Tesla har et forsprang på andre bilprodusenter med god temperaturstyring av batteriet, og lignende teknologi for autopilot som man finner i rakettsystemer og jagerfly. Nå ryktes det at det åpen kildekodeteknologi fra CERN har blitt tatt i bruk i et norsk selskap som heter TIND. Det er første gang jeg hører om dette, så har litt lite informasjon foreløbig. Men Berkeley Law Library har meldt at de går over til dette systemet. "Why I joined TIND: working with the “Tesla” of Library Management Systems"
Dagens biblioteksystemer er etter min mening omtrent som gammeldags bilindustri, inkrementelle forbedringer av gammel teknologi. Får håpe TIND viser seg å bli en Tesla blant bibliotekssystemer.
Thursday, August 9, 2018
Wednesday, August 1, 2018
1. Versjon av Strategi for åpen vitenskap er publisert
En gruppe på Github med Jon Tennant i spissen har i lengre tid jobbet med et generelt strategidokument som ble publisert 30. Juli 2018. Dette er etter min mening veldig nyttig for universiteter og universitetsbiblioteker å bruke i forbindelse med årsplanarbeid og generelt strategiarbeid.
Strategiarbeid ved universitetsbiblioteker
Det er mye spennende strategiarbeid på universitetsbiblioteker verden over for tida:
Carnegie Mellon University har begynt å samarbeide med Digital Science, som eies av Holtzbrinck gruppen og noen institusjonelle investorer.
University of California mener det er mange ulike strategier framover, og istedenfor å velge seg en bestemt, så har de nedfelt 18 prinsipper som skal gjelde i forbindelse med innkjøp og abonnement av medieressurser. Andy Tattersall (med ORCID) trekker fram prinsipper for metadata som har vært fulgt innen film og musikk, og bidrar derfor med å identifisere hva som holder stand over lengre tidsperioder.
Utrecht Universitetet i Nederland har laget en veldig enkel men god rapport om veivalgene for universitetsbiblioteket framover.
Men uansett uenighet i veivalg så virker det som at alle ønsker å jobbe for en åpen vitenskapelig infrastruktur framover, og mange er klar over utfordringene med ulike strategier.
Carnegie Mellon University har begynt å samarbeide med Digital Science, som eies av Holtzbrinck gruppen og noen institusjonelle investorer.
University of California mener det er mange ulike strategier framover, og istedenfor å velge seg en bestemt, så har de nedfelt 18 prinsipper som skal gjelde i forbindelse med innkjøp og abonnement av medieressurser. Andy Tattersall (med ORCID) trekker fram prinsipper for metadata som har vært fulgt innen film og musikk, og bidrar derfor med å identifisere hva som holder stand over lengre tidsperioder.
Utrecht Universitetet i Nederland har laget en veldig enkel men god rapport om veivalgene for universitetsbiblioteket framover.
Men uansett uenighet i veivalg så virker det som at alle ønsker å jobbe for en åpen vitenskapelig infrastruktur framover, og mange er klar over utfordringene med ulike strategier.
Boktips: "Bit by Bit: Social Research in the Digital Age" av Matthew Salganik
Sosiologen Matthew Salganik som er professor i sosiologi på Princeton har skrevet en fantastisk bok om moderne samfunnsforskning. Boka har tittelen: "Bit by Bit Social Research in the Digital Age" og er gratis tilgjengelig sammen med massevis av gratis kursmateriell. Ikke bare virker innholdet å være særdeles relevant for alle nye samfunnsforskere, også formen som boka kommer i er veldig relevant. Salganik bruker Git Hub Pages som nettsted, og bruker Hypothes.is som annoteringsverktøy som er integrert i boka.
Seks tips for å holde seg oppdatert.
Anne-Wil Harzing har skrevet en ganske lang bloggpost om å holde seg oppdatert. Jeg synes hennes anbefalinger virker veldig enkle og effektive, og her er min kortversjon av hennes bloggpost:
1: Sett opp siteringssøk på dine artikler i Google Scholar.
2: Sett opp "follow" gode fagfolk i Google Scholar.
3: Sett opp automatiske søk i Google Scholar.
4: Sjekk "My updates" i Google Scholar.
5: Sett opp Table of Contents alerts (TOC) i Web of Science eller andre databaser og få varsel. Her er Browzine veldig nyttig så lenge man går på universitetet.
6: Bla gjennom sentrale tidsskrifter innimellom.
Som en bonus, så anbefaler Anne-Wil å bruke Publish or Perish for litteraturgjennomgang.
Jeg synes tipsene er veldig bra, bortsett ifra på punkt 3, automatiske google søk, ikke går inn på dette hovedspørsmålet om søk på emner. Siteringer, forfatter og innholdslister er jo ikke noe stort problem, det er emnesøk som er vanskelig og de mest interessante. Det er mange som gjerne vil framstå som at de er utmerkede til å følge med i forskningen sin, men da kommer jeg på Mencken:
"H. L. Mencken wrote that for every complex human problem, there is a solution that is neat, simple and wrong."
"H. L. Mencken wrote that for every complex human problem, there is a solution that is neat, simple and wrong."
Wednesday, June 6, 2018
HOW TO GET THE PDF? 8 tips til å finne gratis artikler (i tilfelle boycott av forlag...)
Denne lista over alternative måter å få tak i vitenskapelige artikler på kan være nyttig for folk utenfor universitetet, men også for folk innenfor i tilfelle man ikke ønsker å bruke 15 klikk på å finne artikler, eller i tilfelle oppsigelse av "Big Deals" avtaler med forlagene.
Konkurranseutsett forlagstjenester omtrent som rengjøringstjenester
Björn Brembs er en smarting, han viste allerede i 2012 at både Gull og Grønn Open Access bare kan være overgangsløsninger, og at disse overgangsløsningene er veldig upraktiske og dyre.
I dette intervjuet "How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs" foreslår han å konkurranseutsette forlagstjenester omtrent som universitetet konkurranseutsetter rengjøringstjenester.
Det tror jeg er en fornuftig vei å gå, og siden man da kan bare flytte innholdet dersom man ikke ønsker å bruke dem lenger, så kan dette fungere bra.
Forfatterbetaling vil bare gjøre det enda dyrere å publisere mener Brembs, illustrert med et veldig overbevisende argument:
I dette intervjuet "How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs" foreslår han å konkurranseutsette forlagstjenester omtrent som universitetet konkurranseutsetter rengjøringstjenester.
Det tror jeg er en fornuftig vei å gå, og siden man da kan bare flytte innholdet dersom man ikke ønsker å bruke dem lenger, så kan dette fungere bra.
Forfatterbetaling vil bare gjøre det enda dyrere å publisere mener Brembs, illustrert med et veldig overbevisende argument:
If people are willing to pay more than 230k ($58,600 a year) for a Yale degree or over 250k ($62,772 a year) just to have “Harvard” on their diplomas, why wouldn’t they be willing to shell out a meager 90k for a paper that might give them tenure? That’s just a drop in the bucket, pocket cash. Just like people will go deep into debt to get a degree from a prestigious university, they will go into debt for a publication in a prestigious journal – it’s exactly the same mechanism.
