"There is no reason anyone would want a computer in their home." uttalte Ken Olsen, founder of Digital Equipment Corporation, 1977 selv to år etter MITS Altair hadde blitt lansert. Lignende pessimistiske tankeganger finner man mye av innen skolehistorie om almuen som ikke hadde behov for å lese bibelen når man hadde prest, kvinner som egnet seg for tenkning, og skolastikerne som mente forskning var mer verdifull desto færre som visste om den med sin tribalistiske "omvendt kjøleskap tenkning" (generere varme ved å flytte kulden ut). Selv om deling og samarbeid er helt fundamentalt for menneskets utvikling helt ned på DNA-nivå, så er tribalisme og konkurranse også helt grunnleggende egenskaper ved mennesket.
Også i dag så er det mange som tviler på at "vanlige folk" kan ha utbytte av å lese vitenskapelige artikler. Slike meninger blir mer og mer pussig når stadig flere får utdannelse. En fersk undersøkelse viser at hele 49 prosent av Oslos befolkning høyere utdannelse. Det er lenge siden Store Norske Leksikon var så dyrt at det bare var å finne i de møblerte hjem, og enda færre slo opp i leksikonet. Da Wikipedia kom så mente mange at bare et fåtall kunne nyttiggjøre seg dette leksikonet, og bare noen få ville være interessert.
Nå har det vist seg at interessen for vitenskap over hele verden har eksplodert, og flere av de største nettstedene i verden formidler vitenskapelig informasjon. Populærvitenskapelige foredrag på Youtube og vitenskapelige artikler på Wikipedia og andre mer spesialiserte nettsteder får enormt med brukere. Pasienter følger med på forskning om sine egne sykdommer i et helt annet omfang enn for bare noen få år siden, og aktivistgrupper deler informasjon om nyeste forskning innenfor sine interessefelt via sosiale medier i økende grad.
Barndommens verden er for de eldre aldersgrupper ugjenkjennelig. Bare de godt opp i årene husker man vitser med "Made in Japan". Sør-Korea som var et av verdens fattigste land for en mannsalder siden er nå i teten i verden. Kina som knapt var synlig på forskerhorisonten for bare ti år siden og som knapt hadde egenutviklet teknologi, har nå verdens raskeste supercomputer basert på egenutviklede prosessorer med en makskapasitet på 93 Petaflops. Kina og Sør-Korea ligger langt foran Europa innen Tekst- og datautvinning av vitenskapelig informasjon mens europeiske forskere knapt har hørt om det. Det er sansynligvis produsert mer informasjon siste året enn gjennom hele verdenshistorien fram til i fjor, og informasjon har knapt noen kapasitetsgrenser, så det fortsetter å øke eksponensielt mens milliarder av mennesker øker utdanningsnivået sitt.
No comments:
Post a Comment