Wednesday, April 27, 2016

Verdens største universitetsforlag er med i OAPEN

Oxford University Press har nå meldt seg formelt inn i OAPEN. De har nå 24 open access bøker. Oxford University Press er verdens nest eldste universitetsforlag etter Cambridge, og de er også den største med over 6000 titler utgitt per år. De har meldt seg inn i OAPEN som betyr Open Access Publishing in European Networks.


Eelco Ferwerda, Director of OAPEN Foundation, says:
“The new partnership with Oxford University Press is an important milestone in our effort to build the OAPEN Library into a leading international platform for open access monographs. And OUP’s decision to publish open access monographs is hugely significant for the general transition to OA books that OAPEN is dedicated to support.”


Europarådet går inn for paradigmatiske endringer på kort tid

Europarådet har bearbeidet et interesant utkast til åpen vitenskap nå framover, og det er morsomt at på ti sider med tekst har man fått innarbeidet de viktigste rådene fra open access advokater opp gjenom årene. USA følger opp, og Joe Biden foreslår å åpne kreftforskningen i USA som årlig får tildelt ca. 5 milliarder dollar. Bill Gates forlanger umiddelbar åpen tilgang til alle resultater (artikler, data, programvare etc.) som stammer fra hans fond. Wellcome Trust likeså. Åpen vitenskap har gått fra å være en ideologi til å bli et spørsmål om konkurranseevnen til "Det gamle Vesten", og nå er det de store private fondene og toppolitikerne som er mest ivrige på å få gjennomført denne gigantiske snuoperasjonen. Og det skal skje raskt, Europarådet har gitt medlemslandene en frist på ett år fra nå til å sette i gang virksomme tiltak, og de ser for seg 2020 som målstreken for tilnærmet hundre prosent umiddelbar åpen vitenskap (åpne data og åpne artikler etc.). Nå dreier kampen seg om hvor mye av de ca. 9 milliarder USD årlig som skal gå til forlagene som. Mange mener en milliard USD er nok for å organisere fagfellevurderingen, og da er det ca. 9 milliarder USD som årlig går til unødvendige forlagsaktiviteter som verden kunne brukt på noe annet. Man har nå kjørt utallige pilotprosjekter med open Access i 25 år og erfart at å endre akademia er som å flytte gravplasser, man får lite hjelp av dem de gjelder. Nå har politikerne tydeligvis skjønt at akademia ikke kommer til å endre seg av seg selv, selv om internett ble gitt dem i gave av Tim Berners Lee for 25 år siden.

Julia Belluz and Steven Hoffman: "Slutt å late som at fagfellevurdering fungerer"

Julia Belluz and Steven Hoffman har skrevet en artikkel i Vox med den provoserende tittelen: "Let's stop pretending peer review Works". Her er det sitert mange enkeltstudier og systematiske studier som gir ganske solid dokumentasjon på at fagfellevurdering ikke fungerer slik den er tenkt. De siterer to av de viktigste medisinske tidsskriftenes redaktører med følgende humoristiske karakteristikk av fagfellevurdering:
Richard Smith, the former editor of the BMJ, summed up: "We have little or no evidence that peer review 'works,' but we have lots of evidence of its downside." Another former editor of the Lancet, Robbie Fox, used to joke that his journal "had a system of throwing a pile of papers down the stairs and publishing those that reached the bottom." Not exactly reassuring comments from the editors of the world's leading medical journals.


Nå har Julia Belluz har i en oppfølgerartikkel funnet ut at selv om man utelater artikler som er blitt trukket tilbake (retracted), så viser det seg at topptidsskrifter publiserer mindre pålitelig forskning enn mindre prestisjetunge tidsskrifter. Bjørn Brembs har spekulert på hva dette kan ha seg på bloggen sin.
 Jeg tror Goodhart hadde et poeng som passer bra på Impact Factor:
"When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure."

