"Kulturkrigen" i fagbiblioteksverden og lekfolk i akademia

Rick Anderson har skrevet 102 poster i bloggen til forlagsbransjen, Scholarly Kitchen. For en stund siden så skrev han om kulturkrigen i fagbibliotekene. Jeg synes han tar litt vel hardt i med "kulturkrig" ;-) men man må tenke gjennom problemstillingene likevel.  Han skriver:

It is important to bear in mind that these two endeavors are not mutually exclusive; on the contrary, they are not even in conflict with each other in principle. In practice, however, conflict between them is inevitable, because the programs and projects they represent are in competition for the same pool of strictly limited resources –and that conflict is already in evidence both within and between our institutions.

I en annen artikkel så redegjør han for Creative Commons BY sin dominerende lisens på en veldig bra måte, men bruker en etter mitt syn merkelig logikk for å vise hvordan CC-BY undergraver akademisk frihet. Mye tyder på at vitenskapen står i et paradigmeskifte der mange spørsmål henger i lufta eller kanskje heller, "fremtiden er her allerede, den er bare dårlig distribuert". Særlig blir åpenhet sett på som en trussel mot "soliditeten" i det vitenskapelige systemet i følge Ann Grand, dersom man involverer lekfolk i vitenskap:

We should recognise that, for all its merits, practising open science brings with it itsown difficulties. For those inculcated in the traditional scientific culture, beingrequired to be open can feel as if they are ‘throwing out some of the most importantelements of science and making deep, long-term research more difficult [Johnson,2011, p. 1]. Some scientists are concerned that they may be scooped [Wald,2009-04-09]; that others may re-use their data to take precedence in publication.More information can also create grounds for criticism and concern; increasingrather than lessening controversy; more discussion, through analysis of positions,may lead to the breaking down of debate rather than effective deliberation[Jasanoff, 2003; Irwin, 2006]:[there are] Dangers from [. . . ] mixing of contexts for discussions amongexperts and pedagogical discussions with lay people; weakening of the roles of accreditation, reputation and authorship in disciplining scientific discourse[Smolin, 2008]

Det som er helt sentralt nå er å jobbe seg gjennom de vanskelige spørsmålene etter standard deliberativ metode. Akademia, fagbiblioteker, forlag, omverdenen, etc. bør følge oppskriften med å klargjøre sin "mentale framing" (som er veldig vanskelig), bruke et enhetlig språk, argumentere åpent, nyansere og definere nøyaktig hva man mener, og oppdatere seg på teknologisk og sosial utvikling om vitenskapelig kommunikasjon. Akkurat som med klimaendringene, så tok det femti år med krangling om det faktisk var klimaendringer, hva som forårsaket det, og om det er alvorlig. Når sterke interesser må omstille seg, og kunnskap skal distribueres, så tar det mye tid. Til og med i dag så er det noen som tviler på om det faktisk er en klimaendring på gang. For åpen vitenskap så får man håpe at man snart kan sortere ut skinndiskusjonene og snevre interesser, og unngå at åpen vitenskap kommer inn i feil spor. Det trengs å ta den vanskelige debatten om åpen vitenskap fordi det vil føre til for mange kostbare feilskjær for samfunnet å ikke ta tak i problemene før de skaper en krise.