Universitetsbiblioteker som forlag

Sparc Europe har gitt ut en tilstandsrapport om universitetsbibliotekene som påtar seg forlagsfunksjoner. Rapporten viser at det er når universitetsbiblioteker samarbeider med universitetsforlag at man får de mest lovende resultatene, og denne utviklingen foregår for det meste i USA.


Cameron Neylon har skrevet en god kommentar til Standard Analytics sin artikkel om kostnadsbildet for artikler, og slik det ser ut for meg, så bør universitetsbiblioteker samarbeide med forlag slik at man kan finne måter å publisere på som gir mest kostnadsbesparelser og mest mulig effektiv spredning av artiklene. Neylon konkluderer med:

The real trick with this kind of analysis is being able to figure out whether there are true like-for-like efficiency savings, or whether the costs are just being pushed elsewhere. This paper tells us about some of the cost elements which will be helpful in tackling both these questions, but it doesn’t provide the answers.

Et viktig moment som Neylon trekker fram er at utviklingen aldri stopper, og at kostnadene med kontinuerlig forbedringer krever bredt samarbeid og bærer med seg kostnader:

Ongoing development, customisation and improvement is a cost that doesn’t go away. Unless we are prepared to draw a line and say that scholarly communications is finished there will always be ongoing costs. These overheads can be hidden in grants or subsidies, or appear on the balance sheet as “innovation” or as part of general staff costs and overheads, or they can be bundled up with per article costs but they don’t go away. How they are accounted is largely an arbitrary choice of the organisation, not a distinction in actual activities, efficiency or margins.

Jeg tenker at de amerikanske initiativene med tett samarbeid mellom universitetsbiblioteker, universitetsforlag/open access forlag blir mer og mer naturlig. De som finansierer forskning i verden har bestemt seg for at all forskning skal være fritt tilgjengelig innen 2025, og ønsker at mesteparten skal være fritt tilgjengelig innen 2020. Det er en formidabel oppgave der forlag, universiteter, biblioteker og "Citizen scientists" må prøve og feile, samt absorbere ny teknologi etter hvert som den kommer.