Wednesday, September 30, 2015
Fagfellevurderingsuka 2015 (28 september - 2 oktober)
Nå foregår den første "Peer Review Week" arrangert av Orcid, flere forlag og open access institusjoner. Den store nyheten fra OrcID er en nært forestående modul i OrcID som skal arkivere og registrere fagfellevurderinger i smått og stort, uansett hvor og hvordan man utfører den slik jeg forstår de. Dette blir spennende. Forlag og open access entreprenører har allerede holdt en spennende diskusjon om fagfellevurdering.
Over hundre universiteter medlem i Open Library of Humanities på lanseringsdagen
Gratis kvalitetspublisering av bøker? Det er nå mulig gjennom Open Library of Humanities for forskere ifølge Elin Stangeland i digital avdeling ved Universitetet i Oslo. Det kommer nok ikke til å bli så lett å få antatt bøker. Det finnes heldigvis andre publiseringsløsninger der alle, både forskere, studenter, amatører, kan slippe til. Da kan man vurdere å bruke f.eks. The Winnower : 1) Bruk CC-BY 4.0 som lisens, 2) Skaff en OrcID og skriv den inn i masteroppgaven eller arbeidsnotatet, 3) Etter en forhåpentligvis aktiv open post publication peer review ;-) kan man legge på en DOI for 25 USD, og publiser den i The Winnower. Jeg har imidlertid ikke prøvd det selv, men det ser ut til å fungere ved å studere The Winnower. Det er flere hundre slike løsninger nå, med varierende krav og muligheter. Dette er mange muligheter for å spre "Masteroppgavenes skjulte kunnskap" slik Torkel Brekke etterlyste i Aftenposten 31. august 2015
Moneyball-spill eller åpen vitenskap?
I dag så kom det en gratis utredning fra Elsevier om hvordan bibliotekarer kan spille "moneyball", som handler om å prioritere de viktigste publikasjonene i innkjøpsprosessen, og Elsevier lover selvfølgelig "the winning strategy": "Librarians have an opportunity to change the way decisions are made. As knowledge professionals, librarians can become more collaborative and competitive, more efficient and effective.". Elsevier foreslår "evidensbasert innkjøp". Det høres bra ut, men det er en rekke problemstillinger med denne trenden med automatiske forlagsprofiler og evidensbasert innkjøp mener jeg. Feilinnkjøp ved ett bibliotek forplanter seg raskt, og det er veldig vanskelig å sortere ut de få prosentene med god litteratur ved å bare basere seg på hva andre har valgt. Markedet som signaliseringsmekanisme er anvendelig for å tømme kontoen til de uinnformerte som å signalisere kvalitet. Det har nobelprisvinnere som Akerlof og Shiller vist mange eksempler på i sin siste bok: Phishing for Phools: The Economics of Manipulation and Deception Elsevier har brukt smart pakkestrategi for å få solgt de mindre gode tidsskriftene med god fortjeneste ved å legge dem sammen med topptidsskrifter, og stille kunden overfor valget om å kjøpe pakken eller ingenting i praksis. Cherrypicking er ikke en lønnsom strategi for å unngå Big Deals, men med evidensbasert innkjøp så er det altså cherrypicking som er løsningen... Det er etter min oppfatning svært vanskelig å finne muligheter for å gjøre systematisk "smarte" innkjøp som forlagene ikke vet om. Trykte bøker gir en mulighet for cherrypicking fordi de gir muligheter for enkeltkjøp som man sjelden finner i bokpakker. Evidensbasert innkjøp og forlagsprofiler er en støtte, men det er nesten umulig å lage en algoritme som kan erstatte skjønn, fordi de aller fleste forlag produserer brød-titler med flotte titler men svakt innhold, enten med vilje, eller uintendert. Dette kompliseres ved at det er så mange forlag, og at de sjelden er helt stabile på kvalitet, og man skyter på bevegelige mål for å si det slik, og da blir algoritmer bare enda vanskeligere å lage. Eneste mulighet å få gode algoritmer er med åpen tilgang og åpne metadata, da kan brukerne tilpasse søk basert på individuelle bakgrunnskunnskaper og individuelle behov. Det kunne fungert, men det krever full open Access og ligger et stykke framover i tid.
Friday, September 25, 2015
Fra det abonnementsbasert universitetsbiblioteket til open access
Seniorrådgiver i Cristin, Nina Karlstrøm, har også snappet opp at noen av de største universitetsbibliotekene i USA undersøker nå mulighetene for å gå over fra et abonnementsbasert universitetsbibliotek til et open access universitetsbibliotek. University of California, Harvard, Ohio State University, University of British Columbia starter arbeidet.