Tuesday, June 5, 2018
Kunstig og kollektiv intelligens, kappløp mellom Øst og Vest.
Det kommer stadig flere rapporter som viser at Kina tar innpå USA som dominerende aktør innen vitenskap. Den siste i rekken er fra Washington Post 3. juni 2018 "China increasingly challenges American dominance of science By Ben Guarino, Emily Rauhala and William Wan June 3"
Kina kommer antagelig til å erobre førsteplassen som verdens største forskningsfinansiør i løpet av 2018, med USA på andreplass, EU på tredje og Japan på fjerde. Amerikanske forskere trekkes til Kina for å bygge opp laboratorium. Kanskje er det allerede nordmenn på vei?
EU-kommisjonen sin gruppe, "Open Science Policy Platform Group that advises the Commission on how to develop open science policy. Meeting reports, member details and background", som gir råd om åpen vitenskap har nettopp lansert en rapport, "Integrated advice of the Open Science Policy Platform Recommendations" som understreker dette geopolitiske målet. De skriver:
Dette er ikke råd fra typiske idealister, EU-kommisjonens gruppe utelot de idealistiske open science aktørene da gruppen ble satt sammen av en eller annen grunn. Seks opplagte kandidater ble utelatt slik Mike Taylor skriver om på sin blogg 21. mars 2016: "Populating the European Commission’s Open Science Policy Platform"
Jeg skrev om at Vesten har kanskje ett kort igjen "Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn." 26. mars 2018. Der siterer jeg økonomen Kenneth Rogoff som sier at USA kan ha fordel av få innbyggere dersom de vinner kunstig intelligens-kappløpet med Kina. Men dersom Kina greier å aktivere den kollektive intelligensen, så kan det medføre at de også vinner AI-kappløpet. Pedro Domingos er en ekspert på kunstig intelligens som forteller om dette kappløpet i et intervju med Der Spiegel i år.
Vesten har et fortrinn med ytringsfrihet som tillater frie tanker, og kan bruke dette fortrinnet til å påvirke Kina på en positiv måte ved å vise at frihet, åpenhet og vitenskap hører sammen. Men, det gjelder å skynde seg, for når man begynner å ane at det kan bli vanskelig å vinne kampen så har mulighetens vinduer lukket seg.
Kina kommer antagelig til å erobre førsteplassen som verdens største forskningsfinansiør i løpet av 2018, med USA på andreplass, EU på tredje og Japan på fjerde. Amerikanske forskere trekkes til Kina for å bygge opp laboratorium. Kanskje er det allerede nordmenn på vei?
EU-kommisjonen sin gruppe, "Open Science Policy Platform Group that advises the Commission on how to develop open science policy. Meeting reports, member details and background", som gir råd om åpen vitenskap har nettopp lansert en rapport, "Integrated advice of the Open Science Policy Platform Recommendations" som understreker dette geopolitiske målet. De skriver:
"The European Union will not remain competitive at the global level unless it promotes Open Science, and relatedly, Open Innovation. The time to act is now."
Dette er ikke råd fra typiske idealister, EU-kommisjonens gruppe utelot de idealistiske open science aktørene da gruppen ble satt sammen av en eller annen grunn. Seks opplagte kandidater ble utelatt slik Mike Taylor skriver om på sin blogg 21. mars 2016: "Populating the European Commission’s Open Science Policy Platform"
Jeg skrev om at Vesten har kanskje ett kort igjen "Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn." 26. mars 2018. Der siterer jeg økonomen Kenneth Rogoff som sier at USA kan ha fordel av få innbyggere dersom de vinner kunstig intelligens-kappløpet med Kina. Men dersom Kina greier å aktivere den kollektive intelligensen, så kan det medføre at de også vinner AI-kappløpet. Pedro Domingos er en ekspert på kunstig intelligens som forteller om dette kappløpet i et intervju med Der Spiegel i år.
Vesten har et fortrinn med ytringsfrihet som tillater frie tanker, og kan bruke dette fortrinnet til å påvirke Kina på en positiv måte ved å vise at frihet, åpenhet og vitenskap hører sammen. Men, det gjelder å skynde seg, for når man begynner å ane at det kan bli vanskelig å vinne kampen så har mulighetens vinduer lukket seg.
Trykte fagbøker selges og leses lite sammenlignet med open access bøker
Alex Holcombe hadde en slående kommentar i går på Twitter
Det peker mot at universitetsbiblioteket fremdeles har en rolle for trykte bøker, men at åpen tilgang for trykte bøker vil være en ganske opplagt vei framover. Fra første januar så er åpen tilgang standard for forskningen i Storbritannia.
Truly sad, all years of scholarly life dedicated to write such books: "Traditional monographs sell an average of 250 copies". Going #openaccess can mean being downloaded thousands of times on average. Can't believe the change to #openaccess books is so slow.Den sveitsiske studien som kom "OAPEN-CH – The impact of open access on scientific monographs in Switzerland" bekrefter mange tidligere undersøkelser at åpen tilgang til bøker ikke virker hemmende på salget av trykte bøker. Ofte tvert imot. Til og med ganske smale titler med tettpakka vitenskapelig informasjon lastes ned i stort antall som University of Michegan Press mest nedlastede bok: "Strange Science: Investigating the Limits of Knowledge in the Victorian Age" ifølge artikkelen "Open-Access Best Sellers As downloads of free scholarly books soar, what's getting read?" av Lindsay McKenzie i Inside Higher Education.
Det peker mot at universitetsbiblioteket fremdeles har en rolle for trykte bøker, men at åpen tilgang for trykte bøker vil være en ganske opplagt vei framover. Fra første januar så er åpen tilgang standard for forskningen i Storbritannia.
Fake vitenskap, innvandringsforskning og klimavitenskap: Når bør man mistro vitenskapen?
Sam J Wong har en viktig presisering om når man bør ha mistillit til vitenskap, og hvorfor man bør ha den i bloggposten på Medium med tittelen "The right reasons for mistrusting science When and why should we do it?"
Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.
Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer
Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.
Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.
Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra University of East Anglia. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.
Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter har mottatt hundrevis av millioner fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.
Men som Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.
Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.
Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system
Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn "When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." Vitenskapen begynte den lange vandringen mot replikasjonskrisa som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket.
Det er velkomment med en slik presisering fordi ulike eliter i samfunnet prøver å framstille angrepet på vitenskapen som noe som er omtrent utelukkende veldig farlig, falskt, dumt og umoralsk. Dette mener jeg er feil, det er mange grunner for å tvile på det som seiler under flagget vitenskap.
Feilkilde 1: Mentale modeller overstyrer
Wong skriver at en forklaring er at såkalte "anti-vitenskapelige" faktisk tror på vitenskap, men bare så lenge det stemmer overens med deres mentale modeller av virkeligheten.
Paradoxically, quoting scientific journals demonstrates that these “anti-science” folks do actually trust scientific evidence, but probably only if it aligns with a mental model of the world they have built.Feilkilde 2: Politisk korrekthet
Men når det kommer til klimavitenskap, så har jeg ikke funnet noen sterke grunner til å tvile på substansen.