Hvordan forskere lar seg påvirke av pris på forfatterbetaling avgjør om gull open access overgangen fungerer


Universitetsbibliotekar ved Berkeley, Jeffrey MacKie-Mason, har skrevet en interessant bloggpost der han uttrykker forsiktig optimisme om at satsing på gull open access kan fungere, og begrunner det med at det går an å tilrettelegge for at priselastisitet kan fungere. Professor Bjørn Brembs og Field Medalist Timothy Gowers er langt fra overbevist. Brembs skriver på sin blogg:


If people are willing to pay more than 230k ($58,600 a year) for a Yale degree or over 250k ($62,772 a year) just to have “Harvard” on their diplomas, why wouldn’t they be willing to shell out a meager 50k for a paper that might give them tenure? That’s just a drop in the bucket, pocket cash.
Timothy Gowers uttalte i et intervju med Richard Poynder 20. april 2016 (må åpne PDF for å lese intervjuet):


"Are not Dutch universities currently acting out this horrible fantasy, and not just with Elsevier, but with Wiley, Sage, and Springer. Moreover, rather than attracting negative publicity, the initiative is being applauded by many in the OA movement. Does this concern you? If so, what can/should be done about it?

TG: I think this is beginning to happen, and that publishers are finding ways to create an APC-based market that will be as dysfunctional as the subscription-based market is.





The basic problem with APCs is that publishers can charge what they like, knowing that if universities start to tell academics that they must publish in cheaper journals, there will be an uproar about the perceived threat to academic freedom.


I have never seen a convincing explanation for how a properly free market in APCs could work."


Bill Gats sier i denne talen i februar 2016 at ikke alle tjenester egner seg for markedet. Jeg vet ikke om han mente det tradisjonelle tidsskriftmarkedet eller om han mente forfatterbetalingsmarkedet, men det er litt rart at han ikke har uttalt noe i den forbindelse hittil (som jeg har sett).


Europarådet sin gjennomgang av utkastet fra EU-kommisjonen strøk "Welcomes" og erstattet med "Take notes" om det nederlandske initiativet om overgang til gull open Access.


Nå foregår en dragkamp om de 9.8 milliarder USD mellom forlagene og statene. Spørsmålet er om det som er "bra" står i veien for det perfekte. Ser man på dette bildet så er det strengt tatt ikke nødvendig med mer enn en milliard, mens med gull open access så kan det bli mye mer kostbart. Bildet er sakset fra Bjørn Brembs sin Twitterfeed der han rapporterer fra Open Peer Review i Madrid i dag 27. april 2016:



Løsningen ligger nok hos forskerne selv, men de er likegyldige. Det er vanlig at endringer i akadmia fører til at 20 prosent er for, 20 prosent imot, og resten er likegyldige. Det er også vanlig at inkrementelle endringer over lang tid møter mindre motstand enn store endringer på en gang. Store endringer ender ofte med å flytte gravplasser, man får liten hjelp av dem det gjelder.
Red: her er enda flere motargumenter mot Gold
http://bjoern.brembs.net/2016/05/academic-publishers-and-competition/#comments

Monday, April 25, 2016

Open Data blir "default" med muligheter for "opt-out" fra og med 2017 i "Horizon 2020"

Cameron Neylon twittret om at det nå er offisielt at det nå er slutt på pilotprosjekter, og at Horizon 2020 legger opp til en forhåndsinnstilling på åpne data fra og med 2017. Se side 8 her:


The Commission will make open research data the default option, while ensuring opt-outs, for all new projects of the Horizon 2020 programme.

USA følger opp med sterk satsing på åpen vitenskap innen kreftforskning

Professor Jørgen Gustav Bramness skrev en interessant bloggartikkel med tittelen "Forskning er veldig viktig, altså... " på bloggen til Intstitutt for klinisk medisin, UiO, 9. februar 2016. Grunnen til at tidsskriftforlagene åpner opp Zika-forskningen er at tradisjonell forskning etter "fallskjermhopper-forsknings-måten" tar altfor lang tid satt opp mot hva verden trenger. Nå har visepresident i USA, Joe Biden foreslått det mange open access advokater har foreslått i mange år, å bruke samme åpen vitenskaps metode på kreftforskningen. Joe Biden holdt en tale som viser at USA kommer til å satse for fullt på åpen vitenskap framover.

