Monday, May 30, 2016

Kristian Gundersen kaller åpen tilgang for "storm i et vannglass"

Styreleder ved Universitetet i Oslo Kristian Gundersen kom med følgende kommentar til Dagbladet om nyheten om at de folkevalgte i EU ønsker å åpne opp all forskning publisert i artikler 2020:

- Storm i vannglass

- Likevel er dette en storm i et vannglass, forskning er uansett allerede gjerne åpen i fagbibliotekene og på nett etter noe tid. Vitenskapelige artikler har dessuten oftest andre forskere som målgruppe, så om de betale som lesere eller forfattere er kanskje ikke så viktig, sier Kristian Gundersen.
 Gundersen har nok ikke helt forstått poenget med open access slik det er ment av EU ministrene, og han kan begynne med å lese bloggposten til James Heathers i Medium, eller gå på et bibliotekskurs.

Often, you don’t need to read one crucial paper which will illuminate the problem that you’re working on, you need to read twelve, or twenty, or a hundred. More often you need to find a paper, which cites a paper, which cites the paper you really need. That is, you don’t need to read whole articles as much as have them direct you. You need a lot of access to a lot of journals to chase down the right foundational references, or to do exploratory reading through the spiraling branches of mutual references that exist between works.
 Som Heathers innvender, så kan man bruke Deepdyve for 40 USD i måneden, og betale 6 dollar for hver PDF. Men det blir fort noen tusenlapper for å sjekke ut og laste ned tilstrekkelig antall referanser for å skrive en artikkel, og jeg tok en tilfeldig sjekk på en UiO forsker i dag, og fant bare snaut en tredjedel av hans forskningsproduksjon, og nesten ingen artikler etter år 2000 selv om forskeren hadde produsert mye de siste 16 årene. En dårlig erstatning altså.

Det er dessuten en logisk brist i at open access blir brukt som argument for at open access ikke er nødvendig, for hvor mange artikler hadde vært tilgjengelig "på nett etter noe tid." uten open access? Hvem har presset forlagene slik at preprint og postprint kunne bli tilgjengelig i åpne arkiver, eller at forfatterbetaling ble noe som de store forlagene ble nødt til å begynne med? Jo, det er open access bevegelsen.

Argumentet om at publisering koster penger har en fjær av sannhet i seg, men Max Planck har påvist at man hadde klart jobben for en brøkdel av pengene, og som bonus fått mye høyere kvalitet og produksjon enn det man har i dag.

Argumentet at folk flest ikke forstår forskningsartikler er et gammelt velkjent argument, men hvor sant er det når universitetsutdannelse er så utbredt? Tony Blair hadde mål om at femti prosent av befolkningen skulle gå på universitetet. Martin Paul Eve på 30 år ble rammet av sykdom for en stund siden og fikk behov for å sette seg inn i sin egen sykdom. Han kunne med sin humaniorabakgrunn fint lese medisinske artikler, og han hadde dette å si til argumentet til Gundersen:

This is total nonsense and I really can’t stand it. First, know this: my institution, although prestigious and well-regarded in many ways, does not have a medical school. As a result, I do not, therefore, have access to all the papers that detail my condition. Second, make no mistake: I can read a scientific/medical paper and understand it. I have a Ph.D. in English literature, I have been teaching myself statistics, I’m an industry-certified computer programmer. To read an article in a remote field takes me much longer – and it varies from paper to paper – but I can understand what is being said even when I might not presume to be able to challenge material within.
 Argumentet til Gundersen om at det kanskje ikke spiller noen rolle om det er leseren eller institusjonen som betaler er å gå glipp av poenget med open access ganske grundig. Slik Heathers skriver så er abonnementsbetaling roten til problemet:
when you throw away licencing, copyright, and digital rights issues, it’s very easy to build a superior service.


Heather kommer med en kritikk som jeg synes Gundersen bør tenke litt på:
All the silliness written by defenders of large academic publishers in the last little while especially has really highlighted just how monumentally out of touch they are. 
Kristian Gundersen har flere ganger ristet på hodet av kritikk som han ikke kan ha satt seg noe særlig grundig inn i. Da epostsystemet Outlook ble innført, så vet alle som er litt informert, at dette systemet har bakdører, noe open source systemer ikke kan ha så vidt jeg har forstått alle kan inspisere kildekoden. Gundersen mente det var konspiratoriske teorier som lå til grunn for kritikken. Han har heller ikke tatt kritikken av biblioteksystemet Oria sine sikkerhetsproblemer alvorlig slik kollega Knut Hegna har skrevet godt om i Bok og Bibliotek. Studenter fra store deler av verden, som sekulære forskere eller studenter fra Midt-Østen eller regimekritiske fra Kina, tenker seg om minst ti ganger før de låner en bok med innhold som ikke er godkjent lesestoff, og de er nok svært forsiktige med å sende eposter som kan brukes mot dem. Hvis demokratiet knaker i sammenføyningene i Norge i framtiden, så vil slike kjølende mekanismer bli merkbare i Norge også vil jeg anta. Det er et gammelt viktig demokratisk prinsipp at studenter og forskere kan ha noen aktiviteter som gjør det vanskelig for "storebror" å logge aktivitetene. Åpen debatt og "forsamlingsfrihet" går hånd i hånd i demokratiet såvel som i vitenskapen. Når man ikke lenger kan dra på hytta uten at et israelsk selskap er fullt oppdatert hva slags bøker og tidsskrifter man har tatt med seg fra biblioteket, og at man knapt har muligheten til å bruke epostkommunikasjon som gjør det vanskelig å bli overvåket reduserer verdien av to av de få gjenværende mulighetene for å studere og forske på kontroversielle spørsmål, ofte de viktigste samfunnsproblemene. Styreleder Gundersen har så vidt jeg vet ikke akkurat vært så positiv til open access som han hevder heller. SAB rapporten, alle delrapportene, og utvalget som oppnevnte panelet i SAB rapporten har knapt lagt igjen et eneste spor av tanker om åpen vitenskap eller open access. Det er vel bortimot like virkelighetsfjernt som å snakke om innvandringspolitikk uten å nevne et ord om migrasjonsstrømmen over Middelhavet den siste tiden.