Angrepet på klimavitenskapen er noe jeg har prøvd å sjekke ut selv, for eksempel den såkalte epost-skandalen fra University of East Anglia. Det viste seg å være grunnløst. Jeg har klikket på ganske mange lenker fra klimaskeptikere i håp om å finne noe substans, men jeg har aldri funnet noe som helst. Jeg vil likevel anta at det i den siste tiden har vært en skjevhet i klimaforskningen som andre steder, men jeg har ikke funnet noe som peker i retning av klimaskeptikernes konklusjoner.
Og når det gjelder skjevheter, så har pengene og tabuene vært på klimaskeptikernes side i mange år. Norske forskere var stille som mus i sin kritikk av oljebransjen i mange år etter at American Geophysical Union etter 30 år med krangling endelig slo fast i 2003 at klimaendringene var menneskeskapte og kom til å skape store problemer for menneskeheten framover. Grunnen til tausheten er antagelig at det var veldig tabubelagt for inntil ca. 2010 å kritisere åpent oljebransjen i norsk akademia, og tabuene har mye med at norske universiteter har mottatt hundrevis av millioner fra blant annet Statoil, samt at mange forskere har ikke ønsket å gi avkall på en karriere i norsk oljeindustri.
Men som Steven Pinker sa i en tale på Harvard 11. juni 2017, så er det mye politisk korrekthet som ødelegger vitenskap. Det har med etnisitet, religion, kjønn, kapitalisme osv.
Men, akkurat klimavitenskap har seila i motvind i mange tiår, og har fremdeles sterke økonomiske og politiske krefter imot seg enda. Absolutt ingen av de alternative mediene som jeg liker å følge med på har postet en lenke som jeg har funnet som peker i retning av at klimaendringene er svada og tull. Men, den dagen jeg finner noe substansielt, så håper jeg at jeg også blir en klimaskeptiker. Det har enda ikke skjedd, og jeg har praktisert kontrovers-teorier såpass at jeg har skiftet grunnleggende syn før, så jeg tror ikke min mentale modell er så mye i veien her akkurat.
Feilkilde 3: Dysfunksjonelt vitenskapelig system
Det vitenskapelige systemet har prøvd å lage en rangeringsskala for relevans og viktighet, og har knyttet dette til prestisje ved å lage et slags konkurransesystem med tidsskrifter som kjemper om å komme til topps. Kommersielle krefter fikk denne oppgaven som en slags nøytral utenforstående, som antagelig var ment å sørge for at økonomiske insentiver og vitenskapelig kvalitet skulle speile hverandre. Historien om dette går tilbake til 1940 tallet da Robert Maxwell begynte å kjøpe opp vitenskapelige tidsskrifter. Disse vitenskapsfolka som trodde på denne teorien var antagelig mindre bevandret i smart forretningsdrift enn vitenskap sammenlignet med Maxwell. Goodharts lov slo etterhvert inn "When a measure becomes a target, it ceases to be a good measure." Vitenskapen begynte den lange vandringen mot replikasjonskrisa som medførte at vitenskapens selvkorrigerende evne ble kraftig svekket.
Thursday, May 31, 2018
Nytt verktøy for kvalitetskontroll av artikler
Oppdatering: https://www.economist.com/science-and-technology/2018/06/16/computer-algorithms-can-test-the-dodginess-of-published-results?fsrc=scn/tw/te/bl/ed/computeralgorithmscantestthedodginessofpublishedresultsscientifichonesty
James A Heathers, Jordan Anaya, Tim van der Zee, Nicholas JL Brown May 30, 2018 er nå ferdige med første versjon av SPRITE er programvare for Matlab, R og Python samt to nettsider som ikke krever installering. Om jeg forstår dette riktig så kan man bruke verktøyet for eksempel i forbindelse med å oppdage dårlige artikler i forbindelse med litteratur-gjennomganger og ved ansettelser. Det kan straffe seg å jukse med dataene nå framover, samt at gamle synder kan dukke opp.
James A Heathers, Jordan Anaya, Tim van der Zee, Nicholas JL Brown May 30, 2018 er nå ferdige med første versjon av SPRITE er programvare for Matlab, R og Python samt to nettsider som ikke krever installering. Om jeg forstår dette riktig så kan man bruke verktøyet for eksempel i forbindelse med å oppdage dårlige artikler i forbindelse med litteratur-gjennomganger og ved ansettelser. Det kan straffe seg å jukse med dataene nå framover, samt at gamle synder kan dukke opp.
Full source code for three software implementations of SPRITE (in MATLAB, R, and Python) and two web-based implementations requiring no local installation (1, 2) are available for readers.
Wednesday, May 30, 2018
Richard Poynder tviler på åpen vitenskap
Richard Poynder er en av dem som jeg tror har best greie på åpen vitenskap, og han har besvart seks spørsmål fra en russisk student i detalj om hva han tror om fremtiden for åpen vitenskap. Men akkurat denne bloggposten hans synes jeg har en del feil premisser.
Et annet feil premiss er dette med fake news som Poynder trekker fram. Det er ikke til å komme fra at Chris Argyris traff spikeren på hodet når han oppdaget at smarte mennesker har liten trening i å lære av feil, for de gjør det så sjelden. Innvandringsdebattene har vist at de tror de kan resonnere om verden utenfor Vesten basert på kunnskaper fra Vesten. Det fungerer ofte ganske dårlig, og det virker som de ikke kommer ut av den single-loopen de har havnet i kollektivt.
En ganske riktig premiss derimot er transparens og effektivitet;
In fact, the seeds of the loss of faith in scientists were sown some while ago, as a result of things like the MMR vaccine controversy...Dette tror jeg ikke stemmer, mistilliten til forskningen har nok mer reelle årsaker som kommer av at forskerne overlot til Robert Maxwell å styre prestisjen i akademia. Akademia kan bare glemme å tro at de kan komme unna Joy's lov. Det klarer de ikke. De smarteste hodene jobber etter det jeg har hørt for Elon Musk, Google og Darpa osv. ikke i akademia.
Et annet feil premiss er dette med fake news som Poynder trekker fram. Det er ikke til å komme fra at Chris Argyris traff spikeren på hodet når han oppdaget at smarte mennesker har liten trening i å lære av feil, for de gjør det så sjelden. Innvandringsdebattene har vist at de tror de kan resonnere om verden utenfor Vesten basert på kunnskaper fra Vesten. Det fungerer ofte ganske dårlig, og det virker som de ikke kommer ut av den single-loopen de har havnet i kollektivt.
En ganske riktig premiss derimot er transparens og effektivitet;
Much has been said and written about why the world needs open science but for me, there are essentially two main reasons: transparency and efficiency.Når han snakker om humaniora, så tar han mye feil synes jeg, for Kindle Oasis er så hendig at man kan sluke store mengder med bøker med dette verktøyet. Den mangler en viktig ting, og det er muligheten for å annotere bøker og artikler med verktøy som https://web.hypothes.is/ Og når Storbritannia og mange andre land nå innfører open access på bøker om 946 dager så kommer det til å bli populært med open access ebøker, særlig dersom de kan Tekst og data utvinnes og annoteres med hypothes.is. Lange tekster kommer ikke til å gå ut på dato.
