Wednesday, June 29, 2016
To av tre britiske akademikere sier ja til open access
En ny stor undersøkelse viser at open access blir mer og mer mainstream blant britiske akademikere. Trykte bøker holder stand. Biblioteket blir av noen betraktet som mindre viktig, mens av andre viktigere. Les mer her: https://www.timeshighereducation.com/news/two-thirds-uk-academics-back-open-access-survey-finds
Blokkjede og "multidomain intelligence" i kliniske undersøkelser
Peter Suber kommenterte ganske treffende på en artikkel om hvordan blokkjede kan brukes for å øke tilliten til kliniske studier ved å påpeke at forfatterne hadde flerdomene-intelligens. Det betyr at de som sitter på låsen også klarer å finne fram til nøkkelen selv om den befinner seg et annet sted. Blokkjede, maskinlæring, kunstig intelligens, OrcID/DOI kombinasjonen åpner opp helt nye muligheter innen vitenskapelig kommunikasjon framover tror jeg. Peter Suber skriver:
Irving G and Holden J. How blockchain-timestamped protocols could improve the trustworthiness of medical science [version 1; referees: 2 approved]. F1000Research 2016, 5:222 (doi: 10.12688/f1000research.8114.1)
I like this, and not just because Irving and Holden turned a powerful tool toward the solution of a serious problem. I like it because it occurred to them to try. For lack of a better term, they have multidomain intelligence. They understood the problem of distorted and deceptive clinical trial docs and they understood the power and potential of blockchain.
How many opportunities lie unseized because people who know the lock don't know the key or vice versa?
Irving G and Holden J. How blockchain-timestamped protocols could improve the trustworthiness of medical science [version 1; referees: 2 approved]. F1000Research 2016, 5:222 (doi: 10.12688/f1000research.8114.1)
Journal Flipping: Ny ekspertstudie ventes klar for publisering i løpet av sommeren
Det finnes veldig mange måter å snu forretningsmodellen for tidsskriftene fra abonnement til forfatterbetaling. For å finne de modellene som passer best til ulike fagfelt, geografi, ressurstilgang osv. har Harvard Library satt i gang en studie for lage en verktøykasse som flest mulige tidsskrifter kan bruke i omstillingen fra abonnement til forfatterbetaling.
Tuesday, June 28, 2016
Hillary Clinton ser ut til å gjøre som EU og kreve åpen tilgang for offentlig betalt forskning
"Hillary Clinton’s Initiative on Technology & Innovation" lansert 27 juni 2016 har et interessant avsnitt om opphavsrett som vektlegger åpen vitenskap. Hun ønsker 1) å sette fri "foreldreløse bøker" (orphane books) som jeg mener skulle vært gjordt for lenge siden siden det ikke tjener til noe som helst å grave ned bøker, 2) Hun ønsker å gi åpne lisenser til utdanningslitteratur, data og forskning som det offentlige betaler for, 3) og kanskje viktigst, hun ønsker å utvikle vitenskapelig infrastruktur. På dette siste punktet så regner jeg med at hun tenker på offentlig finansiert infrastruktur. 4) Hun ønsker å oppmuntre partene til å arbeide sammen om kreative løsninger. Her regner jeg med at hennes vennskap med storkapitalen gjør at hun sikkert velger for eksempel det private initiativet CHORUS istedenfor det offentlig drevne SHARE. Risikoen ved å velge å lene seg mot private løsninger er at USAs evne til å innovere og utdanne tilstrekkelig mange og gode kandidater kan stoppe opp. Det er noen tilfeller der det ikke finnes noen gode mellomløsninger, man kan ikke være 50 prosent gravid, og jeg tror det er det som gjør at Bill and Melinda Gates Foundation nå går så klart inn for CC-BY i sine utdannings- og forskningsprosjekter. Bill Gates vet at markedet ikke passer til alt slik han nylig uttrykte på en open access konferanse. Den store vektleggingen på åpenhet i Hillarys strategidokument kan tyde på at noen har hvisket henne i øret om dette dilemmaet.
Effective Copyright Policy:
Copyrights encourage creativity and incentivize innovators to invest knowledge, time, and money into the generation of myriad forms of content. However, the copyright system has languished for many decades, and is in need of administrative reform to maximize its benefits in the digital age. Hillary believes the federal government should modernize the copyright system by unlocking—and facilitating access to—orphan works that languished unutilized, benefiting neither their creators nor the public. She will also promote open-licensing arrangements for copyrighted material and data supported by federal grant funding, including in education, science, and other fields. She will seek to develop technological infrastructure to support digitization, search, and repositories of such content, to facilitate its discoverability and use. And she will encourage stakeholders to work together on creative solutions that remove barriers to the seamless and efficient licensing of content in the U.S. and abroad.
Åpen vitenskap-kritikk: "There is no reason anyone would want a computer in their home."
"There is no reason anyone would want a computer in their home." uttalte Ken Olsen, founder of Digital Equipment Corporation, 1977 selv to år etter MITS Altair hadde blitt lansert. Lignende pessimistiske tankeganger finner man mye av innen skolehistorie om almuen som ikke hadde behov for å lese bibelen når man hadde prest, kvinner som egnet seg for tenkning, og skolastikerne som mente forskning var mer verdifull desto færre som visste om den med sin tribalistiske "omvendt kjøleskap tenkning" (generere varme ved å flytte kulden ut). Selv om deling og samarbeid er helt fundamentalt for menneskets utvikling helt ned på DNA-nivå, så er tribalisme og konkurranse også helt grunnleggende egenskaper ved mennesket.
