tag:blogger.com,1999:blog-36224929763845882842024-02-19T07:08:11.131-08:00Åpen VitenskapPål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.comBlogger459125tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-89772244971832056972021-02-09T00:06:00.000-08:002021-02-09T00:06:03.923-08:00Open science har begynt å bli symbolet på kvalitetsforskere<p> <a href="https://www.nature.com/articles/d41586-019-01727-0" target="_blank">Denne Nature lederen fra juni 2020 </a>er så utrolig bra beskrivelse av hva åpen forskning har hatt som intensjon opp gjennom årene, nemlig å øke kvaliteten på forskningsresultatene. Forlagene og utrolig mange toppforskere og universiteter har ikke villet innrømme problemer selv om de har vært veldig godt dokumentert, og de har motstått nesten ethvert forslag for å forbedre systemet. For eksempel motstanden mot BioRxiv preprint var massiv, nå under koronakrisen så vet vi at vi hvor viktig preprint er. Man kan rett og slett ikke la forskningsmanuskripter ligge i kø i gjennomsnittlig 9 måneder. </p><p>Nå skjønner forlagene at det ikke går an å feie disse hensynene under teppet lenger, Elsevier skriver under DORA, og Nature omfavner integritet, ærlighet og nøyaktighet "<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: Harding, Palatino, serif; font-size: 17px;">is something to which every scientist should proudly aspire."</span></p><p><br /></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: Harding, Palatino, serif; font-size: 17px;">Conducting research with integrity, honesty and accuracy is something to which every scientist should proudly aspire. And research integrity is not a virtue that is either present or absent: it is a capacity that can be enhanced. It requires ongoing training for both early-career researchers and more senior faculty members, as well as the reworking of perverse incentives, and rewarding researchers for important but unglamorous contributions. Every conversation or course in research integrity is an opportunity to grow. Expectations, skills and standards must be constantly updated, especially as new fields such as metaresearch reveal more about the practices that strengthen science.</span></p></blockquote><p>Nature editorial fortsetter med et viktig poeng, forskningsintegritet er ikke noe man har eller ikke har, det er en kapasitet som kan styrkes. Da må man ha systemer for måling av prestasjoner, mulighet til å distribuere kildekode og datasett, standarder som gjør dataene lett tilgjengelig, referansepraksiser som gjør det mulig å sjekke hverandres siteringer, og ikke minst, opplæring av studenter til å lære disse metodene. </p><p>Skal man få kvalitetsforskere så må de få kvalitets-forskningsstøtte, og kvalitets-utdanningsstøtte. De av studentene som ikke blir forskere, vil lære hvor utrolig vanskelig det er å komme fram til sikker kunnskap og kjenne til ekte vitenskapelige metoder som de kan bruke hver eneste dag i faglige vurderinger på arbeidsplassen. For eksempel logopeden som setter seg ned på kvelden og bestemmer seg for å vite mer forskning på tidlig intervensjon for dysleksi. Uten at man er koblet på diskursene i forskerverden, eller i det minste kjenner til at de er der, så vil man ikke prøve å øke kunnskapen sin.</p><p>Jeg vil påstå at dersom man ikke kobler opp studentene på åpen vitenskap helt fra førsteåret på videregående, egentlig helt fra barnehagen etter mitt syn, så vil vi ikke kunne klare å gjøre noe som monner for hverken arbeidsplasser eller klimaet. Hvorfor er det slik? Jo, det er enkelt forklart med et praktisk eksempel: Dersom man for eksempel må nå et bestemmelsessted innen en viss tidsfrist og man har kjørt fast bilen i en snøplogkant, så gir løsningen seg selv ved at man må grave vekk snøen og samarbeide om å dytte og vugge den tilbake på veien. Det er det samme med åpen vitenskap, man ser hva som har skjedd, og løsningene er åpenbare ved å gjøre det som trengs for å få forskningen tilbake på rett vei. </p><p>Hvor mange professorer trengs for å skru inn ei lyspære egentlig? Nature editorial skriver at forskningsintegritet handler om mye mer enn juks og plagiat og skriver at det handler om å publisere data åpent, bruke tid og krefter på å hindre skjevheter. Selvfølgelig, det er det vitenskap handler om, og har handlet om hele tiden, men som har blitt glemt i jakten på karriere. Det har ført til blant annet:</p><p></p><ul style="text-align: left;"><li>Sammenhengen mellom kreft og røyking ble holdt nede selv lenge etter at det var helt åpenbart.</li><li>Sammenhengen mellom global oppvarming og utslipp av karbondioksid ble holdt nede lenge etter at det var åpenbart.</li><li>Sammenhengen mellom sukker og overvekt ble holdt nede.</li><li>Topptidsskrift tok inn artikkel med vitenskapelige bevis for paranormal psykologi.</li><li>Fagfellevurderte artikler er i snitt kanskje rundt 50 prosent riktige. </li></ul><div>Men det er fantastisk at så mange forskere har brukt hue, og jobber sammen med andre gode krefter for å få endret vitenskapen. </div><div><br /></div><div>Det som skjer nå minner om hvordan <a href="https://www.dagbladet.no/sport/stjal-trumps-land/73374030" target="_blank">amerikansk fotball startet en helomvending mot sosial endring</a> ved at elitespillerne knelte under nasjonalsangen. Amerikansk fotball er eid av grupperinger som hovedsakelig er republikanere, og har vært styrt av Trump. Så elitespillerne gikk sammen og ga blaffen i eierne sine og presidenten og fikk endret NFL til å bli progressive. </div><div><br /></div><p></p><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Roboto, helvetica, arial, sans-serif; font-size: var(--font-size-body); line-height: var(--font-lineHeight-body); margin-bottom: calc(var(--spacing) * 1.2); margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; max-width: var(--size-bodyTextWidth); padding: 0px; text-align: left; width: 580px;">- <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic" style="box-sizing: border-box; font-style: italic;">Jeg trodde vi hadde vunnet denne kampen</span>, hadde Trump <a href="https://eu.usatoday.com/story/sports/nfl/2020/06/20/donald-trump-tulsa-rally-nfl-players-kneeling-national-anthem/3232035001/" style="box-sizing: border-box; text-decoration-skip-ink: auto;">sagt </a>på et valgmøte noen måneder tidligere da NFL-ledelsen sensasjonelt ga stjernene sine<a href="https://www.dagbladet.no/sport/stuper-etter-fotballbraket/72543685" style="box-sizing: border-box; text-decoration-skip-ink: auto;"> lov til å aksjonere</a> så mye de ville for Black Lives Matter og andre sosiale bevegelser.</p></blockquote><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><div><p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Roboto, helvetica, arial, sans-serif; font-size: var(--font-size-body); line-height: var(--font-lineHeight-body); margin-bottom: calc(var(--spacing) * 1.2); margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; max-width: var(--size-bodyTextWidth); padding: 0px; text-align: left; width: 580px;">Donald Trump gjorde narr av sportens politiske oppvåkning, og spådde at fotballen ville tape denne nye kampen.</p></div></blockquote><blockquote style="border: none; margin: 0 0 0 40px; padding: 0px;"><div><p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #222222; font-family: Roboto, helvetica, arial, sans-serif; font-size: var(--font-size-body); line-height: var(--font-lineHeight-body); margin-bottom: calc(var(--spacing) * 1.2); margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; max-width: var(--size-bodyTextWidth); padding: 0px; text-align: left; width: 580px;"><strong class=" bold" data-lab-bold_desktop="bold" style="box-sizing: border-box;">SÅ</strong> totalt feil kan en amerikansk president ta på vei mot sitt livs nederlag.</p></div></blockquote><p>Bibliotekene spiller en veldig sentral rolle i å lage støttefunksjoner for forskning og høyere utdanning for forskningsintegritet, eller for å si det rett ut, åpen vitenskap og åpen utdanning. </p>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-11938646131458905732020-09-09T15:55:00.000-07:002020-09-09T15:55:17.687-07:00Biblioteket som navet i støtteapparatet for åpen forskning<p> Biblioteket har vært hjertet i undervisning og forskning i århundrer, og nå ser det jammen ut til at bibliotekene også blir midtpunktet for åpen vitenskap også. Paul Ayris har skrevet om dette i en publikasjon som kommer utpå nyåret, men som har frigitt første kapittel i en bok med tittelen "<a href="https://www.igi-global.com/gateway/book/244493" style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #3366cc; font-family: Arial, Verdana, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px; text-decoration-line: none;">Cases on Research Support Services in Academic Libraries</a>". Kapittelet begynner med å nevne at biblioteket på University College London <a href="https://www.igi-global.com/gateway/chapter/260630" target="_blank">har tatt ledelsen på åtte viktige felt</a> for åpen vitenskap: </p><p><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Verdana, Helvetica, sans-serif;">"UCL (University College London) strongly supports the implementation of Open Science policies and practices. The library has taken the lead in the university across all eight areas of Open Science: the Future of Scholarly Communication, the EOSC, FAIR data, Skills, Research Integrity, Rewards, Altmetrics, and Citizen Science."