Jeg synes Gundersen gjør en viktig jobb med å kritisere alternativindustrien og han er nok en produktiv og god forsker, men i noen saker så er han etter min mening "monumentally out of touch" med virkeligheten. En gjennomlesning av hva folkevalgte EU ministre har blitt enige om ville vært en god start for å rette opp misforståelsene. Det er også noen overordnede trender som er vanskelig å få øye på, godt uttrykt i siste World Development Report 2016 Digital Dividend om farene ved overvåkning og elitens (den kommersielle og makteliten) kapring av den digitale utviklingen:

The internet can be a platform for universal empowerment, but not when it becomes a tool for state control and elite capture.

Ny bok: The Limits of Neoliberalism

William Davies - Goldsmiths har gitt ut boka "The Limits of Neoliberalism Authority, Sovereignty and the Logic of Competition" og David Beer har gitt en bokanmeldelse som bør være til ettertanke for denne måten markedsøkonomiske prinsipper blir tatt opp i akademia og andre steder. Det minner meg om vandreutstillingen om forfatterskapet til Herta Müller som var på Universitetsbiblioteket i Oslo i mars 2015. Det kommunistiske kontrollapparatet fikk makt gjennom å bryte seg inn i hennes hus og vise at de hadde vært der ved å fjerne litt av et reveskinn hver gang de hadde vært der, en labb, et øre, litt av halen, slik drev de på samtidig som flere av hennes venner bare forsvant. Hun kunne aldri vite når det var hennes tur. Sovjetunionens herskere brukte tilfeldighet som terror, de tok tilfeldige slik at ingen kunne forklare hva som hadde skjedd for å øke følelsen av usikkerhet om hvem som hadde angitt dem. Barna anga foreldrene sine, og motsatt. Nyliberalismen anvender usikkerhet på en måte som har noen likhetstrekk ved denne måten å styre på. David Beer skriver at usikkerhet er en viktig komponent i denne atferdskontrollen:

The spread of neoliberal models of the market are geared towards the ongoing production of uncertainty. The use of indicators and measures to assess our performance – whether at work, in our lifestyles or in our social media based networks – provoke feelings of uncertainty and precarity. Therefore, insecurity is the objective.

 Det virker også slik at akademikere fint får plass til fire vanlige årsverk på ett år slik Frank Huisman beskrev situasjonen da han besøkte UiO i 2014 med sitt Science in Transition paper, og det gleder politikerne stort at effektiviteten har gått slik i været etter man innførte disse metodene, visstnok uten at kvaliteten går ned. Nå er det ikke så sikkert at produktiviteten går opp ved å publisere salamiforskning, "novelty" resultater som knapt kan brukes til noe som helst, eller jukseforskning som engang forfatteren selv greier å replikere, selv om forskningen "kvalitetssikres" gjennom fagfellevurdering. Så det er god grunn til å tvile på om det faktisk har vært noen ekte produktivitetsgevinst og kvalitetsgevinst. Insentiver er viktige, men det er kraftige saker så de må forvaltes med klokskap. Vinnerne i det nyliberalistiske spillet får all ære og trives godt på toppen i hierarkiet, men hvis målet ikke nås, hva er da poenget med å drive på på den måten?

Sunday, May 29, 2016

Akademisk frihet truet av interne etiske krav?

Paul Bjerke stusser over at journalister kan forske på internasjonale pengestrømmer, men ikke forskere. Nå gjøres Snowdon arkivet Open access, men det spørs om journalistene må ikle seg forskerrollen for å få gjennomgått dette.
https://www.cybersecurityintelligence.com/blog/open-access-to-the-snowden-archive-1332.html


http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Skadelig-forskningsetikk--Paul-Bjerke-8474088.html

Universiteter bør satse på åpen utdanning

Denne artikkelen om MOOCs er verd å få med seg: https://www.timeshighereducation.com/blog/moocs-prove-universities-can-and-should-embrace-online-learning

Saturday, May 28, 2016

I am not biased ;-)

Denne passer kanskje til open access motstandere som sjelden blir fornøyd med dokumentasjon, men som selv koker suppe på spiker.
http://www.smbc-comics.com/index.php?id=4105

2020 alle artikler open access

http://english.eu2016.nl/documents/press-releases/2016/05/27/all-european-scientific-articles-to-be-freely-accessible-by-2020

Tuesday, May 24, 2016

Åpen infrastruktur får kortsiktig og lite finansiering, mens tradisjonell infrastruktur får langsiktig og solid finansiering

For å sette det på spissen. Elsevier får kanskje så mye som 11 000 dollar per artikkel, mens flere topptidsskrifter som Timothy Gowers "Discrete Analysis" trenger bare 10 dollar. Et annet topptidsskrift, Journal of Machine Learning har estimert per artikkel kostnader til 6,5 dollar. Gjennomsnittsinntektene til tidsskriftartikler for de største forlagene ligger på mellom 5000 dollar og 6000 dollar. Ingen bedrifter i verden, heller ikke Apple eller Google, kan vise til høyere profittmargin enn disse Big Five tidsskriftforlagene, de har samme profittmargin som Apple i heldige kvartaler, hvert eneste år, år etter år, av skattepenger og filantropiske fond betaler nesten alt sammen. Repec Ideas er den største samfunnsøkonomiske databasen, og har nå godt over en halv millon i måneden med nedlastinger, og koster nær sagt lommerusk å drifte sammenlignet med kommersielle databaser.


