Monday, February 29, 2016

Darwin plagierte teorien om det naturlige utvalg

(Flere av de viktigste kildene i denne bloggposten kommer fra de fantastisk gode Twitter-strømmene og bloggene til forskeren Ole Røgeberg og advokaten Jon Wessel-Aas.Tusen takk!) Darwin plagierte ifølge de sentrale ideene i artenes opprinnelse fra en skotsk fruktbonde mener en gruppe forskere. De mener også at Einstein og andre såkalte genier kopierte sine ideer fra andre. Mytedannelsen om "det ensomme geniet" har det vært skrevet mye om feks boka "Moral and the copyright wars" av William Patry, og en av favorittbøkene mine er James Boyle sin frie ebok "Public Domain" og David Weinberger "Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren't the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room Is the Room"

Teorien om at Darwin plagierte har tydeligvis vært diskutert lenge, men da boka "Nullius in Verba - Darwin's Greatest Secret" av kriminologen Mike Sutton kom i 2014 ble det fart på sakene. Nyeste nummer av Philosophical transaction B har som tema innovasjon, og en av artiklene, "Innovation in the collective brain" av Harvardforskerne Michael Muthukrishna og Joseph Henrich gir full støtte til Sutton. Dette er forskere fra Department of Human Evolution fra Harvard, og er publisert i verdens eldste vitenskapelige tidsskrift fra Royal Society som også er verdens eldste vitenskapelige selskap med motto "Nullius in Verba" som fritt oversatt betyr at man skal gi blaffen i autoriteter (he he). Vi har heldigvis folk her i landet også som har forstått hvor viktig det er å være kritisk til autoriteter. Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo kaller det den «opplyste uærbødighetens kunst» og er en enkel Aftenposten-kronikk, men som treffer godt. Et annet eksempel:
Jeg hørte selv på nobelprisvinner Ivar Giæver på Universitetet i Oslo for noen år siden spørre forsamlingen om hva som ville skjedd med vitenskapen dersom alle nobelprisvinnerene gjennom tidene aldri hadde blitt født. Ingen verdens ting svarte han kontant. Ideene var i lufta og oppdagelser som transistoren og atombomba ville blitt funnet opp uansett omtrent på de samme tidspunktene mente han. Kunstnere som Picasso skal ha sagt "Gode kunstnere kopierer, store kunstnere stjeler." Beatles prøvde å kopiere Negro spirituals fra New York til perfeksjon og mente selv at det var det som gjorde dem gode. Rapmusikk kan bestå av hundrevis av kopierte sekvenser.

Men studentene skal jo bestå eksamen og forskerne skal være "eksellente", og da skal de jo ha insentiver for å jobbe så de lærer mye. Denne målsetningen kan komme i konflikt med den viktigste lærdommen som studentene og forskerne bør lære seg, nemlig å kopiere. Det hjelper heller ikke at forlagene sitter på utrolige mengder med informasjon som man ikke får lov til å lese og analysere med tekst- og datautvinning, ikke kan kopiere og lage avleggere av i effektive datanettverker slik figur 3 i Opening Science bokas første kapittel beskriver på en god måte.

En annen viktig del av åpen vitenskap er å involvere den kollektive intelligensen, og da kommer "triple helix" modellen, basert på det "akademisk-industrielle-militære complex" som er en grunnmodell for moderne kapitalistisk institusjonelt samarbeid til kort. Myers Model of Knowledge Mobilization inkluderer en fjerde sektor, sivilsamfunnet. Åpne kilder med CC-BY eller CC-0 er sansynligvis de eneste lisensene som legger maksimalt til rette for disse prosessene. Med DOI og OrcID eller muligens en tilrettelagt Blockchain-modell kan spore hvem som virkelig bygger videre på ideer og dem som utgir andre sine ideer som sine. Det er nok penger i systemet for å betale forlag for fortsatt lønnsom drift ifølge Max Planck så noe kunstig knapphet for å kunne bruke markedet for å få fløten til å flyte til topps er ikke nødvendig. Sansynligvis så bidrar denne konkurransen basert på fagfellevurdering snarere til dårlig kvalitet enn høy kvalitet også ifølge mange studier (Björn Brembs, Michael Eisen med flere). Eisen fjernet like godt alle tidsskriftnavn på publiseringssiden til sin lab som han leder.