</span></p><p><span style="color: #333333; font-family: Arial, Verdana, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;">Moderne forskningsstøtte for åpen vitenskap er ekstremt kunnskapskrevende, men en stor hjelp for forskerne og studentene også, for de bør få dette tidlig i studiene. Derfor tror jeg slik støtte blir en viktig strategisk satsing framover.</span></span></p><p><span style="color: #333333; font-family: Arial, Verdana, Helvetica, sans-serif;"><span style="background-color: white;">Det blir klarere og klarere for hvert år at bibliotekets tradisjoner med å tenke og planlegge for evigheten gjør at de klarer å absorbere og foredle kunnskaper som kommer inn kontinuerlig. Det er kanskje fordi biblioteket er vandt med de utallige endringer i formater, titler, endringer i publikasjonstradisjoner, og at man er vandt med å jobbe langsiktig og tenke på endring </span></span></p><p><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Arial, Verdana, Helvetica, sans-serif; font-size: 12px;"><br /></span></p><p><br /></p>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-48811978007631755462020-04-27T01:51:00.001-07:002020-04-27T01:51:07.837-07:00Eystein Skjerve advarte mot smitte fra dyr til mennesker i 20 år uten å bli hørt.Jeg kom over en veldig spennende artikkel i Uniforum i dag, <a href="https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2020/04/snakket-for-dove-orer-da-han-for-over-20-ar-siden-.html" target="_blank">"Snakket for døve ører da han for over 20 år siden advarte mot økt smitte fra virus"</a> av Solveig Mikkelsen/Universitetsavisa, og tenkte at dette med smitte fra dyr til mennesker er nok et eksempel på informasjon som ikke har kommet fram og forstått. Jeg tror det går an å bruke digital teknologi for å øke sjansen for at signalet kommer gjennom støyen, men det forutsetter åpenhet på veldig mange plan. Man må lage måter å konkurrere på som er forenelig med at signalet blir styrket, ikke forsvinner i støy. I motsetning til mange andre, så er jeg ikke så redd for "information overload", jeg tror det ligger et enormt potensiale i å anvende teknologien på teknologiens premisser, litt som som "computational" tenkning, ved at man formulerer problemet etter premisser fra datamaskinen. For eksempel ved å bruke OrcID som et navn på en forfatter i tillegg til selve navnet, så klarar datamaskiner å skille forfattere uansett om mengden er all informasjon i verden, fordi den er numerisk og er ment for ett unikt menneske. Dersom man også har unike numre på unike versjoner av informasjon (artikler for eksempel) så blir det enkelt for datasystemer å vite hva som er hva. Da har man kommet et bra stykke på vei ved å vite hvem som har sagt hva med matematisk presisjon. På disse systemene kan man bygge veldig finmaskede systemer. Men det må være åpenhet, og Zocurelia er et fantastisk system som man kan lage diskusjoner for barneskolen eller ungdomsskoler med artikler og bøker der elevene kan delta omtrent som ekte forskere, og forske i sanntid ved å lese og annotere i tekstene.<br />
<br />
Axel Dürkop har gjordt forsøk på studenter, men dette kan introduseres allerede på barneskolen mener jeg: <a href="https://axel-duerkop.de/en/post/combining-hypothesis-zotero-zocurelia/">https://axel-duerkop.de/en/post/combining-hypothesis-zotero-zocurelia/</a><br />
<br />
Jeg er overbevist om at barna klarer å lese denne uniforumartikkelen og annotere ved hjelp av Zocurelia. Her er et eksempel på et åpen og annoterbar pensumliste <a href="https://zocurelia.com/en/list?groupID=2343885&list_collections=1">https://zocurelia.com/en/list?groupID=2343885&list_collections=1</a>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-80579886187643198412020-03-30T00:15:00.000-07:002020-03-30T00:15:11.110-07:00Behov for tverrfaglig tilnærmingJeg mener åpen forskning blir mer og mer aktualisert innen flere fag enn medisin. Tverrfaglighet er en av gevinstene som man får ved å åpne opp.<br />
<br />
<h1 articleprop="headline" class="content__headline content__headline--no-margin-bottom" style="background-color: #fef9f5; color: #121212; font-family: "Guardian Egyptian Web", Georgia, serif; font-size: 2.125rem; font-variant-ligatures: common-ligatures; font-weight: 300; line-height: 2.375rem; margin: 0px; padding: 0.1875rem 0px 0px;">
Coronavirus forces economics profession to leave comfort zone</h1>
<span class="content__headline content__headline--byline" style="background-color: #fef9f5; color: #121212; display: block; font-family: "Guardian Egyptian Web", Georgia, serif; font-size: 2.125rem; font-style: italic; font-variant-ligatures: common-ligatures; line-height: 2.375rem; padding: 0.1875rem 0px 4.5rem;"><span itemprop="author" itemscope="" itemtype="http://schema.org/Person"><a class="tone-colour" data-link-name="auto tag link" href="https://www.theguardian.com/profile/mohamed-el-erian" itemprop="sameAs" rel="author" style="background: transparent; color: #e05e00; cursor: pointer; text-decoration-line: none; touch-action: manipulation;">Mohamed El-Erian</a></span></span><a href="https://www.theguardian.com/business/2020/mar/30/coronavirus-forces-economics-profession-to-leave-comfort-zone">https://www.theguardian.com/business/2020/mar/30/coronavirus-forces-economics-profession-to-leave-comfort-zone</a>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-49255257158949301482020-03-24T14:23:00.001-07:002020-03-24T14:23:42.299-07:00Åpen vitenskap, en ny måte å jobbe påVerd å få med seg dette raske skiftet i forskningskultur som pågår nå.<br />
<br />
<h1 class="article__headline" style="background-color: white; box-sizing: inherit; color: #333333; font-family: "Roboto Condensed", "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 2rem; font-weight: 400; line-height: 1.2; margin: 0px 0px 15px;">
‘A completely new culture of doing research.’ Coronavirus outbreak changes how scientists communicate</h1>
<div class="byline byline--article" style="background-color: white; box-sizing: inherit; color: #666666; font-family: "Roboto Condensed", "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 0.875rem; font-weight: 700; width: 682.333px;">
By <a href="https://www.sciencemag.org/author/kai-kupferschmidt" style="background-color: transparent; box-sizing: inherit; color: #37588a; text-decoration-line: none;">Kai Kupferschmidt</a><time style="border-left: 1px solid rgb(102, 102, 102); box-sizing: inherit; font-weight: 400; margin-left: 7.5px; padding-left: 7.5px; white-space: nowrap;">Feb. 26, 2020 , 2:05 PM</time></div>
<br />
<a href="https://www.sciencemag.org/news/2020/02/completely-new-culture-doing-research-coronavirus-outbreak-changes-how-scientists">https://www.sciencemag.org/news/2020/02/completely-new-culture-doing-research-coronavirus-outbreak-changes-how-scientists</a>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-47966229171371796162020-03-21T02:28:00.000-07:002020-03-21T03:39:11.249-07:00Zocurelia: Enkel måte å lage spennende pensumlister, diskusjonsbiblioteker osv.I disse virustider er det viktig å aktivisere studentene og gjøre digitalt pensum spennende. Her er en superenkel måte å gjøre det på:<br />
<br />
Dersom man har noen artikler eller bøker i Zotero så kan man lage en spennende diskusjonsside av kolleksjoner i offentlige gruppebiblioteker i Zotero og koble opp hypothes.is ved å lime inn nummeret på gruppa og nummeret på kolleksjonen i Zocurelia (Det er ikke mulig å lage lister i sub collections eller med items nummeret). I urlen til gruppebiblioteket som man kan se på internett så ser man gruppenummeret og kolleksjonen: 84377 og 8QW4SJNJ som man limer inn i den engelske versjonen av Zocurelia <a href="https://zocurelia.com/en/new">https://zocurelia.com/en/new</a><br />
<a href="https://www.zotero.org/groups/84377/sv9101/collections/8QW4SJNJ/items/B6ZACPZ5/collection">https://www.zotero.org/groups/84377/sv9101/collections/8QW4SJNJ/items/B6ZACPZ5/collection</a><br />
<br />
For adgangsbegrenset diskusjonslister i hypothes.is så må man huske på å hake av for "Private groups" når man lagrer listen. Dessverre så går det ikke å lage private biblioteker på denne måten, bare offentlige, men for pensumlister så betyr det fint lite fordi hypothes.is diskusjonene kan gjøres private (for de som får urlen til gruppa riktignok og som takker ja til å bli med i gruppa (da vet man hvem som er med)) og hypothes.is er ganske elegant med opphavsrett ved at har man ikke tilgang til nøyaktig det dokumentet gruppa diskuterer, så får man ikke diskutert. <a href="https://www.zotero.org/support/groups" target="_blank">Zoteros gruppestruktur</a> er veldig fleksibel og dekker veldig mange behov og er som skapt for å dele og ta hensyn til opphavsretten og skjerme deltakerne etter behov.<br />
<br />
Bare prøv Zocurelia selv:<br />
1) Finn en zotero gruppe som for eksempel <a href="https://www.zotero.org/groups/891231/grieg_research_guide/collections/CNADMGDK/items/8UPJ6RDG/collection">https://www.zotero.org/groups/891231/grieg_research_guide/collections/CNADMGDK/items/8UPJ6RDG/collection</a><br />
<br />
2) Klipp og lim inn gruppenummeret 891231 i urlen over og kolleksjonen CNADMGDK i samme url inn her : <a href="https://zocurelia.com/en/new">https://zocurelia.com/en/new</a><br />
<br />
3) Da skal du få dette <a href="https://zocurelia.com/en/list?groupID=891231&list_collections=1&collectionKey=CNADMGDK">https://zocurelia.com/en/list?groupID=891231&list_collections=1&collectionKey=CNADMGDK</a><br />
