Femårig forskningsprosjekt om open access bøker er lansert

Det fem år lange utredningsprosjektet OAPEN-UK for open access til bøker innen humaniora og samfunnsvitenskap i Storbritannia er nå over, og sluttrapporten er levert. Laura J. Wilkinson har kommentert rapporten, og hun betegner den en tilstandsrapport for open access bøker: "It is a thorough “state of the nation” report on the current landscape of OA in relation to monographs in the field of Humanities and Social Sciences (HSS), ...]" Rapporten er et godt eksempel på bra publisering i seg selv, med en CC-BY lisens. Her er en artikkel skrevet av Byron Russel, leder i Ingentaconnect, om universitetsforlag og liknende forlag sin mulige framtidige rolle som open access forlag.

Forskningsinfrastruktur: Svarte leoparder har flekker de også, synlig med infrarøde kamera

Forskerne Bilder, Lin og Neylon har publisert mye nyttig innen vitenskapelig infrastruktur i lengre tid. De har noen morsomme sammenligninger mellom forskningsinfrastruktur og flekkene på svarte leoparder. De har også en interessant sammenligning mellom usynlige geologiske strukturer i jordskorpa, men er bærer av alt på jorda. Jeg synes disse metaforene er pedagogisk nyttige, fordi når man snakker om åpen vitenskap så er det tydeligvis vanskelig å etablere en felles referanseramme for hva man oppfatter som forskningsinfrastruktur.


En annen viktig årsak til at det er vanskelig å lage en felles referanseramme er at dagens økonomiske system er en blandingsøkonomi der man tilstreber en komplimentær arbeidsfordeling mellom offentlige og private interesser, og dette er det uhørt å stille spørsmål ved. Det fundamentale problemet er at proprietære prinsipper skaper revirkonkurranse. Opphavsrett ser ikke ut til å fungere optimalt i den digitale verden fordi kunnskap trenger å krysse landegrenser, sektorer, disipliner, umiddelbart og friksjonsløst. Ett lite sandkorn i maskineriet er nok til å fjerne nøyaktig det man er ute etter. Jeg er fristet til en sammenligning: Man finner ikke Higgs-Bosonet eller gravitasjonsbølger med å begrense elektrisitetstilgangen til laboratoriene.


I vitenskapelige problemstillinger så er det ofte avgjørende å finne riktig abstraksjonsnivå. Man ser ikke klart før man har stilt inn linsa på den avstanden man er interessert i å studere problemet sitt på for å si det slik. Når det gjelder forskningsinfrastruktur så mener Bilder, Lin, Neylon at det nærmest er en lovmessighet ved at man fokuserer et lag for høyt, og at man dermed blir blind for de problemene som revir-konkurranse skaper på underliggende nivåer:

For us it is almost a law: people tend to identify infrastructure one layer too high. We want to refocus attention on the layer below, the one that is disappearing from view. It turns out that a black leopard’s spots can be seen – once they’re viewed under infrared light.

What exactly is infrastructure? Seeing the leopard’s spots. Geoffrey Bilder, Jennifer Lin, Cameron Neylon. 


Man har så tiltro til konkurranse-mekanismer skal få fløten til å flyte opp på en eller annen magisk måte, at man glemmer den fundamentale markedssvikten. Nadia Eghbal skriver om slik markedssvikt i bloggposten "How I Stumbled Upon The Internet’s Biggest Blind Spot Let’s make software even better." : "In other words, everybody is building software, but ignoring the tools we need to build them."




Hva slags revirhevdende virksomhet er det som må avblåses? Bilder, Lin og Neylon har en interessant liste over prinsipper for vitenskapelig infrastruktur i artikkelen Bilder G, Lin J, Neylon C (2015) Principles for Open Scholarly Infrastructure-v1, retrieved [date], http://dx.doi.org/10.6084/m9.figshare.1314859 :



Coverage across the research enterprise – it is increasingly clear that research transcends disciplines, geography, institutions and stakeholders. The infrastructure that supports it needs to do the same.

Stakeholder Governed – a board-governed organisation drawn from the stakeholder community builds more confidence that the organisation will take decisions driven by community consensus and consideration of different interests.

Non-discriminatory membership – we see the best option as an “opt-in” approach with a principle of non-discrimination where any stakeholder group may express an interest and should be welcome. The process of representation in day to day governance must also be inclusive with governance that reflects the demographics of the membership.

Transparent operations – achieving trust in the selection of representatives to governance groups will be best achieved through transparent processes and operations in general (within the constraints of privacy laws).

Cannot lobby – the community, not infrastructure organizations, should collectively drive regulatory change. An infrastructure organisation’s role is to provide a base for others to work on and should depend on its community to support the creation of a legislative environment that affects it.

Living will – a powerful way to create trust is to publicly describe a plan addressing the condition under which an organisation would be wound down, how this would happen, and how any ongoing assets could be archived and preserved when passed to a successor organisation. Any such organisation would need to honour this same set of principles.