Tankefeil finner man i alle samfunnslag med de 20 vanligste her, og vitenskapens verden er ikke noe unntak. Eneste måten å effektivt fjerne tankefeil er å øke antall deltakere, og den viktigste grunnen til det er at bredden i synspunkter øker. Koblingen mellom borgervitenskap og demokrati er spesielt interessant fordi demokratiet er avhengig av vitenskapen, og vitenskapen er avhengig av ytringsfriheten og borgernes deltagelse i deliberale prosesser slik at "de bedre argumenter" vinner fram. Ragnvald Kalleberg har en glitrende artikkel om viktigheten av borgernes frie deltagelse i deliberale prosesser i Sosiologi i dag vol 45, nr 4 2015, der han blant annet viser til at dette har vært en norsk tradisjon helt fra Fredrik Stang slo dette fast i 1835 som et prinsipp i grunnloven som ble delvis plagiert av den amerikanske grunnloven (som var plagiat av den franske, som var plagiat...) og gjort til Norges grunnlov i 1814.

Interessant nok så er Royal Society en av de organisasjonene som har signert San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA), og mener impact factor og dermed siteringsdata i bunn og grunn er et dårlig mål på kvalitet. Siteringsdata skaper mange ekkokamre og er visuelt lett å se på grafiske framstillinger av siteringsdata.

En av de ledende innovasjonsforskerne, Henry Chesbrough, mener universiteter ikke bør henge seg for mye opp i kommersialisering, men heller øke kapasiteten til åpen vitenskap som danner grunnlaget for at samfunnet kan spinne videre på fri flyt av kunnskap. Chesbrough foreslår at man må la andre bruke sin teknologi, og mener dette er like viktig som å bruke andre sin teknologi. Dette blir oftest oversett, og når man fokuserer på patenter og lisenser så glemmer man denne gjensidige prosessen. En annen viktig bok som kommer nå, Revolutionizing InnovationUsers, Communities, and Open Innovation med verdensledende innovasjonsforskere spinner videre på disse tankene om å vektlegge brukere av innovasjon i innovasjonsprosessene, og ikke produsentene.

Disse ideene snur til dels opp ned på tankeganger som har vært rådende om forskningskvalitet, studiekvalitet, kunnskapsorganisering, erkjennelsesteori, innovasjonsteorier, og bør være helt sentrale når samfunnet skal bidra til å løse verdensproblemer så vel som å klekke ut hva man skal leve av etter oljealderen. Som Chesbroug sier "Open innovation has become very, very popular." Nå har Storbritannia og Nederland redusert fristen for å bli 100 prosent open access innen vitenskapelig publisering fra 2024 til 2020. Det ser ut til at ideene får gjennomslag raskere enn de fleste har forventet. EU går nå inn for å introdusere dramatiske innskrenkninger i opphavsretten i ekspressfart til å være opphavsrettreformer, nemlig fri tilgang til tekst- og datautvinning. Lovendringen blir sansynligvis gjennomført i løpet av de nærmeste månedene.

Det er utrolig spennende hvordan forskningen som er presentert i siste nummer av Philosophical transactions på dyr og menneskelig evolusjon innen livsvitenskap nå kan få enorme konsekvenser for samfunnsvitenskapene og organiseringen av innovasjon, utdanning, forskning og økonomisk vekst. Det er også interessant at humanioraforskning utført av en kriminolog på gamle papirer fra Darwin har påvirket livsvitenskapene. Å tråkke i andres bedd er spennende og produktivt. Og ikke minst er det morsomt at Michael Muthukrishna og Joseph Henrich gir en forklaring på Flynn-effekten, og dermed en alternativ forklaring på teorien om "Hive mind".  Når jenter i Rwanda slår global historisk rekord i Flynn-effekten, ett IQ poeng vekst i året over 20 år, så kan dette altså skyldes at man har fått til en clustervirkning av kunnskapsutvikling av den kollektive hjernen, og ikke noe som foregår på individnivå eller som et resultat av optimal tilpasning. Det kan skape en helt ny optimisme for at utviklingsland kan bli avanserte kunnskapssamfunn på kort tid dersom man legger til rette for åpen vitenskap med deltagelse fra underklassene i disse samfunnene. I forbindelse med integrering av innvandrere så kan det også være viktig å kjenne disse mekanismene. Og økonomifaget som rettleder for økonomisk vekst bør nok stå i skammekroken for å ha vært fastlåst i sitt metodeunivers i minst 70 år slik Dobusch og Kapeller har skrevet veldig grundig om. Jeg avslutter med åpningsseksjonen fra artikkelen til Michael Muthukrishna og Joseph Henrich i Philosophical transactions mars 2016 og forventer et ras av bøker innen åpen vitenskap og borgerdeltagelse framover :-)