Arxiv som har enorm betydning for flere vitenskapsgrener og har vært oppe i 16 millioner nedlastede artikler i måneden, har store problemer med å få inn noen slanter hvert år, mens biblioteksystemer som kanskje så lite som 4 prosent av studenter og ansatte forskere bruker, blir finansiert med hundrevis av millioner i hvert land, av skattepenger nesten alt sammen.


Det ser ut til at skattepengene blir feilinvestert. Privatiseringen av forskningspublisering har få fordeler, men mange ulemper siden de ikke kan åpne opp artiklene slik at åpen annotering og deling kan praktiseres for eksempel. Tvert imot, store deler av investeringene i infrastruktur går ut på å hindre deling, ikke øke deling.


Per i dag så kontrollerer 6 forlag 90 prosent (slide 3) av verdens artikkelproduksjon, og opphavsretten sikrer at forlagene har kontroll på alle versjoner, også preprint dersom den ikke er svært forskjellig fra endelig artikkel, 70 år etter forfatters dødsår. Nå har Elsevier kjøpt opp SSRN.com og Mendeley for også å få tilgang på de essensielle dataene som kan gi dem enda mere makt ved å bestemme hvordan prestisje skal deles ut. Brukerdata er gjerne mye mer verdifullt enn innholdet. Akkurat som Google sin hovedinntekt kommer fra brukeratferd, så kan det se ut til at de store forlagene prøver seg med samme framgangsmåte i den akademiske verden. Brukerdata er lønnsomt, og har gjordt Google til verdens nest største bedrift, noen tidspunkt mer verdifull enn Apple. På et møte i det Kungliga Bibliotek på konferansen Möteplats Open Access 2016 var det mange gode presentasjoner, men konferansen viste ifølge Per Kraulis at hovedproblemet for åpen vitenskap var langsiktig finansiering. En talskvinne fra Vetenskapsrådet sier at åpen vitenskap får kortsiktig finansiering, så det er ikke noen vits å snakke om de langsiktige. Merkelig at biblioteksystemer da får langsiktig finansiering. For biblioteksystemer så er ikke langsiktig finansiering noe problem, alle rike land bruker titalls millioner på å kjøpe lisenser til bibliotekssystemer og personalressurser som kanskje bare brukes av så lite som 4 prosent av studenter og ansatte forskere. De fleste bruker Google. Mike Taylor konkluderer med at allmennheten må eie vitenskapelig infrastruktur:


It’s simple. We, the community, need to own our own infrastructure.
One one level, this is easy. We, the community, know how to do it. We have experience of good and bad infrastructure, we know the difference. We have excellent, clearly articulated principles for open scholarly infrastructure. We have top quality software engineers, interaction designers, UI experts and more.
What we don’t have is funding. And that is crippling.
We can’t build and maintain community-owned infrastructure; and (to a first approximation anyway) no-one is funding it. It’s truly disgraceful that even such a crucial piece of infrastructure of arXiv is constantly struggling for funding. arXiv serves about a million articles per week, and is the primary source of publications in many scientific subfields, yet every year it struggles to bring in the less then a million dollars it costs to run. It’s ridiculous the the Gates Foundation or someone hasn’t come along with a a few tens of millions dollar and set up a long-term endowment to make arXiv secure.


Viktig konferanse: Open Access Amsterdam 2. juni 2016

Konferansen "Open Access Amsterdam" skal foregå i Royal Tropical Institute i Amsterdam, og det skal bli interessant å se om denne konferansen blir en del av historien om "den andre vitenskapelige revolusjon" om noen år. United Academics beskriver konferansen som den viktigste internasjonale konferansen i det Nederlandske formannskapsperioden for open access.




Open Access Amsterdam
United Academics will host the Open Access Opens Innovation conference on june 2-3 in Amsterdam. The venue will be the spectacular building of the Royal Tropical Institute in Amsterdam. Hundreds of scientists, entrepreneurs, publishers and global thought leaders will come together to further the objectives of Open Access and to discuss the importance of free knowledge sharing in the innovation processes of the interconnected world. The conference will be the most important international and completely independent conference during the Dutch presidency of the European Union. During the conference the Open Access Library will be introduced to the global audience and the OA compliancy notes will be announced on behalf of several scientific funding organisations.

Hva er åpen vitenskap?

Hva er åpen vitenskap? Günther Oettinger and Carlos Moedas beskrev dette i en felles bloggpost 22. juni 2015 på en enkel måte:


Open Science describes the on-going transitions in the way research is performed, researchers collaborate, knowledge is shared, and science is organised. It represents a systemic change in the modus operandi of science and research. It affects the whole research cycle and its stakeholders, enhances science by facilitating more transparency, openness, networking, collaboration, and refocusses science from a 'publish or perish' perspective to a knowledge-sharing perspective.










Monday, May 23, 2016

Bibliotekenes rolle som gjenfinningsplattform truet av Google?

