Farida Shaheed om copyright og patenter sin betydning for utbredelse av vitenskap, pluss litt om sirkelargumentasjon.

Den pakistanske sosiologen og feministen Farida Shaheed er FNs spesialrådgiver innen kulturelle rettigheter. Hun og hennes rådgivere har utgitt en rapport om copyright på 24 sider i 2014 og en rapport nå om patenter i 2015 på 26 sider. Det er uhyre sjelden jeg kommer over en så fortettet og samtidig lettlest og helhetlig framstilling av så kompliserte spørsmål som internasjonal intellektuell eiendomsrett. Hun må ha hatt fri tilgang til verdens ypperste ekspertise på disse områdene samtidig som hun må ha hatt sterk støtte for sitt mandat i ryggen siden hun har operert på et av de mest hemmelighetsfulle, penge- og maktinfiserte delene innen internasjonale handelsavtaler som Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom USA og Europa og Trans-Pacific Partnership (TPP).

Joseph Stiglitz advarer i en nylig artikkel i Project syndicate spesielt mot TTIP og TTP sin misbruk av intellektuelle rettigheter som på det beste har lite å gjøre med økonomisk vekst. Stitlitz henviser til Journal of Economic Perspectives Symposium fra 2013 der Boldrin, Michele, and David K. Levine skriver følgende:

The case against patents can be summarized briefl y: there is no empiricalevidence that they serve to increase innovation and productivity, unlessproductivity is identififi ed with the number of patents awarded—which, asevidence shows, has no correlation with measured Productivity.

Petra Moser skriver i en annen artikkel:

Historical evidence suggests that in countries with patent laws, the majorityof innovations occur outside of the patent system. Countries without patent lawshave produced as many innovations as countries with patent laws during some timeperiods, and their innovations have been of comparable quality. Even in countrieswith relatively modern patent laws, such as the mid-nineteenth-century UnitedStates, most inventors avoided patents and relied on alternative mechanisms whenthese were feasible. 

Det som særpreger forskning på patenter, opphavsrett, siteringer og fagfellevurderinger er at man bruker sirkelargumentasjon i stor grad som denne fiktive uttalelsen: 

"I am an excellent researcher, the system recognizes that I am excellent, therefore the system must be excellent".

Eller at de universitetene som har flest patenter, er mest innovative, derfor er patenter bra for innovasjon. Eller de landene som har mest copyright er mest innovative, derfor er copyright bra. Eller de som blir sitert mest av de beste tidsskriftene er best, derfor er siteringer et godt mål på kvalitet. Det er pussig hvor lett skjevheter får fotfeste i akademia. Impact factor og universitetsrangeringer er jo ikke mulig å undersøke vitenskapelig engang, og sannhetsgehalten i dem er nok veldig tilfeldig.