Mobiltelefoner som rusmidler og slanketips uten å anstrenge seg.

Mathilde Tybring-Gjedde er oppdatert på forskning om mobiltelefonibruk blandt unge, og har skrevet en kjempefin oppsummering av nyere forskning som viser at det kan være en sammenheng mellom  blandt annet skjermtid og selvmord. Jeg synes Mathilde er på rett spor ved å orientere seg i forskningen, men vil gjerne helle litt malurt i begeret fordi dette temaet er opplagt noe som er lett å få publisert forskningsartikler på, og som er lett å markedsføre via media.

Slankeråd er også et tema som lett får stor oppmerksomhet fordi overvekt er et stort problem i vårt overflodssamfunn. Det åpner for mange muligheter til å få forskningsfinansiering og publisering på temaet naturlig nok. Gunnhild Stordalen har prøvd å finne mest mulig forskning på området, og har samarbeidet med blant andre Brian Wansink som har blitt kritisert for feilaktig forskning. En av hans anbefalinger har vært å spise på mindre talerkner. Her er en oppsummering av kritikken mot Brian Wansink av Stephanie M. Lee "The Inside Story Of How An Ivy League Food Scientist Turned Shoddy Data Into Viral Studies" i BuzzFeed News.

Forskere har i mange år visst at omtrent halvparten av forskningsartiklene er usanne, men disse kvalitetsproblemene har forskerne ikke vært så flinke til å fortelle om til resten av samfunnet fordi det selvfølgelig krasjer med universitetenes markedsføringsstrategi om at de tilfører samfunnet solid fundert kunnskap. I dagens samfunn som interessen for forskningsresultater er veldig høy, og brukes av politikere og en stadig mer utdannet befolkning, så er det viktig å formidle denne usikkerheten, mener jeg. Brian Wansink er med i rådgivningsgruppen for GreeNudge som Stordalen Foundation har tatt initiativet til. GreenNudge har nært samarbeid med OsloMet og Helse og omsorgsdapartementet. Stordalen Foundation beskriver GreeNudge slik:

The GreeNudge International Advisory Board (IAB) consists of the world's leading thinkers and researchers in behavioral economics. The IAB provides expertise and guidance related to the GreeNudge scientific research program and to applications of behavioral economics to achieve behavioral changes among consumers. The IAB members are Cass Sunstein (Harvard University), Richard Thaler (Chicago University), George Loewenstein (Carnegie Mellon University), Brian Wansink (Cornell University), Max H. Bazerman (Harvard University), and David Halpern  Chief Executive of the Behavioural Insights Team BIT).  

Lars Akerhaug har skrevet artikkelen "Gunhild Stordalens samarbeidspartner tatt for store feil" i Minervanett og fikk dette som svar fra GreeNudges direktør Knut Ivar Karevold:

GreeNudge har undersøkt kvaliteten på arbeidet Wansink har gjort for dem, forteller Karevold.
– Gjennomgangen viser at den vitenskapelige kvaliteten er god.
Nå har GreeNudge imidlertid omorganisert virksomheten.
– Brian Wansink har som følge av dette i dag ikke en rolle som forskningsdirektør i GreeNudge, og vi har ingen pågående felles prosjekter, sier Karevold.

 Dersom man lager systematiske studier basert på artikler som for en stor grad er usanne, så kan man risikere at man ikke får fram det systematiske studier er ment til, nemlig å fortelle en historie som sier noe mer enn enkeltstudiene hver for seg kan fortelle. Man risikerer at systematiske studier samlet peker mot at mobiltelefoni fører til selvmord, og kan på feilaktig grunnlag gjøre mobiltelefonen til syndebukk, uten at man får gjordt noe med selvmordsraten. Jeg kan tenke meg at det blir satt igang kampanjer fra skoleverket om farene med mobilbruk, og informasjonsmateriell til helsesøstre PPP rådgivere i hele landet uten grunn. Skeptikere vil raskt bli avfeid som noen som ikke ønsker å gjøre noe med selvmord blant unge. Et av problemene med systematiske studier er at de kun leter etter publiserte studier, og da vet man at negative funn ikke er blant disse. For eksempel, dersom 10 studier viser en sammenheng mellom mobiltelefonbruk og selvmord, mens 990 studier viser at det ikke er noen sammenheng, så vil bare de 10 studiene som viser en sammenheng bli publisert. Sanjay Srivastava har skreve om problemet i "Everything i fucked" serien sin:  "Why summaries of research on psychological theories are often uninterpretable"

Forskning er fint, men man skal være veldig på vakt når det begynner å komme rapporter om feil fra kompetente faktasjekkere som Nick Brown og James Heathers. Disse har en helt annen metode med blant annet sine SPRITE og GRIM tester enn Faktasjekk  og Faktisk.no har kompetanse til. Og disse faktasjekkerne går så dypt og utfordrer ledende forskningsmiljøer på en måte som ligger langt utenfor de fleste sin kompetanse. Åpen vitenskap er det nå etterhvert stor konsensus er det eneste som kan bidra til nøyaktig og sannferdig vitenskapelig kunnskapsproduksjon fordi forskningsinfrastrukturen fra 1700-tallet og dagens fagfellevurdering har i liten grad vært selvkorrigerende for feil. Mens disse systemene etterhvert blir en realitet, så må man i mellomtiden være veldig kritisk til forskning uansett hvor prestisjetunge de er og uansett fagfelt slik Björn Brembs har en god oppsummering på i Frontier.