Aaron Tay har en fin bloggpost som gir kilder på at forlaget Springer nå opplever ca. 80 prosent, eller kanskje 96 prosent, av kildeforespørsler nå kommer fra Google og lignende søkemotorer. Det ser dessuten til å bli stadig sjeldnere at bibliotekskatalogene brukes som søkegrensesnitt for å finne akademisk litteratur. Forlagene prøvde i mange år å unngå å bli indeksert av Google, men skjønte etter hvert at de kom til å tape på denne strategien, og åpnet opp for gjenfinning fra Google. De kommersielle hensynene har gjort at databaser og bibliotekkataloger har blitt svært kaotisk for brukerne som nå i økende grad bruker Google. Det tok en stund før Google Scholar og Google Books ble "stuerent", akkurat som Wikipedia ikke var akseptert kilde sammenlignet med Encyclopedia Britannica, men nå bruker alle wikipedia selv om den ikke er så akseptert eller vanlig å referere fra.


Såkalte "Discoverysystemer" blir markedsført mot biblioteker, men spørsmålet er om Google utkonkurrerer disse også slik Google har gjordt med rubrikkannonser. Det er lettere å markedsføre seg via Google enn gjennom fysiske rubrikkannonser, og det kan kanskje fort bli skjebnen til biblioteksystemer også?

Thursday, May 19, 2016

Annotering som forskernes primære arbeidsoppgaver i framtiden?

For humaniora så kan mulighetene for å annotere gjøre at arbeidsflyten i forskerhverdagen kan bli veldig annerledes ifølge Annotating all Knowledge coalition som hadde et gruppearbeid på utviklingen av annotering 17. april 2016. En grunnleggende forutsetning er åpne systemer. Det finnes mange annoteringsprogrammer og plattformer, men akkurat som at nytteverdien av å være eneste eier av en telefon, så er annotering av begrenset nytteverdi så lenge de ikke åpner opp for at andre kan lese det man har annotert. Derfor så er det veldig spennende når Hypothes.is ikke bare kan blir en generell internettstandard for annotering, men også en del av epub-standarden. Her er et eksempel på hvordan enkel annotering kan fungere, og det kan brukes som et verktøy i de fleste prosesser, fra skriving, fagfellevurdering både før og etter publisering etc. 

Forskernes manglende interesse for åpen vitenskap

Hvorfor er ikke forskere mere aktive i diskusjonen om åpen vitenskap? Sosialantropologen Christopher Kelty har prøvd å finne svaret på dette, og holdt en forelesning om temaet på University of California for noen uker siden. Dette er en interessant forelesning og anbefales på det varmeste av dem som er godt kjent med problemstillingen fra før av: "Open Access, Piracy, and the Scholarly Publishing Market"

En lengre diskusjon om forskernes manglende engasjement er å finne på Scholarly Kitchen forfattet av Rick Anderson: https://scholarlykitchen.sspnet.org/2016/05/16/scholarly-communication-reform-why-is-it-so-hard-to-talk-about-and-where-are-the-authors/ 

Som Jeroen Bosman skriver i første kommentaren, så kan det være et godt utgangspunkt å starte med den siste undersøkelsen med over 10 000 besvarelser som ble avsluttet i februar 2016: http://101innovations.wordpress.com 







Friday, May 13, 2016

Krise i vitenskap?

Morgenbladet har en fin oppdatering av krisen innenfor akademisk publisering i dag med artikkelen "Vondt i viljen".


"Vondt i viljen

Nye funn kan tyde på at en av de mest populære og best funderte sosialpsykologiske teoriene er feil. Bak kan det ligge en vitenskapelig systemkrise. Kan vi overhodet stole på forskning?"


Anbefales!

Studie viser ingen forskjell i kvalitet mellom open access og tradisjonell publisering innen epideomologi

Forskere har vært kritiske til kvaliteten i open access tidsskrifter:


"The SOAP (Study of Open Access Publishing) project (http://project-soap.eu/) was financed in 2009 by the European Commission and performed a large-scale survey on the attitudes and experiences of researchers with OA publishing. Around 50,000 answers were collected across disciplines and around the world, showing an overwhelming support for the idea of OA, while highlighting funding and quality as the main barriers to publishing in OA journals."


Denne undersøkelsen innen epideomologi finner ingen kvalitetsforskjeller mellom open access og tradisjonell publisering:


"In conclusion, we report that studies published in OA journals in the field of oncology approach the same methodological quality and quality of reporting as studies published in non-OA journals. Additional studies including a larger set of papers and different fields of publication could provide new insights into the quality assessment of studies published in open access and subscription journals."




Citation: Pastorino R, Milovanovic S, Stojanovic J, Efremov L, Amore R, Boccia S (2016) Quality Assessment of Studies Published in Open Access and Subscription Journals: Results of a Systematic Evaluation. PLoS ONE 11(5): e0154217. doi:10.1371/journal.pone.0154217
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0154217

"Over the next ten-15 years, the current public university model ... will prove unviable in all but a few cases."

Craig Blewett, University of KwaZulu-Natal har publisert en god artikkel i The Conversation i Huffington Post. Han skriver at en gjennomsnittlig forskningsartikkel blir lest av ca. 10 stykker, mens hans innlegg i The Conversation blir lest av ca. 4000. Dette minner meg om nedlastingsdata av World Bank policy papers på PDF som man må betale for og som resulterer i at hele 1/3 ikke blir lastet ned en eneste gang. John Covach har skrevet artikkelen "Confessions of a MOOC professor" om hvordan MOOCs kan true universitetene framover fordi dersom arbeidsgiverne anser MOOCs sertifikater som like bra eller bedre enn tradisjonelle universitetsutdanninger, så har MOOCs så mange andre fordeler at universitetene får problemer. Arbeidsgivere har så langt vist seg å være veldig positivt innstilt til MOOCs kurs. Prediksjonen om at de neste ti-femten årene så vil den nåværende universitetsmodellen være utdatert ble gjordt for fire år siden. Prediksjonen ser ut til å stemme godt så langt, så da har det tradisjonelle universitetet kanskje bare seks år på seg til det kan ende opp som Encyclopedia Britannica. Politikerne ser ut til å være mest opptatt av å sikre akademias videre eksistens i det åpne digitale samfunnet, mens forskere og studenter flest neppe har registrert disse endringene som nå foregår, og dermed blir de i seg selv det beste beviset på viktigheten av åpen vitenskap og utdanning.