<br />
Og studentene har ifølge en test ingen problemer med å bruke Zocurelia: "<span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.8); font-family: Roboto, sans-serif; font-size: 20px;">Our students obviously had no problems using Zocurelia. Feel free to have a look </span><a href="https://zocurelia.com/de/list?groupID=2343885&list_collections=1" style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #2f72cc; font-family: Roboto, sans-serif; font-size: 20px; text-decoration-line: none; transition: color 0.6s ease 0s;">at the lively discussion in “Zukunft | Gesellschaft | Technologie” (in German)</a><span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.8); font-family: Roboto, sans-serif; font-size: 20px;"> and start using Zocurelia for your own courses!"</span><br />
<span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.8); font-family: Roboto, sans-serif; font-size: 20px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.8); font-family: Roboto, sans-serif; font-size: 20px;">Referanser: </span><br />
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<div class="csl-entry">
Axel Dürkop. (2020). <i>Zocurelia—Zotero Curated Reading Lists Annotated</i>. Zenodo. <a href="https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258">https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258</a></div>
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Adc&rft.type=computerProgram&rft.title=Zocurelia%20-%20Zotero%20Curated%20Reading%20Lists%20Annotated&rft.description=Zocurelia%C2%A0is%20short%20for%C2%A0Zotero%C2%A0curated%C2%A0reading%C2%A0lists%C2%A0annotated.%20It%20integrates%20the%20features%20of%C2%A0Zotero%C2%A0and%C2%A0Hypothesis%C2%A0seamlessly.%20With%20a%20Zocurelia%20list%20you%20can%20show%20the%20Hypothesis%20activity%20for%20each%20text%20on%20a%20Zotero%20reading%20list.%20The%20idea%20for%20the%20software%20stems%20from%20the%20lecture%2Fscreening%20series%20%22Zukunft%20%7C%20Gesellschaft%20%7C%20Technologie%22%2C%20a%20cooperation%20of%20Hamburg%20Open%20Online%20University%20(HOOU)%2C%20Hamburg%20University%20of%20Technology%20(TUHH)%20and%20HafenCity%20Universit%C3%A4t%20Hamburg%20(HCU).%C2%A0%20More%20information%20on%20curation%20of%20Open%20Educational%20Resources%20(OER)%20and%20Open%20Access%20material%20can%20be%20found%20in%20a%20corresponding%20blog%20article%20%22Zocurelia%20-%20Inspiring%20Learners%20to%20Read%20and%20Discuss%22.&rft.identifier=https%3A%2F%2Fzenodo.org%2Frecord%2F3687258%23.XnXuWIhKg2w&rft.aulast=Axel%20D%C3%BCrkop&rft.au=Axel%20D%C3%BCrkop&rft.date=2020-02-25"></span></div>
<br />
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-30186444330850535732020-03-12T05:48:00.000-07:002020-03-21T03:41:37.920-07:00Koronavirus: tips til virtuell undervisning, veiledning, møter, samhandling, forskning og konferanserOppdatering: Takket være åpne teknologier, så har allerede Zotero og Hypothes.is blitt kombinert i Zocurelia <a href="https://zocurelia.com/en">https://zocurelia.com/en</a><br />
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<div class="csl-entry">
Referanse: Axel Dürkop. (2020). <i>Zocurelia—Zotero Curated Reading Lists Annotated</i>. Zenodo. <a href="https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258">https://doi.org/10.5281/zenodo.3687258</a></div>
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Adc&rft.type=computerProgram&rft.title=Zocurelia%20-%20Zotero%20Curated%20Reading%20Lists%20Annotated&rft.description=Zocurelia%C2%A0is%20short%20for%C2%A0Zotero%C2%A0curated%C2%A0reading%C2%A0lists%C2%A0annotated.%20It%20integrates%20the%20features%20of%C2%A0Zotero%C2%A0and%C2%A0Hypothesis%C2%A0seamlessly.%20With%20a%20Zocurelia%20list%20you%20can%20show%20the%20Hypothesis%20activity%20for%20each%20text%20on%20a%20Zotero%20reading%20list.%20The%20idea%20for%20the%20software%20stems%20from%20the%20lecture%2Fscreening%20series%20%22Zukunft%20%7C%20Gesellschaft%20%7C%20Technologie%22%2C%20a%20cooperation%20of%20Hamburg%20Open%20Online%20University%20(HOOU)%2C%20Hamburg%20University%20of%20Technology%20(TUHH)%20and%20HafenCity%20Universit%C3%A4t%20Hamburg%20(HCU).%C2%A0%20More%20information%20on%20curation%20of%20Open%20Educational%20Resources%20(OER)%20and%20Open%20Access%20material%20can%20be%20found%20in%20a%20corresponding%20blog%20article%20%22Zocurelia%20-%20Inspiring%20Learners%20to%20Read%20and%20Discuss%22.&rft.identifier=https%3A%2F%2Fzenodo.org%2Frecord%2F3687258%23.XnXuWIhKg2w&rft.aulast=Axel%20D%C3%BCrkop&rft.au=Axel%20D%C3%BCrkop&rft.date=2020-02-25"></span></div>
<br />
<br />
<br />
Det er mange spennende muligheter for undervisning og konferanser digitalt. Det gjelder å gjøre det sosialt og faglig spennede å delta med streaming og møter, men det er mange muligheter for å legge inn "citizen science", "open science" og "sanntidsforskning".<br />
<br />
Bergen offentlige bibliotek har laget en flott <a href="https://www.zotero.org/groups/891231/grieg_research_guide/library" target="_blank">"Grieg Research Guide" i Zotero</a>, ogdenne har de lagt inn i <a href="http://grg.uib.no/home" target="_blank">websider som ikke bare er vakre</a>, men også nyttige og brukervennlige i lang tid framover siden biblioteket blir liggende i Zotero og kan brukes av andre nettsteder. Gjenbruk er mulig med noen få klikk.<br />
<br />
I Zotero kan man gjøre det offentlige konferansebiblioteket til sitt private, og legge inn alle eposter som kommer, egen privat kommunikasjon før og under konferansen, etterfylle det med egne artikler man får tips om under konferansen, egne videoer. Med Zotfile så kan man under konferansen annotere presentasjonene privat mens man følger foredraget, eller man kan kommentere i sanntid i private eller offentlige grupper på <a href="http://hypothes.is/">Hypothes.is</a> og få reply på sine kommentarer, eller bare poste kommentarer til seg selv eller gule ut for privat bruk.<br />
<br />
Forskere kan bruke slike konferanser for å samle inn data, såkalt <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Citizen_science" target="_blank">Citizen science</a>, for eksempel så kan de be deltakere i bestemte aldersgrupper på en klimakonferanse om å skrive kritiske kommentarer i Hypothes.is eller svare på spesifikke spørreskjemaer med lenke til <a href="https://nettskjema.no/" target="_blank">Nettskjemaer</a> som man kan legge lenker til i bestemte deler av konferanseprogrammet. <a href="https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/hjelp/tips-triks/diktafon.html" target="_blank">Mobiltelefonen kan fungere som diktafon</a> for muntlige besvarelser.<br />
<br />
Man kan koble kanskje koble opp nettskyer av kommentarene i Hypothes.is i sanntidsskyer noe lignende som <a href="https://web.hypothes.is/blog/viewing-and-exporting-hypothesis-annotations/" target="_blank">Jon Udell</a> har gjordt? Eller legge inn tekst og datautvinningsverktøy på en internettside for å analysere setninger. Her er det et eksempel fra <a href="https://genealogiesofknowledge.net/" target="_blank">Genealogies of Knowledge</a>:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsYnBOh_1-3Y5T7-S2kSPP49PHGONb-uJn-7dOG_clxV0C-mNmmgD-20om7pF4gPcT3XwfQSG3w3ToEj6w3htMNfo4zhv992NUZDSIaf6DtTvQnnkv7ZwIFBuabU5J8DGhtAXogbzvpra8/s1600/2020-03-12.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1600" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsYnBOh_1-3Y5T7-S2kSPP49PHGONb-uJn-7dOG_clxV0C-mNmmgD-20om7pF4gPcT3XwfQSG3w3ToEj6w3htMNfo4zhv992NUZDSIaf6DtTvQnnkv7ZwIFBuabU5J8DGhtAXogbzvpra8/s640/2020-03-12.png" width="640" /></a></div>
<br />
For eksempel en klimakonferanse for skoleelever.<br />
<br />
Her kan man få til "Flipped conferences", "Citizen science", klimapolitikk og epidemikontroll i praksis, smart pedagogikk og moderne effektive forskningsmetoder på steroider. Ikke bare finner skoleelevene at de kan bruke forkunnskapene sine om sosiale medier, shopping, tic toc, mobiltelefonbruk. De lærer kanskje at man kan klare seg veldig langt uten å reise med fly for å dele kunnskap, at man kan få virkelig kvalitet på diskusjonene når man først møter fysisk etter å ha varmet opp med virtuelle møter, de lærer å se blindflekkene sine og bli klar over og kunne faktisk bidra i sanntid og digitalt med sine individuelle perspektiver, de lærer å oppdage mønstre i språkbruk som de bare aner er der men som kommer klart fram når <a href="https://snl.no/konkordans" target="_blank">konkordansene</a> bygges opp som i eksemplet fra Genealogies of Knowledge (se bildet over). De lærer å bruke avanserte verktøy for datainnsamling fra diktafonappen på mobiltelefonen sin, og de kan få tilgang til hva forskerne skriver om dem ved å koble seg opp til forskernettverkene på Github, for <a href="https://github.com/nsporillo/GlobalWarming" target="_blank">eksempel denne</a>. De kan få skoleoppgaver med å samskrive tekster med Google Docs og Zotero. Nasjonalbiblioteket kan være tilstede på konferansen via <a href="https://products.office.com/nb-no/microsoft-teams/group-chat-software?rtc=1&market=no" target="_blank">Microsoft Teams</a> (opp til 10 tusen om gangen på videochat) som mange skoler har, eller <a href="https://zoom.us/pricing" target="_blank">Zoom</a> (opptil 100 om gangen inntil 40 minutter i gratisversjon), og hjelpe elevene med å lage tekst-analyser av Bokhylla på klima med Jupyter Notebook og <a href="https://github.com/Yoonsen" target="_blank">Github</a>.<br />
