"I virkeligheten handler debatten rundt åpen publisering egentlig prosaisk nok om det er den som skriver eller den som leser som skal betale for publiseringen."
Kommentar: Det er sikkert mange variasjoner, men så vidt jeg vet så er det stadig vanligere at publisering blir betalt av open access kassa på institusjonen, eller via en egen post fra dem som finansierer forskningen. Dersom open access publisering tar fra forskningsmidlene direkte så er jo det et dilemma, men det trodde jeg Forskningsrådet og institusjonene forsøkte å unngå.
"Publisering med kvalitetssikring er temmelig dyrt, og uten åpen publisering blir dette betalt av leserne i form av abonnementer i forskningsbibliotekene." En sannhet med sterke modifikasjoner. Selve fagfellevurderingen blir som regel gjort gratis for tidsskriftene, men tidsskriftene står for mye viktig organisering.
"Det fine med dette systemet er at den enkelte forsker gratis har kunnet publisere ethvert resultat som møter de faglige kriteriene. I et ytringsfrihetsperspektiv er dette viktig, særlig for forskere i fattige land." Ja, de kan publisere gratis, men tilgjengeligheten er fremdeles begrenset for utviklingsland selv om abonnementene på tidsskrifter varierer med Brutto Nasjonalprodukt, og at det finnes en del måter å få gratis abonnement på for utviklingsland. Dette er likevel bare begrenset til store universiteter fordi det involverer mye administrasjon. Motsatt så er open access avgifter et ikke-tema for ca. 80 prosent av tidsskriftene som ikke tar forfatterbetaling. I de resterende 20 prosent så er det med få unntak fritt å publisere for utviklingsland og frittstående forfattere med dårlig råd.
"Likevel så jeg meg ikke råd til å kjøpe åpen publisering for originalpublikasjonen, og Universitetet i Oslo hadde heller ikke systemer for slik finansiering." Jeg antar at det var hybridpublisering Gundersen ville bruke i dette tilfellet, og der setter forlagene med overlegg svært høye priser for å ikke undergrave sin hovedforretningsmodell som er salg av abonnement. Hybridpublisering blir sjelden støttet fordi det legger til rette for "double-dipping" og "triple-dipping" (i de tilfellene de likevel ikke blir open access).
"Selv for artikler bak betalingsmur er sammendraget nesten alltid gratis tilgjengelig for alle, og man kan ofte kjøpe tilgang til enkeltartikler for en rimelig penge." Tja, rimelig og rimelig, rundt 400 kroner per artikkel er ikke lommerusk det heller, og hvis man skal ha mange så blir det jo litt.
"Det er ikke dokumentert at manglende tilgjengelighet for leserne er hovedproblemet." Peter Murray-Rust har forsøkt å dokumentere det i en serie tilfeller "Scholarly Poor" men det er vel ganske vanskelig å dokumentere manglende tilgang før man har vent seg til å ha tilgang. Edit: Det er nok noe dokumentasjon likevel, da The Electrochemical Society åpna opp arkivet i en uke så økte nedlastingene fra denne uka med 51 prosent sammenlignet med samme uke foregående år:
"We made 100% of the content in the ECS Digital Library completely free to access for seven straight days and saw a 51% increase in the Journal of the Electrochemical Society usage compared to the same week in 2014."
Forlagene har strittet imot både søkbarhetene av databasene sine i Google, tilgjengeliggjøring av abstracts, retten til å lenke til dem, tekst- og datautvinning osv. i mange år, så jeg er nokså sikker på at verden ville hatt mye mindre tilgang til vitenskapelige kilder uten open access bevegelsen. Den presser forlagene fra skanse til skanse, og Nederland, Østerike og Sverige ser nå ut til å ha som endelig mål å gjøre slutt på abonnementsmodellen innen 2025, samt EU gir klar beskjed til forlagene om å åpne seg. Så presset fortsetter. Så kan man diskutere om dette er en fornuftig måte å gjøre det på. Det hadde vært spennende å sett hva slags løsninger Kristian Gundersen mener er fornuftig. Jeg tviler på om kvaliteten blir noe særlig mindre når hele redaksjonen av et kommersielt tidskrift går fra abonnementsbetaling til open access slik Lingua nå jobber for å bli til Glossa. De planlegger å bruke Ubiquity Press, og der tar man 375 USD for å gjøre artikkelen åpen tilgjengelig, gratis for de som ikke har rimelig grunn til å ikke betale som i praksis er forfattere fra alle utviklingsland og som ikke har en rik institusjon i ryggen etc. Open Access for hybride tidsskrifter ligger i snitt på det tidobbelte.
No comments:
Post a Comment