Juncker ruller ut artelleriet

Tirsdag morgen klokka 6.00 fikk Robert-Jan Smits beskjed fra EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker  om å skifte jobb. Smits fikk oppdraget med å ødelegge vitenskapelige betalingsmurer innen 2020 ifølge Sciencebusiness. Ikke nok med det, men som sitt siste gjøremål fra sin siste stilling var å advare mottakere av midler fra Horizon2020 at de ville bli finansielt straffet i framtidige EU-tildelinger dersom de ikke oppfylte open access forpliktelsene. Toppsjefen i Elsevier kommer neppe til å sulte med en årslønn på 10 millioner pund, heller ikke tallrike forlagsredaktører med tosiffrede millioner kroner i årslønn, og heller ikke aksjonærene som tok ut en profitt på 900 millioner pund. Og når profitten har vært stabil på rundt 35 prosent i minst 20 år så sover man godt om natta også. Skal bli spennende å se hvordan det går nå framover for de har gode kontakter. Men akkurat nå så er veksten i Kina så enorm og da skjønner Juncker og etablissementet at kineserne neppe gir dem slike privilegier når de eventuelt overtar Europas økonomi. Åpen vitenskap er det eneste virkelige gode kortet som EU har igjen på hånda og det bør spilles godt. Dummer man seg mere ut nå så kan man forvente en økonomisk glideflukt. Det forlagsbaserte publiseringssystemet har vært en dundrende fiasko og bortkasta muligheter for kollektiv intelligens i Vesten og verden. Derfor snur de nå skuta 180 grader, men kanskje for sent.  Særlig med tanke på akademias manglende evne til å oppfatte klimaendringene og løse disse problemene har vært et resultat av et elendig vitenskapelig system. Selv i 2008 var norske forskere redde for å stå opp for klimaet.  Alle muligheter har blitt kastet bort, fra Internett i 1968, via world wide web fra 1992 som til alt overmål ble laget av vitenskapsfolk _for_ vitenskap har stått ubrukt i akademia og rustet omtrent som lastebiler i Etiopia etter Save the World kampanjer. Av verdens nesten 100 millioner vitenskapelige artikler er antagelig rundt halvparten usant.