Tidligere har Max Planck Digital Library foreslått dette i et Open Access Policy White Paper
"Disrupting the subscription journals' business model for the necessary
large-scale transformation to open access"
Det har vært forsøkt imøtegått av den største åpne lobbygruppen mot open access fra forleggerhold, Scholarly Kitchen her:
Open science er eneste alternativet til det tradisjonelle publiseringssystemet som burdet gått av med pensjon for mange år siden. Bra Cristin følger med i utviklingen, men enda viktigere at Cristin og universitetsbibliotekene får de mandatene de trenger for å sette i gang med kompetansebygging for en framtid som man med temmelig stor sikkerhet kommer til å møte de neste får årene.
Biblioteket har en nøkkelrolle for Open Science ifølge fersk OECD rapport om åpen vitenskap
En ny flott rapport fra OECD, "Making open science a reality" framhever bibliotekene som var "essential" for å starte Open Science bevegelsen. Takk til Nina Karlstrøm for tipset på Nora-info epostliste for å ha plukket opp denne.
"Libraries, repositories and data centres are key actors for and fundamental enablers of open science. Libraries have adapted their role and are now active in the preservation, curation, publication and dissemination of digital scientific materials, in the form of publications, data and other research-related content. Libraries and repositories constitute the physical infrastructure that allows scientists to share use and reuse the outcome of their work, and they have been essential in the creation of the open science movement."
Det mange godbiter å finne i rapporten, blant annet denne:
"For example, usage data from PubMedCentral show that 25% of the daily unique users are from universities, 17% from companies, 40% are individual citizens, and the rest are from government or in other categories (UNESCO, 2012)."
Og disse to poengene som jeg synes er veldig sentralt:
"Libraries, repositories and data centres are key actors for and fundamental enablers of open science. Libraries have adapted their role and are now active in the preservation, curation, publication and dissemination of digital scientific materials, in the form of publications, data and other research-related content. Libraries and repositories constitute the physical infrastructure that allows scientists to share use and reuse the outcome of their work, and they have been essential in the creation of the open science movement."
Det mange godbiter å finne i rapporten, blant annet denne:
"For example, usage data from PubMedCentral show that 25% of the daily unique users are from universities, 17% from companies, 40% are individual citizens, and the rest are from government or in other categories (UNESCO, 2012)."
Og disse to poengene som jeg synes er veldig sentralt:
- Open science and open data approaches can promote collaborative efforts and faster knowledge transfer for a better understanding of challenges such as climate change or the ageing population, and could help identify solutions.
- Promoting citizens’ engagement in science and research – Open science and open data initiatives may promote awareness and trust in science among citizens. In some cases, greater citizen engagement may lead to active participation in scientific experiments and data collection.
Læringspyramiden og DIKW-pyramidens villfarelser
Simen Gaure som jobber i Frisch-senteret har en interessant gjennomgang av sannhetsgehalten i "Læringspyramiden" i Aftenposten sin serie Uviten 24. september 2015. Gaure har ikke funnet noe forskning som kan underbygge Læringspyramiden. Likevel så er den veldig mye brukt over alt.
En annen tullepyramide er den populære DIKW står for Data - Informasjon - Kunnskap - Visdom. Helt fram til vår tid så så man ikke på visdom eller kunnskap som noe man kunne filtrere ut av støy, det var derimot å forstå og avdekke sider i "naturens bok", skriver David Weinberger i sin bok "To Big to Know". DIKW gir en feilaktig beskrivelse av hvordan kunnskap blir til. Kunnskap sier Weinberger, blir til ved lek, tilfeldige oppdagelser (serendipitet), prøve å feile, være nyskjerrig, snakke sammen, bruk av intuisjon og rasjonalitet. Kunnskap og visdom kommer dessuten i mange tilfeller før data og informasjon blir til, for kunnskapen bestemmer hva som er relevant informasjon. Et ikke uvesentlig aspekt når man driver med opplæring i informasjonskompetanse. Fagfellevurderingssystemet er bygd på tanken om å filtrere vekk informasjon fra kunnskap, og i beste fall visdom, og Impact Factor og Article Influence er det tallmessige resultatet fra disse prosessene. Problemet er at man undertrykker de prosessene som egentlig gir visdom og kunnskap, mens helt irrelevante faktorer tar deres plass. Det er mye forskning på hvordan formell fagfellevurdering, sitering og impact factor ikke fungerer, bortsett fra å øke antall publiseringer og befeste posisjoner for dem som tilpasser seg best et dårlig system. Her er en artikkel i Harvard Business Review for dem som ikke går grundig nok til verks å lese boka "To Big to Know" av David Weinberger ;-)