Åpen vitenskapsdiskusjonen i Danmark

Danmark har for tiden en åpen vitenskapsdiskusjon som er ganske interessant å følge med på. "Hans Müller Pedersen, formand for Den Nationale Styregruppe for Open Access" forteller om det viktige rådsmøte til EU i mai som vil bli politisk retningsgivende for medlemsstatene:


Selvom Amsterdam Call for Actions ikke er bindende for medlemsstaterne, vil ambitionerne i en eller anden udstrækning sandsynligvis blive afspejlet i de kommende rådskonklusioner om Open Science og dermed blive politisk retningsgivende for medlemsstaterne.


"Akademikernes formand, Lars Qvistgaard" mener problemet er insentivstrukturen som legger opp til tradisjonell publisering på bekostning av open access.


Med andre ord har vi på nuværende tidspunkt et BFI-system, der ikke er synkroniseret med den nationale Open Access strategi. Hvis vi vil øge forskerincitamentet for Open Access, er tiden derfor inde til at overveje, hvordan BFI-systemet og vores fælles ambitioner om øget Open Access kan spille bedre sammen.


Henrik Thulesen Dahl i Dansk folkeparti mener open access i større grad må forbindes med kvalitet, og at det kommer til å kreves et paradigmeskifte i forskningsverden for å få dette til:


Derfor upåagtet, at der er en række alvorlige problemer med den nuværende måde at forskningspublicere på, så er det forbundet med så meget prestige at publicere i nogle få traditionelle tidsskrifter, at det vil kræve et paradigmeskift i forskningsverdenen, før Open Access for alvor kan blive bredt anerkendt. 


Dette har jo Timothy Gowers foreslått, og med overlay journals og journal flipping så bør dette være praktisk gjennomførbart for de aller fleste tidsskrifter. Men forskerne har vært ganske likegyldige til åpen vitenskap så langt.

Thursday, April 21, 2016

Myter om rovdyrstidsskrifter, de kan knapt kalles annet enn "tidsskrift-navn"

Denne artikkelen i "Cites and Insights" av Walt Crawford er utrolig morsom og bra, her er ett av _mange_ gullkorn:

Just to jump the gun a little,  there  are  2,836  “journals”  in  that  list  that  have either  never  had  an  article  or  at  least  not  had  one during  2012,  2013  or  the  first  part  of  2014:  thewholly  empty  journals.  (Most  of  those  have never had  any  articles.)  That’s  more  than  30%  of  the  possibly  predatory  journals,  which  might  better  be termed “journals” or even “journal names.”

Fantastisk intervju med Timothy Gowers, anbefales på det varmeste for de som følger utviklingen!

Field Medalist Timothy Gowers har blitt intervjuet av Richard Poynder. Her er det mange gullkorn, fyren kan også regne og har en kostand på 10 USD per artikkel i hans nye tidsskrift "Discrete Analysis". Det er småpenger sammenlignet med nærmere 6000 USD som forlagene opererer med.

Ett gullkorn om impact factor:
I find it so obviously stupid to take impact factors seriously that I am a bit nonplussed that anyone does, and am left not knowing what to suggest to tackle the problem.
 Om borgervitenskap:
Experience has shown that some of the most valuable contributors are people I would never have thought of approaching, or in some cases people I had not even heard of.
Om raskheten med samarbeidsvitenskap:
With an online project the basic unit of discourse is a comment of two or three paragraphs,which can either be read with no difficulty or can be understood after a small amount of thought–far less than is needed for digesting a typical journal article.And people can put forward ideas inan imprecise or incomplete form, get feedback fromother participants, and then either abandon those ideas or refine them. The whole process ismuch quicker than working on one’s own, sometimes startlingly so.
Om tidsskriftet som format:
In particular, our website is designed first and foremost as a website, rather than as a kind of feeble electronic imitation of a paper journal. 
Om forfatterbetalings-systemet:
I think this is beginning to happen, and that publishers are finding ways to create anAPC-based market that will be as dysfunctional as the subscription-based market is.The basic problem with APCs is that publishers can charge what they like, knowing that ifuniversities start to tell academics that they must publish in cheaper journals, there will be anuproar about the perceived threat to academic freedom.I have never seen a convincing explanation for how a properly free market in APCs couldwork.