Også i dag så er det mange som tviler på at "vanlige folk" kan ha utbytte av å lese vitenskapelige artikler. Slike meninger blir mer og mer pussig når stadig flere får utdannelse. En fersk undersøkelse viser at hele 49 prosent av Oslos befolkning høyere utdannelse. Det er lenge siden Store Norske Leksikon var så dyrt at det bare var å finne i de møblerte hjem, og enda færre slo opp i leksikonet. Da Wikipedia kom så mente mange at bare et fåtall kunne nyttiggjøre seg dette leksikonet, og bare noen få ville være interessert.
Nå har det vist seg at interessen for vitenskap over hele verden har eksplodert, og flere av de største nettstedene i verden formidler vitenskapelig informasjon. Populærvitenskapelige foredrag på Youtube og vitenskapelige artikler på Wikipedia og andre mer spesialiserte nettsteder får enormt med brukere. Pasienter følger med på forskning om sine egne sykdommer i et helt annet omfang enn for bare noen få år siden, og aktivistgrupper deler informasjon om nyeste forskning innenfor sine interessefelt via sosiale medier i økende grad.
Barndommens verden er for de eldre aldersgrupper ugjenkjennelig. Bare de godt opp i årene husker man vitser med "Made in Japan". Sør-Korea som var et av verdens fattigste land for en mannsalder siden er nå i teten i verden. Kina som knapt var synlig på forskerhorisonten for bare ti år siden og som knapt hadde egenutviklet teknologi, har nå verdens raskeste supercomputer basert på egenutviklede prosessorer med en makskapasitet på 93 Petaflops. Kina og Sør-Korea ligger langt foran Europa innen Tekst- og datautvinning av vitenskapelig informasjon mens europeiske forskere knapt har hørt om det. Det er sansynligvis produsert mer informasjon siste året enn gjennom hele verdenshistorien fram til i fjor, og informasjon har knapt noen kapasitetsgrenser, så det fortsetter å øke eksponensielt mens milliarder av mennesker øker utdanningsnivået sitt.
Også i dag så er det mange som tviler på at "vanlige folk" kan ha utbytte av å lese vitenskapelige artikler. Slike meninger blir mer og mer pussig når stadig flere får utdannelse. En fersk undersøkelse viser at hele 49 prosent av Oslos befolkning høyere utdannelse. Det er lenge siden Store Norske Leksikon var så dyrt at det bare var å finne i de møblerte hjem, og enda færre slo opp i leksikonet. Da Wikipedia kom så mente mange at bare et fåtall kunne nyttiggjøre seg dette leksikonet, og bare noen få ville være interessert.
Nå har det vist seg at interessen for vitenskap over hele verden har eksplodert, og flere av de største nettstedene i verden formidler vitenskapelig informasjon. Populærvitenskapelige foredrag på Youtube og vitenskapelige artikler på Wikipedia og andre mer spesialiserte nettsteder får enormt med brukere. Pasienter følger med på forskning om sine egne sykdommer i et helt annet omfang enn for bare noen få år siden, og aktivistgrupper deler informasjon om nyeste forskning innenfor sine interessefelt via sosiale medier i økende grad.
Barndommens verden er for de eldre aldersgrupper ugjenkjennelig. Bare de godt opp i årene husker man vitser med "Made in Japan". Sør-Korea som var et av verdens fattigste land for en mannsalder siden er nå i teten i verden. Kina som knapt var synlig på forskerhorisonten for bare ti år siden og som knapt hadde egenutviklet teknologi, har nå verdens raskeste supercomputer basert på egenutviklede prosessorer med en makskapasitet på 93 Petaflops. Kina og Sør-Korea ligger langt foran Europa innen Tekst- og datautvinning av vitenskapelig informasjon mens europeiske forskere knapt har hørt om det. Det er sansynligvis produsert mer informasjon siste året enn gjennom hele verdenshistorien fram til i fjor, og informasjon har knapt noen kapasitetsgrenser, så det fortsetter å øke eksponensielt mens milliarder av mennesker øker utdanningsnivået sitt.
Bill and Melinda Gates Foundation med flere finansierer gratis lærebøker for hele graden på 38 colleges i USA og Canada
Det har vært mulig i lengre tid å erstatte deler av pensum med gratis lærebøker og artikler på enkeltkurs. Etter hvert har det kommet kurs som har vært helt omfattet av gratis lærebøker. Nå har Bill and Melinda Gates Foundation med flere andre startet et program som gjør det mulig å få hele grader kun basert på gratis pensum. Fordelene er ikke bare at det blir billigere for studentene, men disse gratis pensumpakkene egner seg i mye større grad til å ta i bruk avanserte digitale metoder i undervisningen. Noe å tenke på for norske høgskoler og universiteter?
The short term goal is to reduce costs for students and accelerate their progress through college, but an important secondary impact is to change the culture of institutions so that they create systems and structures for better connecting curriculum and pedagogy to updated student learning outcomes.
Monday, June 27, 2016
Klima-artikkel publisert før fagfellevurdering- problem eller mulighet?
