Åpen vitenskap og mulighetene for "hundre blomster blomstre"

Adam Grant har skrevet en bok med tittel "Originals: How Non-Conformists Move the World" Sheryl Sandberg har skrevet forordet, og boka har fått gode anmeldelser ser det ut til. Boka legger vekt på hvor viktig det er å dyrke fram det spesielle ved hvert enkelt individ, og det nettopp denne muligheten som åpen vitenskap står bedre rustet til å gjøre enn h-index og impact-factor kan gjøre. Gruppetenkning vil alltid være der, men det går an å styrke eller dempe den. Mange forskere var redd for å vise sin støtte til teorien om klimaendringer for ikke å bli slått i hartkorn med aktivister, mange forskere er redde for å bli tatt til inntekt for innvandringskritikere, og mange har vært redd for å bli stemplet som uvitenskapelige ved å promotere åpen tilgang. Konkurransen medfører at man må holde seg i det gode selskapet for å være med. Frank Huisman med flere fra Science in Transition i Nederland har skrevet Why Science Does Not Work as It Should And What To Do about It

The gurus of science, Robert K. Merton, Robert P. Hagstrom and Michael Polanyi, who are still cited as great examples, represented science as an ideal community, as a group of people disinterestedly sharing knowledge to reach a higher goal. They did not fail to observe the intense competition aimed at acquiring individual renown and success, but in their opinion, this competition only contributed to the realisation of the ideal of higher knowledge.

Løsningen er ikke mindre konkurranse i seg selv, men en annen form for konkurranse som favoriserer kvalitet framfor kvantitet. Antall forfattere på en artikkel kan komme opp i over fem tusen, og da er det fokus på kvalitet på en tidsskriftartikkel som betyr noe, ikke at fem tusen skal skrive hver sin artikkel. Tellekantsystemer, h-index og andre eksterne "kvalitetsmål" fungerer veldig bra for å øke kvantiteten.