Profesjonalitet og selvstendig tenkning

Holzbrinck Group, som eier Springer 53 prosent av Macmillan Science (Nature osv.) har noen fine verdier som selskapet styrer etter synes jeg.

"Our intellectually and culturally diverse company is driven by independent thought and actions. We think in terms of the individual and collaborative networks, not in terms of hierarchy."

Verdens største selskap, Elsevier, har en utrolig smart frontfigur med Alicia Wise, sympatisk og uhøytidelig, og deltar ofte i Twitter tråder og bloggposter med sine erkefiender på saklige måter. Elsevier hadde i 2014 en profittmargin på 39 prosent samtidig som de betaler sine forlagsfolk fire ganger mer enn gjennomsnittlig lønn i forlagsbransjen. 1.2 millioner dollar er vanlig årslønn for forlagsredaktører i dette selskapet for eksempel. Jeg tror mange universiteter har noe å lære av den uhøytidlige og imøtekommende stilen til slike som Alicia Wise. 

Her er feilsida til Simplectic Elements som er et av Holzbrinck sine produkter ;-) I det store og det hele så virker det som ledelsen ved UiO har noe lignende verdier som Holzbrinck Group som påpeker noe sentralt i sin forretningsfilosofi. Rektor Ole Petter Ottersen gjør en bra jobb med å fremme lignende verdier synes jeg, selv om det trengs en kraftig kursendring fra det tradisjonelle lukkede akademia mot åpen vitenskap i de nærmeste årene. Håper rektoratet kan begynne på den prosessen før de går av.




I forhold til lønnsdannelsen så mistenker jeg at det er et dilemma når ledelsen ønsker å framstå som vellykket, og ønsker å bruke sine gode resultater i lønnsforhandlingene, vs. det reelle resultatet. Da passer det dårlig at underordnede tar opp problemer med gjennomføringen. Jon Wessel-Aas har skrevet om hvordan arbeidsgivers styringsplikt kan bli misbrukt for å skjønnmale biledt i artikkelen

Offentlig ansattes ytringsfrihet*

*Innlegget er en versjon av en artikkel som opprinnelig ble skrevet for og publisert i tidsskriftet Syn og segn 1-2016 og senere publisert også i Framtida


I avanserte samfunn så vil den opplyste og deltagende arbeideren få mer betydning, og det vil bli behov for en annen sedvane enn det som framkommer i artikkelen til Wessel-Aas.