With the developments in Open Science and particularly in Open Access enabled by rapid technological change, new ways of collaborating, producing, accessing, collecting, disseminating, and using research publications are constantly emerging. These trends call for changes in traditional publishing systems. Moreover, they can facilitate the emergence of new, disruptive ways of generating, retrieving and using knowledge that lead to alternative, improved scholarly communication systems, and publishing business models.
Friday, February 5, 2016
800 universiteter og 47 europeiske land har åpen vitenskap som sitt treårsprosjekt
Det ser nå ut til at åpen vitenskap skal innføres som norm i hele verden, USA er tidlig ute som vanlig på sin "pioneer-aktige måte" (i USA så er det prisverdig å gjøre feil), men Europa kommer nå etter, på sitt vanlige "konsensus-aktige måte" (bla-bla faktoren i EU). Nå har den europeiske universitetsorganisasjonen EUA laget et veikart for de neste tre årene. Til tross for mange runde formuleringer, så ser det ut til at universitetene har fått sitt "Kodak-øyeblikk" (skjønner at filmrullens tid er over). Et av de store problemene fra den analoge verden var "tragedy of the commons" i alle varianter. I den digitale verden så har man fått "the tragedy of the anti-commons", og det ble eksemplifisert av Heller i 1998 med tilstandene i 90-tallets russland. Matbutikkene var tomme fordi varene ble solgt ute på gata. Grunnen var at det var for mange eiere av butikkarealene til at man kunne forhandle seg fram til leieavtaler.
Thursday, January 28, 2016
Åpenhets-trenden utfordrer eierskap til åndsverk
Contact Nord på www.teachonline.ca Ontario Cannada som driver med teknologi for universiteter har en kort og fin artikkel "How Open and Free Content will Transform Post-secondary Education"
Jeg mener artikkelen illustrerer knakende godt hvordan universiteter og biblioteker blir tvunget til å forlate noe jeg kaller "innholdsstrategien" med monopol på innholdsformidling og intellektuell eiendomsrett til forelesninger, bøker, etc. til det man kanskje kan kalle "metodestrategien". Åpenheten driver denne grunnleggende endringen gjennom. Konklusjonen er nok fremdeles ganske kontroversiell, men det begynner å bli en allmenn forståelse av at forskning og utdanning ikke kan bygge på prinsipper om intellektuell eiendom som særlig var populær på 1980-tallet. Når selveste Bill and Melinda Gates Foundation bare godtar den frieste ikke-proprietære lisensen (CC-BY eller tilsvarende) så sier det mye. Det blir på noen måter et angrep på mulighetene til å være frilans-akademiker og akademikere i randsonen til universiteter som er ansatt i forlag eller biblioteker, men dette er utvikling som kommer kraftig i løpet av to års tid ifølge Deloittes globale analyse av 17 bransjer gjengitt i Aftenposten. Teachonline.ca har en enkel men tøff melding til universiteter, biblioteker, forskere:
Flipped Classroom trenden kan være en mulighet sammen med åpent tilgjengelig innhold tilrettelagt for samskriving og annotering i fellesskap. Man ser forelesninger hjemme, og gjør "lekser" sammen med læreren. Jeg tror det viktigste vi lærer studentene er hvordan man lærer, ikke en gitt mengde fakta som går ut på dato ganske raskt uansett, samt tverrfaglighet. Thorgeir Kolshus skrev i Aftenposten 1. september 2015 "Debatt: Det alle burde lære"
Jeg mener artikkelen illustrerer knakende godt hvordan universiteter og biblioteker blir tvunget til å forlate noe jeg kaller "innholdsstrategien" med monopol på innholdsformidling og intellektuell eiendomsrett til forelesninger, bøker, etc. til det man kanskje kan kalle "metodestrategien". Åpenheten driver denne grunnleggende endringen gjennom. Konklusjonen er nok fremdeles ganske kontroversiell, men det begynner å bli en allmenn forståelse av at forskning og utdanning ikke kan bygge på prinsipper om intellektuell eiendom som særlig var populær på 1980-tallet. Når selveste Bill and Melinda Gates Foundation bare godtar den frieste ikke-proprietære lisensen (CC-BY eller tilsvarende) så sier det mye. Det blir på noen måter et angrep på mulighetene til å være frilans-akademiker og akademikere i randsonen til universiteter som er ansatt i forlag eller biblioteker, men dette er utvikling som kommer kraftig i løpet av to års tid ifølge Deloittes globale analyse av 17 bransjer gjengitt i Aftenposten. Teachonline.ca har en enkel men tøff melding til universiteter, biblioteker, forskere:
CONCLUSION
Although it may never be the case that all content is open and free, this is the direction in which we are moving. The critical point is that underlying this trend is a major change in mindset, a paradigm shift in how we understand content, ownership and intellectual property within an educational context. Many will resist this change, but in the end, the big winners are likely to be students, and for that reason, faculty and instructors will do well to consider how best they can protect their interests while accommodating to or even embracing such changes.
