Når kurs i informasjonskompetanse for grunnskolen tar feil i første kryss

Informasjonskompetanse.no for grunnskolen har under fanen "Hva er informasjonskompetanse" som første undergruppe "Undre og spørre". Der er utgangspunktet "Googlegenerasjonen (de som er født etter 1993) har ofte god teknisk innsikt, men mindre kunnskap om hvordan de skal finne fram til god og relevant informasjon." - See more at: http://informasjonskompetanse.no/veiledning/undre-og-sporre/#sthash.uERNxaMb.dpuf

Jeg er ikke ekspert på hva elevene kan, men jeg tror de kjenner ganske godt til hvordan man kritisk finner fram til de beste spillene, leter og oppdager musikk, finner bra fotballsko, slår opp i Wikipedia og navigerer på Facebook og mange andre internettjenester. Dette er deres naturlige måte å skaffe informasjon på, i åpne nettressurser. Bibliotekskatalogene og forlagene har ikke åpne ressurser slik at barn og ungdom blir tvunget til å forholde seg til en organisering og praksis som er organisert etter samme modeller som den papirbaserte verden var selv om mye er digitalisert. For å si det billedlig, hestevogna har fått noen blinkende lys og kul digital drakt, men det er fremdeles en vogn og hest.

Kommersielle hensyn for å gjøre informasjonen adgangsbegrenset gjør at elevene må tilpasse seg en papirbasert arkitektur. Problemet er at 1) Det trenger de i mindre og mindre grad å gjøre uten at de merker de taper så mye på det, og som medfører at de ikke lærer den gammeldagse "informasjonskompetansen" likevel. 2) De blir ikke oppmuntret til å bygge videre på deres viktigste ressurser, som er nettverkskunnskap.

Sagt på en annen måte, dagens informasjonskompetanse lykkes ikke i å lære dem å utnytte papirbasert informasjonsmuligheter, og heller ikke digitale informasjonsmuligheter. Årsaken er at verden er avhengig av å begrense informasjon for å opprettholde kommersielle muligheter for forlagene. Informasjonskompetanse dreier seg om å respektere et papirbasert proprietært rettighetsregime. Det er ikke informasjon, det er adminstrative ferdigheter.

Denne måten å tenke om informasjon på hindrer ikke bare elevene, men det hindrer samfunnet i å bygge ut nye måter å organisere informasjon på, som gir bedre kvalitet og større utbredelse. Da Wikipedia kom så var jeg og mange andre overbevist om at dette ikke kom til å konkurrere ut Encyclopedia Britannica og Store Norske Leksikon, langt mindre vitenskapelige leksikon, dictionaries, handbooks og ordbøker. Denne tenkemåten gjelder fremdeles og er en av flaskehalsene for å utvikle en åpen verden av informasjon mener jeg.

Denne litt størknede tankegangen om å presse dagens unge ned 1980-tallstenkning har også en del andre nisser på lasset. Man lærer effektivt ikke å forstå essensen i nye vitenskapelige metoder som databaserte og beregningsbaserte paradigmer, og man lærer ikke åpen fagfellevurdering fordi denne måten å tenke på hører til et annet "økosystem" http://www.apollon.uio.no/tema/store_datamengder/

For å si det billedlig: man trener ikke opp elevenes intellekt i et tropisk miljø dersom de skal tilbringe voksenlivet i et arktisk miljø.

En annen svært betenkelig framgangsmåte er "TONE" begrepet. Man tar for gitt at Troverdighet er noe man kan overlate til dem som er bedre enn en, og at man kan "stå på skuldrene til kjemper" som Isaac Newton skrev. Man sier: "Det er ikke perfekt,men det er det beste vi har". Nei, så enkelt er det nok ikke, og nettopp det er kjernen i informasjonskompetanse i dag, verden er _ikke_ slik at man kan lage noen grunnregler som man kan følge. Trist, men slik er det. Her er et eksempel, før open Access(!) som illustrerer dette:

"The unreliability of the peer-review system was highlighted by a study conducted by Peters and Ceci (1982). Peters and Ceci identified 12 published articles that had appeared in different major psychology journals. Each article was authored by at least one individual from a "prestige" institution and had appeared between 18 and 32 months earlier. The names of the original authors and their institutional affiliations were removed and replaced by fictitious names and affiliations. In addition, the titles, abstracts, and introductions were cosmetically altered (without changing the content) to reduce the chances that the articles would be recognized. Retyped as manuscripts, the articles were then resubmitted to the same journals that had originally published them (and in most cases, to the same editor). The result were dramatic. Only 3 of the 12 articles were identified as resubmissions and rejected for this reason. The remaining 9 were undetected. Of those 9, 8 were rejected for publication. Even more amazing, in every case both reviewers agreed and the editor concurred."

Research Design and Methods: A Process Approach Hardcover – July 25, 2013 by Kenneth Bordens (Author), Bruce Barrington Abbott (Author) McGraw-Hill 2013

http://www.amazon.com/Research-Design-Methods-Process-Approach/dp/0078035457

Løsningen er å åpne opp all vitenskapelig informasjon og utdanningsressurser, og det er vel så og si målet til alle industriland innen 2025. Og bygge videre på nettverksforståelsen som unge har fått inn med morsmelka. Da blir det samsvar mellom kart og terreng som kommer til å gjelde for framtida.