- Publishing should be free. (As in speech AND beer).
- Science is iterative. Publishing should be too.
- Negative results are equally valuable.
- Publishing should be a discussion, not a soapbox.
- Progress comes from openness, not from prestige.
- Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.
Thursday, November 26, 2015
Nederland: NWO-finansiert umiddelbart tilgjengelig fra 1. desember 2015, Østerike anbefaler open access sluttført 2025
I Østerike har nå en arbeidsgruppe lagt fram sin 16 punkt plan NY: Engelsk versjon her, om 100 prosent åpen tilgang 2025. Nederland, et av de største vitenskapslandene i verden, stiller krav om 100 prosent open Access fra og med 1. desember 2015 dersom finansiert av Nederlands forskningsråd. Nederland har som Østerike, et krav om at all forskning finansiert med offentlige midler skal være open Access innen 2024.
Problemer med kommersialisert publisering
Redaktør i Euroscientist Sabine Louët, og senorrådgiver Luc Van Dyck, skriver på lederplass 25. november 2015 om den mest overordnede globale trenden for hvordan forskning skal styres framover. De mener at forskning må skifte ut den gamle samfunnskontrakten med samfunnet, og erstatte den med "Responsible Research and Innovation", forkortet RRI. De mener dette er nødvendig for at forskere skal kunne finansiert sine bestrebelser med å løse menneskehetens viktigste problemer framover. Det betyr at man blir mindre avhengig av toppsstyrte prosesser, og øker fokuset på en grasrotstyrt forskning, inkludert borgerne. De mener at man må oppdatere samfunnskontrakten mellom forskning og samfunnet basert på hvordan verden fungerer i dag, med digital teknologi og internett, en kunnskapsrik befolkning, og tallrike aktører. Opptil nå så har samfunnet akseptert en økonomisk modell som ikke har samfunnets helhet som mål, men den kortsiktige profitten til en minoritet sier de.
Jeg tror det er helt avgjørende at kommersiell publisering bare har sin berettigelse dersom den kan bidra til at samfunnets helhetlige hensyn blir ivaretatt. Dersom man ser tilbake de siste femten årene, så ser det ut for at kommersielle hensyn har vært mer en bremsekloss enn som en støtte for forskning. Bibliotekkatalogene drøyde i det lengste før de ble lagt ut på nettet, søk i forlagsressurser ble drøyd i det lengste, forlagene ventet i det lengste med å gjøre metadata tilgjengelig. Til og med lenking til kilder er så vidt jeg vet fortsatt formelt et brudd på opphavsretten i en del europeiske land. Det sitter veldig langt inne å avklare opphavsrettslige gråsoner for å beskytte profitten i publisering. Tekst- og datautvinning krevde månedsvis med epost og telefonsamtaler i 2012, for å få en svært dårlig tilgang for noen år siden, om man i det hele tatt fikk det. Tekst- og datautvinning fra flere forlag var så arbeidskrevende at man måtte hatt flere år og mange fulltidsansatte jurister for å få det utført. Forlagene drar beina etter seg, og nå gir de gradvis etter for presset, og tillater en halvbra løsning via API. Storbritannia er det eneste landet foreløpig som har hjemmel for tekst- og datautvinning i lovverket, men med visse unntaktsbestemmelser som gir forlagene muligheter for å begrense tilgangen. Peter Murray-Rust har en god oppsummering i siste tekst- og datautvinnings diskusjon med Elsevier nå i de siste dagene. Disse eksemplene viser at økte muligheter går skrittvis og relativt sakte, samfunnet har store kostnader og sansynligvis begrenset nytte av de kommersielle modellene. Tekst- og datautvinning for eksempel kunne vært en moden, utbredt og muliggjørende teknologi i dag istedenfor i sin spede barndom. Samfunnsutfordringene derimot øker eksponensielt på mange områder. Derfor så mener jeg redaktøren i Euroscientist har noen gode poenger om at forskningssektoren rett og slett må lage en ny samfunnskontrakt som setter hensynet til verdens behov for forskningsresultater foran næringslivsinteresser. Denne tenkningen ligner ganske mye på erkjennelsen om at man må bytte ut den olje- og kulldrevne økonomien med fornybare energikilder selv om det i begynnelsen kan bety mindre profitt for deler av næringslivet. Hadde verden begynt omleggingen til en grønn økonomi på 1980-tallet da farene med klimaendring var fastslått, så hadde verden vunnet på det. Hadde verden frigitt forskning på 1980-tallet, så hadde forskningen kommet mye lenger enn den er i dag, tror jeg.
