Hypotetisk deduktiv metode og hermenutisk metode i søkeprosessen.

Noe av det man lærer på Ex fac er om den hermeneutiske metode og hypotetisk deduktive metode. I ett og samme forskningstema så finner man ofte elementer fra begge disse metodene, og bevissthet om disse metodene er kanskje mer relevant i søkeprosessen enn man skulle tro. En kjapp gjennomgang av dagens ex fac pensum har ikke trukket noen linjer mellom framstilling og gjenfinning. Det er synd, for man bruker samme tankegang for å produsere vitenskap som å vurdere, og vurdering og bruk av kilder er en viktig del av produseringen også, i en ringprosess.

 

Dersom man tenker om en kilde fra et fortolkende perspektiv, så gir man kilden en annen relevans enn man ville gjordt ved å bruke den i et hypotetisk deduktivt perspektiv. Jeg tror at journalister som er trent til å tenke fortolkende lett feilvurderer kilder. Et eksempel: Journalister har en tendens til å henvise til studier som er "falsifisert" av nye bedre studier som har tatt hensyn til flere variabler og har større utvalgsstørrelse:

"A recent example, often-repeated, is that cannabis causes drops in IQ, of up to 8 points – which was the major finding of a 2012 report from Duke University. But, these results were based only on one study and the 8-point drop in IQ was observed in only 38 individuals (3.7% of the total sample). Just last year, a University College London report was published that re-examined this issue in another group of young people, with a sample size over twice as large as the Duke study, and taking into account alcohol use, cigarette use, maternal education, and other potential confounders."

http://drugscience.org.uk/blog/2015/09/08/heres-why-we-hear-so-many-false-claims-about-cannabis/

 Når fortolkende vitenskaper bruker kilder, så er nettopp "utdaterte" fortolkninger verdifulle som en del av en hermeneutisk prosess. Journalister har en tendens til å tolke HDM-studier med samme briller.

Slik tenker fortolkningsvitenskapene:

"Når Herbjørnsrud finner det underlig at Max Webers klassiske tese om sammenhenger mellom fremveksten av kapitalismen og protestantisk etikk legges opp på pensum ettersom den inneholder passasjer med underlige karakteristikker av jødedommen, viser han således en forbausende mangel på innsikt i formålet med et akademisk studium."

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Debatt-Det-alle-burde-lare-8146981.html

 Så selv om vitenskap er tilgjengelig, så er man fremdeles avhengig av at man har et godt grunnlag i vitenskapsteori for å kunne vurdere relevans og kvalitet. Det er veldig varierende hvor stor vekt man legger på vitenskapsteori i studieløpet, og ofte så er det først på doktorgradsprogrammet man går noe særlig inn på dette. Likevel så blir vitenskapsteorikurset ofte betraktet som et "nødvendig onde" som man må gjennom før man kan begynne på doktorgraden. Slik grunnkunnskap burde kanskje vært undervist i før man kommer på universitetet.