Orcid og ISNI

Orcid og ISNI er to standarder for forfatterid som ble skapt i 2012 fordi mange proprietære standarder ble for rotete og inkompatibelt på tvers av systemer. ISNI blir 9. desember en del av det sentrale norske fagbiblioteksystemet Alma og Oria. OrcID og ISNI kompleterer hverandre, og det er behov for begge, faktisk så består Orcid av en blokk tildelt fra ISNI sitt 16 nummer system. Bibliotekene bør promotere begge to, og sørge for kompatibilitet fordi ISNI inkluderer artister, forfattere, dansere, komponister i tillegg til faglige forfattere. For dem som er både kunstnere og fagforfattere så kan http://isni2orcid.labs.orcid-eu.org/ være lurt å kjenne til. Mens ISNI identifiserer personer så identifiserer Orcid-brukerne seg selv. De fleste forlag har nå gjordt det mulig å knytte sammen andre proprietære systemer og forskeridentifikatorer med begge standarder. Om man ikke er fornøyd med grensesnittet i Orcid, så kan man bruke Pure, Symplectic Elements, Researchfish og en bråte andre systemer. Men, Orcid sikrer at man har kompatibilitet med verdens største autoritetssystemer som er ISNI, på tvers av proprietære systemer, over tid. OrcID og Digital Object Identifier (DOI) som også er en fri ISO-standard ser ut til å bli en suksess, så langt...

Orcid og DOI er ganske genialt, prøv å lag en konto på et halvt minutt, gå inn på fanen "Works" og "Add some now", tillat Crossref og geniale Datacite (som lager DOI til de fleste akademiske forlag) å sende poster til din OrcId profil, jeg får feilmelding, men ser i Account settings at Crossref og Datacite har fått tillatelse, og da skal det meste av artikler du produserer automatisk komme inn i din profil.

 

Jeg har ikke testet selv, men man kan allerede i testversjoner få tilsendt fagfellevurderinger med DOI og Orcid signatur: http://image.slidesharecdn.com/201505peer-review-early-adopterpaglione-150602190417-lva1-app6891/95/201505-peer-reviewearlyadopterpaglione-10-638.jpg?cb=1433271964 

 

Litt bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette kan være en god ide:

 

H-index og publiseringspoenger sier ikke så mye om innhold, og det er jo innholdet som viser kvaliteten på det en gjør, ikke fancy indikatorer. Siteringer fra flinke folk betyr også mer enn siteringer fra ukvalifiserte. Open Access gjør at mengden kvalifiserte lesere øker:

http://sparceurope.org/oaca/ (Viser 46 av 70 studier konkluderer med open access siteringsfordel) https://www.academia.edu/12297791/Open_Access_Meets_Discoverability_Citations_to_Articles_Posted_to_Academia.edu (viser signifikant økt sitering med open access)

 

Modellen til klassiske vitskapelege tidsskrifter blir utfordra av nye kanaler:
http://cameronneylon.net/blog/the-end-of-the-journal-what-has-changed-what-stayed-the-same/ 

http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533.full  (10 problemer med tidsskrifter) http://pub.media.mit.edu/ ("6.Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.")

 

Alternativer til klassiske tidsskrifter dukker opp:

http://www.pubpub.org/pub/sample  (eksempel på artikler med animasjon)

http://riojournal.com/about#How-It-Works   ("Reviews are also provided with DOIs and are individually citable.")

http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2015/11/11/101-innovations-in-scholarly-communication/ (Lettfattelege grafisk framstilling av endringer av arbeidsmetoder og publiseringsformer) https://www.authorea.com/users/10734/articles/19957/_show_article Omtale av samskriving til denne artikkelen: http://www.xconomy.com/new-york/2015/09/15/collaboration-platform-authorea-helps-ebola-virus-researchers-others/

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1KUMSeq_Pzp4KveZ7pb5rddcssk1XBTiLHniD0d3nDqo/edit#gid=0&vpid=A1 (Under fanen Data: oversikt over de nesten 600 tjenestene for forskningskommunikasjon)

 

Alternative karrieremulegheiter:

http://whyopenresearch.org/journals.html (tips til korleis finne gode open access tidsskrifter) http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going (praktisk eksempel på åpen vitskap suksess) https://publons.com/author/250457/elisabeth-m-bik#stats (alternative vurderingsformer til H-index)

 

Tankegangen bak alternativer til impact factor, article influence, H-index i praksis:

http://support.academia.edu/customer/en/portal/articles/2201342-what-are-authorrank-and-paperrank-  "The PaperRank of a paper is a function of the number of recommendations the paper has received, weighted by the AuthorRanks of the recommenders.  In other words, works that receive many recommendations by Academia users with high AuthorRank will receive high PaperRank. A PaperRank of 10 is better than a PaperRank of 1. There is no upper limit on PaperRank."

Orcid og Hypothes.is ynskjer å gjere annoteringar dokumenterbare https://hypothes.is/annotating-all-knowledge/

 

Figur 3 her er illustrerende på ideene om open vitskap som blir implementert med mange variasjonar i fleire baser etter mi meining: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html


En godbit til slutt: https://www.digital-science.com/ har mange vanvittig kreative tjenester selv om de er proprietære. Altmetrics, Overleaf, Symplectic Elements, Figshare er noen av deres produkter.