John Houghton jobber nå med Sveits for å vurdere en nasjonal open access strategi

John Houghton har i mange år jobbet med å analysere hvor mye man kan tjene på å gå over til open access. For noen år siden så fant han ut at for Danmarks vedkommende så kunne de spare ca. 700 millioner kroner i året i et hundre prosent open access publiseringsregime. Nå jobber han med Sveits for å lage en rapport som kommer ut i slutten av 2016. Spørsmålene som stilles er:
Would the money currently spent on scientific publishing be sufficient to finance a system that operates solely on the basis of open access? Would the licensing fees that university libraries currently pay to publishers be enough to finance open access across the board?
Svaret er ifølge Max Planck ja på begge spørsmål. Når Sveits nå til og med har ansatt en av de beste økonomene i verden på disse spørsmålene så antar jeg at rapporten i slutten av året kommer til å lande på full overgang til open access. Sveits mener de er oppe i 40 prosent allerede, og nå de har allerede bestemt seg for å følge Nederland sitt mål om open access innen 2020.

Institusjonelle arkiver kan bli en viktig konkurransefaktor for universitetene

Nå har COAR satt ned en utredningsgruppe for å gjøre de institusjonelle arkivene bedre på 1) Oppdagelser 2) Fagfellevurdering/produktivitetsmåling 3) Ny arbeidsflyt 4) Statistikk


En telefon er ubrukelig alene, men når man kobler den sammen med andre telefoner så blir det noe helt annet.

Dataparasitter: det ingen snakker om før nå og er problemene reelle?

Dataparasitter er betegnelsen på dem som scooper andres møysommelig innsamlede data og gjør forskning på dem. David Shaywitz, bidragsyter i Forbes har en interessant analyse i artikkelen "Data Scientists = Research Parasites?" av den ideelle verden vs. slik forskere flest reagerer på insentiver. Det er stor forskjell på "stated preferences" og "revealed preferences":


Michael Hoffman, computational genomicist at the Princess Margaret Cancer Centre, Toronto: “Fear that others may use data ‘to try to disprove what the original investigators had posited’ is a dangerous misunderstanding of science.”
In contrast, I was delighted to see this editorial.
Not because I agreed with it–my heart is truly with the data scientists–but because I was grateful that someone had the courage to articulate a perspective I’ve come to believe is shared by the vast majority of academic researchers, but publicly voiced by no one–until now.
The result: a classic case of stated preference vs. revealed preference, where every academic researcher dutifully claims to be interested in sharing their data widely and freely, but somehow, tend not to actually do this.
Men akkurat som bekymringene med å finansiere open access tidsskrifter nå kan vise seg å være et ikke-problem (Elsevier krever forfatterbetaling for bare 37 prosent av rene open access tidsskrifter, og De Gruyter bare 2 prosent), eller at krav om CC-BY lisen ikke er noe stort problem, så kan det hende at problemet med å dele data i praksis ikke er så problematisk som mange vil ha det til. I en grundig diskusjon i ASH Clinical News har man ikke funnet noe tilfeller av scooping:
However, none of the sources ASH Clinical News spoke with had heard of any incidents of data theft, and Dr. Prasad said a PubMed literature search he conducted for the term “data parasite” yielded no results. That’s not to say that they don’t exist. By the definition provided by Drs. Longo and Drazen, anyone who has ever used and built upon pre-existing research could be considered a “data parasite.” 
Det ser ut til at de fleste motforestillinger mot åpen vitenskap er spørsmål som lar seg løse. Ryan Merkley, CEO i Creative Commons, er etter min oppfatning muligens inne på det avgjørende spørsmålet med å sitere Obamas nylige tale om byen Flint som var rammet av bly i drikkevannet, der Obama sier:


“So it doesn’t matter how hard you work, how responsible you are, or how well you raise your kids — you can’t set up a whole water system for a city. That’s not something you do by yourself. You do it with other people. You can’t hire your own fire department, or your own police force, or your own army. There are things we have to do together — basic things that we all benefit from.”


Problemet er å finne bedre måter å jobbe på enn "parachute research". Som jeg tolker Obama så spiller det ingen rolle hvor effektive insentivene er så lenge det ikke løser problemet.

De tradisjonelle tidsskriftene gir gradvis etter for krav om open access

Heather Morrison rapporterer nå mye interessant, som for eksempel at Elsevier er nå verdens største open access forlag. De Gruyter har snudd fullstendig, og er nå verdens tredje største open access forlag. Mest overraskende er at av alle open access tidsskriftene til De Gruyter er det bare 2 prosent som krever forfatterbetaling fordi tidsskriftene blir finansiert av vitenskapelige selskaper, det offentlige eller kommersielle kilder. For open access tidsskriftene fra Springer så er 40 prosent av tidsskriftene uten forfatterbetaling overhodet. Elsevier kjemper så lenge de kan for å beholde de tradisjonelle abonnementstidsskriftene fordi en full overgang til open access ville krevd mellom 5000 og 11000 USD for å holde dagens profittmargin på 37 prosent, noe som ikke er realistisk. Harvard har kommet godt i gang med sitt Journal Flipping Project. Cultural Anthropology prøver nå å få sponsorer, og dersom de lykkes så kan dette være en attraktiv finansieringsmodell for flere av tidsskriftene fra den amerikanske antropologiforeningen. Særlig dersom abonnementsalternativet ikke lenger fungerer når det kommer krav om umiddelbar open access for all forskning. Heather Morrison følger denne utviklingen nøye, og alle disse observasjonene er hentet fra hennes blogg "Sustaining the Knowledge Commons / Soutenir les savoirs communs".

