Konkurransefaktor flytter seg fra innhold til data

Stockholm University Press er et open access forlag  del av Universitetet i Stockholm, og er organisert sammen med Universitetsbiblioteket i Stockholm. De skal presentere sine erfaringer på en satelittkonferanse med temaet "Libraries as Publishers: Building a Global Community" til bibliotekenes verdensorganisasjon IFLA. Strategien til Elsevier, verdens største vitenskapelige forlag, dreier seg nok mer og mer mot å kontrollere data. Elsevier kjøpte opp SSRN.COM og Mendeley, for å få kontroll på råmaterialet til maskinlæring, og kanskje ikke så mye innholdet i seg selv. Dersom Elsevier skal vedlikeholde profitten så må de kanskje ha så mye som 11000 USD per artikkel som forfatterbetaling, noe som virker ganske urealistisk. Strategien deres slik jeg ser det ser ut til å være å skaffe seg markedsfordeler på data, som gir dem et bedre utgangspunkt for maskinlæring. Den siste bloggposten til Elsevier "Librarians as change agents in navigating the new publishing and open science terrain" går ut på å få biblioteksfolk til å lære deres system for gjenfinning. Det ser ut til at de store forlagene nå møter kravet om open access med å fokusere på å bygge markedsmakt på lenkeinformasjon. Dette er illustrert fint visuelt i denne bloggposten "What happens when open access wins?"  Det produseres stadig oftere høykvalitets programvare som åpen kildekode til bruk for open access forlag. Hypothes.is har akkurat laget en nyttig annoteringsfunksjon som gjør det mulig å samannotere på mange ulike kilder og få sammendrag av alle kildene på en side. I motsetning til forlagene, så er denne lenkeinformasjonen kontrollert av brukerne selv. Det gjør det mulig for forskergrupper eller undervisningsgrupper å kommunisere effektivt på tema, og ikke bare enkeltkilder, uten at de trenger å betale noen for det. elife kommer de neste ukene til å gjøre sin avanserte programvare tilgjengelig under en åpen kildekode lisens. Open access fra biblioteker og organisasjoner som elife gjør også lenkedataene åpne og tilgjengelig, mens for de store forlagene og databaseleverandørene som Elseviers Scopus (som jeg har lest solgte abonnement til dumpingpris til franske biblioteker for litt siden) og Web of Science er proprietære. Det er ikke engang mulig å empirisk bekrefte impactfactor fra Web of Science siden dataene som de bygger på er proprietære. Dataenes betydning får enorm betydning når man begynner å bruke kunstig intelligens i form av maskinlæring på dem. Google for eksempel bruker nå prinsipper for maskinlæring i alle programvareprosjekter og verdien av kunstig intelligensforskere overstiger nå topplønninger for quarterbacks i amerikansk fotball. Mike Taylor og andre open access tilhengere har noen viktige poenger når det gjelder å ha kontroll over infrastrukturen i bloggposten "Elsevier’s increasing control over scholarly infrastructure, and how funders should fix this" Med sitt siste oppkjøp av Hivebench så har Elsevier en portefølge som viser ganske godt strategien deres: http://innoscholcomm.silk.co/page/Elsevier  Akademia har gått på limpinnen før, og siden det er såpass få som har fått oppkjøpene på radaren, så kan det hende det gjentar seg: http://www.oov.no/arkiv/dnreed.html