En annen tullepyramide er den populære DIKW står for Data - Informasjon - Kunnskap - Visdom. Helt fram til vår tid så så man ikke på visdom eller kunnskap som noe man kunne filtrere ut av støy, det var derimot å forstå og avdekke sider i "naturens bok", skriver David Weinberger i sin bok "To Big to Know". DIKW gir en feilaktig beskrivelse av hvordan kunnskap blir til. Kunnskap sier Weinberger, blir til ved lek, tilfeldige oppdagelser (serendipitet), prøve å feile, være nyskjerrig, snakke sammen, bruk av intuisjon og rasjonalitet. Kunnskap og visdom kommer dessuten i mange tilfeller før data og informasjon blir til, for kunnskapen bestemmer hva som er relevant informasjon. Et ikke uvesentlig aspekt når man driver med opplæring i informasjonskompetanse. Fagfellevurderingssystemet er bygd på tanken om å filtrere vekk informasjon fra kunnskap, og i beste fall visdom, og Impact Factor og Article Influence er det tallmessige resultatet fra disse prosessene. Problemet er at man undertrykker de prosessene som egentlig gir visdom og kunnskap, mens helt irrelevante faktorer tar deres plass. Det er mye forskning på hvordan formell fagfellevurdering, sitering og impact factor ikke fungerer, bortsett fra å øke antall publiseringer og befeste posisjoner for dem som tilpasser seg best et dårlig system. Her er en artikkel i Harvard Business Review for dem som ikke går grundig nok til verks å lese boka "To Big to Know" av David Weinberger ;-)
Wednesday, September 23, 2015
Vitenskapsteori+bibliotek=sant
Lars Egeland skriver i Bok og Bibliotek Nr. 4/2015 at Sverige satser på tettere samarbeid mellom folkebibliotekene, skolebibliotekene og fagbibliotekene. Han nevner også Aspen Institute og Bill and Melinda Gates Foundation sin satsing på å utvikle bibliotekene som senter for læring, innovasjon og kreativitet.
Dette er veldig gode tanker som man må bygge videre på. Dersom bibliotekene ikke utvikler seg fra å være et utlånssted til læringssentre så vil de miste mye av sin funksjon i samfunnet på ett eller annet tidspunkt.
Det kommer til å bli svært mye fri tilgang til alskens kunnskapsressurser i framtida og da blir bibliotekarene nødt til å bidra med kunnskap om hvordan velge ut de beste kildene helt avgjørende tror jeg. Vitenskapsteori må til for å lære å velge og tolke informasjon. Man trenger ikke en 400 siders bok for å lære de viktigste innsiktene fra vitenskapsteorien. Det burde holde med 50 sider, akkurat nok til at brukerne forstår hvordan de ulike bøkene og artiklene bør tolkes som et hermeneutisk bidrag eller en hypotetisk deduktivt utført analyse for eksempel. Mye av denne kunnskapen kan overføres muntlig i en veiledningssammenheng. Nesten ingenting av dette befinner seg i "Søk og Skriv" eller lignende moduler, og Ex Fac på universitetet beskriver jo stort sett bare hvordan vitenskap blir til, ikke andre veien, hvordan vitenskap skal tolkes.
"Man skal ikke bruge medier til at forstå verden" - (Deadline på DR2) sier Hans Rosling, og fortsetter med at da trengs det bøker. Rosling sier at når folk i den vestlige verden er ferdige på skolen etter 15-20 år, så beholder de det de har lært livet ut. Det oppdateres ikke. https://www.youtube.com/watch?v=bcpjl0mxRvs (anbefales!) Den oppdateringen bør folke-fag-skole bibliotekene lære folk opp til, samtidig som man lærer helt nødvendig vitenskapsteori. Ikke minst lærer man hvor mange feilkilder og hvor forvrengt bilde av verden som medier kan gi av verden.
Flykningeregnskapet fra Flykningehjelpen er interessant som et eksempel på den faktabaserte kunnskapen som Hans Rosling snakker om med henvisning til det bildet media har skapt av realitetene. Man tror at alle flyktninger kommer til Nord-Amerika, Europa og Australia, men sannheten er at bare ti prosent av flykningene drar til disse rike landene. De fattigste landene i verden tar seg av de 90 prosent av de 60 millioner flykninger som var registrert ved årsskiftet 2013-2014. Det burde kanskje vært motsatt? Før man ser på årsaker, religion, ideologi, integrering etc. så er det viktig å ha oversikt over fakta. Flykningehjelpen gjør en fantastisk innsats for å kartlegge verdens flykninger og bør være i bunnen av alle analyser mener jeg: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9198835 Folk bør få innsikt i hvordan skaffe seg et grunnlag av fakta, skille det fra verdibaserte meninger, vite hva som ment som belysende innspill (gjerne litteratur, kunst, "utdaterte" bøker), og vite når man snakker om hypotetisk deduktive metoder som kun tar sikte på å forklare en veldig smal årsakssammenheng.