Wednesday, April 20, 2016

Impact factor ubrukelig som mål på kvalitet på artikler

En ny artikkel fra Cameron Neylon og Shirley Wu oppsummerer fint hva som er tilstanden for evalueringsmål i akademia i dag. Nedlastinger er problematisk fordi det kan være misledende som mål på kvalitet selv om det kan måles veldig raskt. Siteringer er bedre, men det kan ta veldig lang tid før de oppstår slik at man ikke så lett kan bruke dette på dagsaktuelle spørsmål. Men Neylon og Wu er sikre på en ting:
The key point is that journal impact factor is a very poor measure of article impact.
Og alternativet til Impact factor er å bygge bedre filtre:


As Clay Shirky famously said [19], you can complain about information overload but the only way to deal with it is to build and use better filters. It is no longer sufficient to depend on journals as your only filter; instead, it is time to start evaluating papers on their own merits. Our only options are to publish less or to filter more effectively, and any response that favours publishing less doesn't make sense, either logistically, financially, or ethically. The issue is not how to stop people from publishing, it is how to build better filters, both systematically and individually. At the same time, we can use available tools, networks, and tools built on networks to help with this task. 

World Wide Web ble satt i gang for å dele vitenskap

Dette notatet fra 1991 viser at Tim Berners Lee startet opp World Wide Web med det for øye å spre vitenskapelige resultater. Nå 25 år etterpå sørger betalingspunkter på nettet for at forskningen ikke blir delt i tråd med de intensjonene Berners Lee hadde for å opprette internett.

Framskritt en begravelse om gangen

Max Planck sin tese om at forskning gjør framskritt en kiste om gangen er testet ut  og tyder på at Planck hadde rett.

Tuesday, April 19, 2016

Open access artikler blir lest av ca. 25 prosent utenfor akademia

Juan Paulo Alperin har gjennomført en brukerundersøkelse på en av de store open access databasene i Sør-Amerika, SciELO, som viser at artiklene blir lastet ned av 25 prosent utenfor akademia. Det tyder på at målet med open access om at samfunnet kan få nytte av forskningen ser ut til å fungere. 50 prosent av nedlastingene kommer fra studenter. Martin Paul Eve som selv ble syk for en stund siden mener det er en myte at ikke-eksperter ikke kan ha nytte av vitenskapelige artikler:


I want, here though, to offer a few words to the ridiculous arguments that are sometimes brought against open access. Namely, that there isn’t a public for this material because it is specialized in both its wording and its content.
This is total nonsense and I really can’t stand it.

Dramatisk vekst for open access siste året

Open access øker nå veldig raskt på de fleste fronter. Andelen open access i Bielefeld Academic Search Engine er nå oppe i 60 prosent av 90 millioner dokumenter.


SCOAP3 nearly doubled in size this past year (87% annual growth) for a total of 4,690 documents. arXiv grew by over 107,000 documents to over 1.1 million documents during the same time frame.


Forskere i Storbritannia som mottar offentlige midler kan få munnkurv

Dersom en ny bestemmelse blir vedtatt i Storbritannia de neste dagene så kan forskere som mottar offentlige midler bli avskåret fra å rapportere om forskningen sin. Siden mange forskningsresultater i sin natur er et brudd med det bestående, så sier det seg selv at dette kan få store utilsiktede konsekvenser, for eksempel for klimaforskere eller sosialforskere slik The Guardian rapporterer:
For example, an academic whose government-funded research showed that new regulations were proving particularly harmful to the homeless would not be able to call for policy change.
Similarly, ecologists who found out that new planning laws were harming wildlife would not be able to raise the issue in public, while climate scientists whose findings undermined government energy policy could have work suppressed.


