Francis Bacon's New Organon og the "Idoltry of Tradition" i SAB rapporten ved UiO

Francis Bacon var en grunnlegger av moderne vitenskap med sine lister over idols av falske hjernebilder, eller bias som det kalles på folkemunne. Det kan se ut til at Idols of Tradition har fått fullt gjennomslag i SAB rapporten til Universitetet i Oslo. Jeg har googlet med vanlig Google og Google Scholar "open science" og forfatterne av rapporten, og finner ingen tydelige treff. Heller ikke dem som har oppnevnt ekspertene til SAB rapporten har skrevet noe eller gjordt seg bemerket innen åpen vitenskap. "Open" eller "Åpen" nevnes knapt i hverken sidedokumenter eller rapporten. Også MOOCs eller lignende online utdanningstema er ikke behandlet. Dette er paradoksalt siden EU og USA har store endringsprosjekter mot åpen vitenskap på gang. Max Planck sin tese om at forskning skjer en begravelse om gangen, og som siden er bekreftet empirisk, kan ha slått til i selve plandokumentet for nyutvikling av universitetet. Kultur spiser strategier til frokost, og i dette tilfellet så har kulturen spist strategidokumentet på forhånd allerede da mandatet og ekspertene som ikke er interessert eller har skrevet noe om åpen vitenskap, ble hyret inn. Dette blir som å invitere sjefen i Kodak for å evaluere Google. Jeg tror ekspertgruppen som ga råd til UiO har en ganske annen forestilling av "Kodak Moment" enn de som har satt seg inn i åpen vitenskap for å si det billedlig. Ekspertene tenker kanskje i tradisjonelle termer som Kodak og Nokia gjorde og får ikke øynene opp for de store kulturelle endringene mot åpenhet. Rapporten sier en del fornuftig, men hadde nok passet bedre på UiO anno 1990 enn 2016. Uansett, her har man et godt forskningsmateriale på hvor ensporet og preget av skylapper mot åpen vitenskap har gitt seg uttrykk i noe som skulle være en stige til stjernene.


The New Organon:
“…the human understanding when any proposition has been once laid down (either from general admission and belief, or from the pleasure it affords), forces everything else to add fresh support and confirmation; and although most cogent and abundant instances may exist to the contrary, yet either does not observe, or despises them, or it gets rid of and rejects them by some distinction, with violent and injurious prejudice, rather than sacrifice the authority of its first conclusions …All superstition is much the same, whether it be that of astrology, dreams, omens, retributive judgment, or the like, in all of which the deluded believers observe event which are fulfilled, but neglect and pass over their failure, though it be much more common … For what a man had rather were true, he more readily believes” Kilde