Innovation is often assumed to be the work of a talented few, whose products are passed on to the masses. Here, we argue that innovations are instead an emergent property of our species' cultural learning abilities, applied within our societies and social networks. Our societies and social networks act as collective brains.

Ekkokammer i vitenskapen

Washington Post har en fin gjennomgang av ekkokamre innen vitenskap. I denne illustrasjonen så ser man tydelig lagdelingen av dem som siterer hverandre. Dessverre et trekk som går igjen på de fleste områder, og viser hvor viktig det er å bruke flere søkemetoder for å finne informasjon i systemer der det meste er grunnlagt på siteringsdata.

Se også dette gullkornet:

Charles Darwin and other pioneering thinkers were not "heroic geniuses", according to a new study saying we can all take credit for science's greatest discoveries 

Redundans og metadata

Det foregår en sentralisering av metadata om dagen, og det er påfallende hvor lite redundans noen ganger. En kanskje talldyslektisk ombytting av tallene av en feilklassifisert bok fra 363 til 336 ble ikke oppdaget selv om boka ble tatt inn av nesten tusen biblioteker. Det er uvisst hvor stor feilmargin dette medfører, men det viser at redundansen i biblioteksystemene ikke er slik den burde være. Redundans er overskuddsinformasjon, eller egenskaper ved systemer som gjør dem robuste når feil intreffer. Et eksempel fra jernbanesystemer er illustrerende: Det franske jernbanesystemet var innrettet slik at de fleste togene måtte inn til Paris for å komme på andre linjer, mens tyske jernbaner var sammenkoblet på tvers. Under verdenskrigene så ble det lett å slå ut det franske jernbanesystemet, mens det tyske lett kunne finne en alternativ vei fram til fronten med tropper og forsyninger. Wikipedia har en fin omtale av Redundans:


Redundans har ulike betydninger. Redundans kalles informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt. Redundant informasjon kan derfor også kalles overskuddsinformasjon. Slik informasjon kan ofte være med å tydeliggjøre en mening, men kan også sees på som noe som tar unødvendig plass og som bør fjernes. I teknisk forhold er redundans dupliseringen av kritiske komponenter og funksjoner av et system med den hensikt å øke påliteligheten til systemet.
Sentralisering bør derfor ikke gå så langt at man kommer under et kritisk nivå på redundans.

Thursday, February 25, 2016

Tekst- og datautvinning kommer til å bli en del av opphavsrettsreformen

Digital4EU Stakeholder Forum 2016 i Brussel slo fast at TDM kommer til å bli en del av opphavsrettsreformen til våren: Centrum Cyfrowe@centrumcyfrowe for 3 timer siden
: "text and data mining will be part of the copyright reform", ,

Det betyr sansynligvis at enorme datamengder i kommersielle databaser som hittil i praksis har vært lukket eller kostnadskrevende å få tak i blir åpnet for datautvinning.

