Eksempel på annotering

www.Hypothes.is har fin progressjon nå for tiden. Et eksempel er denne boka fra University of Michegan Press der man kan klikke på de gule feltene, og få kritikk, kommentarer og innspill. W3C gruppen som lager webstandarder har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal prøve å få alle til å godta denne standarden for annoteringer. De ser for seg at det skal bli mulig å få til en felles standard innen tre år. Dersom det lykkes så vil det være til stor nytte for fagfellevurdering post-publication og pre-publication. Hypothes.is jobber nå med OrcID implementering for å sikre at forskere kan bruke sine bidrag på CV-en sin også om de vil.

Universitetsbiblioteker som forlag

Sparc Europe har gitt ut en tilstandsrapport om universitetsbibliotekene som påtar seg forlagsfunksjoner. Rapporten viser at det er når universitetsbiblioteker samarbeider med universitetsforlag at man får de mest lovende resultatene, og denne utviklingen foregår for det meste i USA.


Cameron Neylon har skrevet en god kommentar til Standard Analytics sin artikkel om kostnadsbildet for artikler, og slik det ser ut for meg, så bør universitetsbiblioteker samarbeide med forlag slik at man kan finne måter å publisere på som gir mest kostnadsbesparelser og mest mulig effektiv spredning av artiklene. Neylon konkluderer med:

The real trick with this kind of analysis is being able to figure out whether there are true like-for-like efficiency savings, or whether the costs are just being pushed elsewhere. This paper tells us about some of the cost elements which will be helpful in tackling both these questions, but it doesn’t provide the answers.

Et viktig moment som Neylon trekker fram er at utviklingen aldri stopper, og at kostnadene med kontinuerlig forbedringer krever bredt samarbeid og bærer med seg kostnader:

Ongoing development, customisation and improvement is a cost that doesn’t go away. Unless we are prepared to draw a line and say that scholarly communications is finished there will always be ongoing costs. These overheads can be hidden in grants or subsidies, or appear on the balance sheet as “innovation” or as part of general staff costs and overheads, or they can be bundled up with per article costs but they don’t go away. How they are accounted is largely an arbitrary choice of the organisation, not a distinction in actual activities, efficiency or margins.

Jeg tenker at de amerikanske initiativene med tett samarbeid mellom universitetsbiblioteker, universitetsforlag/open access forlag blir mer og mer naturlig. De som finansierer forskning i verden har bestemt seg for at all forskning skal være fritt tilgjengelig innen 2025, og ønsker at mesteparten skal være fritt tilgjengelig innen 2020. Det er en formidabel oppgave der forlag, universiteter, biblioteker og "Citizen scientists" må prøve og feile, samt absorbere ny teknologi etter hvert som den kommer.

Tekst- og datautvinning kan bli mulig til våren 2016

Søketeknologien har vist seg å være helt fantastisk tidsbesparende, men den kan blekne når analyseteknologien tekst- og datautvinning (TDM) etter hvert modnes fordi da kan man få hjelp til å lese og analysere tusenvis av artikler ved hjelp av datamaskinen. Selv om Elsevier har tillatt TDM siden 2006, så har det vært veldig arbeidskrevende og ineffektivt å benytte seg av disse mulighetene fordi man har måttet lage avtaler med forlaget eller har blitt forhindret av kapasitet som såkalte API har skapt.


Storbritannia har hittil som eneste land i EU åpnet opp for tekst- og datautvinning på opphavsrettsbeskyttet materiale. Nå ser det ut til at EU kommer til å lage en unntaksbestemmelse fra opphavsretten som gjør tekst- og datautvinning mulig. Strategien til forlagene med å tillate tekst- og datautvinning tilgjengelig gjennom API og lisenser ser ut til å ha mislykkes etter at aktivistene med Peter Murray-Rust i spissen reiste seg fra bordet og gikk rett ut da forlagslobbyen ville ha dem til å godta planen "Liciences for Europe" i 2013:

Over several years I and others have tried to find practical ways forward, but the rightsholders (mainly mega publishers such as Elsevier/RELX, Springer, Wiley, Nature) have been unwilling to engage. The key issues is “Licences” , where rightsholders require readers to apply for further permissions (and maybe additional payments) just to allow machines to read and process the literature. The EC’s initiative “Licences for Europe” failed in 2013, with institutions such as LIBER, RLUK, and British Library effectively walking out [3]. Nonetheless there has been massive industry lobbying this year to try to convince MEPs , and Commissioners, that Licences are the way forward [4].

Gratis lærebøker vellykket på University of British Columbia

På University of British Columbia har de en spennende oppsummering av lærebokprosjektet sitt. En av leverandørene Lumen Learning hevder man kan spare opptil 90 prosent av total pris, samtidig som lærerne får bedre kontroll med kurstilbudet.

Rovdyrtidsskrifter eller rovdyrforskere?

Cameron Neylon spør seg hvorfor så mange forskere blir fristet til å benytte seg av såkalte rovdyrtidsskrifter. Han sier dette er rasjonell tilpasning til publiseringskrav som ligger bak.

