Rapid attribution of the May/June 2016 flood-inducing precipitation in France and Germany to climate change
Geert Jan van Oldenborgh1, Sjoukje Philip1, Emma Aalbers1, Robert Vautard2, Friederike Otto3, Karsten Haustein3,
Florence Habets4, Roop Singh5, and Heidi Cullen6
Alezsu Bajak stiller spørsmålet om det er lurt av forskerne å ta på seg aktivisthatten i artikkelen: "Of Climate Science and Peer Review: Climate scientists are rushing to self-publish papers ahead of formal peer review as a form of climate activism. Will it work?"
I kommentarfeltet så ble det trukket fram at dette slo uheldig ut da det i 1989 ble innkalt til pressekonferanse om gjennombruddet for kald fusjon før fagfellevurdering, mens fagfellevurderingen i etterkant slo fast at gjennombruddet var dårlig fundert. En replikk til denne innvendingen mener at dette ikke er noe problem lenger etter at internett finnes siden det da knapt tar timer før et åpenbart feil resultat vil være kritisert. Selv om det er nok av eksempler på at forskere ikke tar til motmæle raskt nok selv i internettets tidsalder, så har nok det mye sammenheng med at forskerne ikke har vendt seg til å utnytte de mulighetene internett gir for raske tilbakemeldinger. Forskningsprosessene er fremdeles ofte organisert som om vi levde i 1989, da papir og telefaks var enerådende. Det har sine fordeler at forskersamfunnet kan gjemme seg i papirbaserte prosesser og feile i stillhet innenfor forskningens elfenbeinstårn. Da kan man jo beskytte den vitenskapelige metode mot klikkhoreriet som ellers preger både tradisjonelle og sosiale medier. Ulempen kan være at vitenskapen melder seg ut av samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at Wall Street Journal de siste 20 årene har hatt null ledere som eksplisitt fastslår at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Helt fram til 2008 så var også Aftenposten i tvil om klimaendringene var menneskeskapte. Det hjelper derfor lite å forske dersom forskningen ikke blir tatt i bruk når den trengs. Det ville etter min vurdering hjulpet mye bare at forskerne i egne prosesser i større grad utnyttet mulighetene som internett gir, men dersom de kan opplyse samfunnsdebatten i samme håndvending så tror jeg forskerne også kan engasjere omverden også. Har folket blitt lyttet til og fått komme med innspill, så blir de samtidig ansvarlige for resultatet i større grad enn når akademia fører enveiskommunikasjon til "allmuen".
No comments:
Post a Comment