Monday, November 23, 2015
Filter-tankegangens fallgruver
Innenfor åpen vitenskap, så er det (minst) fem
"skoler" som kan være temmelig uenige innbyrdes, og som kan ha mange
av de samme tankene som "forleggersiden". Pragmatic school, infrastructure School, Public
School, Measurement School, Democratic School :http://book.openingscience.org/basics_background/open_science_one_term_five_schools_of_thought.html
Det er mulig det er noe begrepsforvirring om
"demokratisering av vitenskap" fordi det handler ikke om
demokratisering i den forstand at "hver borger får sin likeverdige
stemme". Også "wisdom of the crowds er misvisende, fordi det brukes i
å styrke meritokratier, ikke å gi "massene" mer makt. Linux
prosjektet gir for eksempel alle mulighetene til å bidra, men det er få som
slipper gjennom filteret likevel.
Figur 3. gir et ganske godt innblikk i åpen vitenskap
synes jeg http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html
Så det litt mer teoretiske:
Men noe som kanskje har mest betydning, men som er enda
mere abstrakt, er kanskje om den utbredte forestillingen om kunnskapspyramiden,
Data-Informasjon-Kunnskap-Visdom. David Weinberger på Harvard har skrevet om at
historisk så er det første sporbare uttrykk av denne tankegangen i diktet
"The Rock" av T.S. Eliot fra 1934. Weinberger mener at DIKW-pyramiden
kan være nyttig, men siden Platon og de 2500 årene så har vitenskap hatt et
annet syn på kunnskap:
"Throughout
that period, Plato’s definition has basically held: Knowledge has been
something like the set of beliefs that are true and that we are justified in
believing. Indeed, we’ve thought that knowledge is not a mere agglomeration of
true beliefs but that it reflects the systematic and even organic nature of the
universe." ... " Knowledge is more creative, messier, harder won, and
far more discontinuous." https://hbr.org/2010/02/data-is-to-info-as-info-is-not
Åpen vitenskap handler om å fange opp denne kreative,
rotetet, vanskelige, diskontinuiteten på en bedre måte enn tradisjonell
fagfellevurdering, tidsskrifthierarkier, Impact Factor, siteringer, ikke å gi "de
bedre argumenter" mindre vekt, men mer vekt. Før så kunne man i praksis sette likhetstegn mellom "de bedre argumenter" og personene som framførte dem. Problemet er at "de
bedre argumenter" i dagens digitale verden ikke er så tett koblet til
personer som tidligere, men i miljøer. Som da Ivar Giæver retorisk spurte om
hva som ville skjedd om tidligere nobelprisvinnere ikke hadde framført sine
oppdagelser. Da svarte han "ingen verdens ting", verdens vitenskapelige
fellesskap hadde funnet det ut uansett. Dette aspektet er tema for David Weinbergers bok "Too Big to Know: Rethinking Knowledge Now That the Facts Aren't the Facts, Experts Are Everywhere, and the Smartest Person in the Room Is theRoom" .
Spørsmålet om åpen vitenskap vs. kommersielt drevet vitenskapelig kommunikasjon, kan kanskje kokes ned til om hvilken framgangsmåte som greier å styrke "de bedre argumenters kraft". Da mener jeg at Weinberger har noen svært viktige bidrag til diskusjonen.
Thursday, November 19, 2015
Demokratisering av forskningsmuligheter vokser fram med tekst- og datautvinning
Nå har National Institute of Health gjord 300 000 artikler tilgjengelig gratis for hele verden for tekst- og datautvinning. Det er såkalte "intramurals", dvs. forskere på institusjoner, som nå får flere muligheter til samarbeid med "extramurals", dvs. forskere/bedrifter/borgerforskere, som nå kan dele ressurser og aktiviteter, slik jeg har forstått det. Søkemetodikken som brukes i bibliotekkataloger og databaser er i ferd med å komplementeres av analysemuligheter. Om noen år så kan man kanskje få full oversikt over alle studier om et tema, og analysert resultatene fra studiene i ett søk. Altså en form for automatiserte Cochrane-reviews, i alle slags varianter.
