Monday, November 23, 2015

Filter-tankegangens fallgruver


Innenfor åpen vitenskap, så er det (minst) fem "skoler" som kan være temmelig uenige innbyrdes, og som kan ha mange av de samme tankene som "forleggersiden". Pragmatic school, infrastructure School, Public School, Measurement School, Democratic School :http://book.openingscience.org/basics_background/open_science_one_term_five_schools_of_thought.html

 

Det er mulig det er noe begrepsforvirring om "demokratisering av vitenskap" fordi det handler ikke om demokratisering i den forstand at "hver borger får sin likeverdige stemme". Også "wisdom of the crowds er misvisende, fordi det brukes i å styrke meritokratier, ikke å gi "massene" mer makt. Linux prosjektet gir for eksempel alle mulighetene til å bidra, men det er få som slipper gjennom filteret likevel.

Figur 3. gir et ganske godt innblikk i åpen vitenskap synes jeg http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html

 
Så det litt mer teoretiske:


Men noe som kanskje har mest betydning, men som er enda mere abstrakt, er kanskje om den utbredte forestillingen om kunnskapspyramiden, Data-Informasjon-Kunnskap-Visdom. David Weinberger på Harvard har skrevet om at historisk så er det første sporbare uttrykk av denne tankegangen i diktet "The Rock" av T.S. Eliot fra 1934. Weinberger mener at DIKW-pyramiden kan være nyttig, men siden Platon og de 2500 årene så har vitenskap hatt et annet syn på kunnskap:

 

"Throughout that period, Plato’s definition has basically held: Knowledge has been something like the set of beliefs that are true and that we are justified in believing. Indeed, we’ve thought that knowledge is not a mere agglomeration of true beliefs but that it reflects the systematic and even organic nature of the universe." ... " Knowledge is more creative, messier, harder won, and far more discontinuous." https://hbr.org/2010/02/data-is-to-info-as-info-is-not

 

Åpen vitenskap handler om å fange opp denne kreative, rotetet, vanskelige, diskontinuiteten på en bedre måte enn tradisjonell fagfellevurdering, tidsskrifthierarkier, Impact Factor, siteringer, ikke å gi "de bedre argumenter" mindre vekt, men mer vekt. Før så kunne man i praksis sette likhetstegn mellom "de bedre argumenter" og personene som framførte dem. Problemet er at "de bedre argumenter" i dagens digitale verden ikke er så tett koblet til personer som tidligere, men i miljøer. Som da Ivar Giæver retorisk spurte om hva som ville skjedd om tidligere nobelprisvinnere ikke hadde framført sine oppdagelser. Da svarte han "ingen verdens ting", verdens vitenskapelige fellesskap hadde funnet det ut uansett. Dette aspektet er tema for David Weinbergers bok "Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren't the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room Is theRoom" .

Spørsmålet om åpen vitenskap vs. kommersielt drevet vitenskapelig kommunikasjon, kan kanskje kokes ned til om hvilken framgangsmåte som greier å styrke "de bedre argumenters kraft". Da mener jeg at Weinberger har noen svært viktige bidrag til diskusjonen.

No comments:

Post a Comment