What is a line on a CV worth? Does it make that grant a little more likely? Does it get you past the magic threshold to get on the applicant short list? Is there a shortcut? Researchers are experts at behaviour optimisation and seeing how systems work. I simply don’t buy the “hapless victim” stance and a lot of the hand wringing is disingenuous at best. On a harsh economic analysis this is perfectly rational behaviour. Smart people doing dumb things for smart reasons.

Kostnad per artikkel fra 1 til fem tusen dollar

Estimater på artikkelpriser varierer veldig. For tradisjonelle tidsskriftabonnementer så betaler fagbibliotekene til sammen ca. 5300 USD per artikkel. Akademisk publisering har ifølge forlagsbransjen selv et samlet salg på ca. 25.2 milliarder dollar og høyere profittmarginer enn Apple og Google. Derfor er det interessant når matematikeren Tim Gower krever 10 USD i forfatterbetaling til tidsskriftet Discrete Analysis. Standard Analytics har regnet på hva det koster å kjøpe alle tjenestene som forlagene tilbyr til publisering, og har kommet til at med dagens tjenester så koster det mellom $69 and $318 per artikkel, ganske lagt fra de gjennomsnittlige 5300 USD som forlagene krever for tidsskriftene i dag. Dersom man hadde hatt bedre utviklet åpen kildekode som kan kjøre i nettskyen, så kan man teoretisk drive prisene ned til mellom $1.36 and $1.61 per artikkel slik prisen på nettskytjenester er per i dag. Av denne kostnaden så utgjør DOI-mynting mellom 82% og 98%! Nå planlegger EU å lage nettop en slik Open Science Cloud som alle medlemslandene kan bruke til de fleste formål innen åpen vitenskap slik at disse besparelsene kan bli en realitet om ikke så lenge. Interessant nok, så er det "typesetting" som er det dyreste og vanskeligste i publiseringsprosessen, og det koster mellom $7.40 - $186.37 å kjøpe denne tjenesten per artikkel. Science.ai spesialiserer seg på å gjøre denne prosessen så automatisk som mulig. TILLEGG: Nå har Cameron Neylon gitt en svært god kommentar til dette notatet fra Standard Analytics.

Lund Declaration 2015 forklart

Lund Declaration 2009 om de store vitenskapsutfordringene i vår tid ble nylig oppdatert, gjennomgått og fornyet til Lund Declaration 2015 For å få en forståelse av hva som gjemmer seg av vekting bak de vanlige frasene av gode intensjoner, så var det nyttig å få den presentert og poengtert av EUs minister for vitenskap, Carlos Moedas. Da ble det litt enklere:

This is why I have made open innovation, open science and being open to the world, the 3 defining priorities of my mandate, so that European research is best equipped to take on the global challenges of the 21^st Century.

Siden åpen innovasjon er Carlos Moedas førsteprioritet, så er det litt rart at dette ikke har vært et prioritert mål. Når åpenhet blir nevnt, så refereres det til å ha en åpen holdning. I UiO sin innovasjonsplan så blir så vidt open access nevnt, men ikke åpen forskning eller åpen innovasjon.

Kommersiell vs. ikke-kommersiell distinksjon vanskelig å opprettholde

Lisa Bungeroth skrev en bloggkommentar om opphavsrettsreformen til våren, spesifikt om tekst- og datautvinning, som ble Tweetet som en "must read" av Carlos Moeda, EUs forskningsminister. Jeg er enig. Her er mange gode formuleringer:


What is the problem?
The vast majority of published research is protected by copyright. Scientists and universities get access to this content by paying subscriptions to the publishing houses. However, legally, scientists are not allowed to use TDM technologies on this material, even though the access to it has been paid for as copyright prohibits this.
So while humans can read the article, the computer cannot. This clearly makes no sense...]


Why does this matter?
Because text and data mining (TDM) presents the future of research. Instead of researching the traditional way of reading article by article, scientists can now get computers to do the work for them – and a lot faster.


It is the commercial vs. non-commercial distinction – inherently difficult to make in 21^st century innovation cycles –...]

Forskere bruker flere millioner timer i året på søknadsskriving, 90 prosent havner i en digital skuff

RioJournal har nå fått sine første prosjektsøknader inn, og blant dem er en søknad til Forskningsrådet i Østerike signert av Toma Susi med tittelen "Heteroatom quantum corrals and nanoplasmonics in graphene (HeQuCoG)" og i motsetning til vanlig praksis der de havner i en skuff eller avgår med døden som en pdf på skjermen, så blir disse publisert slik at de kan videreutvikles og brukes av andre. Dr. Toma Susi fra Universitetet i Wien sier følgende i forbindelse med den åpne søknaden:

"I must be honest: it was an instinctively scary prospect to publish a grant proposal, even a funded one. However, once I carefully weighed the potential pros and cons and discussed the idea with my close peers, I concluded that those fears most likely were unfounded. Moreover, there really can be no doubt that science as a whole would benefit if this became common practice." 