Books do not lend themselves to digital sharing as readily as scientific papers, both because of their length and their online readability.Så trekker han fram dette med administrativ byrde, som ikke har mye for seg. Bibliotekarer spammer ikke forskerne og framstiller det som moralske krav:
I think this is partly because depositing in an IR has been presented to scholars as some kind of moral duty, and librarians pester them to death with emails and social media messages urging them to do so.Dette med Taylorisme er også tøv. Meritokrati er ikke taylorisme. Men at det er en heftig konkurranse med å jobbe åpent, ja, mye mer enn i tradisjonell publisering.
depositing in an institutional repository, where the work may wallow in obscurity, and serve only to help universities increase the level of monitoring and Taylorism that they increasingly subject researchers to today.Så begynner han å snakke om tvang. For noe tull.Akademikere blir tvunget til å bruke Microsoft word, men føler de det som tvang, neppe. Björn Brembs skriver: "You provide them, automatically, free of charge and ready to use, with the tools you want them to employ, with the default settings (i.e, open) you prefer. The large majority who doesn’t care and hence doesn’t know will just use what’s convenient, quick and free, so they can focus on what matters most to them: their scholarship." Poynder derimot tror dette er viktig.
That problem I see is that rather than win hearts and minds this tends to alienate researchers from open access. I have outlined my views on this issue here. Personally, I think researchers should be persuaded to embrace OA, not forced to do so.Så trekker han fram Philip Mirowsky, som er litt god på økonomisk teorihistorie, men ikke noen fulltreffer der heller, og elendig i å analysere åpen vitenskap. Han publiserer den artikkelen Poynder nevner i et tradisjonelt tidsskrift fra Sage, det lukter klakkende dieselbil lang vei.
I will end by referring you to a recent article by Philip Mirowski. While I don’t agree with everything he says, I think he is probably right to argue that many of the problems science faces today are a consequence of neoliberalism, and that open science is itself turning out to be a neoliberal phenomenon, one that could see the research process subject to its own form of platform capitalism.Mirowsky og Samuel Moore A genealogy of open access: negotiations between openness and access to research / Une généalogie de l'open access : négociations entre l'ouverture et l'accès à la recherchetar grunnleggende feil om at åpen vitenskap har noe med nyliberalisme å gjøre, fordi åpen kildekode kommer fra vitenskapelige miljøer, og er bare en implementering av standard vitenskapelige Mertonianske normer. Se: Publikasjonar in Vox Publica:
Hvordan kan Richard Poynder bomme så grovt på så mange ting? Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at han har for lite "hands on" kunnskap og henter for mye utenfor. Mirowsky bommer grovt han også, og når akademikere begynner å synse om åpen vitenskap, så kommer de fram til mange rare hypoteser som de har litt for mye "single-loop" tro på. Nei, akkurat nå så synes jeg Björn Brembs, Brian Nosek, og Jon Tennant har bedre fingerspitzengefühl på utviklingen innen åpen vitenskap, selv om Poynder hadde funnet de fleste viktige elementene, men han har satt dem sammen feil. Men veldig greit å lese kritiske merknader, og fint at han problematiserer.
jkk
Ko
Åpenhet korrelerer med impact
Wagner CS, Whetsell T, Baas J and Jonkers K (2018) Openness and Impact of Leading Scientific Countries. Front. Res. Metr. Anal. 3:10. doi: 10.3389/frma.2018.00010
Tuesday, May 29, 2018
LERU Advice paper 24: "Open Science and its role in universities: A roadmap for cultural change"
"Open Science and its role in universities: A roadmap for cultural change"fra LERU (organisasjonen for toppuniversiteter i Europa) sier at de kulturelle endringene er hovedproblemet for Open Science. Björn Brembs skriver i en bloggpost at det er bare å gjøre open science "default" så er det neppe noen som bryr seg:
Men bibliotekene må være sentrale bidragsytere for åpen vitenskap, og de kan ganske enkelt bruke denne figuren s. 1815 i
Huvila, I., Anderson, T. D., Jansen, E. H., McKenzie, P., & Worrall, A. (udatert). Boundary objects in information science. Journal of the Association for Information Science and Technology, 68(8), 1807–1822. https://doi.org/10.1002/asi.23817
for å foreta sine strategiske valg, gjerne kombinert med håndboka for biblioteksfolk her:
Og denne selvforklarende figuren side 160 (les 159 for forklaring) av:
Da Sverige offentliggjorde at de sier opp avtalen med Elsevier 30. juni så tok det ikke så lang tid før hovedlobbyistene for tidsskriftforlagene, Scholarly Kitchen kom på banen og kritiserte bibliotekene for å grave sin egen grav.
You provide them, automatically, free of charge and ready to use, with the tools you want them to employ, with the default settings (i.e, open) you prefer. The large majority who doesn’t care and hence doesn’t know will just use what’s convenient, quick and free, so they can focus on what matters most to them: their scholarship.
Men bibliotekene må være sentrale bidragsytere for åpen vitenskap, og de kan ganske enkelt bruke denne figuren s. 1815 i
Huvila, I., Anderson, T. D., Jansen, E. H., McKenzie, P., & Worrall, A. (udatert). Boundary objects in information science. Journal of the Association for Information Science and Technology, 68(8), 1807–1822. https://doi.org/10.1002/asi.23817
Og denne selvforklarende figuren side 160 (les 159 for forklaring) av:
Chan, L., & Loizides, F. (Red.). (2017). Expanding perspectives on open science: communities, cultures and diversity in concepts and practices: proceedings of the 21st International Conference on Electronic Publishing. Amsterdam ; Washington, DC: IOS Press.
Da Sverige offentliggjorde at de sier opp avtalen med Elsevier 30. juni så tok det ikke så lang tid før hovedlobbyistene for tidsskriftforlagene, Scholarly Kitchen kom på banen og kritiserte bibliotekene for å grave sin egen grav.
The uncoupling of access from the library will likely lead to the diminishment of the library’s place on campus, putting the library into the position of the university press, an unloved community obligation.Lenger ned i kommentarfeltet så ser man at troen på biblioteket ikke er så høy i disse kretsene, David Crotty foreslår at tidsskriftforlagene og bibliotekarene starter restaurant sammen:
There’s a fascinating existential dilemma in there — if doing your job well means eliminating your position and potentially much of the library, how motivated are you to succeed? I’m going to suggest that after all the publishers are put out of business and the librarians are let go, we all start a restaurant together, as the name “The Scholarly Kitchen” will then be up for grabs. By DAVID CROTTY MAY 23, 2018, 6:38 PMDet er en ting som disse tidsskriftforlagene glemmer, og det er at bibliotekene har levd sammen med frie forskersjeler og ekte intellektuelle gjennom historien. Man kan sammenligne bibliotekets symbolske kraft med ashanti-folkets gyldne krakk som ifølge myten huser ånden til Ashanti-nasjonen. Det er ikke så viktig hvem som sitter på den, det er stolen som holder Ashanti-folket sammen. Ghana er et av Afrikas mest stabile demokratier som i flere valg etter hverandre har hatt utskiftning av eliter selv med nesten helt jevnt valgresultat. Kraften i denne myten kan være en av forklaringene til at det går så bra.