Gratis lærebokportal: "Amazon Inspire" lanseres om to-tre måneder

Gratis lærebøker kommer mer og mer, og Amazon sier nå at de har tenkt å bli med på denne utviklingen med lanseringen av Amazon Inspire. Her har Amazon en lukrativ mulighet for å få solgt nettbrett framover tenker jeg. I første omgang er det grunnskole til og med videregående som de satser på, men jeg tipper det ikke tar lang tid før de sikter seg inn universiteter og høgskoler også. Lærebøker innen fysikk, matte, biologi, informatikk, statistikk, økonomi etc. er jo fra før av så like at det burde være lett å erstatte dem med gratis standard-lærebøker på engelsk. Med digital eksamen, MOOCS, gratis lærebøker, så ligger universiteter over hele verden an til en solid disrupsjon. Banker er i full gang med å hanskes med Blockchain, det er bedre å skyte seg i foten enn at andre skyter en i hodet. Utdanning ligger hakk i hæl på Deloitte sitt skjema.

Monday, February 22, 2016

Historien om åpen vitenskap

Her er en 106 siders gjennomgang av historien til åpen vitenskap for den som måtte være interessert. Forfatter er Paul David fra Stanford, og artikkelen ble trykt i Capitalism and Society, 3 (2), 2008. Her er den frie utgaven fra SSRN.COM

Tuesday, February 16, 2016

Femårig forskningsprosjekt om open access bøker er lansert

Det fem år lange utredningsprosjektet OAPEN-UK for open access til bøker innen humaniora og samfunnsvitenskap i Storbritannia er nå over, og sluttrapporten er levert. Laura J. Wilkinson har kommentert rapporten, og hun betegner den en tilstandsrapport for open access bøker: "It is a thorough “state of the nation” report on the current landscape of OA in relation to monographs in the field of Humanities and Social Sciences (HSS), ...]" Rapporten er et godt eksempel på bra publisering i seg selv, med en CC-BY lisens. Her er en artikkel skrevet av Byron Russel, leder i Ingentaconnect, om universitetsforlag og liknende forlag sin mulige framtidige rolle som open access forlag.

Forskningsinfrastruktur: Svarte leoparder har flekker de også, synlig med infrarøde kamera

Forskerne Bilder, Lin og Neylon har publisert mye nyttig innen vitenskapelig infrastruktur i lengre tid. De har noen morsomme sammenligninger mellom forskningsinfrastruktur og flekkene på svarte leoparder. De har også en interessant sammenligning mellom usynlige geologiske strukturer i jordskorpa, men er bærer av alt på jorda. Jeg synes disse metaforene er pedagogisk nyttige, fordi når man snakker om åpen vitenskap så er det tydeligvis vanskelig å etablere en felles referanseramme for hva man oppfatter som forskningsinfrastruktur.


En annen viktig årsak til at det er vanskelig å lage en felles referanseramme er at dagens økonomiske system er en blandingsøkonomi der man tilstreber en komplimentær arbeidsfordeling mellom offentlige og private interesser, og dette er det uhørt å stille spørsmål ved. Det fundamentale problemet er at proprietære prinsipper skaper revirkonkurranse. Opphavsrett ser ikke ut til å fungere optimalt i den digitale verden fordi kunnskap trenger å krysse landegrenser, sektorer, disipliner, umiddelbart og friksjonsløst. Ett lite sandkorn i maskineriet er nok til å fjerne nøyaktig det man er ute etter. Jeg er fristet til en sammenligning: Man finner ikke Higgs-Bosonet eller gravitasjonsbølger med å begrense elektrisitetstilgangen til laboratoriene.


I vitenskapelige problemstillinger så er det ofte avgjørende å finne riktig abstraksjonsnivå. Man ser ikke klart før man har stilt inn linsa på den avstanden man er interessert i å studere problemet sitt på for å si det slik. Når det gjelder forskningsinfrastruktur så mener Bilder, Lin, Neylon at det nærmest er en lovmessighet ved at man fokuserer et lag for høyt, og at man dermed blir blind for de problemene som revir-konkurranse skaper på underliggende nivåer:


For us it is almost a law: people tend to identify infrastructure one layer too high. We want to refocus attention on the layer below, the one that is disappearing from view. It turns out that a black leopard’s spots can be seen – once they’re viewed under infrared light.

What exactly is infrastructure? Seeing the leopard’s spots. Geoffrey Bilder, Jennifer Lin, Cameron Neylon. 


