Impact factor er autokorrelert

Impact factor viser seg å være en selvoppfyllende profeti. https://peerj.com/articles/1887/

Deling like fundamentalt som konkurranse?

Creative Commons har nylig gitt ut sin strategiplan 2016-2020, og har deling som en sentral del av strategien. Videoen nederst i denne artikkelen er kjempefin for å forklare ideen med å dele som et alternativ til konkurranse. Mennesket er konstruert for å dele og samarbeide like mye som konkurranse, og dersom offentlig politikk skal fungere optimalt så må samfunnet legge til rette for deling like mye som konkurranse. Når man åpnet opp forskningen på Zika-viruset, hvorfor ikke åpne opp kreftforskningen på samme måte?

We’re now faced with the most restrictive copyright laws in history, not to mention that much of the world’s scientific knowledge is locked behind paywalls. This is at a time when the public needs this knowledge the most to address a collection of worsening crises. However, a growing number of people understand that we can problem solve more quickly through sharing.

Ryan Merkley har skrevet om viktigheten av å dele, fordi det er en sentral del av menneskenaturen helt ned på DNA nivå:

Collaboration, sharing, and co-operation are in our nature — building community, co-operating towards common goods, and creating shared benefits are at the heart of who we are. In fact, these values live even closer to us than our beating hearts, operating at the level of our DNA. Martin Nowak, a Harvard professor who studies the underpinnings of evolution, argued in Scientific American that humanity’s story is one of both competition and cooperation. According to Nowak, it is not just a struggle for survival, but also an essential “snuggle for survival.”

An extreme take on Darwin’s theory of evolution might suggest we should never help our fellow humans. We are expected to exploit our creative works to the greatest extent possible, to extract the maximum benefit, to the exclusion of all others. To accept anything less is foolish. And yet the leading thinkers, and the data, suggest the exact opposite. 

Ny bok av Peter Suber med forord av Robert Darnton

Peter Suber sin nye bok, "Knowledge Unbound: Selected Writings on Open Access, 2002–2011" er en artikkelsamling av artikler som Peter Suber har publisert. Dette er artikler som omtaler prinsipielle spørsmål med høy faglig presisjon, og anbefales for alle som trenger detaljert diskusjon om open access spørsmål. Robert Darnton framhever i forordet Peter Suber sine gode forklaringer og nevner som eksempel hvordan Suber forklarer ideen med forfatterbetaling vs. abonnement: Suber bruker analogien om hvordan mottakere av brev måtte betale for brev når de mottok dem fram til 1840, da man la om modellen til at avsender betalte porto på forhånd. Det gjorde at man fikk konkurranse i markedet og effektivitet i posten. Når grunnideene er forklart på forståelige måter, så problematiserer Suber disse omvendte forretningsmodellene om hvordan de virker i praksis.

Processing fees can be compared to the developmentof postage stamps, which replaced the standard, c.o.d. method of paying forletters in the 1840s: the sender instead of the receiver carried the cost, and the newsystem brought down prices while scaling up the service.

Ingelfinger regelen og arbeidsnotater innen biomedisin og biologi

Ingelfinger-regelen går ut på at forlag har nekta å publisere forskning som har vært publisert tidligere. Denne regelen har blitt omdiskutert i forbindelse med den nye praksisen med å publisere arbeidsnotater, såkalte preprints, på konferansen ASAPbio nylig. Needhi Bhalla har publisert et arbeidsnotat som diskuterer om tiden for preprints har kommet innen biofagene. Ingelfingerregelen er også diskutert i Peter Suber sin nye bok "Knowledge Unbound".

Qatar siterer Carl Sagan om bibliotek

Qatar sitt nasjonalbibliotek (QNL) har nå blitt med på den internasjonale trenden for åpen vitenskap med å digitalisere en halv million sider. Gulf Times siterer Carl Sagen:

“The health of our civilisation, the depth of our awareness about the underpinnings of our culture and our concern for the future can all be tested by how well we support our libraries,” famed astronomer and author Carl Sagan once said.

Også i Afrika har nå afrikanske ledere en sterk politisk vilje for å fremme digital teknologi og vitenskap dersom man skal tro All Africa sin rapport fra The Next Einstein Forum fra Senegal:


"Social media helps connect people, ideas and the world. We are part of that." sier presidenten i Rwanda Paul Kagame, som selv har 1 360 000 følgere på Twitter.


Bøker holder stand som en av de viktigste kildene for spredning av nye perspektiver, og det er rart hvordan biblioteker verden over må skjære ned på innkjøp av bøker til fordel for svindyre tidsskriftartikler. For meg som følger med på forlagskataloger og Amazon så er det sørgelig hvor lite som vi faktisk kan kjøpe inn av de fremste ideene publisert gjennom bøker. Det er mange bøker som for eksempel  "Superforecasting: The Art and Science of Prediction" som aldri blir kjøpt inn, selv om bøkene burde blitt lest og brukt i praktisk politikk.