Dette er veldig gode tanker som man må bygge videre på. Dersom bibliotekene ikke utvikler seg fra å være et utlånssted til læringssentre så vil de miste mye av sin funksjon i samfunnet på ett eller annet tidspunkt.
Det kommer til å bli svært mye fri tilgang til alskens kunnskapsressurser i framtida og da blir bibliotekarene nødt til å bidra med kunnskap om hvordan velge ut de beste kildene helt avgjørende tror jeg. Vitenskapsteori må til for å lære å velge og tolke informasjon. Man trenger ikke en 400 siders bok for å lære de viktigste innsiktene fra vitenskapsteorien. Det burde holde med 50 sider, akkurat nok til at brukerne forstår hvordan de ulike bøkene og artiklene bør tolkes som et hermeneutisk bidrag eller en hypotetisk deduktivt utført analyse for eksempel. Mye av denne kunnskapen kan overføres muntlig i en veiledningssammenheng. Nesten ingenting av dette befinner seg i "Søk og Skriv" eller lignende moduler, og Ex Fac på universitetet beskriver jo stort sett bare hvordan vitenskap blir til, ikke andre veien, hvordan vitenskap skal tolkes.
"Man skal ikke bruge medier til at forstå verden" - (Deadline på DR2) sier Hans Rosling, og fortsetter med at da trengs det bøker. Rosling sier at når folk i den vestlige verden er ferdige på skolen etter 15-20 år, så beholder de det de har lært livet ut. Det oppdateres ikke. https://www.youtube.com/watch?v=bcpjl0mxRvs (anbefales!) Den oppdateringen bør folke-fag-skole bibliotekene lære folk opp til, samtidig som man lærer helt nødvendig vitenskapsteori. Ikke minst lærer man hvor mange feilkilder og hvor forvrengt bilde av verden som medier kan gi av verden.
Flykningeregnskapet fra Flykningehjelpen er interessant som et eksempel på den faktabaserte kunnskapen som Hans Rosling snakker om med henvisning til det bildet media har skapt av realitetene. Man tror at alle flyktninger kommer til Nord-Amerika, Europa og Australia, men sannheten er at bare ti prosent av flykningene drar til disse rike landene. De fattigste landene i verden tar seg av de 90 prosent av de 60 millioner flykninger som var registrert ved årsskiftet 2013-2014. Det burde kanskje vært motsatt? Før man ser på årsaker, religion, ideologi, integrering etc. så er det viktig å ha oversikt over fakta. Flykningehjelpen gjør en fantastisk innsats for å kartlegge verdens flykninger og bør være i bunnen av alle analyser mener jeg: http://www.flyktninghjelpen.no/?aid=9198835 Folk bør få innsikt i hvordan skaffe seg et grunnlag av fakta, skille det fra verdibaserte meninger, vite hva som ment som belysende innspill (gjerne litteratur, kunst, "utdaterte" bøker), og vite når man snakker om hypotetisk deduktive metoder som kun tar sikte på å forklare en veldig smal årsakssammenheng.
Wednesday, September 16, 2015
Fremdeles store problemer med å gå tidsskriftartikler i sømmene
Replikasjonskrisa ser ut til å vedvare til tross for at det har vært stort fokus på dette problemet i flere år. Siste gjennomgang av 270 funn viser 64 prosent av funnene ikke støtter konklusjonene i artiklene.
Tuesday, September 15, 2015
Alle kan lære matematikk
Erlend Tangeraas Lygre har en flott artikkel i Teknologisk Ukeblad "BARN OG MATEMATIKK Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn"
Leder for Matematikksenteret, Kjersti Wæge uttaler essensen i god matematikkpedagogikk synes jeg
Leder for Matematikksenteret, Kjersti Wæge uttaler essensen i god matematikkpedagogikk synes jeg
– Det er synd at noen tror matematikkferdigheter er medfødt og noe bare de smarteste klarer. Hvis undervisningen er rettet mot barnas egne erfaringer og bakgrunn kan alle barn utvikle sine matematikkferdigheter. Fra den dagen barnet blir født vil de ha omgivelser rundt seg som påvirker dem på alle områder, så det er umulig å si hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, forklarer leder for Matematikksenteret, Kjersti Wæge.Selv har jeg ikke noe "naturtalent" innen matematikk, men jeg erfarte selv gjennom videregående og studiene at man kan komme et godt stykke likevel. Kan man reglene for algebra, så er selve den "kreative prosessen" eller det mange kaller for "intelligens" ikke så utfordrende som mange tror. Jeg fikk aha-opplevelsen da jeg skulle løse en litt vanskelig Kuhn-Tucher ligninger på universitetet. Plutselig så raste jeg gjennom oppgaven på kort tid, og jeg tror jeg løste den bedre enn mange medstudenter som jeg anså som smartere enn meg. Jeg tror personligheten spiller minst like stor rolle for å "ha evner til å jobbe med matematikk" som "intelligens". Har man ikke "interesse av matematikk" så må man jobbe mere for å trene inn reglene og lære den matematiske kreativiteten, men det kan nok læres selv av de mest "håpløse" elever. Alle kan lære matematikk, og grunnskolepedagogikken og foreldre bør etter min oppfatning følge rådene fra matematikksenteret nøye i leksehjelp og undervisning.