Man har så tiltro til konkurranse-mekanismer skal få fløten til å flyte opp på en eller annen magisk måte, at man glemmer den fundamentale markedssvikten. Nadia Eghbal skriver om slik markedssvikt i bloggposten "How I Stumbled Upon The Internet’s Biggest Blind Spot Let’s make software even better." : "In other words, everybody is building software, but ignoring the tools we need to build them."




Hva slags revirhevdende virksomhet er det som må avblåses? Bilder, Lin og Neylon har en interessant liste over prinsipper for vitenskapelig infrastruktur i artikkelen Bilder G, Lin J, Neylon C (2015) Principles for Open Scholarly Infrastructure-v1, retrieved [date], http://dx.doi.org/10.6084/m9.figshare.1314859 :



Coverage across the research enterprise – it is increasingly clear that research transcends disciplines, geography, institutions and stakeholders. The infrastructure that supports it needs to do the same.
  • Stakeholder Governed – a board-governed organisation drawn from the stakeholder community builds more confidence that the organisation will take decisions driven by community consensus and consideration of different interests.
  • Non-discriminatory membership – we see the best option as an “opt-in” approach with a principle of non-discrimination where any stakeholder group may express an interest and should be welcome. The process of representation in day to day governance must also be inclusive with governance that reflects the demographics of the membership.
  • Transparent operations – achieving trust in the selection of representatives to governance groups will be best achieved through transparent processes and operations in general (within the constraints of privacy laws).
  • Cannot lobby – the community, not infrastructure organizations, should collectively drive regulatory change. An infrastructure organisation’s role is to provide a base for others to work on and should depend on its community to support the creation of a legislative environment that affects it.
  • Living will – a powerful way to create trust is to publicly describe a plan addressing the condition under which an organisation would be wound down, how this would happen, and how any ongoing assets could be archived and preserved when passed to a successor organisation. Any such organisation would need to honour this same set of principles.
  • Formal incentives to fulfil mission & wind-down – infrastructures exist for a specific purpose and that purpose can be radically simplified or even rendered unnecessary by technological or social change. If it is possible the organisation (and staff) should have direct incentives to deliver on the mission and wind down.




  • Nå har de samme forfatterene kommet med en oppfølger for hvordan disse prinsippene kan implementeres i en global underliggende forskningsinfrastruktur, SIMA, som er det samme navnet som den geologiske strukturen som jordskorpa hviler på. Dessverre så : Bilder G, Lin J, Neylon C (2016) Where are the pipes? Building Foundational Infrastructures for Future Services, retrieved [date], http://cameronneylon.net/blog/where-are-the-pipes-building-foundational-infrastructures-for-future-services/ 


    Globale beslutningstagere er i ferd med å bli klar over situasjonen, og man ser at CC-0 og CC-BY er på vei til å bli gullstandarder for vitenskapelig publisering. Man ser også at organisasjoner som OrcID nå har implementert disse prinsippene i sin styringsstruktur:


    To address a common question asked by the community, ORCID has redoubled its commitment to remaining a free and open service.  Under the newly amended bylaws, any proposed change to the ORCID Principle that researchers are able to create an ORCID iD and edit and maintain an ORCID record free of charge would need to be approved not only by the Board of Directors, but also by the Members.  And, this bylaw cannot be amended without the approval of the membership!
    Dette har vært overtydelig i mange år synes jeg, det er rart hvor blinde akademikere har vært for Mendeley, Academia.edu, Researchgate, Figshare osv. de siste årene.








    Monday, February 15, 2016

    Storbritannia er med Nederland i målet om hundre prosent open access innen 2020

    Jo Johnson, minister for universiteter og forskning i Storbritannia, har nå skrevet i brevs form at han ønsker at Storbritannia kommer til å publisere nesten all forskning open access innen 2020. Det betyr at Storbritannia er en av de landene som Sander Dekker i Nederland anser som "forerunners". Jeg antar Sveits og Østerike også vil melde lignende målsetninger ganske snart. Med Storbritannia (verdens nest største vitenskapsland, og Nederland som er verdens tredje største vitenskapsland), så er det sansynlig mener jeg at Sveits følger opp ganske raskt. Østerike er også veldig open access interesserte. Dette betyr så vidt jeg kan se at tidsskriftforlagene har fått halvert omstillingstiden sin fra åtte til fire år.