Insentiver for open access er viktig

Denne artikkelen av Mark Greenberg gir ganske deltajert oversikt over alle problemene med å få til en effektiv overgang til open access, og framhever manglende lovverk og dårlige insentiver som en av årskene. Selv om det er et utrolig rotete bilde, så er det mye riktig som gjøres om dagen, og det går framover. Nå mener mange, blant annet Universitetet i Oslo at man må få fortgang i prosessen mot åpen vitenskap fordi med dagens tempo så renner pengene ut i mange ender med for liten effekt. Greenberg mener at forlagene/vitenskapelige organisasjoner kan fortsette å spille en rolle innen publisering, men de er selvsagt ikke interessert i å inta mindre lønnsomme roller for egen hånd, og forskerne er avhengig av insentiver som passer med deres karrieremål:

The approaches outlined above maintain a role for commercial publishers and their hybrid journals. They strengthen mandates for and participation in Green and Gold Open Access. They increase institutional capacity to host journals willing to leave a subscriptionbased model, and they respond to research growth with new open access titles. The approaches do, however, place pressure on faculty to engage more actively in self-archiving and to embrace open access publishing alternatives.

Recommended Citation

Greenberg, Mark I. MLS, Ph.D. (2015) "Open Access Publishing in Higher Education: Charting the Challenging Course to Academic and Financial Sustainability," Journal of Educational Controversy: Vol. 10: No. 1, Article 5.
Available at: http://cedar.wwu.edu/jec/vol10/iss1/5

Boktips: Superforecasting

Boka Superforecasting er veldig spennede om de ca. 2 prosent av ganske vanlige folk som er uvanlig interessert i å bruke det Daniel Kahneman kaller "system 2". Det går an å trene opp denne måten å tenke på, og i boka så fortelles det om hvordan disse tenkerne oppfører seg når Kahneman og forfatterne lager utspekulerte tester med en drøss med kognitive snubletråder. Kahneman ble overrasket over hvordan de ikke bare bestod testen, men ga et svar som var mer presist enn det det ble spurt om. I motsetning til det man skulle tro så gjør ikke "vanlige eksperter" gjennomsnittlig noe gode svar, disse 2 prosentene er spredt rundt i mange ulike yrker, og siden de er så smarte at de vet at de ikke vet og at de vet at andre vet veldig mye, så har de ofte en så ydmyk holdning at det er en karriere-ulempe for dem. Boka er skreddersydd med eksempler fra vurderinger som flykningekrisa i Syria, 11. september, og mange andre politiske spørsmål, den gir også mange gode konkrete personlige tips, er rask og lett å lese, overraskende morsom, og billig, og den har fått gode bokanmeldelser av selveste Daniel Kahneman og Steven Pinker. Særlig politikere bør lese boka så de skjønner sine egne begrensninger, lærer å skjerpe vurderingsevnen og greier å sile ut gode informanter (det er ofte ikke dem man tror).

“Philip Tetlock is the world expert on a vital subject. Superforecasting is the wonderful story of how he and his research team got ordinary people to beat experts in a very serious game. It is also a manual for thinking clearly in an uncertain world. Read it.” 

—Daniel Kahneman, winner of the Nobel Prize and author of Thinking, Fast and Slow

 

“The best way to know if an idea is right is to see if it predicts the future. But which ideas, which methods, which people have a track record of non-obvious predictions vindicated by the course of events? The answers will surprise you, and they have radical implications for politics, policy, journalism, education, and even epistemology—how we can best gain knowledge about the world. The casual style of Superforecasting belies the profundity of its message.”

—Steven Pinker, Johnstone Professor of Psychology, Harvard University, and author of The Better Angels of Our Nature

Supercomputeren Watson har vært foret med Open Access informasjon i ett år fra Plos

Her er det snakk om store mengder med ordentlig strukturerte artikler og data, og Plos har lært opp datamaskina til å tolke artiklene riktig. Det er en del år siden da Watson slo mestrene i Jeopardy, men nå er det vel ikke så lenge før Watson slår vitenskapsfolk på samme måte. Det kommer til å bli spennende utvikling uansett vil jeg anta. Her er artikkelen om Plos og Watson-samarbeidet.

Hvordan Blockchain kan fremme vitenskapelig kommunikasjon

Blockchain kan spille den viktige rollen med å autentifisere hvem som er eiere av verdipapirer, og denne eieren kan godt være opphavspersonen til et vitenskapelig dokument. Omtrent det samme som permanente lenker som Digital Object Identifier, OrcID forfatteridentifisering og permanente lenker for organisasjoner tar sikte på å gjøre de nærmeste årene. Nå har en tidligere vitenskapsperson gjennom fem år, Zach Ramsay, bestemt seg for å utvikle ideen videre og har skrevet en artikkel om det i siste nummer av Bitcoin (som er basert på Blockchain).

Norske Open Access pionerer og framvoksende teorier på likegyldighet og arroganse i akademia

Jørn Harald Hurum, Rune Nilsen og Curt Rice har kommet med i Sparc Europe sine Open Access Champions kampanjesider. Her kommer de med interessante og nyttige innspill til hva som bør prioriteres for å forbedre forskningskommunikasjon på globalt nivå.


Rune Nilsen har dette å si til hvordan bibliotekarer bør bidra:

The library is not just a support service. Nowadays, libraries must play a much more active role in disseminating scientific results. Librarians must continue to be a tough and politically active motor in promoting Open Access. Libraries can continue to break down academic barriers by providing equal access to information to scholars, students and teachers. Libraries can help eradicate academic apartheid for good.

Curt Rice mener man kan få alle norske forskere over på open access over natta dersom det er politisk mot til å gjøre det:

This is rather easy to envisage. In Norway, for example, we have a government economic incentive for scientific publishing. If this were to be restricted, such that it was given only to publications that were Open Access, every Norwegian researcher would immediately switch to Open Access publications – so the policy challenge is trivial.