Flipped Classroom trenden kan være en mulighet sammen med åpent tilgjengelig innhold tilrettelagt for samskriving og annotering i fellesskap. Man ser forelesninger hjemme, og gjør "lekser" sammen med læreren. Jeg tror det viktigste vi lærer studentene er hvordan man lærer, ikke en gitt mengde fakta som går ut på dato ganske raskt uansett, samt tverrfaglighet. Thorgeir Kolshus skrev i Aftenposten 1. september 2015 "Debatt: Det alle burde lære"
Det vi lærer våre studenter er at alle tiders helter med tiden falmer. Det er en helt vesentlig innsikt som oppmuntrer til kritisk lesing av også dagens og kommende tiders helter.
De innprentes også at alle forståelsesmodeller har svakheter, rett og slett fordi samfunn er for sammensatte til å kunne forklares med bare én.
Topp 100 universiteter med siteringer i Wikipedia, Norden er godt representert
Times Higher Education har en interessant topp-100 liste over hvilke universiteter som har flest siteringer i Wikipedia. Interessant nok så er alle de nordiske landene unntatt Island godt representert sammen med de kjente universitetene som Harvard, Cambridge, Oxford.
Wednesday, January 27, 2016
Frankrike følger etter Storbritannia innen Tekst- og datautvinning eller venter på EU-lov i juni?
Så langt jeg tolker de franske artiklene om det nye forslaget om tekst- og datautvinning så har forslaget bestått første hinder, er nå sendt ut på høring, har allerede fått helhjertet tilslutning fra ledende franske vitenskapsmiljøer og forskere. Høringen vil foregå i mars, og vedtak i senatet kommer i begynnelsen av april. Storbritannia har som eneste europeisk land godkjent tekst- og datautvinning via unntak i åndsverksloven. Nå gjenstår det å se om Frankrike enten lager egen lov i april eller om de venter på felles EU-regler. Det ligger an til at EU skal stemme over et tekst- og datautvinningsforslag i juni 2016. Se neders i denne bloggposten
Jeg tror tekst- og datautvinning kommer til å slå gjennom i andre halvdel av 2016, og at det vil produksjonsklare tjenester i 2017. Tekst- og datautvinning er analyse og "lesestøtte", og skiller seg vesensforskjellig ut fra søketeknologi.
Colwiz på ScienceDirect, Springer, Taylor & Francis, Sage, Wiley
Dette er en liten revolusjon. Nå er det delingsmuligheter, annoteringsmuligheter, referansehåndtering på alle "big five" forlagene innen akademia med Colwiz.
Som jeg har skrevet om før, så fungerer faktisk den referansefunksjonaliteten i Google Docs. Den gjør det mulig å samskrive og dele siteringsbase med felles annoteringer i fulltekst.
Nå har forlagene omsider gitt slipp på sin insistering på at fulltekst ikke lett skal kunne deles, Endnote har ikke lagt vekt på samskriving eller delingsfunksjonalitet av fulltekst slik Mendeley og Zotero har hatt.