Fiona Fox, leder for Science Data Center advarer mot utviklingen:


“The anti-lobbying clause will send some of our best researchers back to the relative safety of the laboratory and away from the media fray they already fear. That will be a victory for ignorance and a blow for the evidence-based policy that our politicians claim to want.” 

Wednesday, April 13, 2016

Ny interessant bok i samfunnsøkonomi

Anwar Shaikh har skrevet en interessant bok med tittel "Capitalism: Competition, Conflict, Crises" som har en empirisk tilnærming for å forstå hvordan kapitalismen egentlig fungerer. Boka ser ut til å være en lenge etterlyst alternativ innfallsvinkel på samfunnsøkonomien fra den heterodokse skole (som betyr at man bruker hele verktøykassa av teorier og empiriske metoder for å analysere økonomien)

Tuesday, April 12, 2016

Regjeringen med tre konferanser om grønn omstilling

Regjeringen holder tre konferanser 21. april, 10. mai og 7. september 2016 om det grønne skiftet. Temaene er henholdsvis "Framtidens transportløsninger" (selveste Elon Musk kommer!), "Framtidens digitale hverdag" og "Framtidig utnyttelse av havets ressurser". Her er nettsiden med lenker til alle tre konferansene.

På tide å slutte med "fallskjermhopper-forskning", Zika og Ebola problemet krever åpen forskning

Zika viruset ser nå ut til å være mye verre enn man har trodd ifølge Dagbladet: "USA om zika: - Alt ved dette viruset viser seg å være litt skumlere enn vi trodde". Framgangsmåten som forskere har brukt for å forske på slike problemer ligner på å hoppe ut i fallskjerm over landet der viruset er spredt, sanke sammen data, og holde datamaterialet hemmelig til man har fått ferdig publikasjoner slik at man kan sikre sitt eget karriereløp, mens verdens interesser om å få bukt med epidemier lett blir nedprioritert av karrierehensyn til den enkelte forsker. Artikkelen "Scientists Say It's Time To End 'Parachute Research'" beskriver fenomenet "fallskjermhopper-forskning" slik:


Critics call them "parachute researchers": Scientists from wealthy nations who swoop in when a puzzling disease breaks out in a developing country. They collect specimens, then head straight back home to analyze them. They don't coordinate with people fighting the epidemic on the ground — don't even share their discoveries for months, if ever.
Sometimes it's because they want to publish their results – and medical journals prefer exclusives. And sometimes it's because they can make a lot of money by coming up with copyrighted treatments for the disease.


 Heldigvis så har de globale forskningsorganisasjonene og tidsskriftene som kanskje har hatt en insentivstruktur som har lagt opp til "fallskjermhopper-forskning" nå tatt til vettet og blitt enige om å dele datamateriale og forskningsartikler om Zika viruset. Dette er selfølgelig bra, men hvorfor bare slike avtaler om Zika og Ebola, hva med den globale migrasjonskrisa eller arbeidsmarkedet i EU? Eller alle enkeltforskere som aldri kommer til å få den tilgangen de trenger for å gjøre forskningen sin nesten uansett hvor rike institusjoner de jobber ved slik forskeren Martin Paul Eve dokumenterer veldig godt etter selv å ha blitt rammet av sykdom? Han skriver:
My experience of working at different institutions also leads me to worry about the level of access my clinicians have. I have never had full access to every article I needed in my field at any institution.

Thursday, April 7, 2016

EUs handlingsplan for open access i 12 punkter, samt Norges svar

EU sin handlingsplan mot full open Access innen 2020 er nå konkretisert i 12 punkter. Regjeringen har gitt en interessant tale på møtet om åpen vitenskap i Amsterdam.