Formal incentives to fulfil mission & wind-down – infrastructures exist for a specific purpose and that purpose can be radically simplified or even rendered unnecessary by technological or social change. If it is possible the organisation (and staff) should have direct incentives to deliver on the mission and wind down.

Nå har de samme forfatterene kommet med en oppfølger for hvordan disse prinsippene kan implementeres i en global underliggende forskningsinfrastruktur, SIMA, som er det samme navnet som den geologiske strukturen som jordskorpa hviler på. Dessverre så : Bilder G, Lin J, Neylon C (2016) Where are the pipes? Building Foundational Infrastructures for Future Services, retrieved [date], http://cameronneylon.net/blog/where-are-the-pipes-building-foundational-infrastructures-for-future-services/ 


Globale beslutningstagere er i ferd med å bli klar over situasjonen, og man ser at CC-0 og CC-BY er på vei til å bli gullstandarder for vitenskapelig publisering. Man ser også at organisasjoner som OrcID nå har implementert disse prinsippene i sin styringsstruktur:

To address a common question asked by the community, ORCID has redoubled its commitment to remaining a free and open service.  Under the newly amended bylaws, any proposed change to the ORCID Principle that researchers are able to create an ORCID iD and edit and maintain an ORCID record free of charge would need to be approved not only by the Board of Directors, but also by the Members.  And, this bylaw cannot be amended without the approval of the membership!

Dette har vært overtydelig i mange år synes jeg, det er rart hvor blinde akademikere har vært for Mendeley, Academia.edu, Researchgate, Figshare osv. de siste årene.

Storbritannia er med Nederland i målet om hundre prosent open access innen 2020

Jo Johnson, minister for universiteter og forskning i Storbritannia, har nå skrevet i brevs form at han ønsker at Storbritannia kommer til å publisere nesten all forskning open access innen 2020. Det betyr at Storbritannia er en av de landene som Sander Dekker i Nederland anser som "forerunners". Jeg antar Sveits og Østerike også vil melde lignende målsetninger ganske snart. Med Storbritannia (verdens nest største vitenskapsland, og Nederland som er verdens tredje største vitenskapsland), så er det sansynlig mener jeg at Sveits følger opp ganske raskt. Østerike er også veldig open access interesserte. Dette betyr så vidt jeg kan se at tidsskriftforlagene har fått halvert omstillingstiden sin fra åtte til fire år.

Grådighet i ferd med å ødelegge vitenskapsmiljøer i USA?

I Norge så har forskerne på bly tapt mot sterke lobbygrupper som har ønsket å bruke bly i jaktsammenheng. Forskerne har gjordt det de skulle ved å påpeke faren og gi faglig funderte råd. Derfor var det pussig å finne eksempel på det motsatte i USA der forskerne underslår blyforurensning og lar folk bli blyforgiftet. Og de blir beskyldt for akkurat det motsatte av blyforskerne i Norge, nemlig at det er det som fremmer karrieren deres. I Norge blir forskernes kamp mot bly ofte avfeid med at det fremmer karrieren. Her er et utdrag fra Chronicle of Higher Education

I don’t blame anyone, because I know the culture of academia. You are your funding network as a professor. You can destroy that network that took you 25 years to build with one word. I’ve done it. When was the last time you heard anyone in academia publicly criticize a funding agency, no matter how outrageous their behavior? We just don’t do these things.

Heldigvis har vi forskere med integritet på dette feltet til å si ifra i Norge. Jon Martin Arnemo, Morten Lindboe, Sigbjørn Stokke har vært med på gjøre Norge til en foregangsnasjon, men blir sviktet av politikere på Stortinget som avfeier faglige råd.

Nytt mål: 100 prosent Open Access innen 2020

En gruppe med land ledet av Nederland tar nå sikte på å gå foran med enda mer ambisiøse mål enn før, og har satt målet om hundre prosent open access fra 2024 til 2020.

Despite these initiatives, it will be difficult to get all ERA members committed to the road map in 2016. Thus the Dutch Presidency is expecting a positive commitment by a group of frontrunners by July 2016 such that support by other stakeholders and countries could follow-up at later dates.

 Det haster med å få omsatt kunnskap til økonomisk vekst for de rike landene, og åpen vitenskap seiler opp som kanskje det viktigste tiltaket foran alle andre til akkurat dette. Sveits, Nederland og Storbritannia har sammen med de store universitetene i USA gått foran. Sveits med sitt Cern senter som er ekstremt open Access orientert, Storbritannia med JISC og Tekst- og datautvinning, og Nederland med sine grensesprengende avtaler med Wiley, Springer, Elsevier.

Produktivitetskommisjonen om forskning og forskerdrevet innovasjon

Produktivitetskommisjonen har kommet med nok en ny rapport.
Den bekrefter at man hittil, etter flere tiårs bestrebelser, ennå ikke har fått til noen særlig store inntekter på patentering og lisensiering: 90 millioner på landsbasis er ikke lommerusk, men det er ikke noe stort tilskudd heller. Kommisjonen framhever universitetets viktige rolle for å spre kunnskap ut i samfunnet på åpne måter. Open innovation er i vinden: https://www.fosteropenscience.eu/content/open-science-open-innovation


Når det gjelder satsing på forskningsmiljøer så har kommisjonen tro på "peer review" (ikke i forbindelse med tidsskrifter) og det er et veldig godt alternativ til bruken av impact-factor, men man må jo passe seg for nepotismen.


