Moneyball-spill eller åpen vitenskap?

I dag så kom det en gratis utredning fra Elsevier om hvordan bibliotekarer kan spille "moneyball", som handler om å prioritere de viktigste publikasjonene i innkjøpsprosessen, og Elsevier lover selvfølgelig "the winning strategy": "Librarians have an opportunity to change the way decisions are made. As knowledge professionals, librarians can become more collaborative and competitive, more efficient and effective.". Elsevier foreslår "evidensbasert innkjøp". Det høres bra ut, men det er en rekke problemstillinger med denne trenden med automatiske forlagsprofiler og evidensbasert innkjøp mener jeg. Feilinnkjøp ved ett bibliotek forplanter seg raskt, og det er veldig vanskelig å sortere ut de få prosentene med god litteratur ved å bare basere seg på hva andre har valgt. Markedet som signaliseringsmekanisme er anvendelig for å tømme kontoen til de uinnformerte som å signalisere kvalitet. Det har nobelprisvinnere som Akerlof og Shiller vist mange eksempler på i sin siste bok: Phishing for Phools: The Economics of Manipulation and Deception Elsevier har brukt smart pakkestrategi for å få solgt de mindre gode tidsskriftene med god fortjeneste ved å legge dem sammen med topptidsskrifter, og stille kunden overfor valget om å kjøpe pakken eller ingenting i praksis. Cherrypicking er ikke en lønnsom strategi for å unngå Big Deals, men med evidensbasert innkjøp så er det altså cherrypicking som er løsningen... Det er etter min oppfatning svært vanskelig å finne muligheter for å gjøre systematisk "smarte" innkjøp som forlagene ikke vet om. Trykte bøker gir en mulighet for cherrypicking fordi de gir muligheter for enkeltkjøp som man sjelden finner i bokpakker. Evidensbasert innkjøp og forlagsprofiler er en støtte, men det er nesten umulig å lage en algoritme som kan erstatte skjønn, fordi de aller fleste forlag produserer brød-titler med flotte titler men svakt innhold, enten med vilje, eller uintendert. Dette kompliseres ved at det er så mange forlag, og at de sjelden er helt stabile på kvalitet, og man skyter på bevegelige mål for å si det slik, og da blir algoritmer bare enda vanskeligere å lage. Eneste mulighet å få gode algoritmer er med åpen tilgang og åpne metadata, da kan brukerne tilpasse søk basert på individuelle bakgrunnskunnskaper og individuelle behov. Det kunne fungert, men det krever full open Access og ligger et stykke framover i tid.