Teorien om at Darwin plagierte har tydeligvis vært diskutert lenge, men da boka "Nullius in Verba - Darwin's Greatest Secret" av kriminologen Mike Sutton kom i 2014 ble det fart på sakene. Nyeste nummer av Philosophical transaction B har som tema innovasjon, og en av artiklene, "Innovation in the collective brain" av Harvardforskerne gir full støtte til Sutton. Dette er forskere fra Department of Human Evolution fra Harvard, og er publisert i verdens eldste vitenskapelige tidsskrift fra Royal Society som også er verdens eldste vitenskapelige selskap med motto "Nullius in Verba" som fritt oversatt betyr at man skal gi blaffen i autoriteter (he he). Vi har heldigvis folk her i landet også som har forstått hvor viktig det er å være kritisk til autoriteter. Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo kaller det den «opplyste uærbødighetens kunst» og er en enkel Aftenposten-kronikk, men som treffer godt. Et annet eksempel:
Jeg hørte selv på nobelprisvinner Ivar Giæver på Universitetet i Oslo for noen år siden spørre forsamlingen om hva som ville skjedd med vitenskapen dersom alle nobelprisvinnerene gjennom tidene aldri hadde blitt født. Ingen verdens ting svarte han kontant. Ideene var i lufta og oppdagelser som transistoren og atombomba ville blitt funnet opp uansett omtrent på de samme tidspunktene mente han. Kunstnere som Picasso skal ha sagt "Gode kunstnere kopierer, store kunstnere stjeler." Beatles prøvde å kopiere Negro spirituals fra New York til perfeksjon og mente selv at det var det som gjorde dem gode. Rapmusikk kan bestå av hundrevis av kopierte sekvenser.
Men studentene skal jo bestå eksamen og forskerne skal være "eksellente", og da skal de jo ha insentiver for å jobbe så de lærer mye. Denne målsetningen kan komme i konflikt med den viktigste lærdommen som studentene og forskerne bør lære seg, nemlig å kopiere. Det hjelper heller ikke at forlagene sitter på utrolige mengder med informasjon som man ikke får lov til å lese og analysere med tekst- og datautvinning, ikke kan kopiere og lage avleggere av i effektive datanettverker slik figur 3 i Opening Science bokas første kapittel beskriver på en god måte.
En annen viktig del av åpen vitenskap er å involvere den kollektive intelligensen, og da kommer "triple helix" modellen, basert på det "akademisk-industrielle-militære complex" som er en grunnmodell for moderne kapitalistisk institusjonelt samarbeid til kort. Myers Model of Knowledge Mobilization inkluderer en fjerde sektor, sivilsamfunnet. Åpne kilder med CC-BY eller CC-0 er sansynligvis de eneste lisensene som legger maksimalt til rette for disse prosessene. Med DOI og OrcID eller muligens en tilrettelagt Blockchain-modell kan spore hvem som virkelig bygger videre på ideer og dem som utgir andre sine ideer som sine. Det er nok penger i systemet for å betale forlag for fortsatt lønnsom drift ifølge Max Planck så noe kunstig knapphet for å kunne bruke markedet for å få fløten til å flyte til topps er ikke nødvendig. Sansynligvis så bidrar denne konkurransen basert på fagfellevurdering snarere til dårlig kvalitet enn høy kvalitet også ifølge mange studier (Björn Brembs, Michael Eisen med flere). Eisen fjernet like godt alle tidsskriftnavn på publiseringssiden til sin lab som han leder.
Tankefeil finner man i alle samfunnslag med de 20 vanligste her, og vitenskapens verden er ikke noe unntak. Eneste måten å effektivt fjerne tankefeil er å øke antall deltakere, og den viktigste grunnen til det er at bredden i synspunkter øker. Koblingen mellom borgervitenskap og demokrati er spesielt interessant fordi demokratiet er avhengig av vitenskapen, og vitenskapen er avhengig av ytringsfriheten og borgernes deltagelse i deliberale prosesser slik at "de bedre argumenter" vinner fram. Ragnvald Kalleberg har en glitrende artikkel om viktigheten av borgernes frie deltagelse i deliberale prosesser i Sosiologi i dag vol 45, nr 4 2015, der han blant annet viser til at dette har vært en norsk tradisjon helt fra Fredrik Stang slo dette fast i 1835 som et prinsipp i grunnloven som ble delvis plagiert av den amerikanske grunnloven (som var plagiat av den franske, som var plagiat...) og gjort til Norges grunnlov i 1814.