Jørn Harald Hurum er inne på noe av det samme problemet som Curt Rice:

So apart from what has already been mentioned above, researchers in permanent posts can protest against the current Norwegian research assessment system bias towards traditional journals. 

Det er nok mye i at det er topp-forskerne og akademiske ledere som holder igjen for åpen vitenskap, for politikere gjør nok som disse lederne anbefaler, og forlagene har liten makt alene. Michael Eisen har nok mye rett i det han ble sitert på i New York Times:

“The real people to blame are the leaders of the scientific community — Nobel scientists, heads of institutions, the presidents of universities — who are in a position to change things but have never faced up to this problem in part because they are beneficiaries of the system,” said Dr. Eisen. “University presidents love to tout how important their scientists are because they publish in these journals.” 

Edvard Moser hadde lite å si til at hans forskning var piratkopiert annet enn at han ikke hadde noe til overs for det. Det er mulig denne likegyldigheten kommer av at akademia er låst fast i rollen som tenkere _om_ verden istedenfor tenkere _i_ verden slik Gary Hall i boka "Pirate Philosophy: For a Digital Posthumanities" som kommer på MIT Press April 2016.

In Pirate Philosophy, Gary Hall considers whether the fight against the neoliberal corporatization of higher education in fact requires scholars to transform their own lives and labor. Is there a way for philosophers and theorists to act not just for or with the antiausterity and student protestors—“graduates without a future”—but in terms of their political struggles? Drawing on such phenomena as peer-to-peer file sharing and anticopyright/pro-piracy movements, Hall explores how those in academia can move beyond finding new ways of thinking about the world to find instead new ways of being theorists and philosophers in the world.

Christopher Kelty på University of California holdt en forelesning på campus Davis 16. april om hvordan open Access kan bli ønsket og motstått på samme tid, mine uthevinger:

"[...]and the under-theorized indifference of the majority of academics to the open Access

question. Using his own experience in shepherding an open access policy through the University of
California’s academic governance system, he will identify some of the reasons open access is simultaneously desired and resisted, and reflect on the assumptions beneath this tension."


Det er bra vi har vitenskapsfolk som Nilsen, Hurum og Rice i Norge som tør å ta tak i disse vanskelige og uutforskede spørsmålene som trolig får et sikrere teoretisk fundament framover.

Preprint og postpublisert fagfellevurdering kan øke kvaliteten

Michael Eisen med billig og bra løsning for økt kvalitet og fart på vitenskapelig kommunikasjon: http://www.michaeleisen.org/blog/?p=1820

http://mobile.nytimes.com/2016/03/16/science/asap-bio-biologists-published-to-the-internet.html?_r=0&referer=https://t.co/mCyMnANrj6

Hundrevis av fagfellevurderte artikler falsifisert

Meta analyser kan være meningsløst når fagfellevurderingen har sviktet.http://www.vox.com/2016/3/14/11219446/psychology-replication-crisis Jeg lurer på hvor mye verd systematiske studier i pedagogikk som er så populært nå for tiden egentlig er verd ;-)

New York Times kommentar mener alle forskningartikler må være gratis

I denne New York Times kommentaren kommer Michael Eisen med en sterk kritikk av nobelprisvinnere og andre akademiske ledere som hindrer systemendring:

“The real people to blame are the leaders of the scientific community — Nobel scientists, heads of institutions, the presidents of universities — who are in a position to change things but have never faced up to this problem in part because they are beneficiaries of the system,” said Dr. Eisen. “University presidents love to tout how important their scientists are because they publish in these journals.”

 Se også omtale i Physics Today

Impact-factoren kan undergrave fagligheten

Flere redaktører av tradisjonelle tidsskrifter er tydeligvis klar over problemene med impact factor. For eksempel siste nummer av European Journal of Pain har på redaktørplass skrevet om den avtagende sammenhengen mellom impact-factor og siteringer. "Twenty years after: Interesting times for scientific editors" av Luis Garcia-Larrea Editor-in-Chief, EJP* eller Circulation: Cardiovascular Quality and Outcomes, Editor’s PerspectiveThe End of Journals" av Harlan M. Krumholz eller Research Policy der redaktøren skriver i februar 2016: "Over recent years, JIF has become the most prominent indicator of a journal's standing, bringing intense pressure on journal editors to do what they can to increase it."


Denne boka fra Springer har en veldig god gjennomgang og i konklusjonen står det mye lettfattelig informasjon:

"The Impact Factor has dominated research evaluation far too long6 due to

its availability and simplicity, and the h-index has been popular because of a

similar reason: the promise to enable the ranking of scientists using only one

number. For policy-makers—and, unfortunately, for researchers as well—it

is much easier to count papers than to read them. Similarly, the fact that these

indicators are readily available on the web interfaces of the Web of Science

and Scopus add legitimacy to them in the eyes of the research community."


og avslutter med den verste effekten med impact-factor:

"Moreover, the

scientific community has been, since the beginning of the twentieth century,

independent when it comes to research evaluation, which was performed

through peer-review by colleagues who understood the content of the

research. We are entering a system where numbers compiled by private

firms are increasingly replacing this judgment. And that is the worst side

effect of them all: the dispossession of researchers from their own evaluation

methods which, in turn, lessens the independence of the scientific community.[min utheving]"
Referanse til Open Access versjon s. 150-151 i bokkapittelet: "The Use of Bibliometrics for Assessing Research: Possibilities, Limitations and Adverse Effects" Stefanie Haustein and Vincent Larivière 


som er å finne i boka "Incentives and performance" 2015 Springer.


