The main product of the work completed by the Institute participants of this proposal will be a set of pragmatic, scholar-driven recommendations or requirements mapping out steps to address and ameliorate inequality in the economics of open-access publishing on a global scale.
Nå er det jo også slik at dersom en forsker skal produsere en artikkel, så må han, hen, eller hun først ha tilgang til titalls, og kanskje tusenvis av artikler. Det blir fort mye mer penger å kjøpe denne tilgangen enn en forfatterbetaling siden en artikkel kan koste mellom 300 og 700 kroner per stykk.
Når det gjelder utviklingsland, så vil Gull Open Access sansynligvis gi dem en tilgang som de aldri ville hatt råd til å skaffe seg på andre måter, og frigjøre de midlene som nå går til abonnement til forfatterbetalinger. Man kan innvende at det vil føre til at bare de som har institusjonen i ryggen får publisere, men denne utvelgelsen skjer jo allerede på ansettelsesnivå og tildeling av forskningsmidler og lønn. Jeffrey MacKie-Mason ved Berkeley Library oppsummerer denne argumentasjonen fint:
Will gold OA hurt under-resourced institutions (such as those in the “global south”)?
No. First, because they generally publish less per employee than better-resourced institutions, at first blush we should if anything expect them to benefit: they’ll save more in eliminated subscription costs than they will pay in APCs. At worst, since research funders routinely adjust research direct and indirect payments as costs change, under-resourced institutions might not get to keep the savings, but they won’t be made worse off. (And any current subsidies to reduce their subscription costs can simply be re-directed to be APC subsidies.)
No comments:
Post a Comment