Kjernen i akademisk kompetanse i korte trekk og relevansen for informasjonskompetanse.

Sosialantropolog fra Universitetet i Oslo, Thorgeir Storesund Kolshus, har skrevet en fantastisk god kronikk som gjelder alle fag, men her spesifikt samfunnsfagene, i artikkelen "Vår jobb på SV-fakultetet er å vaksinere studentene mot disippeltendenser."  Hans grunnleggende poeng er: "Det vi lærer våre studenter er at alle tiders helter med tiden falmer. Det er en helt vesentlig innsikt som oppmuntrer til kritisk lesing av også dagens og kommende tiders helter."

Relevansen for kurs i informasjonskompetanse på bibliotekene er at man står ikke ukritisk "på skuldrene til kjemper" og bare sjekker at fagfellevurdering er gjordt, at man har med et tidsskrift med høy impact-factor, en forsker med høy prestisje, og overlater synspunktsilingen til ekspertene. Det er en misforstått arbeidsfordeling mener jeg. Jobben går ut på å være praktisk i stand til å kjenne til omfanget av mulige kilder, kunne teknikkene i å søke i dem, og deretter lese informasjonen man ender opp med med et kritisk blikk. Kunnskap som en mengde med innsikter og oversikt er egentlig ganske verdiløs uten å ha oppøvd evnen til å forandre innsiktene sine. Jeg synes Ivar Frønes sin artikkel "Praksis trumfer studier" i Dagens Næringsliv 2.9.2015 formulerte det bra: "I masseutdannelsens kompetansesamfunn er bachelor- eller cand.mag.-utdannelser ikke overraskende relativt verdiløse, og karakterinflasjonen øker ikke realkompetansen." Karen Helene Ulltveit-Moe skriver i Høstkonferansen 2015 til Samfunnsøkonomene at "Det var store forhåpninger til utvidelse av det indre markedet og at felles valuta ville bidra til produktivitetsvekst i eurosonen, og det har ikke manglet europeiske programmerfor innovasjon, entreprenørskap, næringsklynger og teknologisentre." Boka "The Knowledge Capital of Nations- Education and the Economics of Growth" skriver at "Of course, every country acknowledges the importance of developing human capital, but Hanushek and Woessmann argue that message has become distorted, with politicians and researchers concentrating not on valued skills but on proxies for them." Gerry Carter har i slideshare delt "Academic incentives and science" delt med verden hvordan insentiver kan lede på på villspor. Insentiver og proxyer er viktige, men man må aldri tape blikket på at kunnskap er i en evig prosess. Bibliotekskatalogen Oria med vektlegging av "Fagfellevurderte artikler" egentlig med på å vedlikeholde myten om at noe er "kvalitetssikret" slik at man kan bruke det ukritisk mener jeg. Det samme med diverse informasjonskompetanseportaler som "Søk og Skriv" og "Informasjonskompetanse". Torkel Brekke har i artikkelen "Masteroppgavens skjulte kunnskap" levert en klok kritikk av masteroppgaven som en svenneprøve vs. en kunnskapskilde. Han skriver: "Det handler om kultur. Masteravhandlingen oppfattes ofte som et svennestykke hvor en student bare skal vise at hun kan følge en oppskrift." Jeg synes det er viktig å dreie vekk fokuset på denne kulturen fra å følge en oppskrift, men da må det nødvendigvis gå på bekostning av økonomiske insentiver som universitetene har på å få flest mulig masterstudenter og doktorgrader gjennom.