I mai og juni har det vært oversvømmelser i Frankrike og Tyskland, og forskerne forsøker å informere samfunnsdebatten ved å vise til at denne oversvømmelsen er en del av den globale klimaendringen i paperet
Rapid attribution of the May/June 2016 flood-inducing precipitation in France and Germany to climate change
Florence Habets4, Roop Singh5, and Heidi Cullen6
Alezsu Bajak stiller spørsmålet om det er lurt av forskerne å ta på seg aktivisthatten i artikkelen: "Of Climate Science and Peer Review: Climate scientists are rushing to self-publish papers ahead of formal peer review as a form of climate activism. Will it work?"
I kommentarfeltet så ble det trukket fram at dette slo uheldig ut da det i 1989 ble innkalt til pressekonferanse om gjennombruddet for kald fusjon før fagfellevurdering, mens fagfellevurderingen i etterkant slo fast at gjennombruddet var dårlig fundert. En replikk til denne innvendingen mener at dette ikke er noe problem lenger etter at internett finnes siden det da knapt tar timer før et åpenbart feil resultat vil være kritisert. Selv om det er nok av eksempler på at forskere ikke tar til motmæle raskt nok selv i internettets tidsalder, så har nok det mye sammenheng med at forskerne ikke har vendt seg til å utnytte de mulighetene internett gir for raske tilbakemeldinger. Forskningsprosessene er fremdeles ofte organisert som om vi levde i 1989, da papir og telefaks var enerådende. Det har sine fordeler at forskersamfunnet kan gjemme seg i papirbaserte prosesser og feile i stillhet innenfor forskningens elfenbeinstårn. Da kan man jo beskytte den vitenskapelige metode mot klikkhoreriet som ellers preger både tradisjonelle og sosiale medier. Ulempen kan være at vitenskapen melder seg ut av samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at Wall Street Journal de siste 20 årene har hatt null ledere som eksplisitt fastslår at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Helt fram til 2008 så var også Aftenposten i tvil om klimaendringene var menneskeskapte. Det hjelper derfor lite å forske dersom forskningen ikke blir tatt i bruk når den trengs. Det ville etter min vurdering hjulpet mye bare at forskerne i egne prosesser i større grad utnyttet mulighetene som internett gir, men dersom de kan opplyse samfunnsdebatten i samme håndvending så tror jeg forskerne også kan engasjere omverden også. Har folket blitt lyttet til og fått komme med innspill, så blir de samtidig ansvarlige for resultatet i større grad enn når akademia fører enveiskommunikasjon til "allmuen".
Rapid attribution of the May/June 2016 flood-inducing precipitation in France and Germany to climate change
Geert Jan van Oldenborgh1, Sjoukje Philip1, Emma Aalbers1, Robert Vautard2, Friederike Otto3, Karsten Haustein3,
Florence Habets4, Roop Singh5, and Heidi Cullen6
Alezsu Bajak stiller spørsmålet om det er lurt av forskerne å ta på seg aktivisthatten i artikkelen: "Of Climate Science and Peer Review: Climate scientists are rushing to self-publish papers ahead of formal peer review as a form of climate activism. Will it work?"
I kommentarfeltet så ble det trukket fram at dette slo uheldig ut da det i 1989 ble innkalt til pressekonferanse om gjennombruddet for kald fusjon før fagfellevurdering, mens fagfellevurderingen i etterkant slo fast at gjennombruddet var dårlig fundert. En replikk til denne innvendingen mener at dette ikke er noe problem lenger etter at internett finnes siden det da knapt tar timer før et åpenbart feil resultat vil være kritisert. Selv om det er nok av eksempler på at forskere ikke tar til motmæle raskt nok selv i internettets tidsalder, så har nok det mye sammenheng med at forskerne ikke har vendt seg til å utnytte de mulighetene internett gir for raske tilbakemeldinger. Forskningsprosessene er fremdeles ofte organisert som om vi levde i 1989, da papir og telefaks var enerådende. Det har sine fordeler at forskersamfunnet kan gjemme seg i papirbaserte prosesser og feile i stillhet innenfor forskningens elfenbeinstårn. Da kan man jo beskytte den vitenskapelige metode mot klikkhoreriet som ellers preger både tradisjonelle og sosiale medier. Ulempen kan være at vitenskapen melder seg ut av samfunnsdebatten. Undersøkelser viser at Wall Street Journal de siste 20 årene har hatt null ledere som eksplisitt fastslår at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Helt fram til 2008 så var også Aftenposten i tvil om klimaendringene var menneskeskapte. Det hjelper derfor lite å forske dersom forskningen ikke blir tatt i bruk når den trengs. Det ville etter min vurdering hjulpet mye bare at forskerne i egne prosesser i større grad utnyttet mulighetene som internett gir, men dersom de kan opplyse samfunnsdebatten i samme håndvending så tror jeg forskerne også kan engasjere omverden også. Har folket blitt lyttet til og fått komme med innspill, så blir de samtidig ansvarlige for resultatet i større grad enn når akademia fører enveiskommunikasjon til "allmuen".
