Monday, March 26, 2018

Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn.

Center for Open Science har laget en fin liste av tips for å fremme åpen vitenskap "Open Science at Universities", som etter min oppfatning ikke er noe å lure på engang, og for dem som lurer så serverer COS en ferdig ordnet tematisk litteraturoversikt som bakgrunnsmateriale som ligger bak, og til og med et ferdig Zotero-bibliotek som man kan synkronisere seg med. Lista er veldig kort og jeg har kommentert i paranteser:

Policies
  • Become a signatory of DORA or TOP. (ukontroversielt, her er det ikke noen åpen motstand)
  • Include Open Science research indicators and metrics during the evaluation and assessment of researchers
  • Ensure every researcher’s ability to deposit, access, and analyze scientific data across disciplines and borders
  • Adhere to the FAIR data principles of being findable, accessible, interoperable, reusable
  • Train researchers in Open Science and data skills
  • Develop common good practice standards

Altså, alle disse berører ikke noe åpne kontroversielle spørsmål, til og med tidsskriftforlagene er enige i dette. Men, det er typisk EU å høste de lavthengende fruktene, for så deretter å overlate de viktige kontroversielle detaljene om _hvordan_ og _hvem_ til hemmelige samtaler, der mektige allianser mellom næringslivet og teknokrater slipper det plagsomme demokratiet. For eksempel å etterleve "Freedom of information" act, som høres fint ut i festtalene, er noe som må hales og dras ut av EU-byråkratiet. Og ScienceEurope, som er en organisasjon for forskningsfinansiører i EU kjører samme linje med å lage brev og lister over alt som er ukontroversielt men som skygger banen med en gang konfliktlinjen mellom næringsliv og resten av samfunnet ikke passer sammen, noe som Peter Suber bemerket på Twitter:
Peter Suber ‏   @petersuber  24. mar. Mer Unfortunately nothing in this @ScienceEurope open letter on research infrastructure calls for *open* infrastructure, that is, #opensource and #nonprofit infrastructure. Without that, open research is at risk of corporate capture (like @ssrn & @bepress). http://www.scienceeurope.org/wp-content/uploads/2018/03/SE_Open_Letter_RIs.pdf …
Horizon Magazine prøver å ta gjøre noe med det store gapet mellom teori og praksis:
'So the recommendations that I will present in autumn will not just focus on open access to scientific publications, but will touch upon the  ecosystem around it that needs to change because else we will not reach the 2020 target.' 
Og dette er "konferansemat"  der bibliotekene har gode intensjoner men sjelden klarer å bidra, som IATUL 2018 som etter programmet å dømme etter min forventning ender opp som en uke med biblioteksfolk fra hele verden som kommer sammen for resultatløs prating. Her er det bibliotekarer som presenterer Elsevier sin open science politikk som en del av løsningen, og mange andre bibliotekarer som bidrar til å "snakke om noe annet" enn det konferansen egentlig skulle dreie seg om. Etter min mening et godt eksempel på det Robert-Jan Smits uttaler om bibliotekene til Horizon Magazine:
"The libraries are also an interesting stakeholder. They want to preserve the money and power they have to finance the subscriptions to the prestigious journals. They fear that if they don’t have this money anymore, their role will be less important."
Et annet eksempel på en konferanse som prøver å bygge bro mellom teori og praksis er: OPERAS Conference: “Open Scholarly Communication in Europe. Addressing the Coordination Challenge”

Det planlegges til og med å lage indikatorer som konservative universiteter får noen tall og beslutningsgrunnlag for å gå over til åpen vitenskap, men disse kravene om mer evidens er omtrent som klimaskeptikere som alltid ber om mer evidens, de er umettelige og bruker det mer for å hale ut enn å sette seg inn i bevisene. En Gates-konferanse fra 2017 kom likevel fram til at man skal prøve å framskaffe mer beslutningsgrunnlag:

“Theory, anecdote and early data predict that OS will accelerate discovery and innovation, maximize the value of scientific investment and bring expanding social and economic benefits. Indeed, OS has already gained significant momentum through the support of some governments, politicians and philanthropies. Yet these early supporters are working against the status quo, including entrenched business models, research culture and academic research incentives. Optimizing the outcomes of OS crucially depends on broad community adoption, which in turn depends on policy that supports and provides incentives for open practice. While some policy-makers are actively engaged in actualizing OS, the majority hesitate to enact the needed fundamental structural and cultural change in the absence of evidence. To address this legitimate concern, we are developing a toolkit upon which to build an evidence base of the benefits (and the costs) of OS, so that decision-makers in the public, private and social sectors can systematically create the conditions for success, maximize social value and spur a global transformation in how public and private partners conduct science and innovation.” 
Robert-Jan Smits og EU-kommisjonen begynner vel å ta innover seg at den eneste konkurransefordelen Europa har mot Kina i det lange løp er åpne demokratiske samfunn som har et åpent forsknings- og utdanningssystem, en uslåelig kombinasjon fordi det utvikler kollektiv intelligens og kan ta ut gevinsten med kunstig intelligens bedre enn noe annet, mener jeg.  Det er det eneste Kina ikke greier å kopiere fra Vesten, fabrikkene, utviklingsavdelingene, lederne, talentene og kapitalen bygger seg raskt opp i Kina, og landet har allerede passert USA i forskningspublikasjoner og EU i forskningsinvesteringer:
'Our continent, with 7 % of the world population, still produces one third of the world's knowledge. I find this really amazing. But if you look at what's going on in the Far East, we cannot afford being complacent. During the last decade, China has increased its spending on research by 22% per year, and last year China even surpassed Europe in terms of investment in science and innovation. 'It shows that China knows what they want to be – no longer the producers of cheap material and toys.
 Det å kaste bort mer tid på utdaterte innovasjonssystemer basert på "University in Chains: Confronting the Military-Industrial-Academic Complex"-modeller som Henry A. Giroux har identifisert det som er helt håpløst. EU-kommisjonen som er mer religiøst nyklassiske økonomer enn Paul Samuelson, har stivnet i utdatert økonomisk logikk, oppfører seg som en forvirret høne i møte med problematiske sider ved arbeidsinnvandring (vi har bare sett en bølgeskvulp av det som kommer) og nye stormakter som Kina som vokser nærmest eksplosivt. Som Jan Petter Myklebust og jeg siterte Jon Tennant på i University World News, så er det et besnærende spørsmål om EU-kommisjonen lar forlagene få diktere forskningsinfrastrukturen omtrent som å la oljeselskapene diktere klimapolitikken. Det gamle Vesten har _ett_ godt kort igjen på hånda, og det er kombinasjonen åpen vitenskap i åpne demokratiske samfunn. Jeg begynner å lure på om det er for sent. Vesten kan gå over til åpen vitenskap i løpet av et par dager ved å kreve det unisont for alle som forsker, og fristen 2020 burde bli framskrevet til første halvår 2018, for når Kina får det økonomiske og ressursmessige overtaket så er det de som bestemmer reglene. De kjøper ikke bare Volvo lenger, de kjøper alt de trenger, inkludert naturressurser og hjernekraften, og de har store fordeler med å slippe å forholde seg til demokratiske prosesser. Og med mål om å bli den enerådende supermakten. One Belt One Road inkluderer forskning og utdanning: 

“In infrastructure [China] is leading the world, in higher education it surely has that capacity as well,” William Kirby, professor of China studies at Harvard University, told the international seminar on OBOR and higher education at Utrecht University in the Netherlands on 19 March. 
“From the beginning the research and innovation dimension of the Belt and Road initiative has been built into this process, in particular through a plan for international technology.”

Oppdatering om at Kina satser på åpen vitenskap: http://www.sciencemag.org/news/2018/04/china-asserts-firm-grip-research-data

Kenneth Rogoff skriver i Dagens Næringsliv 9. april 2018 at Kina sitt store konkurransefortrinn i mennesker ikke nødvendigvis blir en fordel for landet dersom roboter og kunstig intelligens overtar de fleste jobber. https://www.dn.no/avisen/DN%202018-04-09/3

"Meninger Gjest på mandag Ny æra, nye fortrinn Kan Kina overta som verdens største økonomi hvis roboter overtar jobbene? Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF, er professor i økonomi og offentlig politikk ved Harvard University. Copyright: Project Syndicate, 2018."




Wednesday, March 21, 2018

Empati forutsetning for smarthet, eller smarthet forutsetning for empati?