Monday, September 14, 2015
Lite eksperiment om tilgang til Google Scholar samanlikna med ni andre baser og katalogar.
Framgangsmåte: Eg søkte på mining AND congo i Google
Scholar, sorterte på nyaste fyrst, og samanlikna med det same søket i fyrste trefflista til World Bank
Elibrary, EIU, Amazon, Econlit, OECD iLibrary, Oria, Repec, SSRN, ISI Web of
Science, også sortert nyaste fyrst. Fant så beste treff frå alle basene og sjekka kor mange som låg i dei fyrste fem trefflistene til Google. Berre eitt samanfallande treff. Eg kunne nok fått betre treff ved å brukt relevans i Google Scholar.
World Bank Elibrary:
Søk på "mining and congo" i Google Scholar,
sortert på nyaste fyrst, gir ikkje denne relevante rapporten frå World Bank
Elibrary i dei fyrste fem trefflistene i
Google, som fokuserar på korleis gruveindustrien kan brukast som ein spydspiss
til elektrifisering og utvikling av Congo : http://elibrary.worldbank.org/doi/book/10.1596/978-1-4648-0292-8
Economist Intelligence Unit:
Google Scholar si 5 fyrste-treffliste innheld ikkje den
siste rapporten frå Economist Intelligence Unit som fortel at " Annual
real GDP growth will slow to 7.1% in 2016, from 9% in 2014, as the impact of
rising mining and agricultural output is partly offset by inadequate power
supplies and as political uncertainties weigh on investment."
Amazon:
Google Scholar trefflista gir på fjerde side informasjon
om denne boka frå Amazon: http://www.amazon.com/African-Artisanal-Mining-Inside-Out/dp/1138898481/ref=sr_1_2?s=books&ie=UTF8&qid=1441879082&sr=1-2&keywords=mining+AND+congo
Econlit:
Dei fyrste fem trefflistene i Google Scholar inneheld
heller ikkje treff på artikkelen frå Econlit:
"This Mine Has Become Our Farmland": Critical Perspectives on
the Coevolution of Artisanal Mining and Conflict in the Democratic Republic of
the Congo, Kelly, Jocelyn T D. Resources Policy40 (Jun 2014): 100-108.
OECD: iLibrary
Dei fyrste fem trefflistene i Google Scholar inneheld
heller ikkje African Economic Outlook 2015 frå OECD elibrary
Oria:
Dei fyrste fem (men på den 6!) treffa i Google Scholar gir ikkje treff på
"Mining with a high-end strategy: a study of Chinese mining firms in
Africa and human resources implications
Kilde: International journal of human resource management
[0958-5192] Cooke, Fang år:2015 side:1 -19"
Repec:
Dei fyrste fem trefflistene i Google Scholar inneheld
ikkje Repec-artikkelen: Not only a man's world: Women's involvement in
artisanal mining in eastern DRC
ISI Web of Science:
Dei fyrste treffa på Google Scholar gir ikkje treff på
"Market reactions to regulations on minerals from the democratic republic
of the Congo"
SSRN.com
Dei fyrste fem trefflistene I Google Scholar gir ikkje
treff på "Global Supply Chains of Coltan Journal of Industrial
Ecology", Vol. 19, Issue 3, pp. 357-365, 2015
Hypotetisk deduktiv metode og hermenutisk metode i søkeprosessen.
Noe av det man lærer på Ex fac er om den hermeneutiske metode og hypotetisk deduktive metode. I ett og samme forskningstema så finner man ofte elementer fra begge disse metodene, og bevissthet om disse metodene er kanskje mer relevant i søkeprosessen enn man skulle tro. En kjapp gjennomgang av dagens ex fac pensum har ikke trukket noen linjer mellom framstilling og gjenfinning. Det er synd, for man bruker samme tankegang for å produsere vitenskap som å vurdere, og vurdering og bruk av kilder er en viktig del av produseringen også, i en ringprosess.
Dersom man tenker om en kilde fra et fortolkende perspektiv, så gir man kilden en annen relevans enn man ville gjordt ved å bruke den i et hypotetisk deduktivt perspektiv. Jeg tror at journalister som er trent til å tenke fortolkende lett feilvurderer kilder. Et eksempel: Journalister har en tendens til å henvise til studier som er "falsifisert" av nye bedre studier som har tatt hensyn til flere variabler og har større utvalgsstørrelse:
Når fortolkende vitenskaper bruker kilder, så er nettopp "utdaterte" fortolkninger verdifulle som en del av en hermeneutisk prosess. Journalister har en tendens til å tolke HDM-studier med samme briller.