Konkurransefaktor flytter seg fra innhold til data
Stockholm University Press er et open access forlag del av Universitetet i Stockholm, og er organisert sammen med Universitetsbiblioteket i Stockholm. De skal presentere sine erfaringer på en satelittkonferanse med temaet "Libraries as Publishers: Building a Global Community" til bibliotekenes verdensorganisasjon IFLA. Strategien til Elsevier, verdens største vitenskapelige forlag, dreier seg nok mer og mer mot å kontrollere data. Elsevier kjøpte opp SSRN.COM og Mendeley, for å få kontroll på råmaterialet til maskinlæring, og kanskje ikke så mye innholdet i seg selv. Dersom Elsevier skal vedlikeholde profitten så må de kanskje ha så mye som 11000 USD per artikkel som forfatterbetaling, noe som virker ganske urealistisk. Strategien deres slik jeg ser det ser ut til å være å skaffe seg markedsfordeler på data, som gir dem et bedre utgangspunkt for maskinlæring. Den siste bloggposten til Elsevier "Librarians as change agents in navigating the new publishing and open science terrain" går ut på å få biblioteksfolk til å lære deres system for gjenfinning. Det ser ut til at de store forlagene nå møter kravet om open access med å fokusere på å bygge markedsmakt på lenkeinformasjon. Dette er illustrert fint visuelt i denne bloggposten "What happens when open access wins?" Det produseres stadig oftere høykvalitets programvare som åpen kildekode til bruk for open access forlag. Hypothes.is har akkurat laget en nyttig annoteringsfunksjon som gjør det mulig å samannotere på mange ulike kilder og få sammendrag av alle kildene på en side. I motsetning til forlagene, så er denne lenkeinformasjonen kontrollert av brukerne selv. Det gjør det mulig for forskergrupper eller undervisningsgrupper å kommunisere effektivt på tema, og ikke bare enkeltkilder, uten at de trenger å betale noen for det. elife kommer de neste ukene til å gjøre sin avanserte programvare tilgjengelig under en åpen kildekode lisens. Open access fra biblioteker og organisasjoner som elife gjør også lenkedataene åpne og tilgjengelig, mens for de store forlagene og databaseleverandørene som Elseviers Scopus (som jeg har lest solgte abonnement til dumpingpris til franske biblioteker for litt siden) og Web of Science er proprietære. Det er ikke engang mulig å empirisk bekrefte impactfactor fra Web of Science siden dataene som de bygger på er proprietære. Dataenes betydning får enorm betydning når man begynner å bruke kunstig intelligens i form av maskinlæring på dem. Google for eksempel bruker nå prinsipper for maskinlæring i alle programvareprosjekter og verdien av kunstig intelligensforskere overstiger nå topplønninger for quarterbacks i amerikansk fotball. Mike Taylor og andre open access tilhengere har noen viktige poenger når det gjelder å ha kontroll over infrastrukturen i bloggposten "Elsevier’s increasing control over scholarly infrastructure, and how funders should fix this" Med sitt siste oppkjøp av Hivebench så har Elsevier en portefølge som viser ganske godt strategien deres: http://innoscholcomm.silk.co/page/Elsevier Akademia har gått på limpinnen før, og siden det er såpass få som har fått oppkjøpene på radaren, så kan det hende det gjentar seg: http://www.oov.no/arkiv/dnreed.html
Thursday, June 23, 2016
Flipped journals, mange måter å gjøre det på
Universitetsbiblioteket på Harvard har laget nettside for ulike strategier som tradisjonelle tidsskrifter kan bruke for å gå over til Open Access. Fordelen med denne nettsiden er at den viser hvor mange ulike måter man kan forandre finansieringen på som passer ulike fag i ulike lokaliteter i verden. Jan Erik Frantsvåg fra Universitetet i Tromsø er en av bidragsyterne.
Wednesday, June 22, 2016
Symbiosen mellom toppforskere og forlagene
David Rosenthal hadde en interessant setning i en bloggpost 20. juni 2016 som kanskje forklarer noe av tregheten med overgang til åpen vitenskap, nemlig at de beste forfatterne får kontroll over forskningsproduksjonen når de blir tidsskriftredaktører, og dermed kan være med å bestemme hva som "teller" og hvem som skal bli med i det gode selskap. Dette gir videre makt og inflytelse i forbindelse med søknader om forskningsmidler. Smart!
Co-opting senior researchers onto editorial boards that provide boondoggles is a way of aligning their interests with those of the publisher. This matters because senior researchers do not pay for the journals, but in effect control the resource allocation decisions of University librarians, who are the publisher's actual customers.
Monday, June 20, 2016
Future TDM med sluttrapporter + første rapport fra OpenAI (åpen kunstig intelligens) + framskritt på Blockchain
Det EU-finansierte Future TDM (Text- and Datamining) prosjektet har nå lansert seks grundige sluttrapporter om utfordringene for tekst- og datautvinning i EU. Dette toårige prosjektet er nå over, men det kommer nok flere siden USA og Asia (særlig Kina) gjør enorme framskritt på denne teknologien mens Europa henger etter. EU-kommisjonen skal om noen uker ta stilling til mulighetene for TDM i EU, som kalles for framtidens forskningsmetode.
OpenAI som er støttet med blant andre Elon Musk, har nå kommet med sin første rapport om bruk av kunstig intelligens i utdanningssektoren. OpenAI har tiltrukket seg talenter som har fått tilbud om "borderline crazy" med penger fra Google og Facebook, hinsides de best betalte quarterbacks i amerikansk fotball. Det at de har takket nei til hundrevis av millioner USD sier kanskje litt om hva de ser for seg med å åpne kunstig intelligens for verden.