I forbindelse med en twitter-melding fra Amy Cuddy så har det dukket opp mange interessante synspunkter på kritikk av forskning. Ole Røgeberg twitret:
A professor once told me to stop publishing criticism (that he agreed with) of others’ research as that was “too easy” and “immature.” Such attitudes must be challenged - reducing selection pressure on research findings weakens quality of evidence base.
Twittertråden til Amy Cuddy begynte med at hun siterte Brene Brown:

"At the end of every day, and at the end of every week, and at the end of my life, I want to be able to say I contributed more than I criticized." --@BreneBrown
Og fortsatte med en rekke kommentarer som disse:

"If we have seen farther than others, it's because we got the giants to move out of the way and stop blocking everyone's line-of-sight."
Unless you’re a scientist, and criticism *is* contribution. 
At the end of every day, and at the end of every week, and at the end of my life, I want to be able to say I‘ve been a good data parasite and a lovely method terrorist. 
 Amy Cuddy har twitret at snillhet er en forutsetning for å være klok, og det har hun jo rett i:
It’s hard to be truly smart without being kind. Without kindness, you miss a lot — in input, process, and output.
Men å anklage Andrew Gelman og James for å være mobbere og metodologiske terrorister blir for drøyt, for som Heathers skriver, så handler ikke alt om "deg", og da er Cuddy kanskje ikke så empatisk når det kommer til stykket likevel:
I’m thinking of everyone who started off curious and intelligent, and ended up mired in an unsustainable system where they couldn’t pursue good ideas because they heard ‘we don’t have the money’ everywhere they turned.
Og jeg ser ærlig talt ikke for meg at James Heathers er så slem som han høres ut som når han skriver dette i bloggposten "Why I love preprints":
Another word I despise. Networking is dreadful, and people who are good at it flag themselves as someone you probably need to hide your wallet around. Personally, I’m happiest when someone fronts me as awkwardly as humanly possible, stumbling and uncertain. You, you shambling modesty made flesh — we can absolutely be friends.

Og er det egentlig snillt å ta imot gaver fra folk som gir gaver til kreftsaken i begravelser for å berike seg selv slik Sarewitz skriver om i artikkelen "Saving Science" om lemen-effekten:
It seemed to her that creativity was being stifled as researchers displayed “a lemming effect,” chasing abundant research dollars as they rushed from one hot but ultimately fruitless topic to another. “We got tired of seeing so many people build their careers around one gene or one protein,” she says.
For som Heathers skriver i "Some People Hate Open Science. This Is What They Think." så er Old Boys nettverket noe som hindrer kritikk og dermed selvkorrigerende vitenskap, og er det egentlig snillt?

I’ve referred to this attitude before as a kind of Academic Prisoner’s Dilemma — imagine Researcher A and Researcher B write a lot of papers in the same area. People within their personal networks review each others papers, review each others grants, and have a mutual interdependence. If they are both silent with regards to strong criticism of each others errors, they both have the freedom to publish what they want. Direct criticism would quickly devolve into a mutual loss of trust, interfering with the ability to publish papers or receive grant money.
Note the papers may disagree in their conclusions, sometimes violently, but this is good for business. Sets of dueling ideas, established creatively, can carry on for decades. A lot of senior scientists have, like Oscar Wilde, a series of close personal enemies. But direct criticism, even of work which is egregiously bad, is destructive to our ability to build empires. Disagreement is good for business, but criticism is not. 
 Jeg tror Amy Cuddy forstår snillhet som en forutsetning for å være smart, men ikke så mye at smarthet forutsetter ekte empati. Hun måler snillhet som en gradestokk på følelsene inni mennesker, og ikke så mye målt som "kald omsorg" for andre. Men hva hjelper det om at de som fant på ideen om å bruke Zyklon B til masseutryddelse kanskje hadde svært varme følelser dersom de ikke hadde evnen til å forstå konsekvensene av det intellektuelt? Edda Göring forteller på YouTube om sin far Herman som en person med et stort hjerte for familie og "folk".

Men, alle er jo bare mennesker, som er dumme og slemme innimellom, og dersom man ikke er villig til å dumme seg ut, så lærer man jo heller ingenting. Men det blir uansett feil å framstille det slik Pardis Sabeti gjør ved å mene at replikasjonsbevegelsen hindrer dette fordi det er ikke noe i veien for å publisere eksplorativ vitenskap på en blogg eller som et upublisert manuskript. Problemet er at da får man ikke "poeng" for det, og derfor så prøver de fleste å framstille det som en hypotetisk deduktiv undersøkelse med hypoteser som ble bekreftet. De fleste i replikasjonsbevegelsen har absolutt ingenting imot teoretiske og eksperimentelle manuskripter, de ønsker bare ikke at det skal framstilles som deduktivt dersom det ikke er det, og de mener også så langt jeg har forstått det at slik forskning kan være like verdifull som deduktiv forskning. Dagens rotterace-forskning er ekstremt positivistisk, men da får man ta tak i den positivistiske og stivbeinte publiseringssystem, og ikke framstille folk som følger vitenskapelige metoder som "metodologiske terrorister" og slemme, de gjør  for det meste bare det de skal ved å opprettholde siste rest av selvkorrigerende mekanismer. Noen "serial harasssers" vil det alltid være der ute, men det kan ikke bli slik som Røgeberg forteller om at all direkte kritikk er umodent, og et tegn på at man ikke bør bli med i det Heathers kaller for old boys network. Dagens publiseringssystem fremmer ikke hverken snillhet eller smarthet.



