Den europeiske forskningsbiblioteksforeningen satser på åpen vitenskap og Persistence Identifiers (PID)

Det er ikke mange dager siden jeg blogget om at bibliotekenes nettverk har det beste utgangspunktet for å utvikle åpen vitenskap, og i går blogget jeg om en artikkel som viste en troverdig plan for at Persistent Identifiers (PID) kan bli veldig nyttig. Nå rapporterer organisasjonen for 400 forskningsbiblioteker i Europa, LIBER, at de blir en partner for Foster +:

LIBER’s Role

LIBER is involved in the workpackages on open science training and outreach and advocacy. We will lead the task of organising the open science trainer bootcamp, the trainers network and community engagement.

og Liber forteller også at de har gått sammen med OCLC som er en non-profit organisasjon for biblioteker og har 16131 medlemsbiblioteker i 120 land, for å bygge en "Persistent Identifier" infrastruktur. Alle norske universitetsbiblioteker er med i LIBER i tillegg til Nasjonalbiblioteket, men Høyskolen i Oslo er ikke med av en eller annen grunn.


Liber har listet opp tre strategiske mål med denne prioritet: 1. Enabling Open Science 2. Lead in Changing Scholarship (When it comes to Open Science & Scholarship, libraries are well placed to take the lead in their institution by working with both the institutional leadership and the research community.) og 3. Shape Innovative Research (opphavsrett og tekst- og datautvinning)


Alt dette er midt i blinken mener jeg, og jeg ser det samme mønsteret over alt, men for akademikere flest som ikke følger med i trendene så kan det virke veldig rart at biblioteket skal drive med slike aktiviteter. Derfor så får bibliotekene ofte kun "lov til" å drive med vertskapsroller, interiørutforming av fysiske biblioteker, markedsføring og brukergrensesnitt, søkesystemer og pedagogikk innenfor rammene av det tradisjonelle biblioteket. Det vil si at bibliotekene bygger opp stillinger og kompetanser og gjør store investeringer på noe som kanskje er på siden av de sentrale kjerneoppgavene til dagens og fremtidens fagbibliotek, og ikke kjernekompetanse. Bibliotekene har etter min mening mer enn nok med å utvikle kjernekompetansen som har mye å gjøre med åpen vitenskap, låne ut bøker og drifte abonnementer, samt drive fysiske biblioteker. Allerede nå så befinner mange fagbiblioteker seg på det nivået som for eksempel MIT var på for ti år siden, for eksempel målt i antall artikler med åpen tilgang. Nå framover så kommer det til å bli enda større forskjell på bibliotekene som lykkes i å være en ressurs for universitetene og forskersamfunnene og de som blir værende tilbake som tradisjonelle biblioteker.