<br />
Slike konferanser kunne vært nyttige for dagens forskere, for samfunnet, og ikke minst super forskeropplæring og inspirasjon for framtidens forskere. Her tror jeg skoleelevene forstått at endelig får de bruk for forkunnskapene sine (sentralt pedagogisk prinsipp) Microsoft Teams, iPad, mobilsurfingen på tic toc og Snapchat, <a href="https://talkwall.uio.no/#/" target="_blank">Samtavla</a> når de er tilbake i klasseromme på skolen, de lærer betydningen av åpne kilder, betydningen av at Samtavla, Zotero, Hypothes.is, GitHub, Jupyter, Genealogies of Knowledge, <a href="https://www.digi.no/artikler/tar-hele-utviklingen-en-ferdig-app-koster-200-000-kroner-vart-miljo-er-unikt-i-skandinavia-kanskje-i-hele-verden/436195" target="_blank">Nettskjema</a> stort sett er åpen kildekode, med API-er som gjør at de kan koblest til hverandre på effektive måter. De lærer "Mission orientert" forskning, som er store hårete kompliserte forskningsspørsmål som behandles åpent, digitalt og i sanntid, for å ikke bare gi svar på naturvitenskapelige spørsmål <a href="https://www.latimes.com/business/story/2020-03-03/covid-19-open-science" target="_blank">som Covid-19</a>, men også samfunnsfaglige sanntidsforskning som <a href="https://voxeu.org/content/economics-time-covid-19" target="_blank">"Economics in the Time of Covid-19"</a> eller humanistisk forskning på presserende <a href="https://genealogiesofknowledge.net/2020/01/23/rehumanizing-the-migrant-the-translated-past-as-a-resource-for-refashioning-the-contemporary-discourse-of-the-radical-left/" target="_blank">spørsmål om polarisering</a> ved hjelp av tekst og datautvinning.<br />
<br />
<div style="text-indent: -32px;">
Jeg tror det er viktig å bruke de digitale forkunnskapene som dagens ungdom har, utnytte deres apetitt for sosiale medier, og basere seg på digitale forskerverktøy som er lette nok til at de greier å bruke dem. Zotero og Hypothes.is er de verktøyene som "drar lasset" for vellykkede faglige konferanser tror jeg. Allerede nå så begynner kravene til å beherske åpen vitenskap å gjøre seg gjeldende, så det er nok bra å lære verktøyene av karrierehensyn også slik som Bernard Rentier beskriver i sin "Open Science Career Assessment Cube) se gratis bok s. 108: <span style="text-indent: -2em;">Rentier, B. (2019). </span><i style="text-indent: -2em;"><a href="https://www.amazon.com/Science-challenge-transparency-LAcad%C3%A9mie-poche-ebook/dp/B07PJL9SJS/ref=sr_1_1?qid=1584017202&refinements=p_27%3ABernard+Rentier&s=digital-text&sr=1-1&text=Bernard+Rentier" target="_blank">Open Science, the challenge of transparency</a></i><span style="text-indent: -2em;"><a href="https://www.amazon.com/Science-challenge-transparency-LAcad%C3%A9mie-poche-ebook/dp/B07PJL9SJS/ref=sr_1_1?qid=1584017202&refinements=p_27%3ABernard+Rentier&s=digital-text&sr=1-1&text=Bernard+Rentier" target="_blank"> </a>(1 edition). Académie royale de Belgique.</span></div>
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Open%20Science%2C%20the%20challenge%20of%20transparency&rft.publisher=Acad%C3%A9mie%20royale%20de%20Belgique&rft.edition=1%20edition&rft.aufirst=Bernard&rft.aulast=Rentier&rft.au=Bernard%20Rentier&rft.date=2019-03-08&rft.tpages=101&rft.language=English"></span></div>
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Open%20Science%2C%20the%20challenge%20of%20transparency&rft.publisher=Acad%C3%A9mie%20royale%20de%20Belgique&rft.edition=1%20edition&rft.aufirst=Bernard&rft.aulast=Rentier&rft.au=Bernard%20Rentier&rft.date=2019-03-08&rft.tpages=101&rft.language=English"></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_KaVSTklhzvvtUNsd87NOdbUzk5eYoesmkpDy_Q3gy64G6-Vm-AlNv9YNXHD2Fmd1aHqXvSoZI9C2BF83ikf0cYuBWl6CeXKKRfZ-uSM9IU2nj9zplidqKppOcdX2GvRlRT8AzRtakhzu/s1600/2020-03-12+%25281%2529.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1600" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_KaVSTklhzvvtUNsd87NOdbUzk5eYoesmkpDy_Q3gy64G6-Vm-AlNv9YNXHD2Fmd1aHqXvSoZI9C2BF83ikf0cYuBWl6CeXKKRfZ-uSM9IU2nj9zplidqKppOcdX2GvRlRT8AzRtakhzu/s640/2020-03-12+%25281%2529.png" width="640" /></a></div>
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-54596038481698653882018-08-09T06:43:00.001-07:002018-08-09T06:43:45.589-07:00Teslaen blandt bibliotekssystemer har dukket oppTesla har et forsprang på andre bilprodusenter med god temperaturstyring av batteriet, og lignende teknologi for autopilot som man finner i rakettsystemer og jagerfly. Nå ryktes det at det åpen kildekodeteknologi fra CERN har blitt tatt i bruk i et norsk selskap som heter TIND. Det er første gang jeg hører om dette, så har litt lite informasjon foreløbig. Men Berkeley Law Library har meldt at de går over til dette systemet. <a href="https://blog.tind.io/kathy-joins-tind" target="_blank">"Why I joined TIND: working with the “Tesla” of Library Management Systems" </a><br />
<br />
Dagens biblioteksystemer er etter min mening omtrent som gammeldags bilindustri, inkrementelle forbedringer av gammel teknologi. Får håpe TIND viser seg å bli en Tesla blant bibliotekssystemer.Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-40724007670685145112018-08-01T05:50:00.002-07:002018-08-01T05:50:30.110-07:001. Versjon av Strategi for åpen vitenskap er publisertEn gruppe på Github med Jon Tennant i spissen har i lengre tid jobbet med et <a href="https://open-scholarship-strategy.github.io/site/" target="_blank">generelt strategidokument</a> som ble publisert 30. Juli 2018. Dette er etter min mening veldig nyttig for universiteter og universitetsbiblioteker å bruke i forbindelse med årsplanarbeid og generelt strategiarbeid.Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-15707702690535257052018-08-01T04:52:00.001-07:002018-08-01T04:52:23.523-07:00Strategiarbeid ved universitetsbiblioteker Det er mye spennende strategiarbeid på universitetsbiblioteker verden over for tida:<br />
<br />
Carnegie Mellon University <a href="http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2017/02/15/reimagining-the-role-of-the-library-in-the-digital-age-changing-the-use-of-space-and-navigating-the-information-landscape/" target="_blank">har begynt å samarbeide med Digital Science</a>, som eies av <a href="https://www.holtzbrinck.com/" style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #a61d3e; font-family: Times, serif; font-size: 18px; transition: color 0.15s ease;"><span style="box-sizing: border-box;">Holtzbrinck</span></a><span style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #454545; font-family: Times, serif; font-size: 18px;"> gruppen og noen institusjonelle investorer. </span><br />
<span style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #454545; font-family: Times, serif; font-size: 18px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #454545; font-family: Times, serif; font-size: 18px;">University of California mener det er mange ulike <a href="http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2018/07/23/a-variety-of-strategies-and-funding-approaches-are-required-to-accelerate-the-transition-to-open-access-but-in-all-authors-are-key/" target="_blank">strategier framover, og istedenfor å velge seg en bestemt</a>, så har de nedfelt <a href="https://senate.universityofcalifornia.edu/_files/committees/ucolasc/scholcommprinciples-20180425.pdf" target="_blank">18 prinsipper</a> som skal gjelde i forbindelse med innkjøp og abonnement av medieressurser. </span><span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;">Andy Tattersall (med <a href="http://orcid.org/0000-0002-2842-9576" target="_blank">ORCID</a>) <a href="http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2017/02/01/disentangling-the-academic-web-what-might-have-been-learnt-from-discogs-and-imdb/" target="_blank">trekker fram prinsipper for metadata som har vært fulgt innen film og musikk</a>, og bidrar derfor med å identifisere hva som holder stand over lengre tidsperioder. </span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;">Utrecht Universitetet i Nederland har laget en <a href="https://www.uu.nl/sites/default/files/def_rapport_scholarly_communication_cycle.pdf" target="_blank">veldig enkel men god rapport om veivalgene</a> for universitetsbiblioteket framover.</span><br />
<span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;">Men uansett uenighet i veivalg så virker det som at alle ønsker å jobbe for en åpen vitenskapelig infrastruktur framover, og mange er klar over utfordringene med ulike strategier. </span>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-39257214534310384692018-08-01T04:15:00.000-07:002018-08-01T04:17:18.943-07:00Boktips: "Bit by Bit: Social Research in the Digital Age" av Matthew Salganik Sosiologen Matthew Salganik som er professor i sosiologi på Princeton har skrevet en fantastisk bok om moderne samfunnsforskning. Boka har tittelen: <a href="https://www.bitbybitbook.com/" target="_blank">"Bit by Bit Social Research in the Digital Age"</a> og er gratis tilgjengelig sammen med massevis av gratis kursmateriell. Ikke bare virker innholdet å være særdeles relevant for alle nye samfunnsforskere, også formen som boka kommer i er veldig relevant. Salganik bruker Git Hub Pages som nettsted, og bruker Hypothes.is som annoteringsverktøy som er integrert i boka.<br />