Tuesday, March 20, 2018

Prestisjetidsskrifter som gjør at fløten synker til bunnen

Daniel Läkens har anvendt en statistisk test som heter p-kurve analyse også kalt for TIDA "Test of Insufficient Variance" på tidsskriftartikler i et prestisjetidsskrift og fant et mønster som er statistisk sett umulig. Han konkluderer med at publikasjoner i dette tidsskriftet er et dårlig tegn i forbindelse med ansettelser. Dersom dette viser seg å gjelde generelt så kan det bety at meritokratiet er overlistet av Goodharts lov:
"When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." This follows from individuals trying to anticipate the effect of a policy and then taking actions which alter its outcome."
James Heathers og Nic Brown har brukt lignende tester som SPRITE og GRIM og funnet mye manipulert forskning. Her er fra et intervju de ga til Science.


Sunday, March 18, 2018

Miljøpartiet for open access

Bra at Miljøpartiet i 2018 kommer fram til at åpen tilgang er bra for verdens miljø. Håper de andre organisasjonene ser på dette snart de også.

Vi har ingen tid å miste i oppdagelsen av ny kunnskap og utviklingen av ny teknologi og medisiner. Derfor må all forskning være tilgjengelig for alle mennesker i alle land, ikke bare for de rike.
All offentlig finansiert forskning må være Open Access!

Wednesday, March 14, 2018

Egon Willihagen: ut med tidsskrifter og artikler

Willighagen vil ha vekk tidsskriftene og artiklene når han nå tar initiativ til å starte et åpent vitenskapelig selskap. I en Twitter-tråd så lister han opp noen grunnleggende prinsipper (fascinerende hvor ofte de viktigste samtalene skjer på Twitter og ved åpenhet):

I like to get rid not just of journals, I like to get rid of the current concept of an "article"... the article has become the goal, not the dissemination of knowledge.
and just to start clear from the start, no, not just any , but the one with the proper three rights: right to use and reuse, right to modify, right to reshare. Unconditionally, and no "no commercial" obstacles. Inclusive, for everyone 3/3

Björn Brembs følger som vanlig opp med praktiske initiativer med "neuroscience commons" som et pilotprosjekt, men han skriver at man må utvide perspektivene til å gjelde vitenskapen som helhet, og også programvare og maskinvare, og Brembs er sammen med Michael Nielsen en av de fremste på å kartlegge problemene med tradisjonell publisering. Jeg forstår Willighagen slik at han ønsker å samle alle dem som ønsker å drive ekte åpen vitenskap, ikke "openwashing"-vitenskap og vil ikke ha med alle de etterhvert tallrike "astroturfers". Fordelen er at man kan oppnå fordelene med å selv aktivt bestemme hva slags kriterier som skiller en fra "røkla", oppnå fordelene ved å skaffe seg en fast "adresse", og muligheten til å samle inn penger og finansiere studenter og forskere som bruker åpne prosedyrer og praksiser. Dette kan kanskje føre til en form for polarisering mellom de etablerte vitenskapelige selskapene, men også mange av disse er jo i ferd med å transformere seg til åpen vitenskap, for eksempel Royal Society, så det blir nok. Dessuten så er establissementet sjelden synlige på andre måter enn via FUD (Fear, Uncertainty and Doubt), en klassisk strategi som brukes av oljeselskaper og diverse andre som har lite argumenter å framføre. Men det er jo også viktig å få med flest mulig med på åpen vitenskap, og derfor så utvikler blant annet Gates Foundation nå indikatorer for å dokumentere fordelene med åpen vitenskap: 

Theory, anecdote and early data predict that OS will accelerate discovery and innovation, maximize the value of scientific investment and bring expanding social and economic benefits. Indeed, OS has already gained significant momentum through the support of some governments, politicians and philanthropies. Yet these early supporters are working against the status quo, including entrenched business models, research culture and academic research incentives. Optimizing the outcomes of OS crucially depends on broad community adoption, which in turn depends on policy that supports and provides incentives for open practice. While some policy-makers are actively engaged in actualizing OS, the majority hesitate to enact the needed fundamental structural and cultural change in the absence of evidence. To address this legitimate concern, we are developing a toolkit upon which to build an evidence base of the benefits (and the costs) of OS, so that decision-makers in the public, private and social sectors can systematically create the conditions for success, maximize social value and spur a global transformation in how public and private partners conduct science and innovation.