    Saturday, February 13, 2016

    Grådighet i ferd med å ødelegge vitenskapsmiljøer i USA?

    I Norge så har forskerne på bly tapt mot sterke lobbygrupper som har ønsket å bruke bly i jaktsammenheng. Forskerne har gjordt det de skulle ved å påpeke faren og gi faglig funderte råd. Derfor var det pussig å finne eksempel på det motsatte i USA der forskerne underslår blyforurensning og lar folk bli blyforgiftet. Og de blir beskyldt for akkurat det motsatte av blyforskerne i Norge, nemlig at det er det som fremmer karrieren deres. I Norge blir forskernes kamp mot bly ofte avfeid med at det fremmer karrieren. Her er et utdrag fra Chronicle of Higher Education

    I don’t blame anyone, because I know the culture of academia. You are your funding network as a professor. You can destroy that network that took you 25 years to build with one word. I’ve done it. When was the last time you heard anyone in academia publicly criticize a funding agency, no matter how outrageous their behavior? We just don’t do these things.
    Heldigvis har vi forskere med integritet på dette feltet til å si ifra i Norge. Jon Martin Arnemo, Morten Lindboe, Sigbjørn Stokke har vært med på gjøre Norge til en foregangsnasjon, men blir sviktet av politikere på Stortinget som avfeier faglige råd.

    Friday, February 12, 2016

    Nytt mål: 100 prosent Open Access innen 2020

    En gruppe med land ledet av Nederland tar nå sikte på å gå foran med enda mer ambisiøse mål enn før, og har satt målet om hundre prosent open access fra 2024 til 2020.


    Despite these initiatives, it will be difficult to get all ERA members committed to the road map in 2016. Thus the Dutch Presidency is expecting a positive commitment by a group of frontrunners by July 2016 such that support by other stakeholders and countries could follow-up at later dates.


     Det haster med å få omsatt kunnskap til økonomisk vekst for de rike landene, og åpen vitenskap seiler opp som kanskje det viktigste tiltaket foran alle andre til akkurat dette. Sveits, Nederland og Storbritannia har sammen med de store universitetene i USA gått foran. Sveits med sitt Cern senter som er ekstremt open Access orientert, Storbritannia med JISC og Tekst- og datautvinning, og Nederland med sine grensesprengende avtaler med Wiley, Springer, Elsevier.

    Produktivitetskommisjonen om forskning og forskerdrevet innovasjon

    Produktivitetskommisjonen har kommet med nok en ny rapport.
    Den bekrefter at man hittil, etter flere tiårs bestrebelser, ennå ikke har fått til noen særlig store inntekter på patentering og lisensiering: 90 millioner på landsbasis er ikke lommerusk, men det er ikke noe stort tilskudd heller. Kommisjonen framhever universitetets viktige rolle for å spre kunnskap ut i samfunnet på åpne måter. Open innovation er i vinden: https://www.fosteropenscience.eu/content/open-science-open-innovation


    Når det gjelder satsing på forskningsmiljøer så har kommisjonen tro på "peer review" (ikke i forbindelse med tidsskrifter) og det er et veldig godt alternativ til bruken av impact-factor, men man må jo passe seg for nepotismen.


    Poenget kommisjonen har med å rekruttere internasjonalt er nok godt.


    Kommisjonen mener tradisjonell fagfellevurdering i tidsskrifter har store svakheter, men at det ikke er utviklet systemer som kan erstatte disse. Disse systemene er under utvikling, se http://www.worldbrain.io/2016/?page_id=127  og Colwiz for eksempel. Det å ikke ha med dette i et dokument som er ment for planlegging framover er en mangel mener jeg. Det er litt som å si at bensinbilen er ikke perfekt, men det er det eneste trygge å satse på framover, og ikke nevne el-bil og hydrogendrevne biler.