"..the Golden Stool is believed to house the spirit of the Asante nation—living, dead and yet to be born"En annen ting som disse tidskriftforlagene glemmer, er at frie intellektuelle slutter opp om biblioteket som en viktig deltaker i moderne vitenskap. Björn Brembs, som går for å være en av de ledende tenkerne innen åpen vitenskap skrev i en epost til meg for noen dager siden:
I have always felt that libraries need to take a very central role in a modern, networked scholarship. The already have the funds and I think many of them already have the expertise (and if not, as per your email, they are on the way there). Now they need to coordinate both with other libraries and reach out to their faculty to explain what the modernization entails and why it is necessary.Jon Tennant med flere har et glitrende globalt strategidokument: Klikk på lenken "Foundations for Open Scholarship Strategy Development.md" og skroll litt nedover. Jon Tennant har også vært sentral i utviklingen av Open Science Mooc som begynner å bli ganske omfattende. De har over 100 partnere allerede, så dette går fint.
Monday, May 28, 2018
Fantastisk arbeid for Global Open Scholarship strategi!
På GitHub nettstedet til Jon Tennant så er det et flott dokument om hvordan man bør koordinere åpen vitenskap globalt. Ser nyttig ut!
Hvorfor bibliometri ikke lønner seg illustrert med Osama Bin Laden
Dette eksemplet i en bloggpost fra LSE av Jerry Z. Muller med bestrebelsene med å fange Osama Bin Laden er illustrerende for hvorfor kvantitative mål ikke lønner seg for forskningen:
Contrary to commonsense belief, attempts to measure productivity through performance metrics discourage initiative, innovation, and risk-taking. The intelligence analysts who ultimately located Osama bin Laden worked on the problem for years. If measured at any point, the productivity of those analysts would have been zero. Month after month, their failure rate was 100 per cent, until they achieved success. From the perspective of the superiors, allowing the analysts to work on the project for years involved a high degree of risk: the investment in time might not pan out. Yet really great achievements often depend on such risks.
Rask vekst i preprint
Stigningen i preprint ser ut til å være eksponensiell ifølge denne rapporten fra BITSS av Jonathan Tennant Serge Bauin Sarah James Juliane Kant.
Store fordeler med Registered Reports
Sarnecka Lab Blog har en interessant rapport om hvordan tidsskrifter forstyrrer forskningsresultatene. Fordelene er store fordi man er garantert publisering uansett hvordan det går. Og ved replikasjon eller reproduksjon så kan man være nokså sikker på resultatet i motsetning til tradisjonelle tidsskriftartikler. Se også "Before reproducibility must come preproducibility" av Philip B. Stark, i Nature.
15 klikk for å få tilgang til en artikkel, som resulterer i 11500 tapte årsverk
Denne artikkelen av Benjamin Kaube i The Guardian "Scientists should be solving problems, not struggling to access journals" viser at Discovery-systemene strever med å få effektivisert tilgangen. Det går med mye tid bare for å klikke seg gjennom alt man trenger, faktisk så mye som produksjonen av 11500 akademikere hvert år.
Gratis ebøker påvirker ikke negativt salg av trykte bøker, og open access for bøker kommer.
En sveitsisk studie viser at det er få ulemper og mange fordeler med å publisere open access ebøker.
Etter 1. januar 2021 så må alle som mottar støtte fra Research Excellence Framework (REF) i Storbritannia publisere også bøker open access, og med denne rapporten ovenfor fra Sveits, så kan man anta at det kan bli mer smertefritt og fordelaktig for alle parter.
The findings of the shared learning process are now available. They are encouraging in that they produce a clear verdict for the scientific monograph: a digital edition that is freely available on the Internet increases the trackability, visibility and use of monographs. Open access does not have a negative impact on printed book sales. Conclusion: Facilitating and promoting open access will benefit the academic community and society at large as well as publishers and funders.
Etter 1. januar 2021 så må alle som mottar støtte fra Research Excellence Framework (REF) i Storbritannia publisere også bøker open access, og med denne rapporten ovenfor fra Sveits, så kan man anta at det kan bli mer smertefritt og fordelaktig for alle parter.
Friday, May 18, 2018
Overraskende liten sammenheng mellom siteringer og forskernes egen kvalitetsvurdering
I Google Scholar og det fleste fagdatabaser så vektes gjerne siteringer veldig høyt i relevans-algoritmene, og man kan sortere på antall siteringer også. Man skulle tro at en høyt sitert artikkel også var en artikkel mange forskere mener er viktig, men det er en overraskende liten korrelasjon mellom artikler med høyt antall siteringer og hva forskerne selv mener er gode artikler, når man sjekker hva forskerne faktisk gjør i praksis. Det er nok mange årsaker til denne lave korrelasjonen, men det er interessant i seg selv at korrelasjonen er såpass liten.
Rachel Borchardt og Matthew R. Hartings har gjennomført en ganske stor undersøkelse med 350 respondenter, der de har bedt om at forskerne velger ut tre av 63 artikler i et kjemitidsskrift, og omtalt resultatene på bloggen Impact of Social science på London School of Economics.
"The academic papers researchers regard as significant are not those that are highly cited" hevder Rachel Borchardt and Matthew R. Hartings. Bloggposten er basert på artikkelen av samme forfattere:
“Perception of the importance of chemistry research papers and comparison to citation rates”, published in PLoS ONE (DOI: 10.1371/journal.pone.0194903)
Rachel Borchardt og Matthew R. Hartings har gjennomført en ganske stor undersøkelse med 350 respondenter, der de har bedt om at forskerne velger ut tre av 63 artikler i et kjemitidsskrift, og omtalt resultatene på bloggen Impact of Social science på London School of Economics.
"The academic papers researchers regard as significant are not those that are highly cited" hevder Rachel Borchardt and Matthew R. Hartings. Bloggposten er basert på artikkelen av samme forfattere:
“Perception of the importance of chemistry research papers and comparison to citation rates”, published in PLoS ONE (DOI: 10.1371/journal.pone.0194903)
Thursday, May 10, 2018
Forlag lever av siteringer
Når nå stadig flere skjønner at de kan kutte ut såkalte big deals så taper tidsskriftforlagene veldig mange siteringskilder desto større de big deals er. Så det som var en smart forretningsmodell kan nå bli en felle for forlagene. Derfor så fortsetter forlagene å gi gratis tilgang så lenge de kan. Her fra twitter:
Fem spørsmål om åpen vitenskap besvart
Denne artikkelen av Elizabeth Gilbert and Katie Corker fra The Conversation er herlig klar og lettfattelig. https://theconversation.com/research-transparency-5-questions-about-open-science-answered-76851
Two major forces work against adoption of open science practices: habits and reward structures. First, most established researchers have been practicing closed science for years, even decades, and changing these old habits requires some upfront time and effort. Technology is helping speed this process of adopting open habits, but behavioral change is hard.