Europa ligger godt an i å utnytte Blockchain i følge en ny bok av Boyd Cohen og Pablo Munoz: "The Emergence of the Urban Entrepreneur: How the Growth of Cities and the Sharing Economy Are Driving a New Breed of Innovators"
Don og Alex Tapscott har nylig publisert boka "Blockchain Revolution: How the Technology Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World" og flere omtaler denne krypteringsteknologien som like forandrende på samfunnet som internett.
OpenAI som er støttet med blant andre Elon Musk, har nå kommet med sin første rapport om bruk av kunstig intelligens i utdanningssektoren. OpenAI har tiltrukket seg talenter som har fått tilbud om "borderline crazy" med penger fra Google og Facebook, hinsides de best betalte quarterbacks i amerikansk fotball. Det at de har takket nei til hundrevis av millioner USD sier kanskje litt om hva de ser for seg med å åpne kunstig intelligens for verden.
Europa ligger godt an i å utnytte Blockchain i følge en ny bok av Boyd Cohen og Pablo Munoz: "The Emergence of the Urban Entrepreneur: How the Growth of Cities and the Sharing Economy Are Driving a New Breed of Innovators"
Don og Alex Tapscott har nylig publisert boka "Blockchain Revolution: How the Technology Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World" og flere omtaler denne krypteringsteknologien som like forandrende på samfunnet som internett.
Grønt lys for open access, konferanserapport
PASTEUR4OA/PASTEUR4OA Final Conference: Green Light for Open Access er destillert til en 17 siders konferanserapport der representanter fra flere land var samstemte i at åpen vitenskap er et felles mål, men som viste at det er mange nøtter som må knekkes før man er i mål. Kulturendringen er kanskje det største problemet ifølge Ron Dekker, lederen av Nederlands forskningsråd:
Before that can happen, however, weneed improved infrastructure, policies and incentives, and perhaps above all we need to complete the transformation of research culture.
Canada med åpen vitenskapsplan i samarbeid med G7-møtet i Japan
Canada har lansert sitt utkast "open government plan" som nå ligger til høring. Der skrives det om å ta modige skritt for å gjennomføre åpen vitenskap. Canada støttet forslaget på møtet mellom vitenskapsministrene i G7-landene i mai 2016 i Japan å etablere en internasjonal gruppe for åpen vitenskap. Open Government planen er preget av helhetlig tenkning om hvordan åpen vitenskap og åpne data inngår i innovasjonspolitikken og demokratiutviklingen, og ser veldig gjennomtenkt ut.
Grunnkurs i åpen vitenskap en kjerneaktivitet for biblioteksarbeidere, holdninger og kultur må endres
Foster Open Science er en EU-støttet elæringsportal som skal fremme kunnskap om åpen vitenskap for studenter, forskere, bibliotekarer med flere. Målet er også å implementere åpen vitenskap i samsvar med EU sine ansvarlig forskning og innovasjon prinsipper, Responsible Research & Innovation (forkortet RRI). Nå har det kommet et grunnkurs i åpen vitenskap som ser veldig bra ut. Det er ikke bare teknologiske endringer som dette kurset dreier seg om, men også en introduksjon til de holdningsmessige og kulturelle endringene som oppstår når man går fra "Publish or Perish"-paradigmet til åpen vitenskap-paradigmet.
There is a compelling need for libraries to encompass these changes. The challenges are not only technological but also cultural and attitudinal and require a clear effort to engage and develop the necessary skills and knowledge involved in this Open Science environment.
Sunday, June 19, 2016
Enkel modell for vitenskapelig publisering og betaling
Rufus Pollock har en fin bloggpost om hvordan man kan erstatte tidsskriftene og betale for forskningspubliseringen. Björn Brembs har en morsom kommentar til bloggposten:
P.S.: An evidence-based improvement on impact factor can already be had today: throw dice:
World Economic Forum mener åpen vitenskap må til for å redde verden
World Economic Forum med en markedsvennlig holdning mener åpen vitenskap er en forutsetning for å løse morgendagens problemer.
Enda en ledende organisasjon som fokuserer på de globale gode løsningene for åpen vitenskap
Glenn Hampson, Executive Director of the National Science Communication Institute i USA har en glitrende beskrivelse av den energiske aktiviteten som foregår på globalt nivå for å realisere det jeg anser som den vitenskapelige revolusjonen 2.0. Glenn Hampson sier som flere andre, at man må finne reelle globale løsninger, og ikke bare dempe symptomer. Det kaoset han beskriver om åpen vitenskap, at det overhodet ikke er på radaren til folk utenfor akademia, at utviklingen går fort noen steder mens andre står helt stille, er nok også dekkende for dagens situasjon.
Indeed, developing a broad, collaborative, global approach is critical – now more than ever – not only for the future of research funding, public policy, economic development, global information access and equity, and discovery, but also for the future efficiency, effectiveness and sustainability of research communication.
Datadeling må insentiveres for å lykkes
Insentivsystem for datadeling er en av mange "nøtter" som må knekkes for å lykkes med åpen vitenskap. Et fint bidrag i denne problemløsningen kommer nå fra Tyskland. Notatet har tallmateriale fra en undersøkelse og er tilsammen 28 sider.