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-76342258137930232582018-08-01T04:03:00.001-07:002018-08-03T03:12:17.257-07:00Seks tips for å holde seg oppdatert.<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;"><i style="font-weight: bold;">Anne-Wil Harzing </i>har skrevet en <a href="http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2018/05/18/how-to-keep-up-to-date-with-the-literature-but-avoid-information-overload/" target="_blank">ganske lang bloggpost om å holde seg oppdatert</a>. Jeg synes hennes anbefalinger virker veldig enkle og effektive, og her er min kortversjon av hennes bloggpost:</span></span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;">1: Sett opp siteringssøk på dine artikler i Google Scholar.</span></span></div>
<div>
<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;">2: Sett opp "follow" gode fagfolk i Google Scholar.</span></span></div>
<div>
<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;">3: Sett opp automatiske søk i Google Scholar.</span></span></div>
<div>
<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;">4: Sjekk "My updates" i Google Scholar.</span></span></div>
<div>
<span style="font-family: "roboto" , "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="background-color: white; font-size: 15px;">5: Sett opp </span><span style="font-size: 15px;">Table of Contents alerts (TOC) i Web of Science eller andre databaser og få varsel. Her er Browzine veldig nyttig så lenge man går på universitetet. </span></span></div>
<div>
6: Bla gjennom sentrale tidsskrifter innimellom. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Som en bonus, så anbefaler Anne-Wil å bruke Publish or Perish for litteraturgjennomgang.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg synes tipsene er veldig bra, bortsett ifra på punkt 3, automatiske google søk, ikke går inn på dette hovedspørsmålet om søk på emner. Siteringer, forfatter og innholdslister er jo ikke noe stort problem, det er <b>emnesøk som er vanskelig og de mest interessante</b>. Det er mange som gjerne vil framstå som at de er utmerkede til å følge med i forskningen sin, men da kommer jeg på Mencken: <br />
<span lang="EN-US" style="background: white; color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;"><br /></span>
<span lang="EN-US" style="background: white; font-size: 11pt;"><span style="color: #1f497d; font-family: Calibri, sans-serif;">"</span></span><span lang="EN-US" style="background: white; color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">H.
L. Mencken wrote that <b>for every complex</b> human <b>problem</b>, <b>there</b> is
a <b>solution</b> that is neat, <b>simple</b> and wrong."</span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-57985643703603536012018-06-06T08:48:00.002-07:002018-06-06T08:48:44.363-07:00HOW TO GET THE PDF? 8 tips til å finne gratis artikler (i tilfelle boycott av forlag...)Denne <a href="http://www.openaccess.nl/sites/www.openaccess.nl/files/documenten/howtogettothepdf_march_2018.pdf" target="_blank">lista over alternative måter å få tak i vitenskapelige artikler</a> på kan være nyttig for folk utenfor universitetet, men også for folk innenfor i tilfelle man ikke ønsker å bruke 15 klikk på å finne artikler, eller i tilfelle oppsigelse av "Big Deals" avtaler med forlagene.<br />
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-49360338636442933792018-06-06T08:31:00.002-07:002018-06-06T08:34:25.924-07:00Konkurranseutsett forlagstjenester omtrent som rengjøringstjenesterBjörn Brembs er en smarting, han viste allerede i 2012 at både Gull og Grønn Open Access bare kan være overgangsløsninger, og at disse overgangsløsningene er veldig upraktiske og dyre.<br />
<br />
I dette intervjuet <a href="https://blog.scholasticahq.com/post/bidding-for-publishing-services-lower-academic-journal-costs/" target="_blank">"How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs"</a> foreslår han å konkurranseutsette forlagstjenester omtrent som universitetet konkurranseutsetter rengjøringstjenester.<br />
<br />
Det tror jeg er en fornuftig vei å gå, og siden man da kan bare flytte innholdet dersom man ikke ønsker å bruke dem lenger, så kan dette fungere bra.<br />
<br />
Forfatterbetaling vil bare gjøre det enda dyrere å publisere mener Brembs,<a href="http://bjoern.brembs.net/2016/04/how-gold-open-access-may-make-things-worse/" target="_blank"> illustrert med et veldig overbevisende argument:</a><br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: "Source Sans Pro", sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify;">If people are willing to pay more than 230k (</span><a href="http://admissions.yale.edu/faq/what-current-tuition-yale" rel="noopener" style="background-color: white; box-shadow: rgb(195, 212, 176) 0px -6px 0px inset; font-family: "Source Sans Pro", sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify; text-decoration-line: none;">$58,600 a year</a><span style="background-color: white; font-family: "Source Sans Pro", sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify;">) for a Yale degree or over 250k (</span><a href="http://www.gse.harvard.edu/admissions/financial_aid/tuition" rel="noopener" style="background-color: white; box-shadow: rgb(195, 212, 176) 0px -6px 0px inset; font-family: "Source Sans Pro", sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify; text-decoration-line: none;">$62,772 a year</a><span style="background-color: white; font-family: "Source Sans Pro", sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify;">) just to have “Harvard” on their diplomas, why wouldn’t they be willing to shell out a meager 90k for a paper that might give them tenure? That’s just a drop in the bucket, pocket cash. Just like people will go deep into debt to get a degree from a prestigious university, they will go into debt for a publication in a prestigious journal – it’s exactly the same mechanism.</span></blockquote>
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-75085729896926437222018-06-05T04:49:00.002-07:002018-06-05T04:49:34.169-07:00Kunstig og kollektiv intelligens, kappløp mellom Øst og Vest.Det kommer stadig flere rapporter som viser at Kina tar innpå USA som dominerende aktør innen vitenskap. Den siste i rekken er fra Washington Post 3. juni 2018<a href="https://www.washingtonpost.com/national/health-science/china-challenges-american-dominance-of-science/2018/06/03/c1e0cfe4-48d5-11e8-827e-190efaf1f1ee_story.html?noredirect=on&utm_term=.0ff504e13a89" target="_blank"> "China increasingly challenges American dominance of science By Ben Guarino, Emily Rauhala and William Wan June 3"</a><br />
<br />
Kina kommer antagelig til å erobre førsteplassen som verdens største forskningsfinansiør i løpet av 2018, med USA på andreplass, EU på tredje og Japan på fjerde. Amerikanske forskere trekkes til Kina for å bygge opp laboratorium. Kanskje er det allerede nordmenn på vei?<br />
<br />
EU-kommisjonen sin gruppe, "Open Science Policy Platform Group that advises the Commission on how to develop open science policy. Meeting reports, member details and background", som gir råd om åpen vitenskap har nettopp lansert en rapport, <a href="https://ec.europa.eu/research/openscience/index.cfm?pg=open-science-policy-platform" target="_blank">"Integrated advice of the Open Science Policy Platform Recommendations"</a> som understreker dette geopolitiske målet. De skriver:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<b>"The European Union will
not remain competitive at the global level unless it
promotes Open Science, and relatedly, Open
Innovation. The time to act is now."</b></blockquote>
<br />
Dette er ikke råd fra typiske idealister, EU-kommisjonens gruppe utelot de idealistiske open science aktørene da gruppen ble satt sammen av en eller annen grunn. Seks opplagte kandidater ble utelatt slik Mike Taylor skriver om på sin blogg 21. mars 2016: <a href="https://svpow.com/2016/03/21/populating-the-european-commissions-open-science-policy-platform/" target="_blank">"Populating the European Commission’s Open Science Policy Platform"</a><br />
<br />
Jeg skrev om at Vesten har kanskje ett kort igjen <a href="http://openvitskap.blogspot.com/2018/03/vesten-har-kanskje-ett-kort-igjen-og.html" target="_blank">"Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn."</a> 26. mars 2018. Der siterer jeg økonomen Kenneth Rogoff som sier at USA kan ha fordel av få innbyggere dersom de vinner kunstig intelligens-kappløpet med Kina. Men dersom Kina greier å aktivere den kollektive intelligensen, så kan det medføre at de også vinner AI-kappløpet. Pedro Domingos er en ekspert på kunstig intelligens som forteller om dette kappløpet i et <a href="http://www.spiegel.de/international/world/pedro-domingos-on-the-arms-race-in-artificial-intelligence-a-1203132.html" target="_blank">intervju med Der Spiegel i år.</a><br />
<br />
Vesten har et fortrinn med ytringsfrihet som tillater frie tanker, og kan bruke dette fortrinnet til å påvirke Kina på en positiv måte ved å vise at frihet, åpenhet og vitenskap hører sammen. Men, det gjelder å skynde seg, for når man begynner å ane at det kan bli vanskelig å vinne kampen så har mulighetens vinduer lukket seg.<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-16357456537934160152018-06-05T02:56:00.001-07:002018-06-05T06:29:24.706-07:00Trykte fagbøker selges og leses lite sammenlignet med open access bøkerAlex Holcombe hadde en slående <a href="https://twitter.com/ceptional/status/1002858578032488448" target="_blank">kommentar i går på Twitter</a><br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