BC Open Textbook Project er nå oppe i 138 åpne lærebøker

Open Textbook Project på The University of British Columbia i Canada har på to år spart studenter på universitetet for ca. 2,2 millioner kroner. Lærebøkene er preget av samarbeid som i denne læreboka om turisme:

Created through Collaboration

The book you’re reading was created through a collaborative process managed by LinkBC. It involved input from educators at multiple institutions, industry leaders, employers, and past graduates of BC’s tourism and hospitality management programs.

I tillegg til at de ofte er et resultat av samskriving, så har de 138 lærebøkene har fått en Creative Commons, de fleste ser ut til å ha en CC-BY, som gjør at de kan modifiseres og tilpasses til individuelle kurs. Bøkene er tilgjengelig i opptil flere formater som HTML, LaTeX, Mobi, ePub, PDF, etc. I tillegg så praktiserer de fagfellevurdering fra fakultetet, og åpen fagfellevurdering som på denne boka geografiboka: British Columbia in a Global Context (klikk på kriteriene for fagfellevurdering til venstre for posten med fagfellevurdering).


Disse bøkene er et godt eksempel på hvordan samskriving, gjenbruk og åpen fagfellevurdering blir stadig mer tilpasset rammevilkårene for internett og det digitale. For globale utdannings- og forskningsprosjekter så kan man vurdere Outernet-distribusjon i tillegg. Disse bøkene kan i tillegg til å spres via internett, når som helst lastes opp til det globale biblioteket som er under utvikling fra verdensrommet, Outernet "Enabling universal information access Libraries from Space". Med Outernet så er man helt uavhengig av tilgang til internett, man kan med billig utstyr, sporløst laste ned bøker og læremateriell uansett hvor man er på jorda. Lærebøkene fra British Columbia har blitt mye mer dynamiske og "levende" sammenlignet med periodevis oppdatering med utgaver slik det er med de trykte bøkene. Hvis/når de begynner å bruke Manifold eller PubPub med full versjonskontroll med DOI og OrcID, med interaktive kart, dynamiske tabeller, video, animasjon, elektroniske øvelser etc. så tror jeg det vil åpne en helt ny verden for "flipped classroom" undervisning. Egentlig så er ingen av "åpen vitenskap" eller "åpen undervisning" noe nytt, det er bare videreutvikling av gamle prinsipper for vitenskap i et digitalt miljø.

 

Ny måte å evaluere forskere på tar form

Digital Science, som er forlagsgiganten Helmholz sin divisjon for åpen vitenskap, har nå introdusert en ny Impact Module for Symplectic Elements. Denne modulen skal gjøre det lettere å vurdere forskerne kvalitativt istedenfor de kvantitative h-index og impactfactorene. Jeg antar at Elsevier sin Pure og Thomson Corvis kommer til å få noe lignenede funksjonalitet i løpet av kort tid. Den muliggjørende teknologien er så vidt jeg skjønner Digital Object Identifier (DOI) og OrcID. Dvs. de to ikke-proprietære åpne standardene DOI og OrcID (som er en nummer-blokk fra den internasjonale bibliotekstandarden ISNI) begynner å få effekt. Nå framover kommer det til å dukke opp uendelige muligheter. Østerike, Storbritannia og NIH i USA har begynt å stille krav om slik type rapportering. Målet er å:

“redirect the focus of reviewers and the scientific community more generally from widely-questioned metrics” to a more qualitative outline of their work."

Forskningsuniversitetsforeningen i Europa sier julekvelden er over for tidsskriftforlagene

Det skal bli interessant å følge med på aksjekursen dersom LERU får samordnet sin innsats mot tidsskriftforlagene slik de tenker seg. Paul Ayris som er styreleder i LERU har en klar melding til forlagene om at julekvelden er over for dem, og skriver at på slutten av 2015 så ser Gold Open Access til å vinne fram. Han gir inntrykk av at de mange lisensene og embargoer som forlagene har brukt for å beskytte sine forretningsmodeller er forvirrende.

At the end of 2015, it is a little clearer what trajectory Open Access is taking in Europe.

Driven by funder policies, both the UK and the Netherlands have a preference for Gold Open Access. Research Councils UK have a policy which prefers Gold. The Charity Open Access Fund will also provide funding for research-intensive universities to pay Article Processing Charges, or APCs, for Gold Open Access.

The Dutch position on open access is based on a letter to the Dutch Parliament of November 2013 and an update letter of January 2015. Here the views of the Dutch Under-Secretary for the Ministry of Education, Culture and Science Sander Dekker are clear – Dutch researchers should choose Gold Open Access or else go for Green.

"Kulturkrigen" i fagbiblioteksverden og lekfolk i akademia

Rick Anderson har skrevet 102 poster i bloggen til forlagsbransjen, Scholarly Kitchen. For en stund siden så skrev han om kulturkrigen i fagbibliotekene. Jeg synes han tar litt vel hardt i med "kulturkrig" ;-) men man må tenke gjennom problemstillingene likevel.  Han skriver:

It is important to bear in mind that these two endeavors are not mutually exclusive; on the contrary, they are not even in conflict with each other in principle. In practice, however, conflict between them is inevitable, because the programs and projects they represent are in competition for the same pool of strictly limited resources –and that conflict is already in evidence both within and between our institutions.

