Dette betyr antagelig at mange av de mektigste motstanderne mot åpen vitenskap hovedsakelig kommer innenfra de ledende vitenskapelige miljøene selv. Argumentene deres handler vel om at de synes den tradisjonelle vitenskapelige infrastrukturen bør forbedres framfor å skifte den ut med åpen vitenskap. Dette synet er på defensiven argumentasjonsmessig fordi det bygger seg opp en enorm dokumentasjon som peker på problemer med den tradisjonelle infrastrukturen og sluttresultatene av forskningen.
På samme tid, så er det også helt tydelig at det bygger seg opp et minst like sterkt momentum med ledende vitenskapsmiljøer og ledende forskere som ønsker åpen vitenskap. Og de som betaler for forskningen er jo først og fremst interessert i sluttresultatene av forskningen for næringsliv, demokrati og samfunnet. Det brygger opp til en enorm maktkamp mellom de ulike miljøene, og det skal bli interessant å se hvordan dette kommer til uttrykk med kompromisser, taushet, domestisering, fantasifulle "oversettelser" osv.
Forlagene og tradisjonelle akademikere er så vandt med at de har makten, at de skjønner ikke at det ikke nødvendigvis går deres vei ser det ut til. På Redux 2018, en forlagskonferanse for universitetsforlagene i Storbritannia, så hadde ikke forlagene fått med seg at de hadde fått lengre frist på seg enn tidsskriftene til å bli open access, slik at Steven Hill, Head of Research Policy at the Higher Education Funding Council for England. Interested in research policy, science, evidence and innovation Twittret:
Some of the tweets from #redux18 today seemed to imply I announced something new about OA monographs and the REF after next. We published this text in Dec 2016
hefce.ac.uk/pubs/year/2016…Nå har forlagene såvidt over 1000 dager igjen før vitenskapelige bøker som får finansiering fra HEFC krever åpen tilgang til bøker finansiert fra dem, og mange av forfatterne og forlagene kommer neppe til å innse denne situasjonen før bommen er nede.
No comments:
Post a Comment