Second, scientists, like other humans, tend to repeat behaviors that are rewarded and avoid those that are punished.Det er ikke det at åpen vitenskap er så vanskelig, men derimot å avlære det man trodde var den beste måten å gjøre tingene på som er problemet. Hvem vil egentlig sette seg selv tilbake på skolebenken. Hestedrosjeeierne i Storbritannia fikk gjennom en lov om at alle biler måtte ha en mann til å gå med rødt flagg foran bilene. Denne gangen kan endringsuvillige forskere bare la være å praktisere åpen vitenskap for å stoppe utviklingen. Inntil de eventuelt mister forskningsmidler fra forskningsfinansiørene. Og dersom man begynner å måle hvem som faktisk løser store samfunnsoppgaver. Her kan kanskje foretaksmodellen skrus sammen slik at man kan påvirke til en god utvikling.
Friday, May 4, 2018
Dag Olav Hessen og Øyvind Østerud om foretaksmodellen
En litt kjapp kommentar til debatten om foretaksmodellen som såvidt har kommet igang:
Dag Olav Hessen hadde en artikkel i Morgenbladet i dag 4. mai med tittelen "Mammons eller akademias tjener?" der han er bekymret for at markedets logikk skal styre akademia. Jeg synes det er rart at han ikke nevner det som veldig mange i den internasjonale debatten om åpen vitenskap framhever som det største problemet, som er at private forlag forvalter akademisk prestisje, med profitt som førsteprioritet, og med den virkelig ødeleggende virkningen, at forlagenes profittmotiv er grunnleggende uforenelig med vitenskapelig kvalitet og relevans. Årsaken er enkel: For å løse komplekse problemer så må man jobbe tverrfaglig, og konkurransesystemet som tidsskriftsystemet forvalter, historisk dokumentert her, oppmuntrer til isolerte øyer av kunnskap med store hav av virkelige problemer som ikke blir tatt tak i. Tverrfaglige tidsskrifter som Science og Nature hjelper ikke mot dette. Donald T. Campbell viste dette allerede i 1969 i artikkelen "Ethnocentrism of Disciplines and theFish-Scale Model of Omniscience1" se de genialt enkle figurene om fiskeskjell. Dette er det egentlige kommersialiseringsproblemet, fordi prestisjesystemet hindrer tverrfaglighet ved å ikke frigjøre hurtige, mangfoldige, interaktive, mange nok, meninger (Se den geniale figuren på s. 160 her, med forklaring på s.159) fordi tidsskriftene _må_ ekskludere for å selge en vare, og denne enkle markedslogikken skaper problemer med insentiver på alle nivåer i den vitenskapelige prosessen, og denne "shifting baseline" har akademia allerede internalisert og lat seg koke av som en frosk i gryta. Når frosken allerede er kokt, så greier den ikke å hoppe ut uansett. Åpenhet er så sentralt for å skape viten, "Wissenschafft", "viten-skap", at kan egentlig si at åpenhet kanskje er den mest sentrale ingrediensen i vitenskap overhodet. Tett forbundet med ideen om framskritt, som ikke eksisterte i skolastikkens tidsalder, det var ingen behov for åpenhet når man ikke skulle skape viten, så man skrev av tidligere vise menns tanker fra generasjon til generasjon. Denne sosiale praksisen er jo naturlig, men vitenskap drives ikke av "boys club" mekanismer først og fremst, men av åpenhet. Se https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0740818816301773 og https://dl.acm.org/citation.cfm?id=94081 for en presis beskrivelse.
Øyvind Østerud skrev artikkelen "Mot en ny universitetsmodell?" i Morgenbladet 27. april 2018, der han advarer mot Triple Helix tenkningen. Slik jeg har forstått det, så synes jeg Østerud glemmer at at Triple Helix tenkningen egentlig er slags kommersiell versjon av ekte åpen vitenskapelig tenkning som jeg tror Responsible Research and Innovation (RSS) står for. EU er superstolte av å ha tatt i bruk nyklassisk økonomi mer kritikkløst enn nyklassiske økonomer selv, fordi denne tenkningen har gitt dem et splitt og hersk verktøy som ingen statsvitenskapelig teori kan stille opp med, med unntak av Machiavelli kanskje. Derfor så driver EU å forskrever seg mellom et erkjent behov for åpen vitenskap, og å lage et nytt kommersielt system med forfatterbetaling, med dagens store kommersielle forlag som utgangspunkt. Ideen er enkel: Forlagene slutter å ekskludere lesing, men isteden ekskluderer publisering i deres kanaler, og forlagene sitter på dataene og kontrollen av hvilke kanaler som leses, og kan derfor stille krav om betaling fra forfatterne. Da blir for eksempel 10 000 pund bare lommerusk for en forsker for å få publisert, fordi artikkelen inn i tidsskriftets kanal betyr en fast jobb på universitetet. Som jeg skrev om i går, så er denne prisspiralen allerede godt i gang. Men åpen vitenskap kan ikke nå sine mål med markedsmekanismer i produksjonsleddet, og fri tilgang i distribusjon. Det går overhodet ikke. Men de som er Triple Helix entusiaster har i mange år drømt om at "intellektuell eiendomsrett" er forenelig med vitenskap. De er fotsoldater for EU sin ekstreme nyklassiske markedsideologi, og EU har sine støttestrukturer i de elitene som de har gjordt til vinnere, og de kommer aldri til å svikte disse for å skape et effektivt vitenskapelig system. Det tør de ikke rett og slett, da kan EU rase sammen. Så de prøver så godt de kan med Triple Helix og en fortsatt kommersialisering av forskning. Men uansett hvor mye man prøver å riste sammen olje(markedsekskluderingsmekanismen) og vann (vitenskapens grunnleggende avhengighet av åpenhet), så skiller de seg med en gang man stopper å riste.
Så både Hessen og Østerud henger seg opp i symptomer, men ser ikke dette grunnleggende dillemmaet som ikke kan løses med en delt førsteplass for marked og vitenskap. Enten må markedet stå først på pallen, _eller_ så kan vitenskapen stå der. Og å sette vitenskapen på 2. plass er en særdeles dårlig ide fordi mikroorganismene, samfunnsproblemene, og klimautfordringer kommer da ikke til å få bidrag fra vitenskapen i tide til at vi får løst de problemene de skaper. På den andre siden, så vil en radikal utskiftning av eliten som følge av virkningene av åpen vitenskap, (Peter Turchin vet mye om dette), være så ødeleggende at vi ikke har noe universitet i det hele tatt.
Thursday, May 3, 2018
Big Deals og flipping på vei ut av kontroll?
En kjapp oppsummering av big deals som pågår og hvordan prosessen er på vei til å bli et nytt kjempestort hinder for vitenskap:
Forfatterbetaling viser nå tendenser til at vi får etablert et ny oligopolsituasjon som denne forskningsartikkelen fra Liam Earney fra UKSG Insight viser:
Richard Poynder har laget et utrolig godt intervju med Mahmoud Khalifa fra Egypt
"North, South, and Open Access: Mahmoud Khalifa responds from Egypt" som etter mitt syn forklarer hva som egentlig skjer.