Slik tenker fortolkningsvitenskapene:
"Når Herbjørnsrud finner det
underlig at Max Webers klassiske tese om sammenhenger mellom fremveksten av
kapitalismen og protestantisk etikk legges opp på pensum ettersom den
inneholder passasjer med underlige karakteristikker av jødedommen, viser han
således en forbausende mangel på innsikt i formålet med et akademisk studium."
Så selv om vitenskap er tilgjengelig, så er man fremdeles avhengig av at man har et godt grunnlag i vitenskapsteori for å kunne vurdere relevans og kvalitet. Det er veldig varierende hvor stor vekt man legger på vitenskapsteori i studieløpet, og ofte så er det først på doktorgradsprogrammet man går noe særlig inn på dette. Likevel så blir vitenskapsteorikurset ofte betraktet som et "nødvendig onde" som man må gjennom før man kan begynne på doktorgraden. Slik grunnkunnskap burde kanskje vært undervist i før man kommer på universitetet.
"A
recent example, often-repeated, is that cannabis causes drops in IQ, of up to 8
points – which was the major finding of a 2012 report from Duke University.
But, these results were based only on one study and the 8-point drop in IQ was
observed in only 38 individuals (3.7% of the total sample). Just last year, a
University College London report was published that re-examined this issue in
another group of young people, with a sample size over twice as large as the
Duke study, and taking into account alcohol use, cigarette use, maternal
education, and other potential confounders."
Wednesday, September 9, 2015
Kan "Block chain" ta over for ORCID?
Det blir spennende å se om man nå kan få en autentifiseringsteknologi som kan brukes innen åpen vitenskap. Dersom man kan autentifisere folk, så kan man også styre pengestrømmer, vitenskapelig kredibilitet, og hva som helst annet. Brian Forde på MIT sier "block chain" er den største "record"- og identifikasjons autentifisering på 5000 år. Lurer på om det kan erstatte ORCID?
Friday, September 4, 2015
Opphavsrettsreform i EU "too strong for the EU to ignore"
EU sliter på grunn av sterke lobbykrefter får uforholdmessig stor innflytelse på bekostning av EU sitt opprinnelige mål med å skape økonomisk vekst og innovasjon. Det mangler ikke på dyre teknologisentre, næringsklynger og såkornfond, men veksten uteblir. De uproduktive forlagene ligner på finansbransjen som har som sin hovedvirksomhet å låne til hverandre og suge ut samfunnet, ikke å sørge for å gjøre tjenester med å fordele kapital, låne ut til bedrifter, drive nødvendige banktjenester og investortjenester og andre ting som samfunnet trenger. Forlagene har så langt hatt stor innflytelse i Brussel, men nå mener en leder i Piratpartiet, Julia Reda, at en opphavsrettsreform som legger til rette for tekst- og datautvinning er uunngåelig dersom de enorme kunnskapsinvesteringene skal levere det man har håpet på. Storbritannia, verdens nest største kunnskapsnasjon etter USA er allerede i gang og styrker sin posisjon, samt at USA allerede har ganske bra tilgang til tekst og datamining sammenlignet med EU. Google og Apple kunne knapt blitt til i EU sine elendige rammevilkår for opphavsrett. Det haster for EU å realisere sine kunnskapsinvesteringer. Boka The Knowledge Capital of Nations framhever at investeringer i forskning og utdanning har gitt lite avkastning på grunn av systemiske svakheter og understreker behovet for å ta grep.
Ny bra bok: Open Science, Open Issues
Den beste boka hittil om Åpen Vitenskap har vært open accessboka OpeningScience fra Springer. Nå har det kommet en ny bok som heter "Open Science, Open Issues" som utfyller OpeningScience med noen eksempler fra utviklingsstudier og som ser ut til å ha mange gode kapitler selv om den ikke er så omfattende og teoretisk sterk som Springerboka.
Banebrytende utviklingsprosjekt lansert for åpen fagfellevurdering: Open Peer Review Module for Institutional Repositories.
