Simen Gaure som jobber i Frisch-senteret har en interessant gjennomgang av sannhetsgehalten i "Læringspyramiden" i Aftenposten sin serie Uviten 24. september 2015. Gaure har ikke funnet noe forskning som kan underbygge Læringspyramiden. Likevel så er den veldig mye brukt over alt.
En annen tullepyramide er den populære DIKW står for Data - Informasjon - Kunnskap - Visdom. Helt fram til vår tid så så man ikke på visdom eller kunnskap som noe man kunne filtrere ut av støy, det var derimot å forstå og avdekke sider i "naturens bok", skriver David Weinberger i sin bok "To Big to Know". DIKW gir en feilaktig beskrivelse av hvordan kunnskap blir til. Kunnskap sier Weinberger, blir til ved lek, tilfeldige oppdagelser (serendipitet), prøve å feile, være nyskjerrig, snakke sammen, bruk av intuisjon og rasjonalitet. Kunnskap og visdom kommer dessuten i mange tilfeller før data og informasjon blir til, for kunnskapen bestemmer hva som er relevant informasjon. Et ikke uvesentlig aspekt når man driver med opplæring i informasjonskompetanse. Fagfellevurderingssystemet er bygd på tanken om å filtrere vekk informasjon fra kunnskap, og i beste fall visdom, og Impact Factor og Article Influence er det tallmessige resultatet fra disse prosessene. Problemet er at man undertrykker de prosessene som egentlig gir visdom og kunnskap, mens helt irrelevante faktorer tar deres plass. Det er mye forskning på hvordan formell fagfellevurdering, sitering og impact factor ikke fungerer, bortsett fra å øke antall publiseringer og befeste posisjoner for dem som tilpasser seg best et dårlig system. Her er en artikkel i Harvard Business Review for dem som ikke går grundig nok til verks å lese boka "To Big to Know" av David Weinberger ;-)
No comments:
Post a Comment