Tuesday, March 13, 2018

Elon Musk: 'blow your mind clear out of your skull and into an alternate dimension'.

Da er London School of Economics sitt nye bacgelorstudium i psykologi og atferdsvitenskap kanskje noe for deg?
Michael Muthukrishna som har forsket mye på radikalt tverrfaglige temaer reklamerer for dette studiet. Her har de med en sterk indre motivasjon mulighet for å  'blow your mind clear out of your skull and into an alternate dimension'. som Elon Musk sa det så malerisk da han omtalte de nye elektriske lastebilene fra Tesla for noen dager siden. Synd vi har så lite av slike holdninger og enda færre tilbud i Norge.  
Imagine if you could redesign your #Psychology #undergraduate in light of all that we now know. The Replication Crisis. The WEIRD People Problem. #OpenScience. Imagine if you could train the next generation of psychologists in better theory, better methods, better statistics. 1/4
 Take students who love #science, aren't afraid of #maths, and care about #BehaviouralScience. Train them in tools & techniques from #biology, #economics, & #anthropology to better understand human behavior. Identifying causality in data. Lab experiments to the field and back. 2/4


Expose them to #evolution theory, #GameTheory, and #BehaviouralEconomics. Quantitative and qualitative methods for #fieldwork. And optional external courses for a richer view of the #SocialSciences. Connect the classroom to the most pressing problems we face as a society. 3/4


The London School of Economics (#LSE) is launching a brand new and cutting edge *BSc in Psychological and Behavioural Science*. Enrollment this year for 2019. Please share with interested #highschool seniors.
lse.ac.uk/study-at-lse/U… #highered #HigherEducation #University 4/4
https://mobile.twitter.com/mmuthukrishna/status/973270517280108544

Thursday, March 8, 2018

Liste over kvinner som jobber innen åpen vitenskap

Denne lista blir bra å ha for å fremme solide nettverk innen åpen vitenskap for både kvinner og menn.
http://fyoaw.vickysteeves.com

Friday, March 2, 2018

Juncker ruller ut artelleriet

Tirsdag morgen klokka 6.00 fikk Robert-Jan Smits beskjed fra EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker  om å skifte jobb. Smits fikk oppdraget med å ødelegge vitenskapelige betalingsmurer innen 2020 ifølge Sciencebusiness. Ikke nok med det, men som sitt siste gjøremål fra sin siste stilling var å advare mottakere av midler fra Horizon2020 at de ville bli finansielt straffet i framtidige EU-tildelinger dersom de ikke oppfylte open access forpliktelsene. Toppsjefen i Elsevier kommer neppe til å sulte med en årslønn på 10 millioner pund, heller ikke tallrike forlagsredaktører med tosiffrede millioner kroner i årslønn, og heller ikke aksjonærene som tok ut en profitt på 900 millioner pund. Og når profitten har vært stabil på rundt 35 prosent i minst 20 år så sover man godt om natta også. Skal bli spennende å se hvordan det går nå framover for de har gode kontakter. Men akkurat nå så er veksten i Kina så enorm og da skjønner Juncker og etablissementet at kineserne neppe gir dem slike privilegier når de eventuelt overtar Europas økonomi. Åpen vitenskap er det eneste virkelige gode kortet som EU har igjen på hånda og det bør spilles godt. Dummer man seg mere ut nå så kan man forvente en økonomisk glideflukt. Det forlagsbaserte publiseringssystemet har vært en dundrende fiasko og bortkasta muligheter for kollektiv intelligens i Vesten og verden. Derfor snur de nå skuta 180 grader, men kanskje for sent.  Særlig med tanke på akademias manglende evne til å oppfatte klimaendringene og løse disse problemene har vært et resultat av et elendig vitenskapelig system. Selv i 2008 var norske forskere redde for å stå opp for klimaet.  Alle muligheter har blitt kastet bort, fra Internett i 1968, via world wide web fra 1992 som til alt overmål ble laget av vitenskapsfolk _for_ vitenskap har stått ubrukt i akademia og rustet omtrent som lastebiler i Etiopia etter Save the World kampanjer. Av verdens nesten 100 millioner vitenskapelige artikler er antagelig rundt halvparten usant.