    Kommisjonen mener også at en ytterligere raffinering av forskningsindikatorene ikke har noe for seg, og her er bileksempelet kanskje nyttig: Fremtiden er ikke ytterligere satsning på å gjøre bensinbilen mer drivstoffgjerrig, men å skifte den helt ut.


    Bruken av patenter som mål på innovasjon blir også rettmessig kritisert, men likevel så blir dette målet brukt flere steder i rapporten. Patenter som en proxy for innovasjon, og tradisjonell fagfellevurdering som en proxy for kvalitet høres logisk ut, men disse målene er trolig mer egnet til å føre på villspor enn å være til hjelp. Troen på patenter har gjennomsyret vestlig tradisjon i 200 år omtrent som eugenikken stod sterkt i universitetsverdenen i nesten hundre år. "Selvinnlysende".


    Samme med troen på eksperter. Problemet er bare at eksperimenter viser at "massene" er like bra eller til og med utkonkurrerer eksperter i situasjoner der mangfoldet av meninger i massene er bredt nok. http://bjoern.brembs.net/2016/02/earning-credibility-in-post-factual-science/
    Produktivietetsbegrepet slik det blir brukt i rapporten er også et gammelt trygt begrep, men som kanskje har gått ut på dato siden vi lever i en delingsøkonomi og null marginal kostnads samfunn http://www.amazon.com/Zero-Marginal-Cost-Society-Collaborative/dp/1137280115  der tradisjonell økonomi har problemer med å forklare det som skjer. Om den i det hele tatt har gjordt det? http://www.dobusch.net/pub/uni/Dobusch-Kapeller(2009)Path-Dependent-Economics-WP.pdf


    Men skal man selge noe, så må produktet først og fremst appellere til trygghet, det gjelder matvarer så vel som NOU-ere. Det er noen psykologiske prinsipper som å rasjonalisere på energi ved holde seg til det kjente gjelder fra man står opp om morgenen til man legger seg om kvelden, og særlig i butikken. http://www.aftenposten.no/okonomi/Vi-er-verdens-mest-tradisjonelle-mathandlere-8267880.html
    Rapporten er interessant, sier mye riktig og godt fundert på mange ting, men holder seg stort sett til de gamle trygge, men høyst sannsynlig feilaktige, oppfatningene om fagfellevurdering, patenter, produktivietet, nyklassisk samfunnsøkonomi. Produktivietetskommisjonen har fylt handlekurven med de trygge tankene, Freia Melkesjokolade, Zalo, Cuba, Maggi og Grandiosa, Dressmann. Greit nok, men det holder ikke for det farvannet vi kommer til å møte de nærmeste årene.

    Friday, February 5, 2016

    800 universiteter og 47 europeiske land har åpen vitenskap som sitt treårsprosjekt

    Det ser nå ut til at åpen vitenskap skal innføres som norm i hele verden, USA er tidlig ute som vanlig på sin "pioneer-aktige måte" (i USA så er det prisverdig å gjøre feil), men Europa kommer nå etter, på sitt vanlige "konsensus-aktige måte" (bla-bla faktoren i EU). Nå har den europeiske universitetsorganisasjonen EUA laget et veikart for de neste tre årene. Til tross for mange runde formuleringer, så ser det ut til at universitetene har fått sitt "Kodak-øyeblikk" (skjønner at filmrullens tid er over). Et av de store problemene fra den analoge verden var "tragedy of the commons" i alle varianter. I den digitale verden så har man fått "the tragedy of the anti-commons", og det ble eksemplifisert av Heller i 1998 med tilstandene i 90-tallets russland. Matbutikkene var tomme fordi varene ble solgt ute på gata. Grunnen var at det var for mange eiere av butikkarealene til at man kunne forhandle seg fram til leieavtaler.


    With the developments in Open Science and particularly in Open Access enabled by rapid technological change, new ways of collaborating, producing, accessing, collecting, disseminating, and using research publications are constantly emerging. These trends call for changes in traditional publishing systems. Moreover, they can facilitate the emergence of new, disruptive ways of generating, retrieving and using knowledge that lead to alternative, improved scholarly communication systems, and publishing business models.