Bakgrunnen er at EU har klart det utrolige med å få samordnet europeiske land hovedsakelig ved hjelp av nyklassisk markedsøkonomisk tenkning. De er livredde for å slippe denne hovedlinjen i EU, og EU er som en garvet EU politiker sa en gang mer nyklassike økonomer enn Samuelson. De elitene som har kommet seg opp med impactfactor og tidsskriftsystemet er nå EU sine støttespillere, så det er ikke så rart at EU er redde for store endringer i disse strukturene ;-) Derfor så søker EU å få til en markedsøkonomisk løsning på open science via flipping-modellen og Big Deals. Man vil ha evolusjon, ikke revolusjon sier man i EU. Problemet er at det trengs mye større endringer enn Big Deals, selv om artikkelen som format er en praktisk måte å kommunisere vitenskap på i papirform, så er den ikke brukbar for effektiv forskningskommunikasjo i digital infrastruktur. Så big deals som nå foregår i store deler av Europa kommer ikke til å løse problemene, og istedenfor å bli en brekkstang kan vise seg å bli et stort hinder for åpen vitenskap. Bjørn Brembs er en av de beste tenkerne, og han får mange med seg, som Ben Goldacre sier her:
Forfatterbetaling viser nå tendenser til at vi får etablert et ny oligopolsituasjon som denne forskningsartikkelen fra Liam Earney fra UKSG Insight viser:
- "the average APC increased in cost by 16% between 2013 and 2016the average cost of an APC is over 25% higher in hybrid OA journals than pure gold OA journalsthe gap between the cost of hybrid APCs and pure gold APCs is shrinking as pure gold APCs are increasing in price at a faster rateexpenditure on APCs has at least quadrupled between 2013 and 2016at the same time expenditure on subscriptions has continued to grow, though at a much slower pace.9, 10"
Richard Poynder har laget et utrolig godt intervju med Mahmoud Khalifa fra Egypt
"North, South, and Open Access: Mahmoud Khalifa responds from Egypt" som etter mitt syn forklarer hva som egentlig skjer.
Bakgrunnen er at EU har klart det utrolige med å få samordnet europeiske land hovedsakelig ved hjelp av nyklassisk markedsøkonomisk tenkning. De er livredde for å slippe denne hovedlinjen i EU, og EU er som en garvet EU politiker sa en gang mer nyklassike økonomer enn Samuelson. De elitene som har kommet seg opp med impactfactor og tidsskriftsystemet er nå EU sine støttespillere, så det er ikke så rart at EU er redde for store endringer i disse strukturene ;-) Derfor så søker EU å få til en markedsøkonomisk løsning på open science via flipping-modellen og Big Deals. Man vil ha evolusjon, ikke revolusjon sier man i EU. Problemet er at det trengs mye større endringer enn Big Deals, selv om artikkelen som format er en praktisk måte å kommunisere vitenskap på i papirform, så er den ikke brukbar for effektiv forskningskommunikasjo i digital infrastruktur. Så big deals som nå foregår i store deler av Europa kommer ikke til å løse problemene, og istedenfor å bli en brekkstang kan vise seg å bli et stort hinder for åpen vitenskap. Bjørn Brembs er en av de beste tenkerne, og han får mange med seg, som Ben Goldacre sier her:
Björn Brembs Retweeted
ben goldacre
ben goldacre
@bengoldacre
I'm confident that nobody can have a passing idea about improving journal publication without finding that Bjorn has already written a long blog on the topic. So many open goals in academic publishing. If anyone unwisely made me an editor I'd rip it up and focus on the customers.
Björn Brembs
@brembs
Replying to @bengoldacre
Spot on! Pretty much how I would like things to happen: (link: http://bjoern.brembs.net/2015/04/what-should-a-modern-scientific-infrastructure-look-like/) bjoern.brembs.net/2015/04/what-s…
Flere av tenkerne i åpen vitenskap diskuterer dette https://mobile.twitter.com/Villavelius/status/986506290116644864
Flere av tenkerne i åpen vitenskap diskuterer dette https://mobile.twitter.com/Villavelius/status/986506290116644864
Monday, March 26, 2018
Vesten har _kanskje_ _ett_ kort igjen, og det er åpen vitenskap i åpne samfunn.
Center for Open Science har laget en fin liste av tips for å fremme åpen vitenskap "Open Science at Universities", som etter min oppfatning ikke er noe å lure på engang, og for dem som lurer så serverer COS en ferdig ordnet tematisk litteraturoversikt som bakgrunnsmateriale som ligger bak, og til og med et ferdig Zotero-bibliotek som man kan synkronisere seg med. Lista er veldig kort og jeg har kommentert i paranteser:
Altså, alle disse berører ikke noe åpne kontroversielle spørsmål, til og med tidsskriftforlagene er enige i dette. Men, det er typisk EU å høste de lavthengende fruktene, for så deretter å overlate de viktige kontroversielle detaljene om _hvordan_ og _hvem_ til hemmelige samtaler, der mektige allianser mellom næringslivet og teknokrater slipper det plagsomme demokratiet. For eksempel å etterleve "Freedom of information" act, som høres fint ut i festtalene, er noe som må hales og dras ut av EU-byråkratiet. Og ScienceEurope, som er en organisasjon for forskningsfinansiører i EU kjører samme linje med å lage brev og lister over alt som er ukontroversielt men som skygger banen med en gang konfliktlinjen mellom næringsliv og resten av samfunnet ikke passer sammen, noe som Peter Suber bemerket på Twitter:
Det planlegges til og med å lage indikatorer som konservative universiteter får noen tall og beslutningsgrunnlag for å gå over til åpen vitenskap, men disse kravene om mer evidens er omtrent som klimaskeptikere som alltid ber om mer evidens, de er umettelige og bruker det mer for å hale ut enn å sette seg inn i bevisene. En Gates-konferanse fra 2017 kom likevel fram til at man skal prøve å framskaffe mer beslutningsgrunnlag:
Oppdatering om at Kina satser på åpen vitenskap: http://www.sciencemag.org/news/2018/04/china-asserts-firm-grip-research-data
Kenneth Rogoff skriver i Dagens Næringsliv 9. april 2018 at Kina sitt store konkurransefortrinn i mennesker ikke nødvendigvis blir en fordel for landet dersom roboter og kunstig intelligens overtar de fleste jobber. https://www.dn.no/avisen/DN%202018-04-09/3
"Meninger Gjest på mandag Ny æra, nye fortrinn Kan Kina overta som verdens største økonomi hvis roboter overtar jobbene? Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF, er professor i økonomi og offentlig politikk ved Harvard University. Copyright: Project Syndicate, 2018."