Det skjer en holdningsendring etter hvert, og Michael Eisen rapporterer om en dramatisk holdningsendring om bruken av preprint innen biologi på sin blogg, hans skriver:

I honestly don’t know how this happened. Pre-prints are close to invisible in biology (we didn’t really have a viable pre-print server until a year or so ago) and other recent efforts to promote pre-print usage in biology have been poorly received. There is lots of evidence from social media that most members of the community fall somewhere in the skeptical to hostile range when discussing pre-prints. Some of it is selection bias – people hostile to pre-prints weren’t likely to agree to come to a meeting on pre-prints that they (mostly) had to pay their own way to attend.

But I think it’s bigger than that. I think the publishing zeitgeist may have finally shifted.

- See more at: http://www.michaeleisen.org/blog/?p=1863#sthash.55olLecQ.dpuf

Enkelheten med Impact Factor og H-index er arbeidsbesparende men kritikkverdig. Jeg vet ikke om det hjelper å hjelper å bruke Article-Influence som har blitt videreutviklet til forfatternivå siden denne er basert på siteringer og en fagfellevurderingsprosess som i seg selv er sterkt krtisert. Journal of Medical Science and Health har en artikkel der siteringer blir stilt spørsmål med:


"The whole onus of bibliometric indicators rests on citation and citation gives only an indication of impact. There is no linear correlation between citation and quality. "


Alle nylige artikler jeg har sett på er sterkt kritiske til impact factor så det skjer nok en endring i bruken av denne til forskningsevaluering framover.


 

Det tyske forskningsrådet startet i februar et treårig prosjekt for OrcID integrasjon i Tyskland

Slik jeg forstår det så er dette prosjektet lagt opp som et kontaktpunkt for universiteter som trenger juridisk, organisasjon-relatert og teknisk hjelp for integrering. Innmelding av OrcID på nasjonalt nivå er forlatt til fordel for individuell registrering, men det er likevel behov for noen støttepunkter som universiteter kan henvende seg til. I Italia så har 70 universiteter og forskningssentre valgt en koordinert overgang og håper på å komme i mål i løpet av 2016. I Australia så oppfordres forskere som søker om forskningsmidler til å bruke en OrcID i søknadsprosessen. Welcome Trust krever at hovedsøker til forskningsmidler har OrcID. Springer Nature har 200 000 OrcID brukere, og jeg antar at man snart passerer 2 millioner OrcID brukere totalt i verden som er knyttet til 5 millioner Digital Object Identifier. DOI driver å etablerer DOI-registrering av artikler på antagelsestidspunktet og organisasjoner får nå egen Persistent Idenfier gjennom GRID og dekker 92 prosent av verdens forskningsmidler. THOR har nå overtatt etter ODIN med et nytt 30 måneders prosjekt for å sørge for sømløs Persistent Identifier mellom forskningsfinansiering, forskere, data/artefakter/kode etc, og artikler/bøker/arbeidsnotater. Her fra THOR sin nettside:

The consortium will develop systems to embed new PID resolution techniques into existing services to support seamless direct access to artefacts, and in particular data. We will create services to allow associations between datasets, articles, contributors and organisations at the time of submission. Building on these, we will deliver the means to integrate trans-disciplinary PID services in community-specific platforms, focussing on cross-linking, claiming mechanisms and data citation (guided by the FORCE 11 data citation principles).

OrcID er en blokk av ISNI-systemet som er bibliotekene sitt autorisasjonssystem og som Oria/Alma nå har tatt i bruk ISNI. OrcID og ISNI skal løse homonym- og synonym problemer med navn. Både OrcID og ISNI er relativt nye systemer fra 2012. Fordelen er at dersom man skriver skjønnlitteratur eller lager musikk som blir katalogisert i ISNI systemet, og er f.eks. professor i musikk så kan man få en koordinering uten dublisering:

ORCID is committed to being interoperable with other identifier schemes, including ISNI. To this end, ORCID and ISNI are coordinating their efforts where they overlap in the research and scholarship communities.   ORCID identifiers utilize a format compliant with the ISNI ISO standard.

Når Persistent Identifier nå kommer godt i gang, så kan det bygges mye innovative tjenester på disse numrene, og for åpen vitenskap så vil det bli store muligheter for å bygge opp en dokumenterbar CV for forskerne som gjør det mulig med helt andre evalueringsformer enn basert på Impact-factor og H-index slik at man i større grad kan forske på det som samfunnet trenger (negative resultater og replikasjon for eksempel) og ikke bare det som gir uttelling på impact-factor.

The rise of citation-based metrics over the past three decades may already be changing how scientists work. Evidence from biomedicine shows that during this time, scientists have become less likely to pursue novel research paths (Foster et al. 2015). The consequence is that science progresses at a slower rate than it would if we did not care about citations so much.

Impact-factor gir et feil inntrykk blant annet fordi det regner gjennomsnitt og ikke bruker median.

