Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn.

Center for Open Science har laget en fin liste av tips for å fremme åpen vitenskap "Open Science at Universities", som etter min oppfatning ikke er noe å lure på engang, og for dem som lurer så serverer COS en ferdig ordnet tematisk litteraturoversikt som bakgrunnsmateriale som ligger bak, og til og med et ferdig Zotero-bibliotek som man kan synkronisere seg med. Lista er veldig kort og jeg har kommentert i paranteser:

Policies

• Template of TOP Guidelines for research institutes.(er så ukontroversielle at flere av de stor tidsskriftforlagene har adoptert TOP Guidelines)

• Become a signatory of DORA or TOP. (ukontroversielt, her er det ikke noen åpen motstand)

• European Open Science Policy Platform (rådgivningsgruppe fra stakeholders til EU-kommisjonen som ramser opp nødvendige mål for å oppnå målet om åpen vitenskap)

• Recommendations from the G7 Science Ministers:(samme som de ovenfor)

• Include Open Science research indicators and metrics during the evaluation and assessment of researchers

• Ensure every researcher’s ability to deposit, access, and analyze scientific data across disciplines and borders

• Adhere to the FAIR data principles of being findable, accessible, interoperable, reusable

• Train researchers in Open Science and data skills

• Develop common good practice standards

Altså, alle disse berører ikke noe åpne kontroversielle spørsmål, til og med tidsskriftforlagene er enige i dette. Men, det er typisk EU å høste de lavthengende fruktene, for så deretter å overlate de viktige kontroversielle detaljene om _hvordan_ og _hvem_ til hemmelige samtaler, der mektige allianser mellom næringslivet og teknokrater slipper det plagsomme demokratiet. For eksempel å etterleve "Freedom of information" act, som høres fint ut i festtalene, er noe som må hales og dras ut av EU-byråkratiet. Og ScienceEurope, som er en organisasjon for forskningsfinansiører i EU kjører samme linje med å lage brev og lister over alt som er ukontroversielt men som skygger banen med en gang konfliktlinjen mellom næringsliv og resten av samfunnet ikke passer sammen, noe som Peter Suber bemerket på Twitter:

Peter Suber ‏   @petersuber  24. mar. Mer Unfortunately nothing in this @ScienceEurope open letter on research infrastructure calls for *open* infrastructure, that is, #opensource and #nonprofit infrastructure. Without that, open research is at risk of corporate capture (like @ssrn & @bepress). http://www.scienceeurope.org/wp-content/uploads/2018/03/SE_Open_Letter_RIs.pdf …

Horizon Magazine prøver å ta gjøre noe med det store gapet mellom teori og praksis:

'So the recommendations that I will present in autumn will not just focus on open access to scientific publications, but will touch upon the  ecosystem around it that needs to change because else we will not reach the 2020 target.' 

Og dette er "konferansemat"  der bibliotekene har gode intensjoner men sjelden klarer å bidra, som IATUL 2018 som etter programmet å dømme etter min forventning ender opp som en uke med biblioteksfolk fra hele verden som kommer sammen for resultatløs prating. Her er det bibliotekarer som presenterer Elsevier sin open science politikk som en del av løsningen, og mange andre bibliotekarer som bidrar til å "snakke om noe annet" enn det konferansen egentlig skulle dreie seg om. Etter min mening et godt eksempel på det Robert-Jan Smits uttaler om bibliotekene til Horizon Magazine:

"The libraries are also an interesting stakeholder. They want to preserve the money and power they have to finance the subscriptions to the prestigious journals. They fear that if they don’t have this money anymore, their role will be less important."

Et annet eksempel på en konferanse som prøver å bygge bro mellom teori og praksis er: OPERAS Conference: “Open Scholarly Communication in Europe. Addressing the Coordination Challenge”

Det planlegges til og med å lage indikatorer som konservative universiteter får noen tall og beslutningsgrunnlag for å gå over til åpen vitenskap, men disse kravene om mer evidens er omtrent som klimaskeptikere som alltid ber om mer evidens, de er umettelige og bruker det mer for å hale ut enn å sette seg inn i bevisene. En Gates-konferanse fra 2017 kom likevel fram til at man skal prøve å framskaffe mer beslutningsgrunnlag:

“Theory, anecdote and early data predict that OS will accelerate discovery and innovation, maximize the value of scientific investment and bring expanding social and economic benefits. Indeed, OS has already gained significant momentum through the support of some governments, politicians and philanthropies. Yet these early supporters are working against the status quo, including entrenched business models, research culture and academic research incentives. Optimizing the outcomes of OS crucially depends on broad community adoption, which in turn depends on policy that supports and provides incentives for open practice. While some policy-makers are actively engaged in actualizing OS, the majority hesitate to enact the needed fundamental structural and cultural change in the absence of evidence. To address this legitimate concern, we are developing a toolkit upon which to build an evidence base of the benefits (and the costs) of OS, so that decision-makers in the public, private and social sectors can systematically create the conditions for success, maximize social value and spur a global transformation in how public and private partners conduct science and innovation.” 

Robert-Jan Smits og EU-kommisjonen begynner vel å ta innover seg at den eneste konkurransefordelen Europa har mot Kina i det lange løp er åpne demokratiske samfunn som har et åpent forsknings- og utdanningssystem, en uslåelig kombinasjon fordi det utvikler kollektiv intelligens og kan ta ut gevinsten med kunstig intelligens bedre enn noe annet, mener jeg.  Det er det eneste Kina ikke greier å kopiere fra Vesten, fabrikkene, utviklingsavdelingene, lederne, talentene og kapitalen bygger seg raskt opp i Kina, og landet har allerede passert USA i forskningspublikasjoner og EU i forskningsinvesteringer:

'Our continent, with 7 % of the world population, still produces one third of the world's knowledge. I find this really amazing. But if you look at what's going on in the Far East, we cannot afford being complacent. During the last decade, China has increased its spending on research by 22% per year, and last year China even surpassed Europe in terms of investment in science and innovation. 'It shows that China knows what they want to be – no longer the producers of cheap material and toys.

 Det å kaste bort mer tid på utdaterte innovasjonssystemer basert på "University in Chains: Confronting the Military-Industrial-Academic Complex"-modeller som Henry A. Giroux har identifisert det som er helt håpløst. EU-kommisjonen som er mer religiøst nyklassiske økonomer enn Paul Samuelson, har stivnet i utdatert økonomisk logikk, oppfører seg som en forvirret høne i møte med problematiske sider ved arbeidsinnvandring (vi har bare sett en bølgeskvulp av det som kommer) og nye stormakter som Kina som vokser nærmest eksplosivt. Som Jan Petter Myklebust og jeg siterte Jon Tennant på i University World News, så er det et besnærende spørsmål om EU-kommisjonen lar forlagene få diktere forskningsinfrastrukturen omtrent som å la oljeselskapene diktere klimapolitikken. Det gamle Vesten har _ett_ godt kort igjen på hånda, og det er kombinasjonen åpen vitenskap i åpne demokratiske samfunn. Jeg begynner å lure på om det er for sent. Vesten kan gå over til åpen vitenskap i løpet av et par dager ved å kreve det unisont for alle som forsker, og fristen 2020 burde bli framskrevet til første halvår 2018, for når Kina får det økonomiske og ressursmessige overtaket så er det de som bestemmer reglene. De kjøper ikke bare Volvo lenger, de kjøper alt de trenger, inkludert naturressurser og hjernekraften, og de har store fordeler med å slippe å forholde seg til demokratiske prosesser. Og med mål om å bli den enerådende supermakten. One Belt One Road inkluderer forskning og utdanning: 

“In infrastructure [China] is leading the world, in higher education it surely has that capacity as well,” William Kirby, professor of China studies at Harvard University, told the international seminar on OBOR and higher education at Utrecht University in the Netherlands on 19 March. 

“From the beginning the research and innovation dimension of the Belt and Road initiative has been built into this process, in particular through a plan for international technology.”

Oppdatering om at Kina satser på åpen vitenskap: http://www.sciencemag.org/news/2018/04/china-asserts-firm-grip-research-data

Kenneth Rogoff skriver i Dagens Næringsliv 9. april 2018 at Kina sitt store konkurransefortrinn i mennesker ikke nødvendigvis blir en fordel for landet dersom roboter og kunstig intelligens overtar de fleste jobber. https://www.dn.no/avisen/DN%202018-04-09/3

"Meninger Gjest på mandag Ny æra, nye fortrinn Kan Kina overta som verdens største økonomi hvis roboter overtar jobbene? Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF, er professor i økonomi og offentlig politikk ved Harvard University. Copyright: Project Syndicate, 2018."