Fecher, Benedikt and Friesike, Sascha and Hebing, Marcel and Linek, Stephanie and Sauermann, Armin, A Reputation Economy: Results from an Empirical Survey on Academic Data Sharing (February 2015). DIW Berlin Discussion Paper No. 1454. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=2568693 or http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2568693
Fecher, Benedikt and Friesike, Sascha and Hebing, Marcel and Linek, Stephanie and Sauermann, Armin, A Reputation Economy: Results from an Empirical Survey on Academic Data Sharing (February 2015). DIW Berlin Discussion Paper No. 1454. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=2568693 or http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2568693
Open Access for utviklingsland
Gull open access kan bli dyrt for forskere i utviklingsland, og særlig for dem som ikke har noen institusjon som kan dekke utgiftene for dem. Problemet blir nå systematisk gjennomgått for å finne passende globale løsninger på problemet, og akkurat som Imperial College som mener man må gå til roten av problemet, ser det ut til at Scholarly Communication Institute kommer til å gå systematisk til verks og arrangere en konferanse om dette problemet i oktober 2016.
Nå er det jo også slik at dersom en forsker skal produsere en artikkel, så må han, hen, eller hun først ha tilgang til titalls, og kanskje tusenvis av artikler. Det blir fort mye mer penger å kjøpe denne tilgangen enn en forfatterbetaling siden en artikkel kan koste mellom 300 og 700 kroner per stykk.
Når det gjelder utviklingsland, så vil Gull Open Access sansynligvis gi dem en tilgang som de aldri ville hatt råd til å skaffe seg på andre måter, og frigjøre de midlene som nå går til abonnement til forfatterbetalinger. Man kan innvende at det vil føre til at bare de som har institusjonen i ryggen får publisere, men denne utvelgelsen skjer jo allerede på ansettelsesnivå og tildeling av forskningsmidler og lønn. Jeffrey MacKie-Mason ved Berkeley Library oppsummerer denne argumentasjonen fint:
The main product of the work completed by the Institute participants of this proposal will be a set of pragmatic, scholar-driven recommendations or requirements mapping out steps to address and ameliorate inequality in the economics of open-access publishing on a global scale.
Nå er det jo også slik at dersom en forsker skal produsere en artikkel, så må han, hen, eller hun først ha tilgang til titalls, og kanskje tusenvis av artikler. Det blir fort mye mer penger å kjøpe denne tilgangen enn en forfatterbetaling siden en artikkel kan koste mellom 300 og 700 kroner per stykk.
Når det gjelder utviklingsland, så vil Gull Open Access sansynligvis gi dem en tilgang som de aldri ville hatt råd til å skaffe seg på andre måter, og frigjøre de midlene som nå går til abonnement til forfatterbetalinger. Man kan innvende at det vil føre til at bare de som har institusjonen i ryggen får publisere, men denne utvelgelsen skjer jo allerede på ansettelsesnivå og tildeling av forskningsmidler og lønn. Jeffrey MacKie-Mason ved Berkeley Library oppsummerer denne argumentasjonen fint:
Will gold OA hurt under-resourced institutions (such as those in the “global south”)?
No. First, because they generally publish less per employee than better-resourced institutions, at first blush we should if anything expect them to benefit: they’ll save more in eliminated subscription costs than they will pay in APCs. At worst, since research funders routinely adjust research direct and indirect payments as costs change, under-resourced institutions might not get to keep the savings, but they won’t be made worse off. (And any current subsidies to reduce their subscription costs can simply be re-directed to be APC subsidies.)
Imperial College: "Key is for universities to own the process"
Denne presentasjonen fra Imperial college viser den automatiserte publiseringsmekanismen som man kan få ved å bruke OrcID og DOI, og konkluderer med på siste slide at nøkkelen er at universitetene eier prosessen med avlevering, arkivering og registrering.
Trykte bøker holder stand
UK Survey of Academics 2015 med nesten 7000 deltakere viser at bøkene holder stand:
Academics’ preference for using scholarly monographs in various ways in print format rather than digital format has only increased since the previous cycle of the survey; we have not observed a trend towards a format transition for monographs.
Friday, June 17, 2016
Universitetet som nyliberalistisk elfenbeinstårn
Åpen vitenskap utfordrer i økende grad gamle styringsstrukturer internt på universiteter, men også universitetsansatte sin kontakt med omverdenen. Det tradisjonelle universitetet skulle vært en bastion mot nyliberalisme, men i praksis så har universitetsmiljøene vært velvillige mottakere av markedsmekanismer som tellekanter og impact factor. Jeg tror elfenbeinsuniversitetet med hovedsakelig venstreorienterte forskere har funnet en attraktiv allianse i nyliberalistiske strømninger som Authors Guild, Elsevier og Thomson Reuters Impact Factor. John Peter Collett skriver om dette arbeidsfellesskapet som den kollegiale styreformen i Morgenbladet Nr. 23 / 17.–23. juni 2016, s.26:
Her er stikkordet "alle som var sluppet inn", og det er det som er den magiske grensen som nå ansvarsbasert forskning, Responsible Research and Innovation (RRI), nå utfordrer. Den nyliberalistiske modellen med impactfactor og intern konkurranse i elfenbeinstårnet blir utfordret av at universitetet må bli en bedre bidragsyter til innovasjon og besvare aktuelle samfunnsproblemer. Stephen Curry har skrevet et utkast til et kapittel i en kommende bok på Manchester University Press som skal få tittelen: ‘Here be monsters’: Science, politics and the dilemmas of openness. Boka er et resultat av et femårig forskningsprosjekt med titte "Making Science Public: Challenges and Opportunities" fra University of Nottingham om hva som skjer når universitetet åpner seg. Stephen Curry skriver i sitt kapittel om grensene mellom universitetet og samfunnet som er i ferd med å forvitre:
Når de akademiske forskningsorganisasjonene som American Chemical Society selv ikke har klart å effektivisere forskningen, så mener jeg Responsible Research and Innovation (RRI) tilbyr et viktig korrektiv. Politikerne må sikre seg at forskningssystemet produserer forskning som samfunnet behøver, og derfor tror jeg ansatt rektor kan være med på å sikre at samfunnets behov blir hørt.