Wednesday, May 11, 2016

Tekst- og datautvinning unntak trolig vedtatt sommer 2016

Nå ser det ut til at det er veldig sannsynlig at det grensesprengende unntaket i opphavsretten for å muliggjøre tekst og datautvinning blir vedtatt. Analyserevolusjonen

Sveits har bestemt seg for å følge Nederland open access innen 2020

Sveits er en av de største kunnskapsprodusentene i Europa ved siden av Nederland, Storbritannia og Tyskland. Nå har de bestemt seg for å støtte Nederland sitt initiativ for full open access innen 2020.

Fagbibliotekers rolle i åpen vitenskap

the role of "open" in strategic library planning

Lisa Petrides, Letha Goger, Cynthia Jimes
http://epaa.asu.edu/ojs/article/view/2478

Monday, May 9, 2016

Forskningspolitikken prioriterer individuell konkurranse foran kollektiv hjernekraft

Don Tapscott og Ruth Ross sier det som det er i en fin kommentar i The Star:
One reason is a research funding and academic system that places a greater value on individual competitiveness over collective brainpower.


 Dette bør og blir endret i nær framtid mener forfatterne:
This seismic shift towards collaboration is changing how we work as scientists. Soon the silos in research will be gone — both within universities and between industry and academia. In their place, collaborative and effective partnerships of the best minds, funded by public as well as private sources, will lead to robust new therapies for the body and for the brain.

Publiseringsskjevheter innen matforskningen og salamiproduktivitet i forskningen

Forskere trenger positive resultater for å bli publisert, og man bør publisere så mye som mulig. Går det ut over kvaliteten? Disse to artiklene fra New York Times av barnelege Aaron E. Carroll mener jeg kan tolkes som at publiseringsskjevheter nå blir et stort problem ved at vi får enorme mengder med studier av lav kvalitet og som gir et falskt bilde ved å bare plukke ut positive sammenhenger for publisering. To gjennomganger av to kontroversielle temaer, som fast vs. flytende fett, og sukker vs. naturlige søtemidler viser at systematiske skjevheter gjør seg gjeldende.


ved Indiana University School of Medicine trekker fram en systematisk studie om søtemidler i maten:


A 2011 systematic review of studies looking at the effects of artificial sweeteners on clinical outcomes identified 53 randomized controlled trials. That sounds like a lot. Unfortunately, only 13 of them lasted for more than a week and involved at least 10 participants. Ten of those 13 trials had a Jadad score — which is a scale from 0 (minimum) to 5 (maximum) to rate the quality of randomized control trials — of 1. This means they were of rather low quality. None of the trials adequately concealed which sweetener participants were receiving. The longest trial was 10 weeks in length.
 Carroll har nå gjennomgått et annet kontroversielt tema som handler om forskningen faktisk støtter at fett i fast form er farligere enn flytende fett som olivenolje. Det Carroll anser som solide studier viser at det ikke er mindre dødlighet ved å sette hjertepasienter på "hjertevennlige" dietter.


Moreover, the researchers conducted a meta-analysis of all studies that looked at this question. Analyzed together, they still found that more people died on the linoleic-acid-rich diets, although the results were not statistically significant. Even in a sensitivity analysis, which included more studies, no mortality benefit could be found with a diet lower in saturated fats.



Wednesday, May 4, 2016

Francis Bacon's New Organon og the "Idoltry of Tradition" i SAB rapporten ved UiO

Francis Bacon var en grunnlegger av moderne vitenskap med sine lister over idols av falske hjernebilder, eller bias som det kalles på folkemunne. Det kan se ut til at Idols of Tradition har fått fullt gjennomslag i SAB rapporten til Universitetet i Oslo. Jeg har googlet med vanlig Google og Google Scholar "open science" og forfatterne av rapporten, og finner ingen tydelige treff. Heller ikke dem som har oppnevnt ekspertene til SAB rapporten har skrevet noe eller gjordt seg bemerket innen åpen vitenskap. "Open" eller "Åpen" nevnes knapt i hverken sidedokumenter eller rapporten. Også MOOCs eller lignende online utdanningstema er ikke behandlet. Dette er paradoksalt siden EU og USA har store endringsprosjekter mot åpen vitenskap på gang. Max Planck sin tese om at forskning skjer en begravelse om gangen, og som siden er bekreftet empirisk, kan ha slått til i selve plandokumentet for nyutvikling av universitetet. Kultur spiser strategier til frokost, og i dette tilfellet så har kulturen spist strategidokumentet på forhånd allerede da mandatet og ekspertene som ikke er interessert eller har skrevet noe om åpen vitenskap, ble hyret inn. Dette blir som å invitere sjefen i Kodak for å evaluere Google. Jeg tror ekspertgruppen som ga råd til UiO har en ganske annen forestilling av "Kodak Moment" enn de som har satt seg inn i åpen vitenskap for å si det billedlig. Ekspertene tenker kanskje i tradisjonelle termer som Kodak og Nokia gjorde og får ikke øynene opp for de store kulturelle endringene mot åpenhet. Rapporten sier en del fornuftig, men hadde nok passet bedre på UiO anno 1990 enn 2016. Uansett, her har man et godt forskningsmateriale på hvor ensporet og preget av skylapper mot åpen vitenskap har gitt seg uttrykk i noe som skulle være en stige til stjernene.