PubPub fra MIT Media Lab i Betaversjon
PubPub begynner å ligne på framtidens forskningspublisering. Jeg finner ikke noe OrcID, CC-BY eller DOI omtale enda, men siden de er i beta, så regner jeg med at det kommer etter hvert. De har et veldig klokt manifest i alle fall:
Teamet som på rekordtid fant opp ebolavaksinen brukte Authorea samskriving, og det ser ut til at den samme teknikken er brukt i PubPub. Med web-basert LaTex så eliminerer man også lay-out prosessen som er av de mest ressurskrevende delene som forlagene har tatt seg av tradisjonelt.
Manifesto
Teamet som på rekordtid fant opp ebolavaksinen brukte Authorea samskriving, og det ser ut til at den samme teknikken er brukt i PubPub. Med web-basert LaTex så eliminerer man også lay-out prosessen som er av de mest ressurskrevende delene som forlagene har tatt seg av tradisjonelt.
Tuesday, November 17, 2015
Open access
Michael Bretthauer og Erlend Hem har svart på kritikken de fikk på leserinnlegget de hadde i Aftenposten 3. november. De trekker fram hvordan Tidsskrift for den norske legeforening ikke er noe dårligere enn tidsskrifter med Creative Commons lisenser. Det kommer an på hva man skal bruke informasjonen til. Med tradisjonell opphavsrett så blir gjenbruksmulighetene færre. Mange merker nok ikke dette så mye enda fordi man holder seg til tradisjonell publisering og søk. Men dersom man ønsker å gå fra søk til å analysere maskinelt, så stopper det på grunn av opphavsretten. Tekst- og datautvinning er nesten ikke utviklet i vitenskap enda, så etterspørselen er heller ikke tilstede, og fortsatt opphavsrett er en av flaskehalsene for denne teknikken. Et annet tema er oversettelse. Dersom noen ønsker å oversette deler av en artikkel fra Tidsskrift for den Norske legeforening så må de få tilatelse først. Slik rettighetsinnhenting er en flaskehals, noen ganger liten, andre ganger uoverkommelig og enormt tidkrevende. Sitater som strekker seg over noen avsnitt er ikke mulig med tradisjonell opphavsrett, heller ikke bruk av datamateriale eller figurer, uten å innhente tilatelse fra opphavspersoner. Tilgang i databaser blir også vanskeligere og sjeldnere, særlig åpne spesialdatabaser som Scienceopen. Pussig nok så finner jeg ikke tilgang til artikkelen "Smerter ved koloskopi" skrevet av Michael Bretthauer med flere, fra Tidsskrift for den norske legeforening er ikke å finne hverken i Pubmed eller Google Scholar. RETTELSE: Engelsk indeksering og lenke til fullteksten er i PubMed. Muligheten for automatisk oversettelse er nok også svært begrenset. Det er disse og mange andre årsaker til at Creative Commons navngivelse har blitt den mest brukte åpne lisensen innen akademia. "Nature Publishing Group publishes 63% of research articles via open access models; 96% of authors choose CC BY"
Creative Commons navngivelse for tekst, og Creative Commons 0 for data er fornuftig fordi disse to lisensene åpner opp for kompatibilitet på tvers av juridiksjoner. Bare en tilsynelatende ubetydelig og uskyldig modifisering som CC-BY-NC, dvs. ikke kommersiell bruk, gjør at institusjoner i noen deler av Tyskland kan republisere fullteksten, mens andre ikke har den muligheten, fordi definisjonen av kommersiell varierer veldig. Forlagskontrakter som stiller strengere krav enn lovverket, selv om de egentlig ikke har den muligheten så tør få å si dem imot, gjør situasjonen vanskeligere. Det samme med politiske avgjørelser slik som avisforeningen i Frankrike sin boykott av Google News. Inkompatible pasientsystemer er noe som skaper mange flaskehalser i helsevesenet, og gjelder ikke bare vitenskapelig kommunikasjon. Oslosykehusene har i mange år brukt 40 drosjeårsverk i årene på å utveksle pasientinformasjon. Helsesystemer over hele verden er preget av å være inkompatible fordi de tusenvis av proprietære systemene snakker ikke med hverandre.
