Produktivitetskommisjonen om forskning og forskerdrevet innovasjon

Produktivitetskommisjonen har kommet med nok en ny rapport.
Den bekrefter at man hittil, etter flere tiårs bestrebelser, ennå ikke har fått til noen særlig store inntekter på patentering og lisensiering: 90 millioner på landsbasis er ikke lommerusk, men det er ikke noe stort tilskudd heller. Kommisjonen framhever universitetets viktige rolle for å spre kunnskap ut i samfunnet på åpne måter. Open innovation er i vinden: https://www.fosteropenscience.eu/content/open-science-open-innovation


Når det gjelder satsing på forskningsmiljøer så har kommisjonen tro på "peer review" (ikke i forbindelse med tidsskrifter) og det er et veldig godt alternativ til bruken av impact-factor, men man må jo passe seg for nepotismen.


Poenget kommisjonen har med å rekruttere internasjonalt er nok godt.


Kommisjonen mener tradisjonell fagfellevurdering i tidsskrifter har store svakheter, men at det ikke er utviklet systemer som kan erstatte disse. Disse systemene er under utvikling, se http://www.worldbrain.io/2016/?page_id=127  og Colwiz for eksempel. Det å ikke ha med dette i et dokument som er ment for planlegging framover er en mangel mener jeg. Det er litt som å si at bensinbilen er ikke perfekt, men det er det eneste trygge å satse på framover, og ikke nevne el-bil og hydrogendrevne biler.


Kommisjonen mener også at en ytterligere raffinering av forskningsindikatorene ikke har noe for seg, og her er bileksempelet kanskje nyttig: Fremtiden er ikke ytterligere satsning på å gjøre bensinbilen mer drivstoffgjerrig, men å skifte den helt ut.


Bruken av patenter som mål på innovasjon blir også rettmessig kritisert, men likevel så blir dette målet brukt flere steder i rapporten. Patenter som en proxy for innovasjon, og tradisjonell fagfellevurdering som en proxy for kvalitet høres logisk ut, men disse målene er trolig mer egnet til å føre på villspor enn å være til hjelp. Troen på patenter har gjennomsyret vestlig tradisjon i 200 år omtrent som eugenikken stod sterkt i universitetsverdenen i nesten hundre år. "Selvinnlysende".


Samme med troen på eksperter. Problemet er bare at eksperimenter viser at "massene" er like bra eller til og med utkonkurrerer eksperter i situasjoner der mangfoldet av meninger i massene er bredt nok. http://bjoern.brembs.net/2016/02/earning-credibility-in-post-factual-science/
Produktivietetsbegrepet slik det blir brukt i rapporten er også et gammelt trygt begrep, men som kanskje har gått ut på dato siden vi lever i en delingsøkonomi og null marginal kostnads samfunn http://www.amazon.com/Zero-Marginal-Cost-Society-Collaborative/dp/1137280115  der tradisjonell økonomi har problemer med å forklare det som skjer. Om den i det hele tatt har gjordt det? http://www.dobusch.net/pub/uni/Dobusch-Kapeller(2009)Path-Dependent-Economics-WP.pdf


Men skal man selge noe, så må produktet først og fremst appellere til trygghet, det gjelder matvarer så vel som NOU-ere. Det er noen psykologiske prinsipper som å rasjonalisere på energi ved holde seg til det kjente gjelder fra man står opp om morgenen til man legger seg om kvelden, og særlig i butikken. http://www.aftenposten.no/okonomi/Vi-er-verdens-mest-tradisjonelle-mathandlere-8267880.html
Rapporten er interessant, sier mye riktig og godt fundert på mange ting, men holder seg stort sett til de gamle trygge, men høyst sannsynlig feilaktige, oppfatningene om fagfellevurdering, patenter, produktivietet, nyklassisk samfunnsøkonomi. Produktivietetskommisjonen har fylt handlekurven med de trygge tankene, Freia Melkesjokolade, Zalo, Cuba, Maggi og Grandiosa, Dressmann. Greit nok, men det holder ikke for det farvannet vi kommer til å møte de nærmeste årene.