Interessant nok så er Royal Society en av de organisasjonene som har signert San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA), og mener impact factor og dermed siteringsdata i bunn og grunn er et dårlig mål på kvalitet. Siteringsdata skaper mange ekkokamre og er visuelt lett å se på grafiske framstillinger av siteringsdata.
En av de ledende innovasjonsforskerne, Henry Chesbrough, mener universiteter ikke bør henge seg for mye opp i kommersialisering, men heller øke kapasiteten til åpen vitenskap som danner grunnlaget for at samfunnet kan spinne videre på fri flyt av kunnskap. Chesbrough foreslår at man må la andre bruke sin teknologi, og mener dette er like viktig som å bruke andre sin teknologi. Dette blir oftest oversett, og når man fokuserer på patenter og lisenser så glemmer man denne gjensidige prosessen. En annen viktig bok som kommer nå, Revolutionizing InnovationUsers, Communities, and Open Innovation med verdensledende innovasjonsforskere spinner videre på disse tankene om å vektlegge brukere av innovasjon i innovasjonsprosessene, og ikke produsentene.
Disse ideene snur til dels opp ned på tankeganger som har vært rådende om forskningskvalitet, studiekvalitet, kunnskapsorganisering, erkjennelsesteori, innovasjonsteorier, og bør være helt sentrale når samfunnet skal bidra til å løse verdensproblemer så vel som å klekke ut hva man skal leve av etter oljealderen. Som Chesbroug sier "Open innovation has become very, very popular." Nå har Storbritannia og Nederland redusert fristen for å bli 100 prosent open access innen vitenskapelig publisering fra 2024 til 2020. Det ser ut til at ideene får gjennomslag raskere enn de fleste har forventet. EU går nå inn for å introdusere dramatiske innskrenkninger i opphavsretten i ekspressfart til å være opphavsrettreformer, nemlig fri tilgang til tekst- og datautvinning. Lovendringen blir sansynligvis gjennomført i løpet av de nærmeste månedene.
Det er utrolig spennende hvordan forskningen som er presentert i siste nummer av Philosophical transactions på dyr og menneskelig evolusjon innen livsvitenskap nå kan få enorme konsekvenser for samfunnsvitenskapene og organiseringen av innovasjon, utdanning, forskning og økonomisk vekst. Det er også interessant at humanioraforskning utført av en kriminolog på gamle papirer fra Darwin har påvirket livsvitenskapene. Å tråkke i andres bedd er spennende og produktivt. Og ikke minst er det morsomt at gir en forklaring på Flynn-effekten, og dermed en alternativ forklaring på teorien om "Hive mind". Når jenter i Rwanda slår global historisk rekord i Flynn-effekten, ett IQ poeng vekst i året over 20 år, så kan dette altså skyldes at man har fått til en clustervirkning av kunnskapsutvikling av den kollektive hjernen, og ikke noe som foregår på individnivå eller som et resultat av optimal tilpasning. Det kan skape en helt ny optimisme for at utviklingsland kan bli avanserte kunnskapssamfunn på kort tid dersom man legger til rette for åpen vitenskap med deltagelse fra underklassene i disse samfunnene. I forbindelse med integrering av innvandrere så kan det også være viktig å kjenne disse mekanismene. Og økonomifaget som rettleder for økonomisk vekst bør nok stå i skammekroken for å ha vært fastlåst i sitt metodeunivers i minst 70 år slik Dobusch og Kapeller har skrevet veldig grundig om. Jeg avslutter med åpningsseksjonen fra artikkelen til
Innovation is often assumed to be the work of a talented few, whose products are passed on to the masses. Here, we argue that innovations are instead an emergent property of our species' cultural learning abilities, applied within our societies and social networks. Our societies and social networks act as collective brains.