Bare tre fire dager etter RIO var lansert så ble det i dag lansert et spennende utviklingsprosjekt for åpen fagfellevurdering-modul for institusjonelle og disiplinære arkiver. Prosjektet kalles "Open Peer Review Module for Institutional Repositories" OPRM. Det har vært litt fram og tilbake om hvor mye man skal satse på institusjonelle arkiver, men i ganske lang tid nå så virker det som EU ser på disse arkivene som en infrastruktur som skal være i bunnen selv om man bruker publiseringsplattformer, megajournaler, tradisjonelle tidsskrifter og gull open access i tillegg. Målet er å utvikle en open source fagfellevurderingsmodul til den DSpace plattformen (som sikkert kan tilpasses de fleste andre plattformer siden det er åpen kildekode) som kan brukes i alle arkiver som er tilknyttet det europeiske nettverket av OpenAire. Det vil bli innebygget sofistikerte filtre slik at man selv kan bestemme hvem man vil filtrere ut fagfellevurdering av slik at det blir insentiver for å bygge opp en vitenskapelig posisjon ved å skrive gode fagfellevurderinger. Med ORCID og DOI så vil man få et system som kan brukes til å bli veldig treffsikkert sammenlignet med i dag av den enkle grunn at datamaskiner er dårlige til å forstå språk, og dermed telle dersom det blir mange med vanskelige datanavn med æ ø eller å i navnet sitt, eller at det er mange ulike personer med samme navn. Det ble nylig også lansert et prosjekt The Making Data Count (MDC) Project som jeg antar uten å ha lest nøye gjennom, skal gjøre det mere attraktivt å dele data som mange har slitt mye for å framskaffe, fordi de kan følge med på hvem som bruker dataene og man blir sikret sin rettmessige sitering. Det er interessant at Royal Society ser ut til å ha en klar open science plan også.
Verdens første "open science" tidsskrift, "Research Ideas and Outcomes (RIO)", er lansert
Hva er så spesielt med Research Ideas and Outcomes (RIO). Jo, det er ganske enkelt det første tidsskriftet i verden som åpner opp hele forskningsprosessen fra man får en ide, til ferdig publisering, inkludert åpen pre og post fagfellevurdering. Forking er et sentralt tema her, illustrert i figur 3 i boka Opening Science. Det er materialiseringen av visjonene de siste årene mange har hatt om åpen vitenskap, og ikke bare open access. Det er ikke sikkert at akkurat dette tidsskriftet vil bli det nye Nature eller Science, men det vil sansynligvis komme en hel del forbedret versjoner i nærmeste framtid, kanskje med innebygde økonomiske insentiver slik Publons har gjordt for å øke populariteten. PubPeer Foundation er nå lansert for å tiltrekke seg penger fra filantropiorienterte investorer som har mer penger enn gode prosjekter, det vil nok lykkes. Les mer om tidsskriftet RIO på Ross Mounce sin blogg.
Wednesday, September 2, 2015
Kjernen i akademisk kompetanse i korte trekk og relevansen for informasjonskompetanse.
Sosialantropolog fra Universitetet i Oslo, Thorgeir Storesund Kolshus, har skrevet en fantastisk god kronikk som gjelder alle fag, men her spesifikt samfunnsfagene, i artikkelen "Vår jobb på SV-fakultetet er å vaksinere studentene mot disippeltendenser." Hans grunnleggende poeng er: "Det vi lærer våre studenter er at alle tiders helter med tiden falmer. Det er en helt vesentlig innsikt som oppmuntrer til kritisk lesing av også dagens og kommende tiders helter."
Relevansen for kurs i informasjonskompetanse på bibliotekene er at man står ikke ukritisk "på skuldrene til kjemper" og bare sjekker at fagfellevurdering er gjordt, at man har med et tidsskrift med høy impact-factor, en forsker med høy prestisje, og overlater synspunktsilingen til ekspertene. Det er en misforstått arbeidsfordeling mener jeg. Jobben går ut på å være praktisk i stand til å kjenne til omfanget av mulige kilder, kunne teknikkene i å søke i dem, og deretter lese informasjonen man ender opp med med et kritisk blikk. Kunnskap som en mengde med innsikter og oversikt er egentlig ganske verdiløs uten å ha oppøvd evnen til å forandre innsiktene sine. Jeg synes Ivar Frønes sin artikkel "Praksis trumfer studier" i Dagens Næringsliv 2.9.2015 formulerte det bra: "I masseutdannelsens kompetansesamfunn er bachelor- eller cand.mag.-utdannelser ikke overraskende relativt verdiløse, og karakterinflasjonen øker ikke realkompetansen." Karen Helene Ulltveit-Moe skriver i Høstkonferansen 2015 til Samfunnsøkonomene at "Det var store forhåpninger til utvidelse av det indre markedet og at felles valuta ville bidra til produktivitetsvekst i eurosonen, og det har ikke manglet europeiske programmerfor innovasjon, entreprenørskap, næringsklynger og teknologisentre." Boka "The Knowledge Capital of Nations- Education and the Economics of Growth" skriver at "Of course, every country acknowledges the importance of developing human capital, but Hanushek and Woessmann argue that message has become distorted, with politicians and researchers concentrating not on valued skills but on proxies for them." Gerry Carter har i slideshare delt "Academic incentives and science" delt med verden hvordan insentiver kan lede på på villspor. Insentiver og proxyer er viktige, men man må aldri tape blikket på at kunnskap er i en evig prosess. Bibliotekskatalogen Oria med vektlegging av "Fagfellevurderte artikler" egentlig med på å vedlikeholde myten om at noe er "kvalitetssikret" slik at man kan bruke det ukritisk mener jeg. Det samme med diverse informasjonskompetanseportaler som "Søk og Skriv" og "Informasjonskompetanse". Torkel Brekke har i artikkelen "Masteroppgavens skjulte kunnskap" levert en klok kritikk av masteroppgaven som en svenneprøve vs. en kunnskapskilde. Han skriver: "Det handler om kultur. Masteravhandlingen oppfattes ofte som et svennestykke hvor en student bare skal vise at hun kan følge en oppskrift." Jeg synes det er viktig å dreie vekk fokuset på denne kulturen fra å følge en oppskrift, men da må det nødvendigvis gå på bekostning av økonomiske insentiver som universitetene har på å få flest mulig masterstudenter og doktorgrader gjennom.