The New Organon:
“…the human understanding when any proposition has been once laid down (either from general admission and belief, or from the pleasure it affords), forces everything else to add fresh support and confirmation; and although most cogent and abundant instances may exist to the contrary, yet either does not observe, or despises them, or it gets rid of and rejects them by some distinction, with violent and injurious prejudice, rather than sacrifice the authority of its first conclusions …All superstition is much the same, whether it be that of astrology, dreams, omens, retributive judgment, or the like, in all of which the deluded believers observe event which are fulfilled, but neglect and pass over their failure, though it be much more common … For what a man had rather were true, he more readily believes” Kilde

En bra forskningssøknad fra Cameron Neylon

Her har Cameron Neylon en veldig god søknad liggende. Her er et utdrag:


"The crisis in the Research Enterprise

The global research enterprise is in crisis. This crisis appears in many ways: the crisis in reproducibility in the sciences 1,2; the loss of researchers’ faith in the competence and values of management (e.g. 3,4) or in management’s ability to overcome structural conditions such as the increasingly metrics-focussed audit culture and responses to it 5; fraud and corruption in the publication system from researchers, publishers and intermediaries 6,7; the increasing divide between sciences and humanities and amongst disciplines; and failure to take full advantage of new technologies for communication and collaboration.
Although these crises may appear distinct, a common core to all can be diagnosed: a crisis of culture. The ‘common culture’ of predominantly transatlantic research built on the European tradition and post-WWII expansion is failing in the face of globalisation, reduced political autonomy and the ubiquity of the web in everyday life. A shared set of narratives and values has been replaced by performance measures and differing (and ironically mutually incompatible) audit cultures in the shift from the late modern to the post-modern institution 8.
To reform and re-design our institutions we need to rebuild shared culture at the scale of the global research enterprise. We need to understand how funding mechanisms, universities, research groups, disciplines and communication media interact and how they create the environment in which knowledge is created. Tackling these questions requires more than policy research and new technologies, nor will they be answered through economics or cultural studies alone. It requires a new integrative approach."






Tuesday, May 3, 2016

Forskere flest er skeptiske til online-utdanning, men må lære å bruke den for å overleve

Det er ikke penger og ressurser som det skorter på for å etablere MOOCS eller SMOOCs, men holdninger. Forskere er veldig skeptiske (som vanlig) og risikerer å sage over den greina de selv sitter på ifølge professor, Henry C. Lucas, i en kronikk i  Washington Post som også har skrevet en bok om temaet og publisert på CreateSpace Amazon:


In fact, as I have seen first-hand, such courses offer the opportunity to move from passive to active experiences for students, in which they participate heavily in their own education and take more responsibility for it.
The efficiencies of online education, I now know, need not come at the expense of the kind of intellectual give-and-take you see in the best classrooms.




Parasitt-prisen skal deles ut til dem som bruker "andres" data til å styrke eller avkrefte hypoteser

Når nå enkelte forskere blir bekymret for "forskerparasitter" når de ikke lenger kan drive "parachute-research" så kommer nå en ny vitenskapelig pris for beste gjenbruk av data sikkert som en ekstra skuffelse. Den New England Journal of Medicine artikkelen ovenfor bruker lignende argumentasjon mot gjenbruk av data som motstandere av open Access har gjordt i mange år, ved å påstå at brukerne ikke kan forstå høyt spesialisert forskning. Nå har Greene Lab lansert en pris for sekundærbruk av data, og de har et vakkert sitat om oppdagelser i sitt første avsnitt:


The act of generating new hypotheses from existing data is a major component in the process of science. Dr. Albert Szent-Györgyi has been quoted as saying "discovery consists of seeing what everybody has seen, and thinking what nobody has thought."

Kunstig intelligensforskere takker nei til hundrevis av millioner dollar til fordel for åpen forskning

Kunstig intelligens spesialister er nå dyrere enn quarterbackspillere i amerikansk fotball. Elon Musk og noen andre spesialister på kunstig intelligens har nå bestemt seg for å åpne opp kunstig intelligens for alle. Når man er stinn av penger, så er usle 400 millioner dollar ikke så interessant som å gjøre verden til et bedre sted for milliarder av mennesker for enkelte.


Zaremba says those borderline crazy offers actually turned him off—despite his enormous respect for companies like Google and Facebook. He felt like the money was at least as much of an effort to prevent the creation of OpenAI as a play to win his services, and it pushed him even further towards the startup’s magnanimous mission. “I realized,” Zaremba says, “that OpenAI was the best place to be.”


Visepresident Joe Biden ønsker å gjøre noe lignende med de 5 milliarder USD som brukes hvert år i USA på kreftforskning. Alt skal åpnes opp, Biden ønsker å løse kreftgåten. Her bør kanskje norske forskere tenke på å følge med, istedenfor å satse tradisjonelt med proprietære medisiner i den gamle tralten.