Bretthauer og Hem mener "Big deals" kan føre til rabatter. Det er jeg ikke så sikker på. Undersøkelser av "Big deals" viser at forlagene setter pris etter betalingsevne ifølge Björk og Solomon:
The price that publishers sell at to different universities and countries seems to vary a lot, and there is anecdotal evidence of a pattern following the GDP per capita, which more or less sets the budgets universities have for journal acquisitions. As an example the national e-license cost for Finland is around 26 mill USD (FinELib 2012) and for Serbia 2 mill USD (Poynder 2013), that is on totally different levels. Finnish GDP per capita is around 6 times that of Serbia, in addition there can be differences in how much funding universities receive in the state budget in general and for library acquisitions in particular.
Bretthauer og Hem mener open Access bevegelsen påberoper seg svar på noe som de mener bør undersøkes nøyere. Det er derfor viktig at man informerer så godt man kan om de erfaringene og konklusjoner som forskere som Björk og Solomon har kommet fram til. Framveksten av CC-BY som standardlisens er for eksempel ganske komplisert og ikke intuitivt. Det samme med "Big deals". Forskere flest har ikke fulgt med i disse debattene, så bibliotekene har en jobb med å fortelle fra sitt ståsted på dette feltet. Bretthauer og Hem ønsker å diskutere fremtidens publiseringsløsninger. Det gjør de rett i, fordi det er det som er det interessante. Og det er der Creative Commons og open access inngår som en ingrediens i et langt mer interessant prosjekt, nemlig åpen vitenskap. Se på "View the taxonomy tree" her: https://www.fosteropenscience.eu/foster-taxonomy/open-science
Et tillegg: http://aidnography.blogspot.no/2015/11/critique-of-academic-publishing-open-access-debate.html har lignende kritikk som Hem og Bretthauer, og nevner British Library of Development Studies. som eksempel på at forskere i utviklingsland kan finne gode artikler der. Jeg søkte på "mining and Congo", og fikk 3 treff, andre søk viste at det er en dårlig base å søke i. Det at afrikanske universiteter kan inngå avtaler om tilgang til landbruksrelatert innhold har en del flaskehalser med seg. Ofte så er tilgrensende spørsmål om plantegifter eller gjødsel publisert i tidsskrifter som ikke er landbruk og dermed ikke er i den kolleksjonen av tidsskrifter de har tilgang til. Det er dessuten ganske mye jobb med å søke, vedlikeholde tilgang til mange aktører, og min svært sparsomme kunnskap ved å ha spurt noen, er at det kan ta årevis fra tilgang til JSTOR er annonsert til universiteter i Afrika benytter seg av det.
Selve tidsskriftmodellen er etter siste redaksjonskommentar i Cardiovascular moden for utskiftning. Det mener også Björn Brems, og den erfarne forlagsmannen Alexander Grossmann i dette intervjuet:
As a result of the developments I described above I predict that — with the exception of maybe a few highly regarded journals — most scholarly titles will soon begin to lose their influence. And more and more scholars will demand open and transparent peer review in order to improve the quality of the assessment process that academic research has to undergo.
University of Minnesota Press prøver å utvikle fremtidens bok
University of Minnesota, som har nær kontakt med mange norske universiteter og høgskoler, har et universitetsforlag som prøver å utvikle fremtidens bok sammen med City University of New York. Prosjektet heter "Manifold" og er en plattform for å publisere iterative, nettverksbaserte, og dynamisk forskning for å gjøre boka til et levende digitalt objekt. De skal supplere med trykte bøker. En fin kombinasjon, særlig for humaniora som i sin natur er iterativ, og samtidig har stor nytte av trykte bøker.
Subscribe to:
Posts (Atom)