I en annen artikkel så redegjør han for Creative Commons BY sin dominerende lisens på en veldig bra måte, men bruker en etter mitt syn merkelig logikk for å vise hvordan CC-BY undergraver akademisk frihet. Mye tyder på at vitenskapen står i et paradigmeskifte der mange spørsmål henger i lufta eller kanskje heller, "fremtiden er her allerede, den er bare dårlig distribuert". Særlig blir åpenhet sett på som en trussel mot "soliditeten" i det vitenskapelige systemet i følge Ann Grand, dersom man involverer lekfolk i vitenskap:

We should recognise that, for all its merits, practising open science brings with it itsown difficulties. For those inculcated in the traditional scientific culture, beingrequired to be open can feel as if they are ‘throwing out some of the most importantelements of science and making deep, long-term research more difficult [Johnson,2011, p. 1]. Some scientists are concerned that they may be scooped [Wald,2009-04-09]; that others may re-use their data to take precedence in publication.More information can also create grounds for criticism and concern; increasingrather than lessening controversy; more discussion, through analysis of positions,may lead to the breaking down of debate rather than effective deliberation[Jasanoff, 2003; Irwin, 2006]:[there are] Dangers from [. . . ] mixing of contexts for discussions amongexperts and pedagogical discussions with lay people; weakening of the roles of accreditation, reputation and authorship in disciplining scientific discourse[Smolin, 2008]

Det som er helt sentralt nå er å jobbe seg gjennom de vanskelige spørsmålene etter standard deliberativ metode. Akademia, fagbiblioteker, forlag, omverdenen, etc. bør følge oppskriften med å klargjøre sin "mentale framing" (som er veldig vanskelig), bruke et enhetlig språk, argumentere åpent, nyansere og definere nøyaktig hva man mener, og oppdatere seg på teknologisk og sosial utvikling om vitenskapelig kommunikasjon. Akkurat som med klimaendringene, så tok det femti år med krangling om det faktisk var klimaendringer, hva som forårsaket det, og om det er alvorlig. Når sterke interesser må omstille seg, og kunnskap skal distribueres, så tar det mye tid. Til og med i dag så er det noen som tviler på om det faktisk er en klimaendring på gang. For åpen vitenskap så får man håpe at man snart kan sortere ut skinndiskusjonene og snevre interesser, og unngå at åpen vitenskap kommer inn i feil spor. Det trengs å ta den vanskelige debatten om åpen vitenskap fordi det vil føre til for mange kostbare feilskjær for samfunnet å ikke ta tak i problemene før de skaper en krise.

Norden planlegger full overgang til open access innen 2025

Østerike har nettopp avgitt råd om en 16 punktsplan for fullstendig overgang til open access innen 2025, med eksklusive open access avtaler med forlagene fra 2020. De skriver at nordiske land har samme målsetninger

Leading research nations such as Sweden,Denmark,Finland or Norway plan to fully transform their publication system to Open Access in the next ten years.

Nederland og Storbritannia har omtrent samme målsetninger. Det enorme Max Planck Society har konkrete planer for overgang til open access. Nederlands forskningsråd stiller krav om umiddelbar open access til alt de finansierer fra og med 1. desember 2015.



Datoene er i filen Figure2_Timeline.pptx og her ser man at Nederland nå følger lignende plan, med å ha fått avtale om open access til deler av Elsevier sine tidsskrifter mens de fortsetter abonnement på noen. Dette løpet viser at det går mot en styrt avslutning av abonnementsystemet. Jeg tenker forlagene nå prøver så godt de kan å vinne tid for den fortsatt lønnsomme abonnementsmodellen, samtidig som de prøver å sikre seg en sterk posisjon i det åpne paradigmet. Om ni år så er nok forlagene de største open science forkjemperne man finner tenker jeg.


Nederlands avtale med Elsevier gir et innblikk i hvordan de store forlagshusene gradvis blir tvunget til å bli open access produsenter. Et utvalg av tidsskrifter fra Elsevier skal sørge for å nå målet om 30 prosent open access i løpet av 2018:

Q: How do you arrive at the selection of journals?A: The negotiators agreed to achieve a stepped growth to 30% open access articles from 2016 to 2018. This is done by making a selection of journalsavailable to publish articles open access.

Dutch universities expect to see anexplosion in Open Access growth, and we encourage others to follow our lead tosupport gold Open Access publishing.

http://vsnu.nl/files/documenten/Domeinen/Onderzoek/Open%20access/QA_OpenAccess_Akkoord_Elsevier_ENG.pdf


Rapport fra Times Higher Education forteller at Nederland, som huser verdens største vitenskapelige forlag Elsevier, satser på 60 prosent open access innen 2019 og 100 prosent innen 2024. Nederland er en av de store vitenskapslandene i verden ved siden av USA og Storbritannia, så dette er gode nyheter:

Sander Dekker, the Dutch minister for education, culture and science, later decreed that 60 per cent of Dutch research articles – of which many appear in Elsevier journals – should be open access by 2019 and 100 per cent by 2024.

https://www.timeshighereducation.com/news/dutch-universities-and-elsevier-reach-deal-over-open-Access 

Forskningsuniversiteter i EU vil ha opphavrettsreform - nå.