Relevansen for kurs i informasjonskompetanse på bibliotekene er at man står ikke ukritisk "på skuldrene til kjemper" og bare sjekker at fagfellevurdering er gjordt, at man har med et tidsskrift med høy impact-factor, en forsker med høy prestisje, og overlater synspunktsilingen til ekspertene. Det er en misforstått arbeidsfordeling mener jeg. Jobben går ut på å være praktisk i stand til å kjenne til omfanget av mulige kilder, kunne teknikkene i å søke i dem, og deretter lese informasjonen man ender opp med med et kritisk blikk. Kunnskap som en mengde med innsikter og oversikt er egentlig ganske verdiløs uten å ha oppøvd evnen til å forandre innsiktene sine. Jeg synes Ivar Frønes sin artikkel "Praksis trumfer studier" i Dagens Næringsliv 2.9.2015 formulerte det bra: "I masseutdannelsens kompetansesamfunn er bachelor- eller cand.mag.-utdannelser ikke overraskende relativt verdiløse, og karakterinflasjonen øker ikke realkompetansen." Karen Helene Ulltveit-Moe skriver i Høstkonferansen 2015 til Samfunnsøkonomene at "Det var store forhåpninger til utvidelse av det indre markedet og at felles valuta ville bidra til produktivitetsvekst i eurosonen, og det har ikke manglet europeiske programmerfor innovasjon, entreprenørskap, næringsklynger og teknologisentre." Boka "The Knowledge Capital of Nations- Education and the Economics of Growth" skriver at "Of course, every country acknowledges the importance of developing human capital, but Hanushek and Woessmann argue that message has become distorted, with politicians and researchers concentrating not on valued skills but on proxies for them." Gerry Carter har i slideshare delt "Academic incentives and science" delt med verden hvordan insentiver kan lede på på villspor. Insentiver og proxyer er viktige, men man må aldri tape blikket på at kunnskap er i en evig prosess. Bibliotekskatalogen Oria med vektlegging av "Fagfellevurderte artikler" egentlig med på å vedlikeholde myten om at noe er "kvalitetssikret" slik at man kan bruke det ukritisk mener jeg. Det samme med diverse informasjonskompetanseportaler som "Søk og Skriv" og "Informasjonskompetanse". Torkel Brekke har i artikkelen "Masteroppgavens skjulte kunnskap" levert en klok kritikk av masteroppgaven som en svenneprøve vs. en kunnskapskilde. Han skriver: "Det handler om kultur. Masteravhandlingen oppfattes ofte som et svennestykke hvor en student bare skal vise at hun kan følge en oppskrift." Jeg synes det er viktig å dreie vekk fokuset på denne kulturen fra å følge en oppskrift, men da må det nødvendigvis gå på bekostning av økonomiske insentiver som universitetene har på å få flest mulig masterstudenter og doktorgrader gjennom.
Tuesday, September 1, 2015
Hvorfor kunnskapsstrategien til industriland mislykkes
Veksten i Europa går nedover på tross av alle slags satsinger på innovasjon, næringsklynger, kunnskap, teknologisentre etc. Mye tyder på at satsingen på kvantitative mål for kunnskap fra grunnskolen og opp til forskernivå kan være en årsak ifølge boka "The Knowledge Capital of Nations" skrevet av Eric A. Hanushek and Ludger Woessmann
"Of course, every country acknowledges the importance of developing human capital, but Hanushek and Woessmann argue that message has become distorted, with politicians and researchers concentrating not on valued skills but on proxies for them. "
"Of course, every country acknowledges the importance of developing human capital, but Hanushek and Woessmann argue that message has become distorted, with politicians and researchers concentrating not on valued skills but on proxies for them. "
Subscribe to:
Posts (Atom)