Deltagelse får nå et teoretisk fundament, og som kan få konsekvenser for åpen vitenskap strategier

Samarbeid og deltagelse kan man vel si er stikkord for en global trend som ligger til grunn for mye demokratiteori, digital økonomi, og delesamfunnet. I Afrika så er vitenskap og teknologi veldig i vinden for tiden med president i Rwanda i spissen. Han mener sosiale medier er et av de viktigste verktøyene for økonomisk vekst. Sunlight Foundation har laget et forslag på hvordan annoteringer av lovforslag, "crowdlaw" kan øke den demokratiske deltagelsen. Christopher Kelty har vært en av arkitektene bak open access strategien på University of California, som har vært et av de mest innflytelsesrike universitetene sammen med Harvard og MIT innen åpen vitenskap. Han skal ha en forelesning om det teoretiske grunnlaget for samarbeid på University of California Davis i morgen 16. mars som jeg ser fram til å få innsikt i. Jeg sjekket hans tidligere artikler og kom over en flott artikkel som ordner de eksisterende teorier for deltagelse. "Seven dimensions of contemporary participation disentangled"
Kelty med flere medforfattere har funnet ut at begrepet deltagelse sjelden blir brukt på samme måte på tvers av en stor litteratur som dekker temaet. Forfatterne analyserte litteraturen og kom fram til sju ulike meninger av ordet deltagelse, som kan brukes som et analyseverktøy for å skape gode strategier for demokratiutvikling, innovasjon, vitenskapspolitikk, og sikker anvendelig for å takle ekstremisme.


De sju dimensjonene som deltagelse har er følgende fra artikkelen:

1. The educative dividend of participation.
2. Access to decision-making and goal setting in addition to task-completion.
3. The control or ownership of resources produced by participation.
4. Its voluntary character and the capacity for exit.
5. The effectiveness of voice.
6. The use of metrics for understanding or evaluating participation.
7. The collective, affective experience of participation.

Jeg er spent på hva Kelty har å si om det han kaller den underteoretiserte likegyldigheten blant akademikere om open access. Jeg tipper det kan ha å gjøre med det han beskriver i artikkelen fra 2014 om at dersom deltagelsen er for "engineered" så medfører det for mange "profesjonelle" som har lært å "work the system". Eller at dersom det er for lite kompetansebase så mislykkes ustrukturerte prosjekter. Jeg tenker at det er et dilemma mellom karriere-styring med impact factor vs. frihet til å arbeide uforstyrret av byråkratiske spilleregler. For mye og for lite styring kan sette i gang prosesser der nepotismen tar over eller systemet skaper "profesjonelle" som blir flinke på å tilpasse seg systemet med impactfactor som produserer papirkunnskap men som ikke produserer reell kunnskap verden trenger.

A key aspect of this dimension, therefore, has to do with the structuring of participation, its relationship to voice (dimesion #5), and to the development of affordances and metrics (dimension #6) that enable, ease, or provide feedback on participation. If participation is too highly “engineered,” it is likely to seem inauthentic and the goals will appear inaccessible to the participant. Development critiques (Cooke & Kothari, 2001) often point out that when participation is too bureaucratized it generates “professional” participants who know how to work the system (see also Epstein, 2008). Conversely, unstructured projects can require extensive preexisting experience or knowledge, as in the case of free software.

I akademia er det mye nepotisme og impact-factoren har status omtrent som gud selv i akademia. Derfor mener jeg det skal bli interessant å få høre om Christopher Kelty har noen perspektiver på hvordan man kan løse disse grunnleggende problemene i sin forelesning 16. mars 2016 på University of California.  Det er enorme mengder med ny forskning på dette feltet som velter inn nå og som står temmelig sentralt i forskingsfronten på de store spørsmålene verden står overfor nå og i nærmeste framtid. Det er bare å henge med.

2,5 millioner One Laptop Per Child i Rwanda kan ha hatt effekt

Rwandiske jenter har hatt en IQ vekst på gjennomsnittlig ett poeng i 20 år. Rwanda er i ferd med å bli Afrikas tekologileder. Presiden Kagame satser knallhardt på teknologi og vitenskap, og mener sosiale medier er løsningen, ikke så dumt dersom man tror på forskningen om den kollektive hjernen fra de to Harvardforskerne om den kollektive hjernens virkemåte og forklaring på Flynn-effekten. Ethan Zuckerman fra MIT og ekspert på sosiale medier, Ghana-venn, har en drivende god blogg. Afrika har faktisk mange fordeler med sin dårlige infrastruktur fordi gammel teknologi har en tendens til å bremse innføringen av ny teknologi, samt at det ofte tar mer tid å avlære gamle kunster enn å lære nye, og gamle hunder lærer sjelden nye triks. Et eksempel: Verdensbanken sine policy papers i PDF som var konstruert for fysisk papirutskrifter og egner seg dårlig for moderne kommunikasjon og de ligger bak en betalingsmur som gjør at nesten en tredjedel aldri har vært nedlastet noensinne, og ytterligere 40 prosent har vært lastet ned under 100 ganger. Til sammenligning så er denne enkle smale bloggen knapt uten markedsføring har fått over 1000 besøk på litt over et halvt år. President Kagame har 360 000 Twitterfølgere! Hadde han skrevet PDF og lagt bak en betalingsmur hadde nok færre lest hans tanker og ideer. Han har nylig vært på The Next Einstein forumet i Senegal. Arrangøren hevder at afrikanske ledere nå satser massivt på vitenskap og teknologi:

"I think there is also a huge amount of political will which is now coming up, and it's clear that the politicians, not all the politicians but many of the decision makers, are recognizing the necessity for science and technology to be a driver for Africa," he said.

  For femten år siden så var verdiene som ble flyttet digitalt over landegrensene nesten neglisjerbar, i dag så har den digitale verdien oversteget den fysiske. Det kan Afrika benytte seg av i stigende grad. Den tredje industrielle revolusjon er igang for alvor og Jeremy Rifkin har fire ferske artikler i The World Post, introdusert av Arianna Huffington. Anbefales!