Forskningsuniversitetsorganisasjonen for 50 forskningsuniversiteter i Europa ønsker tekst- og datautvinning innført til våren. De er lei av å vente. Forlagene haler ut tiden, men er på retrett. Nå tillater de i det minste tilgang etter kontrakt og via API-er. Det fungerer ikke godt nok for selv de mest ihuga pilotprosjektene, og det forhindrer ifølge Contentmine-miljøet, effektivt opptak av den nye store analyse-teknologien tekst- og datautvinning. Prinsippet til Contentmine er at dersom man har rett til å lese, så bør man ha rett til å få hjelp til å lese med datamaskiner. Det burde være en selvfølge i vår digitale verden at dette gikk an når det er teknisk mulig. Det skal bli interessant å se hvordan EU handler på dette området. Spørsmålet er om man får de beste løsningene ved å la markedet og privat kapital få utvikle tjenestene på egen hånd, eller om det offentlige må inn å styre er interessant. Ironisk nok så var det _mindre_ beskyttelse av intellektuell opphavsrett som gjorde at Apple og Google kunne etablere seg. Apple og Google kunne ifølge juridiske eksperter ikke ha etablert seg i Europa med sine nøkkelteknologier som var henholdsvis søk og digital lagring av musikk fordi dette var ulovlig i Europa. Kanskje Europa er i ferd med å gjenta sin feil på nytt med tekst- og datautvinning?

Browzine web med velfungerende Bookshelf

http://browzine.com har nå fått funksjonaliteten Bookshelf på webversjonen slik at man kan sette sammen en skreddersydd leseliste av tidsskrifter som man følger med på, med direktelenke til de nyeste artiklene. Lurt å bruke samme epost og passord som på mobil eller iPad appen.

Eisen Lab har fjerne tidsskrift-titlene i publiseringslisten fordi de mener det ikke sier noe om kvaliteten

Michael Eisen leder Eisen Lab, og nå har han fjernet navnet på tidsskriftene i publiseringslistene fordi han mener tidsskriftene ikke gir noen indikasjon på kvalitet:

Eisen Lab Publications

Since founding the lab in 2000, we have been committed to publishing all of our work in open access journals that do not restrict access to publications to subscribers, and thus all of the primary research output of our lab is freely available for you to read and use. We also do not believe that journal titles convey useful information about the quality or value of published works and therefore provide here only a list of authors and the title of each work along with links to the paper.

Åpen vitenskap tips til eldre forskere

Leonid Schneider skrev noen spennende tips til eldre forskere på bloggen sin For better science med tittelen "Open Science, Open Scientists". Han tok først opp ett dillemma som er velkjent: Rovdyrtidsskrifter utnytter kravene som tellekantene stiller om 1) et høyt antall publikasjoner med behovet for forskerne til å 2) pynte på CV-en sin. Det hjelper ikke å stille høyere krav til Impact-factor. Schneider mener at den eneste løsningen er åpen vitenskap: 

"Only when enough scientists engage in science transparency and post-publication peer review, will the problem of predatory publishers become obsolete."

Tips til eldre forskere fra Schneider er følgende:

1. Bruk åpen post-publisert fagfellevurdering.
2. Offentliggjør fagfellevurderingsrapporter.
3. Still krav om åpen fagfellevurdering til utgiver.
4. Del datagrunnlaget.
5. Publiser arbeidsnotater.
6. Publiser datamaterialet åpent.
7. Delta i replikasjon av studier.
8. Formidle til studenter og samfunnet.

Men, etter mitt skjønn så stiller han den viktigste diagnosen først i bloggposten sin som gjør at disse åtte kravene egentlig følger som en naturlig konsekvens:

First of all, I am glad that it is now understood that Open Access (OA) is not a final goal in itself, but the first key step to achieve reliable and transparent academic research. Open Science is about more than just open access to scientific literature. It is even more that openness of published data. It is about the openness of the entire research and the researchers. Academic research is riddled with back-room dealings and hidden conflicts of interests at peer reviews and scientist evaluations as well as with irreproducibility of published results, unacceptably widespread over- or even false interpretation of experimental data and even misconduct. Opening scientific literature without changing what is actually being published, without addressing the way how science is performed and presented, and how scientists are evaluated, could easily result in the OA revolution being hijacked by utterly wrong people. The currently hotly debated issue of predatory publishing and the scientists involved therein is just one example to be named here.