Nå er det bestemt: 100 prosent open access for all offentlig finansiert forskning innen 2020 i EU

EU sin handlingsplan har konkludert med følgende 6. april 2016:


Based on the input and commitment from all participants – scientists, universities, research institutes, publishers, EU member states and the European Commission – the EU has adopted three main goals:
1. Full open access for all publicly funded scientific publications by 2020.
2. Open data – the sharing and re-use of data – as the standard for all publicly funded research.
3. More open science, which will maximise its effectiveness and its impact on society and the economy.
De store forskningsfondene som Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust ligger allerede langt foran i løypa så de private forskningsmidlene er ikke noe problem. Bill Gates har uttalt (se forrige epost) at han ikke ser noen grunn til at ikke all offentlig og filantropisk finansiert forskning kan være totalt open access innen "a few years".






Wednesday, April 6, 2016

Bill Gates ser ingen grunn til at ikke offentlig og filantropisk finansiert forskning ikke bør være totalt open access

I denne videoen sier Bill Gates på punktet 25:25 at han ikke ser noen grunn til at om noen få år all forskning kan være totalt open access. Han ga altså full støtte til EU-kommisjonens leder for forskning Carlos Moedas, som holdt en open science tale 4. april, og nederlands forskningsminister Sander Dekker. Open Access Nederlands har nylig gitt ut en bok som heter "Opening the book on open access: What researchers think"


I begynnelsen av videoen sier Bill Gates med et smil at markedet ikke egner seg for all slags produksjon slik som programvare. Da kan man like godt gjøre som Nederland og snu abonnementsmodellen på hodet. Småforlag og universitetsforlag ser tydeligvis muligheter innen open access siden de dukker opp i høyt tempo for tiden, særlig i Storbritannia.


Bill Gates Foundation og verdens største forskningsfond og open access forkjemper, Wellcome Trust, satser nå store summer på African Academy of Sciences gjennom initiativet Alliance for Accelerating Excellence in Science in Africa (AESA). Regjeringen har nå satt som mål å gjøre Norge til en foregangsnasjon innen open access.

Friday, April 1, 2016

Roland Paulsen: "Studier i rent nonsens"


Roland Paulsen, en kjent svensk sosiolog har skrevet en tankevekkende artikkel i Dagens Nyheter (med kjempefin artikkelsamling på slutten for utdypning) med tittelen "Studier i nonsens". Her trekker han fram mange eksempler på hvordan humaniora, medisin, samfunnsvitenskap, fysikk etc. på rekke og rad har blitt avslørt for å ha sviktet fundamentalt innen fagfellevurdering.


Jeg tror publiseringspoeng-konkurransen og jakten på "eksellense" er paradoksalt nok antagelig en viktig årsak til at de systematiske og vedvarende problemene med dårlig kvalitet innen forskning. Roland har en spissformulering som jeg synes er tankevekkende:


I jakten på ”excellent forskning” kommer de samvetslösa, de som kan agera spetsforskningens apostlar och utnyttja andras osäkerhet, alltid att gynnas.
Takk for tips fra kollega Magnus Heie Gregersen!

Elfenbeinstårn-tenkning kan ødelegge høyere utdanning: MOOCs kan være løsningen

Professor John Covach skriver i en veldig bra artikkel med tittel "Confessions of a MOOC Professor" om hvor viktig det er at Massive Open Online Courses blir etablert for å hindre at utdanningssystemene bryter sammen:


Consider this: Napster, the online music store, was introduced in the year 1999. In the 16 years since, the music business has been transformed by file sharing in ways that have been quick and deep. Nobody could have predicted it then.
Higher education must be sure it is not the same kind of victim of change. Let us not fiddle while Rome burns.
Covach mener folket må bli invitert inn i vitenskapen:


Colleges and universities must work to secure their claim to superior expertise, not within the ivory tower but within the culture at large.
Takk til kollega Magnus Heie Gregersen for tips om denne fine artikkelen!