Truly sad, all years of scholarly life dedicated to write such books: "Traditional monographs sell an average of 250 copies". Going #openaccess can mean being downloaded thousands of times on average. Can't believe the change to #openaccess books is so slow.</blockquote>
Den sveitsiske studien som kom <a href="http://www.snf.ch/SiteCollectionDocuments/OAPEN-CH_schlussbericht_en.pdf" target="_blank">"OAPEN-CH – The impact of open access on scientific monographs in Switzerland"</a> bekrefter mange tidligere undersøkelser at åpen tilgang til bøker ikke virker hemmende på salget av trykte bøker. Ofte tvert imot. Til og med ganske smale titler med tettpakka vitenskapelig informasjon lastes ned i stort antall som University of Michegan Press mest nedlastede bok: "Strange Science: Investigating the Limits of Knowledge in the Victorian Age" ifølge artikkelen <a href="https://www.insidehighered.com/news/2018/06/01/most-popular-open-access-monographs" target="_blank">"Open-Access Best Sellers As downloads of free scholarly books soar, what's getting read?" </a>av Lindsay McKenzie i Inside Higher Education.<br />
<br />
Det peker mot at universitetsbiblioteket fremdeles har en rolle for trykte bøker, men at åpen tilgang for trykte bøker vil være en ganske opplagt vei framover. <a href="https://blog.hefce.ac.uk/2018/02/23/open-access-monographs-ref-2027/" target="_blank">Fra første januar så er åpen tilgang standard for forskningen i Storbritannia</a>.<br />
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-14209996008895720252018-06-05T02:29:00.001-07:002018-06-05T02:29:54.311-07:00Fake vitenskap, innvandringsforskning og klimavitenskap: Når bør man mistro vitenskapen?Sam J Wong har en viktig presisering om når man bør ha mistillit til vitenskap, og hvorfor man bør ha den i bloggposten på Medium med tittelen <a href="https://medium.com/@SamWJL/global-warming-is-based-on-faulty-science-and-manipulated-data-which-is-proven-by-the-emails-that-9687bdf24297" target="_blank">"The right reasons for mistrusting science When and why should we do it?"</a><br />
<br />
Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.<br />
<br />
<b>Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer</b><br />
<br />
Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.84); font-family: medium-content-serif-font, Georgia, Cambria, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 21px; letter-spacing: -0.063px;">Paradoxically, quoting scientific journals demonstrates that these “anti-science” folks </span><em class="markup--em markup--p-em" style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.84); font-family: medium-content-serif-font, Georgia, Cambria, "Times New Roman", Times, serif; font-feature-settings: "liga", "salt"; font-size: 21px; letter-spacing: -0.063px;">do</em><span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.84); font-family: medium-content-serif-font, Georgia, Cambria, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 21px; letter-spacing: -0.063px;"> actually trust scientific evidence, but probably only if it aligns with a </span><a class="markup--anchor markup--p-anchor" data-href="http://www.newyorker.com/news/news-desk/the-mistrust-of-science" href="http://www.newyorker.com/news/news-desk/the-mistrust-of-science" rel="noopener nofollow noopener" style="-webkit-tap-highlight-color: rgba(0, 0, 0, 0.54); background-color: white; background-image: linear-gradient(rgba(0, 0, 0, 0.68) 50%, rgba(0, 0, 0, 0) 50%); background-position: 0px 1.07em; background-repeat: repeat-x; background-size: 2px 0.1em; font-family: medium-content-serif-font, Georgia, Cambria, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 21px; letter-spacing: -0.063px; text-decoration-line: none;" target="_blank">mental model</a><span style="background-color: white; color: rgba(0, 0, 0, 0.84); font-family: medium-content-serif-font, Georgia, Cambria, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 21px; letter-spacing: -0.063px;"> of the world they have built.</span> </blockquote>
<b>Feilkilde 2: Politisk korrekthet</b><br />
<br />
Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.<br />
<br />
Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Climatic_Research_Unit_email_controversy" target="_blank">University of East Anglia</a>. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.<br />
<br />
Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter <a href="https://www.universitetsavisa.no/notiser/article40017.ece" target="_blank">har mottatt hundrevis av millioner</a> fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.<br />
<br />
Men som <a href="https://juliagalef.files.wordpress.com/2018/01/steven-pinker-panel-remarks-nov-2017.pdf" target="_blank">Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017</a>, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.<br />
<br />
Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.<br />
<br />
<b>Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system</b><br />
<br />
Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. <a href="https://www.theguardian.com/science/2017/jun/27/profitable-business-scientific-publishing-bad-for-science" target="_blank">Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp</a> vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn <span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Goodhart%27s_law" target="_blank">"When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." </a> Vitenskapen begynte den <a href="http://andrewgelman.com/2016/09/21/what-has-happened-down-here-is-the-winds-have-changed/" target="_blank">lange vandringen mot replikasjonskrisa</a> som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket. </span><br />
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-9668409290995427102018-05-31T12:06:00.000-07:002018-06-19T08:44:18.519-07:00Nytt verktøy for kvalitetskontroll av artikler Oppdatering: https://www.economist.com/science-and-technology/2018/06/16/computer-algorithms-can-test-the-dodginess-of-published-results?fsrc=scn/tw/te/bl/ed/computeralgorithmscantestthedodginessofpublishedresultsscientifichonesty<br />
<br />
James A Heathers, Jordan Anaya, Tim van der Zee, Nicholas JL Brown May 30, 2018 er nå ferdige med <a href="https://peerj.com/preprints/26968v1/" target="_blank">første versjon av SPRITE</a> er programvare for Matlab, R og Python samt to nettsider som ikke krever installering. Om jeg forstår dette riktig så kan man bruke verktøyet for eksempel i forbindelse med å oppdage dårlige artikler i forbindelse med litteratur-gjennomganger og ved ansettelser. Det kan straffe seg å jukse med dataene nå framover, samt at gamle synder kan dukke opp.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "helvetica neue" , "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 16px;">Full source code for three software implementations of SPRITE (in MATLAB, R, and Python) and two web-based implementations requiring no local installation (1, 2) are available for readers.</span></blockquote>
Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-31926209627392583672018-05-30T16:27:00.003-07:002018-05-30T16:28:57.358-07:00Richard Poynder tviler på åpen vitenskapRichard Poynder er en av dem som jeg tror har best greie på åpen vitenskap, og<a href="https://poynder.blogspot.com/2018/05/six-questions-about-openness-in-science.html?spref=tw" target="_blank"> han har besvart seks spørsmål fra en russisk student i detalj om hva han tror om fremtiden for åpen vitenskap</a>. Men akkurat denne bloggposten hans synes jeg har en del feil premisser.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
In fact, the seeds of the loss of faith in scientists were sown some while ago, as a result of things like the MMR vaccine controversy...</blockquote>
Dette tror jeg ikke stemmer, mistilliten til forskningen har nok mer reelle årsaker som kommer av at forskerne overlot til<a href="https://www.theguardian.com/science/2017/jun/27/profitable-business-scientific-publishing-bad-for-science" target="_blank"> Robert Maxwell å styre prestisjen i akademia</a>. Akademia kan bare glemme å tro at de kan komme unna Joy's lov. Det klarer de ikke. De smarteste hodene jobber etter det jeg har hørt for Elon Musk, Google og Darpa osv. ikke i akademia.<br />
<br />
Et annet feil premiss er dette med fake news som Poynder trekker fram. Det er ikke til å komme fra at <a href="https://hbr.org/1991/05/teaching-smart-people-how-to-learn" target="_blank">Chris Argyris traff spikeren på hodet </a>når han oppdaget at smarte mennesker har liten trening i å lære av feil, for de gjør det så sjelden. Innvandringsdebattene har vist at de tror de kan resonnere om verden utenfor Vesten basert på kunnskaper fra Vesten. Det fungerer ofte ganske dårlig, og det virker som de ikke kommer ut av den single-loopen de har havnet i kollektivt.<br />
<br />
En ganske riktig premiss derimot er transparens og effektivitet;<br />
<blockquote class="tr_bq">
Much has been said and written about why the world needs open science but for me, there are essentially two main reasons: transparency and efficiency.</blockquote>