Åpen vitenskap tips til unge forskere

Her er et par presentasjoner som viser mange praktiske tips på hvordan unge forskere kan dra nytte av åpen vitenskap metoder for karrieren sin.


https://www.fosteropenscience.eu/content/benefits-open-access-early-career-researchers


http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going

Kritikk av open access i Morgenbladet

Kristian Gundersen kritiserer open Access i Morgenbladet 4. desember 2015 i leserinnlegget "Vitenskapelig publisering er i krise"


"I virkeligheten handler debatten rundt åpen publisering egentlig prosaisk nok om det er den som skriver eller den som leser som skal betale for publiseringen."


Kommentar: Det er sikkert mange variasjoner, men så vidt jeg vet så er det stadig vanligere at publisering blir betalt av open access kassa på institusjonen, eller via en egen post fra dem som finansierer forskningen. Dersom open access publisering tar fra forskningsmidlene direkte så er jo det et dilemma, men det trodde jeg Forskningsrådet og institusjonene forsøkte å unngå.


"Publisering med kvalitetssikring er temmelig dyrt, og uten åpen publisering blir dette betalt av leserne i form av abonnementer i forskningsbibliotekene." En sannhet med sterke modifikasjoner. Selve fagfellevurderingen blir som regel gjort gratis for tidsskriftene, men tidsskriftene står for mye viktig organisering.


"Det fine med dette systemet er at den enkelte forsker gratis har kunnet publisere ethvert resultat som møter de faglige kriteriene. I et ytringsfrihetsperspektiv er dette viktig, særlig for forskere i fattige land." Ja, de kan publisere gratis, men tilgjengeligheten er fremdeles begrenset for utviklingsland selv om abonnementene på tidsskrifter varierer med Brutto Nasjonalprodukt, og at det finnes en del måter å få gratis abonnement på for utviklingsland. Dette er likevel bare begrenset til store universiteter fordi det involverer mye administrasjon. Motsatt så er open access avgifter et ikke-tema for ca. 80 prosent av tidsskriftene som ikke tar forfatterbetaling. I de resterende 20 prosent så er det med få unntak fritt å publisere for utviklingsland og frittstående forfattere med dårlig råd.


"Likevel så jeg meg ikke råd til å kjøpe åpen publisering for originalpublikasjonen, og Universitetet i Oslo hadde heller ikke systemer for slik finansiering." Jeg antar at det var hybridpublisering Gundersen ville bruke i dette tilfellet, og der setter forlagene med overlegg svært høye priser for å ikke undergrave sin hovedforretningsmodell som er salg av abonnement. Hybridpublisering blir sjelden støttet fordi det legger til rette for "double-dipping" og "triple-dipping" (i de tilfellene de likevel ikke blir open access).


"Selv for artikler bak betalingsmur er sammendraget nesten alltid gratis tilgjengelig for alle, og man kan ofte kjøpe tilgang til enkeltartikler for en rimelig penge." Tja, rimelig og rimelig, rundt 400 kroner per artikkel er ikke lommerusk det heller, og hvis man skal ha mange så blir det jo litt.


"Det er ikke dokumentert at manglende tilgjengelighet for leserne er hovedproblemet." Peter Murray-Rust har forsøkt å dokumentere det i en serie tilfeller "Scholarly Poor" men det er vel ganske vanskelig å dokumentere manglende tilgang før man har vent seg til å ha tilgang. Edit: Det er nok noe dokumentasjon likevel, da The Electrochemical Society åpna opp arkivet i en uke så økte nedlastingene fra denne uka med 51 prosent sammenlignet med samme uke foregående år:

"We made 100% of the content in the ECS Digital Library completely free to access for seven straight days and saw a 51% increase in the Journal of the Electrochemical Society usage compared to the same week in 2014."

Forlagene har strittet imot både søkbarhetene av databasene sine i Google, tilgjengeliggjøring av abstracts, retten til å lenke til dem, tekst- og datautvinning osv. i mange år, så jeg er nokså sikker på at verden ville hatt mye mindre tilgang til vitenskapelige kilder uten open access bevegelsen. Den presser forlagene fra skanse til skanse, og Nederland, Østerike og Sverige ser nå ut til å ha som endelig mål å gjøre slutt på abonnementsmodellen innen 2025, samt EU gir klar beskjed til forlagene om å åpne seg. Så presset fortsetter. Så kan man diskutere om dette er en fornuftig måte å gjøre det på. Det hadde vært spennende å sett hva slags løsninger Kristian Gundersen mener er fornuftig. Jeg tviler på om kvaliteten blir noe særlig mindre når hele redaksjonen av et kommersielt tidskrift går fra abonnementsbetaling til open access slik Lingua nå jobber for å bli til Glossa. De planlegger å bruke Ubiquity Press, og der tar man 375 USD for å gjøre artikkelen åpen tilgjengelig, gratis for de som ikke har rimelig grunn til å ikke betale som i praksis er forfattere fra alle utviklingsland og som ikke har en rik institusjon i ryggen etc. Open Access for hybride tidsskrifter ligger i snitt på det tidobbelte.

Slutt på masseregistrering av Orcid, men Orcid styrkes med Research Councils UK som medlem og satsing.

