Egon Willihagen: ut med tidsskrifter og artikler

Willighagen vil ha vekk tidsskriftene og artiklene når han nå tar initiativ til å starte et åpent vitenskapelig selskap. I en Twitter-tråd så lister han opp noen grunnleggende prinsipper (fascinerende hvor ofte de viktigste samtalene skjer på Twitter og ved åpenhet):

I like to get rid not just of journals, I like to get rid of the current concept of an "article"... the article has become the goal, not the dissemination of knowledge.

and just to start clear from the start, no, not just any #openscience, but the one with the proper three rights: right to use and reuse, right to modify, right to reshare. Unconditionally, and no "no commercial" obstacles. Inclusive, for everyone 3/3

Björn Brembs følger som vanlig opp med praktiske initiativer med "neuroscience commons" som et pilotprosjekt, men han skriver at man må utvide perspektivene til å gjelde vitenskapen som helhet, og også programvare og maskinvare, og Brembs er sammen med Michael Nielsen en av de fremste på å kartlegge problemene med tradisjonell publisering. Jeg forstår Willighagen slik at han ønsker å samle alle dem som ønsker å drive ekte åpen vitenskap, ikke "openwashing"-vitenskap og vil ikke ha med alle de etterhvert tallrike "astroturfers". Fordelen er at man kan oppnå fordelene med å selv aktivt bestemme hva slags kriterier som skiller en fra "røkla", oppnå fordelene ved å skaffe seg en fast "adresse", og muligheten til å samle inn penger og finansiere studenter og forskere som bruker åpne prosedyrer og praksiser. Dette kan kanskje føre til en form for polarisering mellom de etablerte vitenskapelige selskapene, men også mange av disse er jo i ferd med å transformere seg til åpen vitenskap, for eksempel Royal Society, så det blir nok. Dessuten så er establissementet sjelden synlige på andre måter enn via FUD (Fear, Uncertainty and Doubt), en klassisk strategi som brukes av oljeselskaper og diverse andre som har lite argumenter å framføre. Men det er jo også viktig å få med flest mulig med på åpen vitenskap, og derfor så utvikler blant annet Gates Foundation nå indikatorer for å dokumentere fordelene med åpen vitenskap: 

Theory, anecdote and early data predict that OS will accelerate discovery and innovation, maximize the value of scientific investment and bring expanding social and economic benefits. Indeed, OS has already gained significant momentum through the support of some governments, politicians and philanthropies. Yet these early supporters are working against the status quo, including entrenched business models, research culture and academic research incentives. Optimizing the outcomes of OS crucially depends on broad community adoption, which in turn depends on policy that supports and provides incentives for open practice. While some policy-makers are actively engaged in actualizing OS, the majority hesitate to enact the needed fundamental structural and cultural change in the absence of evidence. To address this legitimate concern, we are developing a toolkit upon which to build an evidence base of the benefits (and the costs) of OS, so that decision-makers in the public, private and social sectors can systematically create the conditions for success, maximize social value and spur a global transformation in how public and private partners conduct science and innovation.