Policies
- Template of TOP Guidelines for research institutes.(er så ukontroversielle at flere av de stor tidsskriftforlagene har adoptert TOP Guidelines)
- European Open Science Policy Platform (rådgivningsgruppe fra stakeholders til EU-kommisjonen som ramser opp nødvendige mål for å oppnå målet om åpen vitenskap)
- Recommendations from the G7 Science Ministers:(samme som de ovenfor)
- Include Open Science research indicators and metrics during the evaluation and assessment of researchers
- Ensure every researcher’s ability to deposit, access, and analyze scientific data across disciplines and borders
- Adhere to the FAIR data principles of being findable, accessible, interoperable, reusable
- Train researchers in Open Science and data skills
- Develop common good practice standards
Altså, alle disse berører ikke noe åpne kontroversielle spørsmål, til og med tidsskriftforlagene er enige i dette. Men, det er typisk EU å høste de lavthengende fruktene, for så deretter å overlate de viktige kontroversielle detaljene om _hvordan_ og _hvem_ til hemmelige samtaler, der mektige allianser mellom næringslivet og teknokrater slipper det plagsomme demokratiet. For eksempel å etterleve "Freedom of information" act, som høres fint ut i festtalene, er noe som må hales og dras ut av EU-byråkratiet. Og ScienceEurope, som er en organisasjon for forskningsfinansiører i EU kjører samme linje med å lage brev og lister over alt som er ukontroversielt men som skygger banen med en gang konfliktlinjen mellom næringsliv og resten av samfunnet ikke passer sammen, noe som Peter Suber bemerket på Twitter:
Peter Suber @petersuber 24. mar. Mer Unfortunately nothing in this @ScienceEurope open letter on research infrastructure calls for *open* infrastructure, that is, #opensource and #nonprofit infrastructure. Without that, open research is at risk of corporate capture (like @ssrn & @bepress). http://www.scienceeurope.org/wp-content/uploads/2018/03/SE_Open_Letter_RIs.pdf …Horizon Magazine prøver å ta gjøre noe med det store gapet mellom teori og praksis:
'So the recommendations that I will present in autumn will not just focus on open access to scientific publications, but will touch upon the ecosystem around it that needs to change because else we will not reach the 2020 target.'Og dette er "konferansemat" der bibliotekene har gode intensjoner men sjelden klarer å bidra, som IATUL 2018 som etter programmet å dømme etter min forventning ender opp som en uke med biblioteksfolk fra hele verden som kommer sammen for resultatløs prating. Her er det bibliotekarer som presenterer Elsevier sin open science politikk som en del av løsningen, og mange andre bibliotekarer som bidrar til å "snakke om noe annet" enn det konferansen egentlig skulle dreie seg om. Etter min mening et godt eksempel på det Robert-Jan Smits uttaler om bibliotekene til Horizon Magazine:
"The libraries are also an interesting stakeholder. They want to preserve the money and power they have to finance the subscriptions to the prestigious journals. They fear that if they don’t have this money anymore, their role will be less important."Et annet eksempel på en konferanse som prøver å bygge bro mellom teori og praksis er: OPERAS Conference: “Open Scholarly Communication in Europe. Addressing the Coordination Challenge”
Det planlegges til og med å lage indikatorer som konservative universiteter får noen tall og beslutningsgrunnlag for å gå over til åpen vitenskap, men disse kravene om mer evidens er omtrent som klimaskeptikere som alltid ber om mer evidens, de er umettelige og bruker det mer for å hale ut enn å sette seg inn i bevisene. En Gates-konferanse fra 2017 kom likevel fram til at man skal prøve å framskaffe mer beslutningsgrunnlag:
“Theory, anecdote and early data predict that OS will accelerate discovery and innovation, maximize the value of scientific investment and bring expanding social and economic benefits. Indeed, OS has already gained significant momentum through the support of some governments, politicians and philanthropies. Yet these early supporters are working against the status quo, including entrenched business models, research culture and academic research incentives. Optimizing the outcomes of OS crucially depends on broad community adoption, which in turn depends on policy that supports and provides incentives for open practice. While some policy-makers are actively engaged in actualizing OS, the majority hesitate to enact the needed fundamental structural and cultural change in the absence of evidence. To address this legitimate concern, we are developing a toolkit upon which to build an evidence base of the benefits (and the costs) of OS, so that decision-makers in the public, private and social sectors can systematically create the conditions for success, maximize social value and spur a global transformation in how public and private partners conduct science and innovation.”Robert-Jan Smits og EU-kommisjonen begynner vel å ta innover seg at den eneste konkurransefordelen Europa har mot Kina i det lange løp er åpne demokratiske samfunn som har et åpent forsknings- og utdanningssystem, en uslåelig kombinasjon fordi det utvikler kollektiv intelligens og kan ta ut gevinsten med kunstig intelligens bedre enn noe annet, mener jeg. Det er det eneste Kina ikke greier å kopiere fra Vesten, fabrikkene, utviklingsavdelingene, lederne, talentene og kapitalen bygger seg raskt opp i Kina, og landet har allerede passert USA i forskningspublikasjoner og EU i forskningsinvesteringer:
'Our continent, with 7 % of the world population, still produces one third of the world's knowledge. I find this really amazing. But if you look at what's going on in the Far East, we cannot afford being complacent. During the last decade, China has increased its spending on research by 22% per year, and last year China even surpassed Europe in terms of investment in science and innovation. 'It shows that China knows what they want to be – no longer the producers of cheap material and toys.Det å kaste bort mer tid på utdaterte innovasjonssystemer basert på "University in Chains: Confronting the Military-Industrial-Academic Complex"-modeller som Henry A. Giroux har identifisert det som er helt håpløst. EU-kommisjonen som er mer religiøst nyklassiske økonomer enn Paul Samuelson, har stivnet i utdatert økonomisk logikk, oppfører seg som en forvirret høne i møte med problematiske sider ved arbeidsinnvandring (vi har bare sett en bølgeskvulp av det som kommer) og nye stormakter som Kina som vokser nærmest eksplosivt. Som Jan Petter Myklebust og jeg siterte Jon Tennant på i University World News, så er det et besnærende spørsmål om EU-kommisjonen lar forlagene få diktere forskningsinfrastrukturen omtrent som å la oljeselskapene diktere klimapolitikken. Det gamle Vesten har _ett_ godt kort igjen på hånda, og det er kombinasjonen åpen vitenskap i åpne demokratiske samfunn. Jeg begynner å lure på om det er for sent. Vesten kan gå over til åpen vitenskap i løpet av et par dager ved å kreve det unisont for alle som forsker, og fristen 2020 burde bli framskrevet til første halvår 2018, for når Kina får det økonomiske og ressursmessige overtaket så er det de som bestemmer reglene. De kjøper ikke bare Volvo lenger, de kjøper alt de trenger, inkludert naturressurser og hjernekraften, og de har store fordeler med å slippe å forholde seg til demokratiske prosesser. Og med mål om å bli den enerådende supermakten. One Belt One Road inkluderer forskning og utdanning:
“In infrastructure [China] is leading the world, in higher education it surely has that capacity as well,” William Kirby, professor of China studies at Harvard University, told the international seminar on OBOR and higher education at Utrecht University in the Netherlands on 19 March.
“From the beginning the research and innovation dimension of the Belt and Road initiative has been built into this process, in particular through a plan for international technology.”
Oppdatering om at Kina satser på åpen vitenskap: http://www.sciencemag.org/news/2018/04/china-asserts-firm-grip-research-data
Kenneth Rogoff skriver i Dagens Næringsliv 9. april 2018 at Kina sitt store konkurransefortrinn i mennesker ikke nødvendigvis blir en fordel for landet dersom roboter og kunstig intelligens overtar de fleste jobber. https://www.dn.no/avisen/DN%202018-04-09/3
"Meninger Gjest på mandag Ny æra, nye fortrinn Kan Kina overta som verdens største økonomi hvis roboter overtar jobbene? Kenneth Rogoff, tidligere sjeføkonom i IMF, er professor i økonomi og offentlig politikk ved Harvard University. Copyright: Project Syndicate, 2018."
Subscribe to:
Posts (Atom)