Poenget kommisjonen har med å rekruttere internasjonalt er nok godt.


Kommisjonen mener tradisjonell fagfellevurdering i tidsskrifter har store svakheter, men at det ikke er utviklet systemer som kan erstatte disse. Disse systemene er under utvikling, se http://www.worldbrain.io/2016/?page_id=127  og Colwiz for eksempel. Det å ikke ha med dette i et dokument som er ment for planlegging framover er en mangel mener jeg. Det er litt som å si at bensinbilen er ikke perfekt, men det er det eneste trygge å satse på framover, og ikke nevne el-bil og hydrogendrevne biler.


Kommisjonen mener også at en ytterligere raffinering av forskningsindikatorene ikke har noe for seg, og her er bileksempelet kanskje nyttig: Fremtiden er ikke ytterligere satsning på å gjøre bensinbilen mer drivstoffgjerrig, men å skifte den helt ut.


Bruken av patenter som mål på innovasjon blir også rettmessig kritisert, men likevel så blir dette målet brukt flere steder i rapporten. Patenter som en proxy for innovasjon, og tradisjonell fagfellevurdering som en proxy for kvalitet høres logisk ut, men disse målene er trolig mer egnet til å føre på villspor enn å være til hjelp. Troen på patenter har gjennomsyret vestlig tradisjon i 200 år omtrent som eugenikken stod sterkt i universitetsverdenen i nesten hundre år. "Selvinnlysende".


Samme med troen på eksperter. Problemet er bare at eksperimenter viser at "massene" er like bra eller til og med utkonkurrerer eksperter i situasjoner der mangfoldet av meninger i massene er bredt nok. http://bjoern.brembs.net/2016/02/earning-credibility-in-post-factual-science/
Produktivietetsbegrepet slik det blir brukt i rapporten er også et gammelt trygt begrep, men som kanskje har gått ut på dato siden vi lever i en delingsøkonomi og null marginal kostnads samfunn http://www.amazon.com/Zero-Marginal-Cost-Society-Collaborative/dp/1137280115  der tradisjonell økonomi har problemer med å forklare det som skjer. Om den i det hele tatt har gjordt det? http://www.dobusch.net/pub/uni/Dobusch-Kapeller(2009)Path-Dependent-Economics-WP.pdf


Men skal man selge noe, så må produktet først og fremst appellere til trygghet, det gjelder matvarer så vel som NOU-ere. Det er noen psykologiske prinsipper som å rasjonalisere på energi ved holde seg til det kjente gjelder fra man står opp om morgenen til man legger seg om kvelden, og særlig i butikken. http://www.aftenposten.no/okonomi/Vi-er-verdens-mest-tradisjonelle-mathandlere-8267880.html
Rapporten er interessant, sier mye riktig og godt fundert på mange ting, men holder seg stort sett til de gamle trygge, men høyst sannsynlig feilaktige, oppfatningene om fagfellevurdering, patenter, produktivietet, nyklassisk samfunnsøkonomi. Produktivietetskommisjonen har fylt handlekurven med de trygge tankene, Freia Melkesjokolade, Zalo, Cuba, Maggi og Grandiosa, Dressmann. Greit nok, men det holder ikke for det farvannet vi kommer til å møte de nærmeste årene.

800 universiteter og 47 europeiske land har åpen vitenskap som sitt treårsprosjekt

Det ser nå ut til at åpen vitenskap skal innføres som norm i hele verden, USA er tidlig ute som vanlig på sin "pioneer-aktige måte" (i USA så er det prisverdig å gjøre feil), men Europa kommer nå etter, på sitt vanlige "konsensus-aktige måte" (bla-bla faktoren i EU). Nå har den europeiske universitetsorganisasjonen EUA laget et veikart for de neste tre årene. Til tross for mange runde formuleringer, så ser det ut til at universitetene har fått sitt "Kodak-øyeblikk" (skjønner at filmrullens tid er over). Et av de store problemene fra den analoge verden var "tragedy of the commons" i alle varianter. I den digitale verden så har man fått "the tragedy of the anti-commons", og det ble eksemplifisert av Heller i 1998 med tilstandene i 90-tallets russland. Matbutikkene var tomme fordi varene ble solgt ute på gata. Grunnen var at det var for mange eiere av butikkarealene til at man kunne forhandle seg fram til leieavtaler.

With the developments in Open Science and particularly in Open Access enabled by rapid technological change, new ways of collaborating, producing, accessing, collecting, disseminating, and using research publications are constantly emerging. These trends call for changes in traditional publishing systems. Moreover, they can facilitate the emergence of new, disruptive ways of generating, retrieving and using knowledge that lead to alternative, improved scholarly communication systems, and publishing business models.