Moore’s lov, Metcalfe’s lov, Conway’s lov, Brooks’ lov, Amara’s lov, og Law of triviality

Espen Andersen og Silvija Seres hadde en nyttig kronikk i Aftenposten 10. mars 2016 om "nerdelovene". Kronikken er også publisert som bloggpost på bloggen Tversover til Espen Andersen.

Bloggposten hadde en kommentar fra en som heter Trond Arve om at man burde ha tatt med Loven om trivialiteter som jeg tolker som et resultat av domestiseringsprosesser som også burde vært med i disse nerdelovene. Et interessant aspekt ved domestisering i forhold til moralske praksiser er nok en grunn til at ny teknologi ikke tillates å tas ibruk i full utstrektning, og en av årsaken til at uproblematiske trivialiteter prioriteres foran store og komplekse utfordringer på mange arbeidsplasser. Se Wikipedia om domestisering (Teori)

Begrepet “moralske praksiser” henviser i denne sammenhengen til de forventningene og forestillingene som finnes om rett og gal bruk av teknologi. Dette inkluderer blant annet i hvilken utstrekning, hvilke situasjoner og med hvilke formål det er sosialt akseptert å bruke teknologien. Domestisering av teknologi kan føre med seg endringer i moralske praksiser etter hvert som disse forestillingene og forventningene endres. (s. 59) For eksempel har den moralske praksisen rundt bruken av telefon endret seg etter som ny telefonteknologi har blitt introdusert og domestisert. Der det tidligere var akseptert å ta fasttelefonen hos noen andre hvis den ringte, er det med mobiltelefonen mer vanlig å la den ringe og heller la eieren ringe tilbake selv. (s. 61).

Law of Triviality er jeg sikker på mange kjenner seg igjen fra i forbindelse med systemendringer og innføring av ny teknologi. Wikipedia gir et eksempel på hvor fort de komplekse oppgavene kan gå unna i en fei med enorme feilmarginer, men jeg tror vel så ofte så blir disse oppgavene fortrengt fullstendig fra møteagendaene:

In the third chapter, "High Finance, or the Point of Vanishing Interest", Parkinson writes about a finance committee meeting with a three-item agenda:^[1] The first is the signing of a £10 million contract to build a reactor, the second a proposal to build a £350 bicycle shed for the clerical staff, and the third proposes £21 a year to supply refreshments for the Joint Welfare Committee.

1. The £10 million number is too big and too technical, and it passes in two and a half minutes.
2. The bicycle shed is a subject understood by the board, and the amount within their life experience, so committee member Mr Softleigh says that an aluminium roof is too expensive and they should use asbestos. Mr Holdfast wants galvanised iron. Mr Daring questions the need for the shed at all. Holdfast disagrees. Parkinson then writes: "The debate is fairly launched. A sum of £350 is well within everybody's comprehension. Everyone can visualise a bicycle shed. Discussion goes on, therefore, for forty-five minutes, with the possible result of saving some £50. Members at length sit back with a feeling of accomplishment."
3. Parkinson then described the third agenda item, writing: "There may be members of the committee who might fail to distinguish between asbestos and galvanised iron, but every man there knows about coffee – what it is, how it should be made, where it should be bought – and whether indeed it should be bought at all. This item on the agenda will occupy the members for an hour and a quarter, and they will end by asking the secretary to procure further information, leaving the matter to be decided at the next meeting."^[5]

Henry Chesbrough har en fin beskrivelse av åpen innovasjon som bedrifter som Lego, Amazon og Apple forstår å benytte seg av i markedet, men som ikke følger standardteorien for innovasjon basert på ideen om de ensomme genier og innovasjon innenfor bedrifter og universiteter. Lego fant ut at "out-side in-innovasjon" var en kjempefordel å åpne opp tilgangen til programvaren for deres roboter slik at et helt nytt marked med voksne kjøpere av Lego åpnet seg. Amazon brukte "inside-out-innovasjon" ved å åpne sin mektige webside for konkurrenter utenifra og befestet sin stilling på den måten. Mesteparten av programvarent til Apple Iphone blir laget utenfor Apple, mens Motorola mislyktes i forsøket på å gjøre all innovasjonen innenfor selskapet på sin Razor modell. I forbindelse med innovasjon på universitetene så tror jeg ensidig fokus på patenter og lisenser innomhus gjør at mye det potensialet som grunnforskning kan gi på innovasjon går tapt. Pussig nok så er Amazons metode vanskelig å forstå i følge Chesbrough. 

Se boka: Revolutionizing Innovation fra MIT Press 2016

DOI blir nå snart registrert før dokumentet er ferdigstilt slik at åpne forskningsmetoder blir mulig

Crossref som deler ut Digital Object Identifier til de fleste store forlag i verden vil nå starte med å implementere DOI numre fra antagelse av publikasjoner slik at det blir mulig å registrere fagfellevurdering og derivative ("forking") arbeider fra den tidlige fasen av vitenskapelige publikasjoner. DOI-ene vil imidlertid ikke være søkbare før publisering, men i etterkant så vil man man spore arbeid som er gjordt med publikasjonen og derivative verk. Dette er med på legge til rette for åpen vitenskap arbeidsflyt.

