Bloggposten hadde en kommentar fra en som heter Trond Arve om at man burde ha tatt med Loven om trivialiteter som jeg tolker som et resultat av domestiseringsprosesser som også burde vært med i disse nerdelovene. Et interessant aspekt ved domestisering i forhold til moralske praksiser er nok en grunn til at ny teknologi ikke tillates å tas ibruk i full utstrektning, og en av årsaken til at uproblematiske trivialiteter prioriteres foran store og komplekse utfordringer på mange arbeidsplasser. Se Wikipedia om domestisering (Teori)
Begrepet “moralske praksiser” henviser i denne sammenhengen til de forventningene og forestillingene som finnes om rett og gal bruk av teknologi. Dette inkluderer blant annet i hvilken utstrekning, hvilke situasjoner og med hvilke formål det er sosialt akseptert å bruke teknologien. Domestisering av teknologi kan føre med seg endringer i moralske praksiser etter hvert som disse forestillingene og forventningene endres. (s. 59) For eksempel har den moralske praksisen rundt bruken av telefon endret seg etter som ny telefonteknologi har blitt introdusert og domestisert. Der det tidligere var akseptert å ta fasttelefonen hos noen andre hvis den ringte, er det med mobiltelefonen mer vanlig å la den ringe og heller la eieren ringe tilbake selv. (s. 61).
Law of Triviality er jeg sikker på mange kjenner seg igjen fra i forbindelse med systemendringer og innføring av ny teknologi. Wikipedia gir et eksempel på hvor fort de komplekse oppgavene kan gå unna i en fei med enorme feilmarginer, men jeg tror vel så ofte så blir disse oppgavene fortrengt fullstendig fra møteagendaene:
In the third chapter, "High Finance, or the Point of Vanishing Interest", Parkinson writes about a finance committee meeting with a three-item agenda:[1] The first is the signing of a £10 million contract to build a reactor, the second a proposal to build a £350 bicycle shed for the clerical staff, and the third proposes £21 a year to supply refreshments for the Joint Welfare Committee.
- The £10 million number is too big and too technical, and it passes in two and a half minutes.
- The bicycle shed is a subject understood by the board, and the amount within their life experience, so committee member Mr Softleigh says that an aluminium roof is too expensive and they should use asbestos. Mr Holdfast wants galvanised iron. Mr Daring questions the need for the shed at all. Holdfast disagrees. Parkinson then writes: "The debate is fairly launched. A sum of £350 is well within everybody's comprehension. Everyone can visualise a bicycle shed. Discussion goes on, therefore, for forty-five minutes, with the possible result of saving some £50. Members at length sit back with a feeling of accomplishment."
- Parkinson then described the third agenda item, writing: "There may be members of the committee who might fail to distinguish between asbestos and galvanised iron, but every man there knows about coffee – what it is, how it should be made, where it should be bought – and whether indeed it should be bought at all. This item on the agenda will occupy the members for an hour and a quarter, and they will end by asking the secretary to procure further information, leaving the matter to be decided at the next meeting."[5]
Henry Chesbrough har en fin beskrivelse av åpen innovasjon som bedrifter som Lego, Amazon og Apple forstår å benytte seg av i markedet, men som ikke følger standardteorien for innovasjon basert på ideen om de ensomme genier og innovasjon innenfor bedrifter og universiteter. Lego fant ut at "out-side in-innovasjon" var en kjempefordel å åpne opp tilgangen til programvaren for deres roboter slik at et helt nytt marked med voksne kjøpere av Lego åpnet seg. Amazon brukte "inside-out-innovasjon" ved å åpne sin mektige webside for konkurrenter utenifra og befestet sin stilling på den måten. Mesteparten av programvarent til Apple Iphone blir laget utenfor Apple, mens Motorola mislyktes i forsøket på å gjøre all innovasjonen innenfor selskapet på sin Razor modell. I forbindelse med innovasjon på universitetene så tror jeg ensidig fokus på patenter og lisenser innomhus gjør at mye det potensialet som grunnforskning kan gi på innovasjon går tapt. Pussig nok så er Amazons metode vanskelig å forstå i følge Chesbrough.
No comments:
Post a Comment