Piratkopiering av vitenskapelige tidsskrifter kan hjelpe akademia ut av osteklokken sin

Sci-hub med varierende is, cc, bz ending alt etter som forlagene hindrer denne vitenskapen å komme ut, brukes ikke bare av studenter og forskere i fattige land, men også av studenter som egentlig har lovlig tilgang til tidsskriftene i de rike landene. Grunnen er at mange universiteter mangler en VPN-løsning, eller at den fungerer dårlig. Studenter liker å jobbe fra kafeer, hybler eller andre steder der de får bruk for Sci-hub. Undersøkelser av nedlastingene fra open access basen SciELO i Latin-Amerika viser at 25 prosent av brukerne ikke tilhører akademia og viser at strategien med å åpne opp tilgangen til artiklene blir brukt mye mer enn skeptikerne hadde forestilt seg. Så hvorfor har akademia slept beina etter seg inn i informasjonsalderen? Det spørsmålet begynner stadig flere mainstream-journalister å lure på, som i artikkelen "The Future Of Open Access: Why Has Academia Not Embraced The Internet Revolution?" i Forbes av Kalev Leetaru og Justin Peters i Slate "Frankly, if this editorial is the best case that Science can make against Sci-Hub, then academic publishing is in more trouble than I thought.". World Wide Web ble utvilsomt laget og med vilje ikke patentert for at det skulle være en gave til den globale vitenskapen. Det er rimelig å hevde at vitenskapsmiljøene har likevel nektet å omfavne internett i 25 år, forstå det den som kan, og gjør det fortsatt. Jeg har ikke sett noen logisk forklaring på hvorfor selv om jeg har fulgt ganske godt med i open access i 15 år. Jeg tror ingen kan hoste opp rasjonelle begrunnelser i det hele tatt dersom man har mål om å fremme vitenskapelige verdier. Peter Murray-Rust har jobbet målrettet i mange år for å ta ibruk potensialet som internett og åpen vitenskap har for akademia, og har blitt systematisk ignorert på tross av sin høye posisjon som kjemiprofessor på Cambridge. Han skriver:


  • I’ve developed semantics for chemistry (Chemical Markup Language, CML). Chemists, chemical publishers, universities ignore this.
  • I’ve developed open data bases (CrystalEye/COD). Publishers and universities ignore these.
  • I’ve prototyped semantic publication . Ignored.
  • I’ve pushed for a fully Open community of scientific scholarship. The Blue Obelisk. Ignored.
  • We’ve developed new tools for University Libraries. (Open Bibliography and BibJSON). Ignored.
  • I’ve campaigned for reform of Copyright. Ignored by academia and publishers
  • I’ve developed tools for using machines to help everyone read the scholarly literature. Active opposition.


  • Everyone blames everyone else. Some suffer, some get super-rich. Everyone is losing out.
    It must change. Completely. If not from within, then from without.
    Sci-hub is one of the external factors that could change scholarly publishing.
    Completely.


    A commentary on Sci-hub: 1. Scholarly publishing is broken


    Til og med systematiske studier blir utført med 1900-talls metoder skriver Murray-Rust i sin andre blogg om Sci-Hub:
    They use 20thC methods - click and read - taking weeks where they should take hours.
    Murray-Rust mener forlagene ikke har bidratt nevneverdig:
    In contrast the Scholarly publishing industry has created nothing in the last 20 years. (The Scholarly Kitchen hailed the “big deal” (a pricing strategy to increase sales) as one of the greatest achievements of schol pub).

    A commentary on Sci-hub: 2/n. Why it matters to me and ContentMine


    Sci-Hub og Contentmine er som skapt for hverandre, og selv om fakta som Contentmine bruker ikke har opphavsrett, så er det fremdeles ulovlig å både lese ulovlig tilegnet materiale med en datamaskin. Her ser man at opphavsretten står i veien for moderne vitenskap uten at opphavsretten har noen fordeler som veier opp for disse restriksjonene. Bill Gates og Field Medalist Timothy Gowers skjønner ikke hva markedet har å gjøre i vitenskapelig publisering annet enn å alvorlig ødelegge for vitenskap, og det skjønner ikke jeg heller.


    Murray-Rust går nærmere inn på de juridiske aspektene ved Sci-Hub her:
    A commentary on Sci-Hub: 3/n Legal aspects


    Den endringen som internett har medført har kanskje vært lakmustesten som viser at mainstream-akademia i realiteten ikke har følt seg knyttet til de såkalte "vitenskapelige verdier" i det hele tatt. Angrepene på akademiske verdier fra nyliberalistisk tankegods viser at akademia finner seg i det meste. Man kan kanskje si at de vitenskapelige samfunnene har vist at de hverken føler seg bundet av eller gidder å stå opp for vitenskapelige verdier. Til og med det eldste og største vitenskapelige samfunn, The Royal Society viker sier Timothy Gowers i dette intervjuet:
    "I tried to get the Royal Society (which has signed the San Francisco Declaration) to state prominently on its website that it would decide its appointments on the basis of article quality rather than journal metrices, but that has not happened."


    Denne gruppen, i hovedsak hjerneforskere fra Skottland, noterer seg at UK Higher Education Funding Council vender det døve øret til forslag til forbedringer. Politikerne er altså ikke interessert i å forbedre forskningen kan man kanskje fastslå:


    Of greater concern is that there still appears to be a lack of engagement with these issues amongst those charged with assessing the quality of published research. In the course of this work, we approached the UK Higher Education Funding Council (HEFC) seeking details of those publications submitted to them in the context of the 2014 REF; they declined a Freedom of Information request on the basis that disclosure would not, in their view, be in the public interest. The REF should of course have a role in championing good science, but it should also be a force for improvement, seeking to provide measures against which institutions and scientists can monitor improvements in the rigour of their Research.
     At verdens skarpeste hjerner ikke greier å få tekniske løsninger på vitenskapelig kommunikasjon, men likevel får til månelandingen omtrent på Arpanet sin fødsel, og ser for seg at de skal bygge faste heisinstallasjoner til verdensrommet tror jeg ikke noe på. Derimot så skal det bli interessant hva sosialantropologen Christopher Kelty har å si om de sosiale årsakene til denne likegyldigheten.