Når han snakker om humaniora, så tar han mye feil synes jeg, for <a href="https://www.amazon.com/dp/B06XD5YCKX/ref=fs_ods_fs_eink_cc" target="_blank">Kindle Oasis</a> er så hendig at man kan sluke store mengder med bøker med dette verktøyet. Den mangler en viktig ting, og det er muligheten for å annotere bøker og artikler med verktøy som <a href="https://web.hypothes.is/">https://web.hypothes.is/</a> Og når Storbritannia og mange andre land nå innfører open access på bøker om <a href="https://www.timeanddate.com/countdown/generic?msg=J-La%27s%20Countdown%20to%202021&p0=411&year=2021&month=1&day=1&hour=0&min=0&sec=10" target="_blank">946 dager</a> så kommer det til å bli populært med open access ebøker, særlig dersom de kan Tekst og data utvinnes og annoteres med hypothes.is. Lange tekster kommer ikke til å gå ut på dato.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
Books do not lend themselves to digital sharing as readily as scientific papers, both because of their length and their online readability. </blockquote>
Så trekker han fram dette med administrativ byrde, som ikke har mye for seg. Bibliotekarer spammer ikke forskerne og framstiller det som moralske krav:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
I think this is partly because depositing in an IR has been presented to scholars as some kind of moral duty, and librarians pester them to death with emails and social media messages urging them to do so. </blockquote>
Dette med Taylorisme er også tøv. Meritokrati er ikke taylorisme. Men at det er en heftig konkurranse med å jobbe åpent, ja, mye mer enn i tradisjonell publisering.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
depositing in an institutional repository, where the work may wallow in obscurity, and serve only to help universities increase the level of monitoring and Taylorism that they increasingly subject researchers to today.</blockquote>
Så begynner han å snakke om tvang. For noe tull.Akademikere blir tvunget til å bruke Microsoft word, men føler de det som tvang, neppe. <a href="http://bjoern.brembs.net/2018/05/after-24-years-when-will-academic-culture-finally-shift/" target="_blank">Björn Brembs skriver</a>: "<span style="background-color: white; font-family: "source sans pro" , sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify;">You provide them, automatically, free of charge and ready to use, with the tools you want them to employ, with the default settings (i.e, open) you prefer. The large majority who doesn’t care and hence doesn’t know will just use what’s convenient, quick and free, so they can focus on what matters most to them: their scholarship." Poynder derimot tror dette er viktig.</span><br />
<blockquote class="tr_bq">
That problem I see is that rather than win hearts and minds this tends to alienate researchers from open access. I have outlined my views on this issue here. Personally, I think researchers should be persuaded to embrace OA, not forced to do so.</blockquote>
Så trekker han fram Philip Mirowsky, som er litt god på økonomisk teorihistorie, men ikke noen fulltreffer der heller, og elendig i å analysere åpen vitenskap. Han publiserer den artikkelen Poynder nevner i et tradisjonelt tidsskrift fra Sage, det lukter klakkende dieselbil lang vei.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
I will end by referring you to a recent article by Philip Mirowski. While I don’t agree with everything he says, I think he is probably right to argue that many of the problems science faces today are a consequence of neoliberalism, and that open science is itself turning out to be a neoliberal phenomenon, one that could see the research process subject to its own form of platform capitalism.</blockquote>
Mirowsky og <a href="https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1062&context=scholcom" target="_blank">Samuel Moore</a> <a href="https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1062&context=scholcom" style="background: rgb(255, 255, 255); border: 0px; color: #670d0d; font-family: Georgia, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 16px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">A genealogy of open access: negotiations between openness and access to research / Une généalogie de l'open access : négociations entre l'ouverture et l'accès à la recherche</a>tar grunnleggende feil om at åpen vitenskap har noe med nyliberalisme å gjøre, fordi åpen kildekode kommer fra vitenskapelige miljøer, og er bare en implementering av standard vitenskapelige Mertonianske normer. Se: <span style="background-color: white; color: #444444; font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: 15px; text-indent: -35px;">Publikasjonar in Vox Publica:</span><br />
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<a href="http://voxpublica.no/2011/03/dei-digitale-rammevilkara-del-1-det-historiske-grunnlaget/" style="border: 0px; box-sizing: border-box; color: #2771bb; margin: 0px; padding: 0px; text-decoration-line: none; vertical-align: baseline;">Dei digitale rammevilkåra, del 1: Det historiske grunnlaget</a></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<a href="http://voxpublica.no/2011/03/dei-digitale-rammevilkara-del-2-fri-kultur-og-kunnskap-er-rastoffet/" style="border: 0px; box-sizing: border-box; color: #2771bb; margin: 0px; padding: 0px; text-decoration-line: none; vertical-align: baseline;">Dei digitale rammevilkåra, del 2: Fri kultur og kunnskap er råstoffet</a> </div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
Hvordan kan Richard Poynder bomme så grovt på så mange ting? Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at han har for lite "hands on" kunnskap og henter for mye utenfor. Mirowsky bommer grovt han også, og når akademikere begynner å synse om åpen vitenskap, så kommer de fram til mange rare hypoteser som de har litt for mye "single-loop" tro på. Nei, akkurat nå så synes jeg Björn Brembs, Brian Nosek, og Jon Tennant har bedre fingerspitzengefühl på utviklingen innen åpen vitenskap, selv om Poynder hadde funnet de fleste viktige elementene, men han har satt dem sammen feil. Men veldig greit å lese kritiske merknader, og fint at han problematiserer.</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
jkk</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
Ko</div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; border: 0px; box-sizing: border-box; color: #444444; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px; margin-bottom: 5px; margin-top: 10px; max-width: 690px; padding: 0px; text-indent: -35px; vertical-align: baseline;">
<br /></div>
<br />
<br />Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-18969716848696287092018-05-30T14:30:00.001-07:002018-05-30T14:32:38.717-07:00Åpenhet korrelerer med impact<img height="360" src="https://www.frontiersin.org/files/Articles/336546/frma-03-00010-HTML-r1/image_m/frma-03-00010-g001.jpg" width="400" /><br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #3e3d40; font-family: "museosans" , "georgia" , "times new roman" , "times" , serif; font-size: 13px;">Wagner CS, Whetsell T, Baas J and Jonkers K (2018) Openness and Impact of Leading Scientific Countries. </span><i style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #3e3d40; font-family: MuseoSans, Georgia, "Times New Roman", Times, serif; font-size: 13px; outline: 0px !important;">Front. Res. Metr. Anal.</i><span style="background-color: white; color: #3e3d40; font-family: "museosans" , "georgia" , "times new roman" , "times" , serif; font-size: 13px;"> 3:10. doi: 10.3389/frma.2018.00010 </span>Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-40537357024227051862018-05-29T04:27:00.003-07:002018-05-29T07:10:17.713-07:00LERU Advice paper 24: "Open Science and its role in universities: A roadmap for cultural change"<a href="https://www.leru.org/files/LERU-AP24-Open-Science-full-paper.pdf" target="_blank">"Open Science and its role in universities: A roadmap for cultural change"</a>fra LERU (organisasjonen for toppuniversiteter i Europa) sier at de kulturelle endringene er hovedproblemet for Open Science. Björn Brembs skriver i en bloggpost at det er bare å gjøre open science "default" så er det neppe noen som bryr seg:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: "source sans pro" , sans-serif; font-size: 17px; text-align: justify;">You provide them, automatically, free of charge and ready to use, with the tools you want them to employ, with the default settings (i.e, open) you prefer. The large majority who doesn’t care and hence doesn’t know will just use what’s convenient, quick and free, so they can focus on what matters most to them: their scholarship. </span></blockquote>
<br />
Men bibliotekene må være sentrale bidragsytere for åpen vitenskap, og de kan ganske enkelt bruke denne figuren s. 1815 i<br />
<span style="text-indent: -2em;"><br /></span>
<span style="text-indent: -2em;">Huvila, I., Anderson, T. D., Jansen, E. H., McKenzie, P., & Worrall, A. (udatert). Boundary objects in information science. </span><i style="text-indent: -2em;">Journal of the Association for Information Science and Technology</i><span style="text-indent: -2em;">, </span><i style="text-indent: -2em;">68</i><span style="text-indent: -2em;">(8), 1807–1822. </span><a href="https://doi.org/10.1002/asi.23817" style="text-indent: -2em;">https://doi.org/10.1002/asi.23817</a><br />
