Lars Egeland skriver i Bok og Bibliotek Nr. 4/2015 at Sverige satser på tettere samarbeid mellom folkebibliotekene, skolebibliotekene og fagbibliotekene. Han nevner også Aspen Institute og Bill and Melinda Gates Foundation sin satsing på å utvikle bibliotekene som senter for læring, innovasjon og kreativitet.
Dette er veldig gode tanker som man må bygge videre på. Dersom bibliotekene ikke utvikler seg fra å være et utlånssted til læringssentre så vil de miste mye av sin funksjon i samfunnet på ett eller annet tidspunkt.
Det kommer til å bli svært mye fri tilgang til alskens kunnskapsressurser i framtida og da blir bibliotekarene nødt til å bidra med kunnskap om hvordan velge ut de beste kildene helt avgjørende tror jeg. Vitenskapsteori må til for å lære å velge og tolke informasjon. Man trenger ikke en 400 siders bok for å lære de viktigste innsiktene fra vitenskapsteorien. Det burde holde med 50 sider, akkurat nok til at brukerne forstår hvordan de ulike bøkene og artiklene bør tolkes som et hermeneutisk bidrag eller en hypotetisk deduktivt utført analyse for eksempel. Mye av denne kunnskapen kan overføres muntlig i en veiledningssammenheng. Nesten ingenting av dette befinner seg i "Søk og Skriv" eller lignende moduler, og Ex Fac på universitetet beskriver jo stort sett bare hvordan vitenskap blir til, ikke andre veien, hvordan vitenskap skal tolkes.
"Man skal ikke bruge medier til at forstå verden" - (Deadline på DR2) sier Hans Rosling, og fortsetter med at da trengs det bøker. Rosling sier at når folk i den vestlige verden er ferdige på skolen etter 15-20 år, så beholder de det de har lært livet ut. Det oppdateres ikke. https://www.youtube.com/watch?v=bcpjl0mxRvs (anbefales!) Den oppdateringen bør folke-fag-skole bibliotekene lære folk opp til, samtidig som man lærer helt nødvendig vitenskapsteori. Ikke minst lærer man hvor mange feilkilder og hvor forvrengt bilde av verden som medier kan gi av verden.
Flykningeregnskapet fra Flykningehjelpen er interessant som et eksempel på den faktabaserte kunnskapen som Hans Rosling snakker om med henvisning til det bildet media har skapt av realitetene. Man tror at alle flyktninger kommer til Nord-Amerika, Europa og Australia, men sannheten er at bare ti prosent av flykningene drar til disse rike landene. De fattigste landene i verden tar seg av de 90 prosent av de 60 millioner flykninger som var registrert ved årsskiftet 2013-2014. Det burde kanskje vært motsatt? Før man ser på årsaker, religion, ideologi, integrering etc. så er det viktig å ha oversikt over fakta. Flykningehjelpen gjør en fantastisk innsats for å kartlegge verdens flykninger og bør være i bunnen av alle analyser mener jeg: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9198835 Folk bør få innsikt i hvordan skaffe seg et grunnlag av fakta, skille det fra verdibaserte meninger, vite hva som ment som belysende innspill (gjerne litteratur, kunst, "utdaterte" bøker), og vite når man snakker om hypotetisk deduktive metoder som kun tar sikte på å forklare en veldig smal årsakssammenheng.
No comments:
Post a Comment