Ved å omfavne nyliberalistiske markedsmekanismer så har det tradisjonelle universitetet gjordt impact factor og de selskapene som kontrollerer prestisje til overdommere, og ikke det kollegiale fellesskapet. CUDOS prinsippene er uforenelige med publish or perish systemet, noe som er ganske lett å se når man kaster et blikk på hva disse prinsippene betyr:
"The four Mertonian norms can be summarised as:
Venstresiden i verden og akademikere virker verdigmessig desorientert, og henger igjen i gamle normer og kulturer som virker mot deres tidligere frigjøringsprosjekter.
En av verdens skarpeste vitenskapsjournalister, Glyn Moody, har skrevet en lang og god kommentar til åpningen av EU sin forskning 2020 som jeg skulle ønske tradisjonelle akademikere tok innover seg:
Når gammeldagse akademikere så gladelig omfavner nyliberalistiske konkurransemekanismer så blir det noen pussige utslag. Mats Alvesson har skrevet et par bøker om fordummingen i kunnskapsorganisasjoner.
https://www.timeshighereducation.com/news/universities-complicit-in-pushing-knowledge-economy-fallacy
https://www.timeshighereducation.com/books/the-triumph-of-emptiness-consumption-higher-education-and-work-organization-by-mats-alvesson/2006210.article
John Peter Collett illustrerer med sin artikkel i Morgenbladet "To ulike verdener" 23 / 17.–23. juni 2016, s.26 ganske godt det Cameron Neylon beskriver som vitenskapens kulturelle problem. Cameron skriver:
"Over- og underordning var formelt fraværendei denne organisasjonsformen. Alle som var sluppet inn, var likeberettigede medlemmer og nøt godt av fellesskapets beskyttelse."
Her er stikkordet "alle som var sluppet inn", og det er det som er den magiske grensen som nå ansvarsbasert forskning, Responsible Research and Innovation (RRI), nå utfordrer. Den nyliberalistiske modellen med impactfactor og intern konkurranse i elfenbeinstårnet blir utfordret av at universitetet må bli en bedre bidragsyter til innovasjon og besvare aktuelle samfunnsproblemer. Stephen Curry har skrevet et utkast til et kapittel i en kommende bok på Manchester University Press som skal få tittelen: ‘Here be monsters’: Science, politics and the dilemmas of openness. Boka er et resultat av et femårig forskningsprosjekt med titte "Making Science Public: Challenges and Opportunities" fra University of Nottingham om hva som skjer når universitetet åpner seg. Stephen Curry skriver i sitt kapittel om grensene mellom universitetet og samfunnet som er i ferd med å forvitre:
While the boundary between academic science and the rest of the world has never been impermeable, it has been used to demarcate the sphere of authority of scientists within which they assert a degree of independence. The growth of open science andsocial media in particular make this boundary more porous and,while open access does not appear to have had particular effects, this interface is worth examining as a potential locus for futureaction.Det var Wellcome Trust sine krav om å åpne Zika-forskningen som satte problemet på dagsordenen:
In announcing the moves to speed the release of Zika virus researchthe statement of the consortium of funders and publishers led bythe Wellcome Trust spoke of an “imperative”. It was not described as a moral imperative but did seem to resemble one. The logical corollary to these initiatives is to ask why they should not be extended to other infectious diseases – HIV, Tuberculosis and malaria infections have caused more harm than Ebola or Zikaviruses – or even to other research areas where there is a strong public interest, such as antimicrobial resistance, climate change, or secure supplies of energy, water and Food?Joe Biden har brukt samme ide for å åpne kreftforskningen som får 5 milliarder USD i offentlige midler hvert år i USA.
Når de akademiske forskningsorganisasjonene som American Chemical Society selv ikke har klart å effektivisere forskningen, så mener jeg Responsible Research and Innovation (RRI) tilbyr et viktig korrektiv. Politikerne må sikre seg at forskningssystemet produserer forskning som samfunnet behøver, og derfor tror jeg ansatt rektor kan være med på å sikre at samfunnets behov blir hørt.
