Open science har begynt å bli symbolet på kvalitetsforskere

 Denne Nature lederen fra juni 2020 er så utrolig bra beskrivelse av hva åpen forskning har hatt som intensjon opp gjennom årene, nemlig å øke kvaliteten på forskningsresultatene. Forlagene og utrolig mange toppforskere og universiteter har ikke villet innrømme problemer selv om de har vært veldig godt dokumentert, og de har motstått nesten ethvert forslag for å forbedre systemet. For eksempel motstanden mot BioRxiv preprint var massiv, nå under koronakrisen så vet vi at vi hvor viktig preprint er. Man kan rett og slett ikke la forskningsmanuskripter ligge i kø i gjennomsnittlig 9 måneder.  

Nå skjønner forlagene at det ikke går an å feie disse hensynene under teppet lenger, Elsevier skriver under DORA, og Nature omfavner integritet, ærlighet og nøyaktighet "is something to which every scientist should proudly aspire."

Conducting research with integrity, honesty and accuracy is something to which every scientist should proudly aspire. And research integrity is not a virtue that is either present or absent: it is a capacity that can be enhanced. It requires ongoing training for both early-career researchers and more senior faculty members, as well as the reworking of perverse incentives, and rewarding researchers for important but unglamorous contributions. Every conversation or course in research integrity is an opportunity to grow. Expectations, skills and standards must be constantly updated, especially as new fields such as metaresearch reveal more about the practices that strengthen science.

Nature editorial fortsetter med et viktig poeng, forskningsintegritet er ikke noe man har eller ikke har, det er en kapasitet som kan styrkes. Da må man ha systemer for måling av prestasjoner, mulighet til å distribuere kildekode og datasett, standarder som gjør dataene lett tilgjengelig, referansepraksiser som gjør det mulig å sjekke hverandres siteringer, og ikke minst, opplæring av studenter til å lære disse metodene. 

Skal man få kvalitetsforskere så må de få kvalitets-forskningsstøtte, og kvalitets-utdanningsstøtte. De av studentene som ikke blir forskere, vil lære hvor utrolig vanskelig det er å komme fram til sikker kunnskap og kjenne til ekte vitenskapelige metoder som de kan bruke hver eneste dag i faglige vurderinger på arbeidsplassen. For eksempel logopeden som setter seg ned på kvelden og bestemmer seg for å vite mer forskning på tidlig intervensjon for dysleksi. Uten at man er koblet på diskursene i forskerverden, eller i det minste kjenner til at de er der, så vil man ikke prøve å øke kunnskapen sin.

Jeg vil påstå at dersom man ikke kobler opp studentene på åpen vitenskap helt fra førsteåret på videregående, egentlig helt fra barnehagen etter mitt syn, så vil vi ikke kunne klare å gjøre noe som monner for hverken arbeidsplasser eller klimaet. Hvorfor er det slik? Jo, det er enkelt forklart med et praktisk eksempel: Dersom man for eksempel må nå et bestemmelsessted innen en viss tidsfrist og man har kjørt fast bilen i en snøplogkant, så gir løsningen seg selv ved at man må grave vekk snøen og samarbeide om å dytte og vugge den tilbake på veien. Det er det samme med åpen vitenskap, man ser hva som har skjedd, og løsningene er åpenbare ved å gjøre det som trengs for å få forskningen tilbake på rett vei. 

Hvor mange professorer trengs for å skru inn ei lyspære egentlig? Nature editorial skriver at forskningsintegritet handler om mye mer enn juks og plagiat og skriver at det handler om å publisere data åpent, bruke tid og krefter på å hindre skjevheter. Selvfølgelig, det er det vitenskap handler om, og har handlet om hele tiden, men som har blitt glemt i jakten på karriere. Det har ført til blant annet:

• Sammenhengen mellom kreft og røyking ble holdt nede selv lenge etter at det var helt åpenbart.
• Sammenhengen mellom global oppvarming og utslipp av karbondioksid ble holdt nede lenge etter at det var åpenbart.
• Sammenhengen mellom sukker og overvekt ble holdt nede.
• Topptidsskrift tok inn artikkel med vitenskapelige bevis for paranormal psykologi.
• Fagfellevurderte artikler er i snitt kanskje rundt 50 prosent riktige. 

Men det er fantastisk at så mange forskere har brukt hue, og jobber sammen med andre gode krefter for å få endret vitenskapen. 

Det som skjer nå minner om hvordan amerikansk fotball startet en helomvending mot sosial endring ved at elitespillerne knelte under nasjonalsangen. Amerikansk fotball er eid av grupperinger som hovedsakelig er republikanere, og har vært styrt av Trump. Så elitespillerne gikk sammen og ga blaffen i eierne sine og presidenten og fikk endret NFL til å bli progressive. 

- Jeg trodde vi hadde vunnet denne kampen, hadde Trump sagt på et valgmøte noen måneder tidligere da NFL-ledelsen sensasjonelt ga stjernene sine lov til å aksjonere så mye de ville for Black Lives Matter og andre sosiale bevegelser.

Donald Trump gjorde narr av sportens politiske oppvåkning, og spådde at fotballen ville tape denne nye kampen.

SÅ totalt feil kan en amerikansk president ta på vei mot sitt livs nederlag.

Bibliotekene spiller en veldig sentral rolle i å lage støttefunksjoner for forskning og høyere utdanning for forskningsintegritet, eller for å si det rett ut, åpen vitenskap og åpen utdanning.