Den individuelle registreringen av Orcid fortsetter å være den viktigste måten for opptak av standarden, og nå blir masseregistrering utfaset, til fordel for en annen strategi som er mer virksom, ved at Research Councils UK vil bruke denne standarden i søknadsprosesser. Welcome Trust har allerede en obligatorisk ordning. Research Councils UK og Joint Information Systems Committee satser på Orcid. "In a joint RCUK and JISC report published earlier this year, we identified the ORCID iD as the leading standard for a researcher identifier"

Opphavsrettens dilemmaer i dagens virkelighet

Universitetet i Sorbonne og Universite Paris Diderot planlegger en veldig spennende konferanse om opphavsrettens rolle i dagens kunnskapssamfunn. Mange av "uenighetene" om open access har nok sitt utspring i dårlig kartlegging av de motstridende hensyn som skal balanseres mellom ulike interessegrupper. Introduksjonen til konferansetemaet synes jeg er midt i blinken formulert:

New combinations of technology, culture, and business practice are transforming relationships among authors, publishers, and audiences in many fields of knowledge, including journalism, science research, and academia. Self-publishing, open-access, open source, creative commons, crowd sourcing and copy left: these are a few of the key words associated with recent changes in how knowledge is produced and circulated. While being celebrated for their potential to democratize knowledge, many of these changes have been accompanied by heated debates on such questions as the appropriate role of experts and ‘gatekeepers’; how to ensure that such projects are both trustworthy and economically viable; and how best to balance the interests of authors, publishers, and the general public. Copyright is often at the centre of these discussions.

Første europeiske borgervitenskapskonferanse 2016

European Citizen Science Association planlegger sin første konferanse 19-21 mai 2016 i Berlin. Borgervitenskap bør etter mitt syn være et relevant og viktig satsingsområde særlig for folkebibliotekene (særlig dersom Deichmann skal rettferdiggjøre sine enorme investeringer) og Nasjonalbiblioteket. Håper de melder seg på.

The ECSA Citizen Science Conference 2016 aims at policy makers, science funders, scientists, practitioners in the field of citizen science, Non-Governmental Organisations and interested citizens. This trans-disciplinary conference will highlight, demonstrate and debate the innovation potential of citizen science for science, society and policy and its role within open science and innovation.

The three-day conference will provide the arena to showcase how both new and traditional ways of citizens working with scientist can enable transformative potential to enhance science-policy and social impact, scientific advancement, scientific literacy and empowerment. Of particular importance will the role of citizen science within wider agendas such as ensuring open science and innovation, and progressing towards responsible research and innovations.

First ECSA Conference 2016

Citizen Science – Innovation in Open Science, Society and Policy

19–21 May 2016 | Berlin

Automatisere systematiske søk

Systematiske søk inkluderer at fagpersoner først søker gjennom en mengde databaser, for deretter å gå gjennom hundrevis eller tusenvis artikler manuelt. Tekst- og datautvinning kan automatisere denne prosessen, slik at hvem som helst kan utføre dette arbeidet maskinelt med temmelig høy presisjon. En studie av mulighetene for denne teknikken har blitt publisert http://www.systematicreviewsjournal.com/content/4/1/5  og det foregår nå et spennende arbeid for å utvikle stadig nye teknikker på det første offentlig finansierte senteret for tekst- og datautvinning på Universitetet i Manchester. Er disse verktøyene nyttig for vitenskapen? Ja ifølge denne bloggen.

Is text mining useful for the research community?

You bet it is! Text mining can be applied in various research context; just imagine how fast computers can parse and analyze huge amounts of text and retrieve the text parts of interest to a researcher/user, saving him/her enormous amounts of time and effort. This becomes even more important nowadays, that the quantity of published research data is exponentially increased therefore it cannot be analyzed with traditional methods. Text mining can be used for species disambiguation in biology, extraction of domain-specific concepts from texts, text normalization, annotation with tags etc. – the National Center for Text Mining (NaCTeM) is an excellent source of text mining tools.

Åpen kildekode metodikk på et økonomitidsskrift

Endringsprosessene mot åpen vitenskap går gradvis, og har allerede pågått noen år. Professor Ragnar Nymoen har allerede praktisert åpen vitenskap i flere år via tidsskriftet Economics The Open-Access, Open-Assessment E-journal Dette tidsskriftet bruker en Creative Commons BY (selvfølgelig), og praktiserer åpen fagfellevurdering.
I tillegg så har dette tidsskriftet tatt i bruk Dataverse for Journals, slik at datamaterialet er gjenfinnbart, lagret for evigheten, og replikerbart. Universitetet i Tromsø har også implementert Dataverse. Ikke verst.

