Universitetsbibliotekene blir sentrale for åpen vitenskap framover

Universitetsbibliotekene på Cambridge, Harvard, MIT, Utrecht, Leiden, Oslo osv. ser ut til å bli koordineringsenheter for opplæring innen åpen vitenskap.


Noen av årsakene kan være at universitetsbibliotekene skal gi tjenester til hele fellesskapet på universitetene sammenlignet med fakulteter og institutter som jobber for sin egen del først og fremst. Universitetsbibliotekene er også en felles arena for bøker og arbeidsplasser. Bibliotekene er vandt med å ha samme tidsperspektiv som vitenskapen selv med hele historien som tidsperspektiv bakover i tid, og det er også perspektivet når man skal lagre for fremtiden, i motsetning til IT-avdelinger og administrasjon som ofte tenker på minstetid for lagring av dokumenter og regnskaper. Bibliotekene er av natur tverrfaglige og flerfaglige arenaer, noe som passer ekstra bra med de siste tiårs enorme konvergens mot tverrfaglighet i vitenskapene selv. Universitetene har gått fra stein til papyrus, fra skinn til håndskrevne bøker av bomull, til trykte bøker på cellulose, til mikrofilm, CD-rom, DVD, lokal serverlagring og nå nettskyer. Og søkemetodene har også vært i mer eller mindre konstant utvikling, fra håndskrevne lister til katalogkort, og fra katalogkort til skannede kort, og derifra til databaseinnførsler og videre til mer og mer avanserte metadata. Det vil si bibliotekene er vandt med å håndtere transformasjoner. Da er det kanskje ikke så rart at universitetsbibliotekene fortsetter å være et origo når vitenskapen forflytter seg over til digitale infrastrukturer.


Det begynner å dukke opp mange kurs for åpen vitenskap for tiden, for eksempel Open Science MOOC tar form, Berkeley har en MOOC i sving, Leiden sitt Centre for Digital Scholarship, og Foster Open Science + er i full gang med håndbøker i åpen vitenskap og kurs til forskere og studenter.


En stor fordel er at de som jobber på bibliotek har ofte lengre arbeidskontrakter eller skifter ikke jobb så ofte sammenlignet med mange av de midlertidig ansatte ildsjelene som står bak mye av åpen vitenskap. Universitetene kan derfor lage kontinuitet i kompetansebasen for åpen vitenskap, og finne erstatninger når spesialister på programvare slutter. Universitetsbibliotekene kan også sørge for at fakulteter og institutter møtes oftere og deler kompetansen sin sammenlignet med når de kun holder seg til sine respektive fagmiljøer.


Bibliotekets blanding av administrative og vitenskapelige oppgaver kan vise seg å være en fordel for å bygge opp den vitenskapelige infrastrukturen framover. Per i dag så har UiO gjennomført en bråte med kurs innen:  GitHub, Rstudio,  Unix Shell,  Git versjonskontroll, SQL database, LaTeX,  Zotero, Datahånteringsplan


Man kan med fordel se nærmere på European Open Science Cloud,  Annotering med Hypothes.is Tekst- og datautvinning, TDM som del av Systematic Review, Prosjektetablering i OpenScienceFramework, Zenodo, Lisensveiledning, Kurs i DOI og OrcID, GIS-kurs, Replikasjonsstudier, Samskriving, Siteringskultur, Åpen fagfellevurdering, Deidentifisering av datasett, Videoanalyse osv.

MEN, utfordringen blir nok først og fremst å koordinere prosessene, bidra til kulturendring med teknologiendring, og samle kompetansen slik at man får kontunitet.