_scholarship,_and_how_to_implement_this_improvements_in_Wikipedia
No comments:
Post a Comment