Publikasjoner er reklame for forskningen, ikke forskningen i seg selv

Her kom en viktig påminnelse fra Andrew Sallans som siterte David Donoho om at forskning egentlig er reklame for forskning, ikke forskningen i seg selv som inkluderer metodologi, innsamlet data, programkoding og arbeidsflyt som kreves for å produsere artiklene:

But as David Donoho notes, the publication is advertising for the research, not the research itself. The research, including the methodology, collected data, analysis code, and workflow to generate that content, is closed, ignored, forgotten, or lost. This may be a significant contributor to the low rates of reproducibility of published scientific research.

Imperial College og Harvard sin open access modell

Direktør for bibliotekstjenester på Imperial College, Chris Banks presenterer Imperial College sin open access politikk basert på Harvards open access politikk. Hun mener denne politikken basert på prinsippet at open access skal være hovedregelen, og tradisjonell publisering skal være unntaket fungerer ved å henvise til at bare ca. 5 prosent av artiklene fra Harvard benytter seg av muligheten for unntak fra hovedregelen. Hun mener videre at denne modellen kommer til å være i pakt med målet om en fullstendig overgang til open access over tid.


Banks, C., (2016). Focusing upstream: supporting scholarly communication by academics. Insights. 29(1), pp.37–44. DOI: http://doi.org/10.1629/uksg.292             

Når kan CC-BY lisens være problematisk?

En grundig gjennomgang fra diskusjon på Cambridge er å finne her. Anbefales! https://unlockingresearch.blog.lib.cam.ac.uk/?p=555

En enda grundigere gjennomgang er helt fersk fra Stuart Shieber fra Harvard her: https://dash.harvard.edu/handle/1/10121960

Usynlig forskningsinfrastruktur

Alicia Wise i Elsevier m. fl. har skrevet om den usynlige forskningsinfrastrukturen som holder orden på forskningspublikasjoner. Akkurat som man ikke tenker på vannrør før de er lekk eller veier før man treffer et hull i veien, så er forskningsinfrastrukturen ganske usynlig for de fleste. Interessant nok så trekker Wise fram åpen infrastruktur og standarder som OrcID og DOI som sentrale verktøy, og hun har lagt ved en video som forklarer hva tekst- og datautvinning kan brukes til, som for eksempel stille spørsmålet om hvorfor katter sitter på matter.

Bøkene holder stand

Geoffrey Crossick ledet Higher Education Funding Council for England (HEFCE) sin utredning om open access bøker og andre lange publikasjoner til Research Excellence Framwork. I denne artikkelen så kommer det fram at bøkene holder stand som publiseringsformat. I den grad man kan snakke om trusler mot boka er det i forbindelse med salg av enkeltkapitler kan medføre at helheten som boka formidler blir fragmentert omtrent som salg av enkeltspor har tatt over for salg av album i musikkindustrien. Open access av monografier kan være et godt mottiltak mot denne fragmenteringen. Jeg antar at det samme gjelder for tematiske tidsskrifter også. Crossick har et varmt forsvar for boka som format, men framhever mulighetene som open access kan tilby i tillegg:

There is, as we have just seen, the ability freely to access the whole book, reducing the danger of chapter-based fragmentation. Most exciting of all are the opportunities for enhancement, turning the book into a more dynamic text. It can be enriched online by embedding other media, allowing more sophisticated searches and text mining, the use of other analytics, the creation of course materials with hyperlinks to other sources and the potential for the book to become a more living intellectual document with comments from an engaged community. All of this, rather than a supposed crisis of the monograph, is the reason to welcome a future move towards OA for monographs.

Det jobbes nå aktivt for å finne suksessfulle forretningsmodeller for open access til bøker. Crossick mener kravet om open access kommer til å gjøre seg gjeldene for bøker i de nærmeste årene.





Crossick, G., (2016). Monographs and Open Access. Insights. 29(1), pp.14–19. DOI: http://doi.org/10.1629/uksg.280

Google Docs fungerer med referanseprogram og eksporterer til epub

Colwiz referanseprogram kan nå brukes direkte i Google Docs og nå eksporterer også Google Docs filer til ePub. Ikke verst!

Carlos Moedas tale på Cambridge med de to hovedtemaene åpen innovasjon og åpen vitenskap

Åpen innovasjon og vitenskap er nå øverst på lista til EU. http://neurope.eu/press-release/speech-by-commissioner-moedas-in-cambridge-uk-reinventing-european-research-for-the-information-age/

Nasjonalbiblioteket begynner med Tekst- og datautvinning

Språkbanken i Nasjonalbiblioteket har mye interessant i Beta nå om dagen og det er bare uker eller dager til offentlig lansering.

Bra bok: Hysj, vi regner: Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten, av Roman Linneberg Eliassen