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_id=info%3Adoi%2F10.1002%2Fasi.23817&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Ajournal&rft.genre=article&rft.atitle=Boundary%20objects%20in%20information%20science&rft.jtitle=Journal%20of%20the%20Association%20for%20Information%20Science%20and%20Technology&rft.volume=68&rft.issue=8&rft.aufirst=Isto&rft.aulast=Huvila&rft.au=Isto%20Huvila&rft.au=Theresa%20Dirndorfer%20Anderson&rft.au=Eva%20Hourihan%20Jansen&rft.au=Pam%20McKenzie&rft.au=Adam%20Worrall&rft.pages=1807-1822&rft.spage=1807&rft.epage=1822&rft.issn=2330-1643&rft.language=en"></span></div>
for å foreta sine strategiske valg, gjerne <a href="https://open-science-training-handbook.gitbooks.io/book/content/" target="_blank">kombinert med håndboka for biblioteksfolk</a> her:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
Og denne selvforklarende figuren side 160 (les 159 for forklaring) av:<br />
<div class="csl-bib-body" style="line-height: 2; margin-left: 2em; text-indent: -2em;">
<div class="csl-entry">
Chan, L., & Loizides, F. (Red.). (2017). <a href="https://elpub.architexturez.net/system/files/9781614997696.pdf" target="_blank"><i>Expanding perspectives on open science: communities, cultures and diversity in concepts and practices: proceedings of the 21st International Conference on Electronic Publishing</i>.</a> Amsterdam ; Washington, DC: IOS Press. </div>
<span class="Z3988" title="url_ver=Z39.88-2004&ctx_ver=Z39.88-2004&rfr_id=info%3Asid%2Fzotero.org%3A2&rft_id=urn%3Aisbn%3A978-1-61499-768-9&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rft.genre=book&rft.btitle=Expanding%20perspectives%20on%20open%20science%3A%20communities%2C%20cultures%20and%20diversity%20in%20concepts%20and%20practices%3A%20proceedings%20of%20the%2021st%20International%20Conference%20on%20Electronic%20Publishing&rft.place=Amsterdam%20%3B%20Washington%2C%20DC&rft.publisher=IOS%20Press&rft.aufirst=Leslie&rft.aulast=Chan&rft.au=Leslie%20Chan&rft.au=Fernando%20Loizides&rft.date=2017&rft.tpages=315&rft.isbn=978-1-61499-768-9&rft.language=en"></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgASojMbpTrgkNJgctJmVHLFjORuljnwlvkvsUoL1K3hRNkGyJ9d4SurTrbALjMiVsZLYOZP6UtDWyoTAEcxcvp1T19iQcnDjnDarSRNgKvApbKSrfg_K0moZD5B3XP3-z_GHVRKuOy_VOa/s1600/Arza.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="323" data-original-width="458" height="449" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgASojMbpTrgkNJgctJmVHLFjORuljnwlvkvsUoL1K3hRNkGyJ9d4SurTrbALjMiVsZLYOZP6UtDWyoTAEcxcvp1T19iQcnDjnDarSRNgKvApbKSrfg_K0moZD5B3XP3-z_GHVRKuOy_VOa/s640/Arza.PNG" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Da Sverige offentliggjorde at de sier opp avtalen med Elsevier 30. juni så tok det ikke så lang tid før hovedlobbyistene for tidsskriftforlagene, Scholarly Kitchen kom på banen og kritiserte bibliotekene for å grave sin egen grav.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; color: #454545; font-family: "times" , serif; font-size: 18px;">The uncoupling of access from the library will likely lead to the diminishment of the library’s place on campus, putting the library into the position of the university press, an unloved community obligation.</span></blockquote>
Lenger ned i kommentarfeltet så ser man at troen på biblioteket ikke er så høy i disse kretsene, David Crotty foreslår at tidsskriftforlagene og bibliotekarene starter restaurant sammen:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
There’s a fascinating existential dilemma in there — if doing your job well means eliminating your position and potentially much of the library, how motivated are you to succeed? I’m going to suggest that after all the publishers are put out of business and the librarians are let go, we all start a restaurant together, as the name “The Scholarly Kitchen” will then be up for grabs. By DAVID CROTTY MAY 23, 2018, 6:38 PM </blockquote>
Det er en ting som disse tidsskriftforlagene glemmer, og det er at bibliotekene har levd sammen med frie forskersjeler og ekte intellektuelle gjennom historien. Man kan sammenligne bibliotekets symbolske kraft med <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Golden_Stool" target="_blank">ashanti-folkets gyldne krakk</a> som ifølge myten huser ånden til Ashanti-nasjonen. Det er ikke så viktig hvem som sitter på den, det er stolen som holder Ashanti-folket sammen. Ghana er et av Afrikas mest stabile demokratier som i flere valg etter hverandre har hatt utskiftning av eliter selv med nesten helt jevnt valgresultat. Kraften i denne myten kan være en av forklaringene til at det går så bra.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
"..<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;">the Golden Stool is believed to house the spirit of the </span><a class="mw-redirect" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Asanteman" style="background: none rgb(255, 255, 255); color: #0b0080; font-family: sans-serif; font-size: 14px; text-decoration-line: none;" title="Asanteman">Asante</a><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;"> nation—living, dead and yet to be born"</span></blockquote>
En annen ting som disse tidskriftforlagene glemmer, er at frie intellektuelle slutter opp om biblioteket som en viktig deltaker i moderne vitenskap. Björn Brembs, som går for å være en av de ledende tenkerne innen åpen vitenskap skrev i en epost til meg for noen dager siden:<br />
<br />
<div class="MsoPlainText">
<o:p></o:p></div>
<blockquote class="tr_bq">
I have always felt that libraries need to take a very
central role in a modern, networked scholarship. The already have the funds and
I think many of them already have the expertise (and if not, as per your email,
they are on the way there). Now they need to coordinate both with other
libraries and reach out to their faculty to explain what the modernization
entails and why it is necessary. </blockquote>
Jon Tennant med flere har et glitrende globalt strategidokument: <a href="https://github.com/Protohedgehog/Open-Scholarship-Strategy" target="_blank">Klikk på lenken "Foundations for Open Scholarship Strategy Development.md"</a> og skroll litt nedover. Jon Tennant har også vært sentral i utviklingen av <a href="https://opensciencemooc.eu/" target="_blank">Open Science Mooc som begynner å bli ganske omfattende</a>. De har over 100 partnere allerede, så dette går fint.Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-68405491207036269332018-05-28T18:34:00.002-07:002018-05-28T18:34:26.364-07:00Fantastisk arbeid for Global Open Scholarship strategi!På <a href="https://github.com/Protohedgehog/Open-Scholarship-Strategy" target="_blank">GitHub nettstedet til Jon Tennant </a>så er det et flott dokument om hvordan man bør koordinere åpen vitenskap globalt. Ser nyttig ut!Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-63337921406528348262018-05-28T18:32:00.001-07:002018-05-28T18:32:48.299-07:00Hvorfor bibliometri ikke lønner seg illustrert med Osama Bin LadenDette eksemplet i en bloggpost fra LSE av <em style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;"><strong>Jerry Z. Muller</strong></em> med bestrebelsene med å fange Osama Bin Laden er <a href="http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2018/05/24/against-metrics-how-measuring-performance-by-numbers-backfires/" target="_blank">illustrerende for hvorfor kvantitative mål ikke lønner seg for forskningen:</a><div>
<br /></div>
<div>
<blockquote class="tr_bq">
<span style="background-color: white; font-family: Roboto, Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 15px;">Contrary to commonsense belief, attempts to measure productivity through performance metrics discourage initiative, innovation, and risk-taking. The intelligence analysts who ultimately located Osama bin Laden worked on the problem for years. If measured at any point, the productivity of those analysts would have been zero. Month after month, their failure rate was 100 per cent, until they achieved success. From the perspective of the superiors, allowing the analysts to work on the project for years involved a high degree of risk: the investment in time might not pan out. Yet really great achievements often depend on such risks.</span></blockquote>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-66591782748173275002018-05-28T18:19:00.000-07:002018-05-28T18:19:31.170-07:00Rask vekst i preprint<a href="https://osf.io/preprints/bitss/796tu/" target="_blank">Stigningen i preprint ser ut til å være eksponensiell</a> ifølge denne rapporten fra BITSS av Jonathan Tennant Serge Bauin Sarah James Juliane Kant.Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3622492976384588284.post-27803051626625865382018-05-28T18:09:00.002-07:002018-05-28T18:22:23.636-07:00Store fordeler med Registered ReportsSarnecka Lab Blog har en interessant rapport om <a href="https://sarneckalab.blogspot.no/2018/05/the-real-barrier-to-registered-reports.html?m=1" target="_blank">hvordan tidsskrifter forstyrrer forskningsresultatene</a>. Fordelene er store fordi man er garantert publisering uansett hvordan det går. Og ved replikasjon eller reproduksjon så kan man være nokså sikker på resultatet i motsetning til tradisjonelle tidsskriftartikler. Se også <a href="https://www.nature.com/articles/d41586-018-05256-0" target="_blank">"Before reproducibility must come preproducibility"</a> av Philip B. Stark, i Nature.Pål M. Lykkjahttp://www.blogger.com/profile/14943722543573727942noreply@blogger.com0