Maktens sentrifugalkrefter

BI hadde en reklame om å ikke være en lettvekter som blåser vekk ved det minste vindpust. Jeg kom til å tenke på denne videoen i forbindelse med en del lesing av presentasjonene og Twitterpostene fra konferansen
5th World Conferences for Research Integrity og ved å lese om historien om symbiosen mellom tidsskriftene og forskere. Denne symbiosen er så"wicked" at jeg tror det aller fleste forskere og forlagsfolk ikke skjønner det selv engang. Som Jens Bjørneboe skrev i essayet "Formyndermennesket":

 90 % av alle mennesker går rundt med fastlagte meninger de ikke kan gjøre rede for, men som bare er arvet eller overtatt fra vår tids aller største pest: pressen, radioen, filmen og TV.

Som påpekt i en av presentasjonene på konferansen om forskernes integritet så er en stadig større andel av forskerne folk som ser på jobben sin som en vanlig jobb og ikke noe mer filosofisk.

Fagreferentene Bianca Kramer og Jeroen Bosman hadde en god presentasjon om hvordan åpen vitenskap kan fremme forskningsintegritet. Dette skiller seg fra en bok fra norske fagreferenter som bare vil jobbe innenfor tradisjonelle spilleregler og ikke på å disruptive systemet slik kanskje sciencefair med flere er med på å gjøre.

Matt Hodgkinson laget en bra kommentarsamling til presentasjonene.

 men den mest interessante argumentasjonen er at når forskerne selv kritiserer de grådige forlagene så beskytter de dem. Som Jason Hoyt skrev i sin briljante analyse så er forlagene mer enn glad for å bli stempla som grådige plantasjeeiere. Bjørneboe traff spikeren på hodet:
Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, – ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, – er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.

Men det kommer til å bli en lang prosess med mange utfordringer for å åpne forskningen, men det er ikke noe argument for å utsette den. Men disse konferansene og historiene gjør det stadig klarere at forskerne selv har sterke interesser i å bevare den tradisjonelle publiseringskulturen men ikke av vitenskapelige grunner. Som Jason Hoyt skrev:

Jason Hoyt ♡ PeerJ @jasonHoyt·27. jun.

3/ Scientists continuing to blame publishers, rather than the root, is pretty damn unscientific.

 Og de argumenterer ikke engang for sitt syn som Jon Tennant påpeker:
Det blir mye "stol på meg, jeg er en forsker" argumentasjon. Forlagene er smartere enn forskersamfunnet også men viser tydelig at ingen eliter kan stoles på uansett hvor kloke de er. Bjørneboe traff spikeren på hodet:

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formyndermennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, – ellers ville vi i vår formørkelse, umoral og uvitenhet daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle andre ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, – er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss.

Forlagenes makt er egentlig et klassisk "wicked problem" fordi det er sammenvevd med ukultur i forskningen selv.

But history shows that betting against science publishers is a risky move.