Orcid og ISNI

Orcid og ISNI er to standarder for forfatterid som ble skapt i 2012 fordi mange proprietære standarder ble for rotete og inkompatibelt på tvers av systemer. ISNI blir 9. desember en del av det sentrale norske fagbiblioteksystemet Alma og Oria. OrcID og ISNI kompleterer hverandre, og det er behov for begge, faktisk så består Orcid av en blokk tildelt fra ISNI sitt 16 nummer system. Bibliotekene bør promotere begge to, og sørge for kompatibilitet fordi ISNI inkluderer artister, forfattere, dansere, komponister i tillegg til faglige forfattere. For dem som er både kunstnere og fagforfattere så kan http://isni2orcid.labs.orcid-eu.org/ være lurt å kjenne til. Mens ISNI identifiserer personer så identifiserer Orcid-brukerne seg selv. De fleste forlag har nå gjordt det mulig å knytte sammen andre proprietære systemer og forskeridentifikatorer med begge standarder. Om man ikke er fornøyd med grensesnittet i Orcid, så kan man bruke Pure, Symplectic Elements, Researchfish og en bråte andre systemer. Men, Orcid sikrer at man har kompatibilitet med verdens største autoritetssystemer som er ISNI, på tvers av proprietære systemer, over tid. OrcID og Digital Object Identifier (DOI) som også er en fri ISO-standard ser ut til å bli en suksess, så langt...

Orcid og DOI er ganske genialt, prøv å lag en konto på et halvt minutt, gå inn på fanen "Works" og "Add some now", tillat Crossref og geniale Datacite (som lager DOI til de fleste akademiske forlag) å sende poster til din OrcId profil, jeg får feilmelding, men ser i Account settings at Crossref og Datacite har fått tillatelse, og da skal det meste av artikler du produserer automatisk komme inn i din profil.

 

Jeg har ikke testet selv, men man kan allerede i testversjoner få tilsendt fagfellevurderinger med DOI og Orcid signatur: http://image.slidesharecdn.com/201505peer-review-early-adopterpaglione-150602190417-lva1-app6891/95/201505-peer-reviewearlyadopterpaglione-10-638.jpg?cb=1433271964 

 

Litt bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette kan være en god ide:

 

H-index og publiseringspoenger sier ikke så mye om innhold, og det er jo innholdet som viser kvaliteten på det en gjør, ikke fancy indikatorer. Siteringer fra flinke folk betyr også mer enn siteringer fra ukvalifiserte. Open Access gjør at mengden kvalifiserte lesere øker:

http://sparceurope.org/oaca/ (Viser 46 av 70 studier konkluderer med open access siteringsfordel) https://www.academia.edu/12297791/Open_Access_Meets_Discoverability_Citations_to_Articles_Posted_to_Academia.edu (viser signifikant økt sitering med open access)

 

Modellen til klassiske vitskapelege tidsskrifter blir utfordra av nye kanaler:
http://cameronneylon.net/blog/the-end-of-the-journal-what-has-changed-what-stayed-the-same/ 

http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533.full  (10 problemer med tidsskrifter) http://pub.media.mit.edu/ ("6.Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.")

 

Alternativer til klassiske tidsskrifter dukker opp:

http://www.pubpub.org/pub/sample  (eksempel på artikler med animasjon)

http://riojournal.com/about#How-It-Works   ("Reviews are also provided with DOIs and are individually citable.")

http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2015/11/11/101-innovations-in-scholarly-communication/ (Lettfattelege grafisk framstilling av endringer av arbeidsmetoder og publiseringsformer) https://www.authorea.com/users/10734/articles/19957/_show_article Omtale av samskriving til denne artikkelen: http://www.xconomy.com/new-york/2015/09/15/collaboration-platform-authorea-helps-ebola-virus-researchers-others/

https://docs.google.com/spreadsheets/d/1KUMSeq_Pzp4KveZ7pb5rddcssk1XBTiLHniD0d3nDqo/edit#gid=0&vpid=A1 (Under fanen Data: oversikt over de nesten 600 tjenestene for forskningskommunikasjon)

 

Alternative karrieremulegheiter:

http://whyopenresearch.org/journals.html (tips til korleis finne gode open access tidsskrifter) http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going (praktisk eksempel på åpen vitskap suksess) https://publons.com/author/250457/elisabeth-m-bik#stats (alternative vurderingsformer til H-index)

 

Tankegangen bak alternativer til impact factor, article influence, H-index i praksis:

http://support.academia.edu/customer/en/portal/articles/2201342-what-are-authorrank-and-paperrank-  "The PaperRank of a paper is a function of the number of recommendations the paper has received, weighted by the AuthorRanks of the recommenders.  In other words, works that receive many recommendations by Academia users with high AuthorRank will receive high PaperRank. A PaperRank of 10 is better than a PaperRank of 1. There is no upper limit on PaperRank."

Orcid og Hypothes.is ynskjer å gjere annoteringar dokumenterbare https://hypothes.is/annotating-all-knowledge/

 

Figur 3 her er illustrerende på ideene om open vitskap som blir implementert med mange variasjonar i fleire baser etter mi meining: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html


En godbit til slutt: https://www.digital-science.com/ har mange vanvittig kreative tjenester selv om de er proprietære. Altmetrics, Overleaf, Symplectic Elements, Figshare er noen av deres produkter.