Boka "Hysj, vi regner" fra Manifest forlag er en veldig lettlest og god bok som forteller på en klar måte hva som er feil ved økonomifaget som Elisassen idenfiserer som 1) formalisme, 2) likevekstsfetisjisme og 3) metodologisk individualisme. Boka er kort, bare 100 sider, og må derfor ha utelatt mye, men det som står der er veldig bra og enhetlig presentert. Man kunne godt hatt en grundigere gjennomgang av hvorfor samfunnsøkonomifaget holder såpass hardt på metodene, slik Leonhard Dobusch og Jakob Kapeller gjorde i artikkelen “Why is Economics not an Evolutionary Science?”New Answers to Veblen’s Old Question" i Journal of Economic Issues i 2009, men det ville nok stilt litt mye høyere krav til forkunnskaper til leserne. Eliassen gjør en god jobb som talsmann for den "Heterodokse" skolen innen økonomi og mener ortodoks økonomi er for lite selvkritisk. Det at fremtidige hendelser ikke kan antas å være normalfordelt og kvantifiserbart gir også en naturlig konsekvens at man må regulere finansmarkedene. Når det gjelder innovasjon, drivkraften til økonomien, så synes jeg at biologien har mange interessante resultater i forhold til mennesket som omtalt i "Innovation in the Collective Brain" av Joseph Henrich og Michael Muthukrishna fra Harvard. Henrich kom ut med boka "The Secret of Our Success: How Culture Is Driving Human Evolution, Domesticating Our Species, and Making Us Smarter" i 2015. Det er utallige andre perspektiver som retter et kritisk blikk på økonomifaget. Et av de mest interessante er filosofene som har gjennomgått Adam Smith og funnet ut at hans egentlige formål med Wealth of Nations var at den skulle inngå i en større teori om samfunnet og ikke skulle bli en slags disiplin. Se Knud Haakonssen sine bøker om temaet. Psykologiforskning har også mange interessante modifikasjoner av økonomi, blant annet Thaler, Kahn. Oppsummering av denne forskningen finnes i boka The Penguin and the Leviathan av Yochai Benkler.

Timothy Gowers vil være aggressivt moderne

Gowers har lansert sitt nye open access tidsskrift som han tror har kostnader på ca. 10 dollar per artikkel. Han mener det er poengløst å lage bleke kopier av tradisjonelle tidsskrifter. http://blog.scholasticahq.com/post/140241222978/launch-of-discrete-analysis-marks-new-era-for-oa

Prøv denne enkle oppskriften for å bestemme når konsepter ble til: Internet-Date-Detection med Google

Mike Sutton sin teknikk for å sansynliggjøre at Charles Darwin plagierte ideen om det naturlige utvalg fra en skotsk fruktdyrker er enkel og noe alle greier å utføre. Sutton har kallet det for "Internet-Date-Detection" og dreier seg om å bruke Google Toolbar når man søker på fraser. Her er oppskriften og det kan være et godt verktøy for både forskere, studenter og bibliotekarer.

Profesjonalitet og selvstendig tenkning

Holzbrinck Group, som eier Springer 53 prosent av Macmillan Science (Nature osv.) har noen fine verdier som selskapet styrer etter synes jeg.

"Our intellectually and culturally diverse company is driven by independent thought and actions. We think in terms of the individual and collaborative networks, not in terms of hierarchy."

Verdens største selskap, Elsevier, har en utrolig smart frontfigur med Alicia Wise, sympatisk og uhøytidelig, og deltar ofte i Twitter tråder og bloggposter med sine erkefiender på saklige måter. Elsevier hadde i 2014 en profittmargin på 39 prosent samtidig som de betaler sine forlagsfolk fire ganger mer enn gjennomsnittlig lønn i forlagsbransjen. 1.2 millioner dollar er vanlig årslønn for forlagsredaktører i dette selskapet for eksempel. Jeg tror mange universiteter har noe å lære av den uhøytidlige og imøtekommende stilen til slike som Alicia Wise. 

Her er feilsida til Simplectic Elements som er et av Holzbrinck sine produkter ;-) I det store og det hele så virker det som ledelsen ved UiO har noe lignende verdier som Holzbrinck Group som påpeker noe sentralt i sin forretningsfilosofi. Rektor Ole Petter Ottersen gjør en bra jobb med å fremme lignende verdier synes jeg, selv om det trengs en kraftig kursendring fra det tradisjonelle lukkede akademia mot åpen vitenskap i de nærmeste årene. Håper rektoratet kan begynne på den prosessen før de går av.




I forhold til lønnsdannelsen så mistenker jeg at det er et dilemma når ledelsen ønsker å framstå som vellykket, og ønsker å bruke sine gode resultater i lønnsforhandlingene, vs. det reelle resultatet. Da passer det dårlig at underordnede tar opp problemer med gjennomføringen. Jon Wessel-Aas har skrevet om hvordan arbeidsgivers styringsplikt kan bli misbrukt for å skjønnmale biledt i artikkelen

Offentlig ansattes ytringsfrihet*

*Innlegget er en versjon av en artikkel som opprinnelig ble skrevet for og publisert i tidsskriftet Syn og segn 1-2016 og senere publisert også i Framtida


I avanserte samfunn så vil den opplyste og deltagende arbeideren få mer betydning, og det vil bli behov for en annen sedvane enn det som framkommer i artikkelen til Wessel-Aas.

Open Data Day 5 mars, Open Data Button blir lansert

Nesten alle europeiske land skal ha arrangementer på Open Data Day lørdag 5. mars, Norge er ikke med, derimot Danmark, Sverige, Finland av de nordiske landene. Open Data Button er allerede tilgjengelig Google Chrome, senere for Firefox 46 og vil bli offisielt lansert denne dagen. Dette kan åpne for at mange artikkelforfattere får mange forespørsler om tilgang til data.

Zika-virus: Tekst- og datautvinning forklart med eksempel

Tekst- og datautvinning så effektivt at systematiske reviews som å gå gjennom 10 000 artikler og som vanligvis krever ukevis med jobb for vitenskapelig ansatte nå kan gjøres på noen minutter av en person med programvaren om jeg forstår Peter Murray-Rust rett. Han har noen eksempler fra Zika-forskning og tobakksskadeforskning sin presentasjon Text and Data Mining explained at FTDM  som ser veldig interessante ut. Her er en video om hvordan han gjør det.