Ved å omfavne nyliberalistiske markedsmekanismer så har det tradisjonelle universitetet gjordt impact factor og de selskapene som kontrollerer prestisje til overdommere, og ikke det kollegiale fellesskapet. CUDOS prinsippene er uforenelige med publish or perish systemet, noe som er ganske lett å se når man kaster et blikk på hva disse prinsippene betyr:
"The four Mertonian norms can be summarised as:
- universalism: scientific validity is independent of the sociopolitical status/personal attributes of its participants; to honour this principle, the scientific project requires organisations to provide equality of opportunity[3]
- “communism”: all scientists should have common ownership of scientific goods (intellectual property), to promote collective collaboration; secrecy is the opposite of this norm.[4]
- disinterestedness: scientific institutions act for the benefit of a common scientific enterprise, rather than for the personal gain of individuals within them
- organized scepticism: scientific claims should be exposed to critical scrutiny before being accepted: both in methodology and institutional codes of conduct.[5]
Venstresiden i verden og akademikere virker verdigmessig desorientert, og henger igjen i gamle normer og kulturer som virker mot deres tidligere frigjøringsprosjekter.
En av verdens skarpeste vitenskapsjournalister, Glyn Moody, har skrevet en lang og god kommentar til åpningen av EU sin forskning 2020 som jeg skulle ønske tradisjonelle akademikere tok innover seg:
Open access: All human knowledge is there—so why can’t everybody access it?We paid for the research with taxes, and Internet sharing is easy. What's the hold-up?Moody åpner denne ti sider lange artikkelen med overbibliotekaren Anthony Panizzi som åpnet opp British Museum for folket i 1836. Bibliotekenes verdensorganisasjon, IFLA, de amerikanske og europeiske biblioteksorganisasjonene, er krystallklare i sine anbefalinger om å støtte opp om åpen vitenskap. Samtidig er det nok sterke motkrefter innen biblioteksverden som er redde for de endringene som dette kan ha for biblioteket. Biblioteket har jo levd i en symbiose med forlagene i hundrevis av år med sine unntaksbestemmelser i opphavsretten. Nå er ikke disse unntaksbestemmelsene for de trykte dokumentene lenger like relevant for åpen vitenskap. Kunnskap er ikke lenger blekk på papir, men har flyttet seg til digital infrastruktur. David Weinberger står på åpen vitenskap sin banehalvdel, mens Michael Patrick Lynch står for den forståelsen som jeg tror gjelder mange tradisjonelle vitenskapsfolk. Denne motsetningen kommer mesterlig til uttrykk i Weinbergers bokanmeldelse av en ny bok av Lynch her i artikkelen:
Rethinking Knowledge in the Internet Age
Når gammeldagse akademikere så gladelig omfavner nyliberalistiske konkurransemekanismer så blir det noen pussige utslag. Mats Alvesson har skrevet et par bøker om fordummingen i kunnskapsorganisasjoner.
https://www.timeshighereducation.com/news/universities-complicit-in-pushing-knowledge-economy-fallacy
https://www.timeshighereducation.com/books/the-triumph-of-emptiness-consumption-higher-education-and-work-organization-by-mats-alvesson/2006210.article
John Peter Collett illustrerer med sin artikkel i Morgenbladet "To ulike verdener" 23 / 17.–23. juni 2016, s.26 ganske godt det Cameron Neylon beskriver som vitenskapens kulturelle problem. Cameron skriver:
The ‘common culture’ of predominantly transatlantic research built on the European tradition and post-WWII expansion is failing in the face of globalisation, reduced political autonomy and the ubiquity of the web in everyday life.
Tuesday, June 7, 2016
Eksellente-retorikken kritisert
Fornøyelige to artikler om dagens moteord. Denne retorikken om eksellense minner meg om en ironisk artikkel fra Natt og Dag noen år tilbake om hippe karriereveier. En var reklamearbeider, og prisen ble bestemt ved å sitte å by gradvis oppover til en begynte å le. Jorda Anaya skrev en lignende kommentar i dag som lød slik: "You want to see just how ridiculous of an argument you can make and still have us believe it?"
Björn Brembs retweetet
Richard Poynder @RickyPo
Critique of "excellence" ( http://bit.ly/1UwCpjp ) should be read in conjuntion with "Control by Numbers" ( http://bit.ly/1YcIc3l ) #rickypo
To grunnleggende ulike forståelser av hva kunnskap er
David Weinberger har en svært interessant bokanmeldelse av boka "The Internet of Us: Knowing More and Understanding Less in the Age of Big Data" der han kritiserer det negative bildet som mange har av internett. Jeg tror mye av årsaken til at akademikere er så skeptiske til å gå over til åpen vitenskap har sin årsak i denne forståelsen av autorativ kunnskap i papiret eller det papirlignende som representerende for kunnskap. Jeg mener den virkelighetsforståelsen har gått ut på dato.
Perhaps our attitude to the net has changed because we now see how bad it is for knowledge. Or perhaps the net has so utterly transformed knowledge that we don’t recognize knowledge when we see it.Man ser denne motsetningen kanskje uttrykt i forbindelse med journalistikk også slik Hanne Nabintu Hærland kritiserer norske medier?
Wednesday, June 1, 2016
Forskningskommunikasjon literacy en kjernekompetanse for fagreferenter
College and Research library definerer kunnskapskravene for fagreferenter i framtida:
“Scholarly communication competencies are increasingly called for at two levels in research libraries. First, many such libraries are creating specialist positions for expert practitioners who will lead in developing programs and services to support scholarly communication. Second, we are seeing a heightened expectation that librarians who support disciplinary scholarship are fluent in the language of scholarly communication and can address its opportunities and challenges. Scholarly communication literacy has become a core competency for academic librarians” (Tooling up. Scholarly communication education and training).
Subscribe to:
Posts (Atom)