Årsaken er nok dels at forlagene blir presset til å åpne opp for åpen vitenskap. Det ville blitt altfor lett å få øye på kontrasten mellom åpne forlag som tillater samskriving og deling av annoteringer i fulltekst, og tradisjonelle forlag som har holdt på Endnote+Microsoft Word+individuell konkurransepreget artikkelproduksjon.
Som jeg har skrevet om før, så fungerer faktisk den referansefunksjonaliteten i Google Docs. Den gjør det mulig å samskrive og dele siteringsbase med felles annoteringer i fulltekst.
Nå har forlagene omsider gitt slipp på sin insistering på at fulltekst ikke lett skal kunne deles, Endnote har ikke lagt vekt på samskriving eller delingsfunksjonalitet av fulltekst slik Mendeley og Zotero har hatt.
Årsaken er nok dels at forlagene blir presset til å åpne opp for åpen vitenskap. Det ville blitt altfor lett å få øye på kontrasten mellom åpne forlag som tillater samskriving og deling av annoteringer i fulltekst, og tradisjonelle forlag som har holdt på Endnote+Microsoft Word+individuell konkurransepreget artikkelproduksjon.
Friday, January 22, 2016
Åpen vitenskap og mulighetene for "hundre blomster blomstre"
Adam Grant har skrevet en bok med tittel "Originals: How Non-Conformists Move the World" Sheryl Sandberg har skrevet forordet, og boka har fått gode anmeldelser ser det ut til. Boka legger vekt på hvor viktig det er å dyrke fram det spesielle ved hvert enkelt individ, og det nettopp denne muligheten som åpen vitenskap står bedre rustet til å gjøre enn h-index og impact-factor kan gjøre. Gruppetenkning vil alltid være der, men det går an å styrke eller dempe den. Mange forskere var redd for å vise sin støtte til teorien om klimaendringer for ikke å bli slått i hartkorn med aktivister, mange forskere er redde for å bli tatt til inntekt for innvandringskritikere, og mange har vært redd for å bli stemplet som uvitenskapelige ved å promotere åpen tilgang. Konkurransen medfører at man må holde seg i det gode selskapet for å være med. Frank Huisman med flere fra Science in Transition i Nederland har skrevet Why Science Does Not Work as It Should And What To Do about It
The gurus of science, Robert K. Merton, Robert P. Hagstrom and Michael Polanyi, who are still cited as great examples, represented science as an ideal community, as a group of people disinterestedly sharing knowledge to reach a higher goal. They did not fail to observe the intense competition aimed at acquiring individual renown and success, but in their opinion, this competition only contributed to the realisation of the ideal of higher knowledge.Løsningen er ikke mindre konkurranse i seg selv, men en annen form for konkurranse som favoriserer kvalitet framfor kvantitet. Antall forfattere på en artikkel kan komme opp i over fem tusen, og da er det fokus på kvalitet på en tidsskriftartikkel som betyr noe, ikke at fem tusen skal skrive hver sin artikkel. Tellekantsystemer, h-index og andre eksterne "kvalitetsmål" fungerer veldig bra for å øke kvantiteten.
Wednesday, January 20, 2016
2200 tidsskrifter i Taylor & Francis har nå annoteringsmuligheter
Annotering og samskriving er nå i ferd med å bli vanligere. https://hypothes.is/ er i ferd med å få annotering og samskriving inn som en internettstandard i HTML5. Nå har det Oxfordbaserte selskapet Colwiz lansert annoteringsmuligheter for pdf for forlaget Taylor & Francis for 2200 tidsskrifter på plattformen. De har hatt et pilotprosjekt på 40 tidsskrifter gående noen måneder som gikk bra tydeligvis. Colwiz kan også brukes på Powerpoint, Word, Google Documents (med Chrome nettleser). Se bloggposten:
Write and Cite Collaboratively On Google Docs Through Colwiz
Write and Cite Collaboratively On Google Docs Through Colwiz
Subscribe to:
Posts (Atom)