Monday, December 7, 2015

Kritikk av open access i Morgenbladet

Kristian Gundersen kritiserer open Access i Morgenbladet 4. desember 2015 i leserinnlegget "Vitenskapelig publisering er i krise"


"I virkeligheten handler debatten rundt åpen publisering egentlig prosaisk nok om det er den som skriver eller den som leser som skal betale for publiseringen."


Kommentar: Det er sikkert mange variasjoner, men så vidt jeg vet så er det stadig vanligere at publisering blir betalt av open access kassa på institusjonen, eller via en egen post fra dem som finansierer forskningen. Dersom open access publisering tar fra forskningsmidlene direkte så er jo det et dilemma, men det trodde jeg Forskningsrådet og institusjonene forsøkte å unngå.


"Publisering med kvalitetssikring er temmelig dyrt, og uten åpen publisering blir dette betalt av leserne i form av abonnementer i forskningsbibliotekene." En sannhet med sterke modifikasjoner. Selve fagfellevurderingen blir som regel gjort gratis for tidsskriftene, men tidsskriftene står for mye viktig organisering.


"Det fine med dette systemet er at den enkelte forsker gratis har kunnet publisere ethvert resultat som møter de faglige kriteriene. I et ytringsfrihetsperspektiv er dette viktig, særlig for forskere i fattige land." Ja, de kan publisere gratis, men tilgjengeligheten er fremdeles begrenset for utviklingsland selv om abonnementene på tidsskrifter varierer med Brutto Nasjonalprodukt, og at det finnes en del måter å få gratis abonnement på for utviklingsland. Dette er likevel bare begrenset til store universiteter fordi det involverer mye administrasjon. Motsatt så er open access avgifter et ikke-tema for ca. 80 prosent av tidsskriftene som ikke tar forfatterbetaling. I de resterende 20 prosent så er det med få unntak fritt å publisere for utviklingsland og frittstående forfattere med dårlig råd.


"Likevel så jeg meg ikke råd til å kjøpe åpen publisering for originalpublikasjonen, og Universitetet i Oslo hadde heller ikke systemer for slik finansiering." Jeg antar at det var hybridpublisering Gundersen ville bruke i dette tilfellet, og der setter forlagene med overlegg svært høye priser for å ikke undergrave sin hovedforretningsmodell som er salg av abonnement. Hybridpublisering blir sjelden støttet fordi det legger til rette for "double-dipping" og "triple-dipping" (i de tilfellene de likevel ikke blir open access).


"Selv for artikler bak betalingsmur er sammendraget nesten alltid gratis tilgjengelig for alle, og man kan ofte kjøpe tilgang til enkeltartikler for en rimelig penge." Tja, rimelig og rimelig, rundt 400 kroner per artikkel er ikke lommerusk det heller, og hvis man skal ha mange så blir det jo litt.


"Det er ikke dokumentert at manglende tilgjengelighet for leserne er hovedproblemet." Peter Murray-Rust har forsøkt å dokumentere det i en serie tilfeller "Scholarly Poor" men det er vel ganske vanskelig å dokumentere manglende tilgang før man har vent seg til å ha tilgang. Edit: Det er nok noe dokumentasjon likevel, da The Electrochemical Society åpna opp arkivet i en uke så økte nedlastingene fra denne uka med 51 prosent sammenlignet med samme uke foregående år:
"We made 100% of the content in the ECS Digital Library completely free to access for seven straight days and saw a 51% increase in the Journal of the Electrochemical Society usage compared to the same week in 2014."



Forlagene har strittet imot både søkbarhetene av databasene sine i Google, tilgjengeliggjøring av abstracts, retten til å lenke til dem, tekst- og datautvinning osv. i mange år, så jeg er nokså sikker på at verden ville hatt mye mindre tilgang til vitenskapelige kilder uten open access bevegelsen. Den presser forlagene fra skanse til skanse, og Nederland, Østerike og Sverige ser nå ut til å ha som endelig mål å gjøre slutt på abonnementsmodellen innen 2025, samt EU gir klar beskjed til forlagene om å åpne seg. Så presset fortsetter. Så kan man diskutere om dette er en fornuftig måte å gjøre det på. Det hadde vært spennende å sett hva slags løsninger Kristian Gundersen mener er fornuftig. Jeg tviler på om kvaliteten blir noe særlig mindre når hele redaksjonen av et kommersielt tidskrift går fra abonnementsbetaling til open access slik Lingua nå jobber for å bli til Glossa. De planlegger å bruke Ubiquity Press, og der tar man 375 USD for å gjøre artikkelen åpen tilgjengelig, gratis for de som ikke har rimelig grunn til å ikke betale som i praksis er forfattere fra alle utviklingsland og som ikke har en rik institusjon i ryggen etc. Open Access for hybride tidsskrifter ligger i snitt på det tidobbelte.



Slutt på masseregistrering av Orcid, men Orcid styrkes med Research Councils UK som medlem og satsing.

Den individuelle registreringen av Orcid fortsetter å være den viktigste måten for opptak av standarden, og nå blir masseregistrering utfaset, til fordel for en annen strategi som er mer virksom, ved at Research Councils UK vil bruke denne standarden i søknadsprosesser. Welcome Trust har allerede en obligatorisk ordning. Research Councils UK og Joint Information Systems Committee satser på Orcid. "In a joint RCUK and JISC report published earlier this year, we identified the ORCID iD as the leading standard for a researcher identifier"

Opphavsrettens dilemmaer i dagens virkelighet

Universitetet i Sorbonne og Universite Paris Diderot planlegger en veldig spennende konferanse om opphavsrettens rolle i dagens kunnskapssamfunn. Mange av "uenighetene" om open access har nok sitt utspring i dårlig kartlegging av de motstridende hensyn som skal balanseres mellom ulike interessegrupper. Introduksjonen til konferansetemaet synes jeg er midt i blinken formulert:


New combinations of technology, culture, and business practice are transforming relationships among authors, publishers, and audiences in many fields of knowledge, including journalism, science research, and academia. Self-publishing, open-access, open source, creative commons, crowd sourcing and copy left: these are a few of the key words associated with recent changes in how knowledge is produced and circulated. While being celebrated for their potential to democratize knowledge, many of these changes have been accompanied by heated debates on such questions as the appropriate role of experts and ‘gatekeepers’; how to ensure that such projects are both trustworthy and economically viable; and how best to balance the interests of authors, publishers, and the general public. Copyright is often at the centre of these discussions.

Wednesday, December 2, 2015

Første europeiske borgervitenskapskonferanse 2016

European Citizen Science Association planlegger sin første konferanse 19-21 mai 2016 i Berlin. Borgervitenskap bør etter mitt syn være et relevant og viktig satsingsområde særlig for folkebibliotekene (særlig dersom Deichmann skal rettferdiggjøre sine enorme investeringer) og Nasjonalbiblioteket. Håper de melder seg på.


The ECSA Citizen Science Conference 2016 aims at policy makers, science funders, scientists, practitioners in the field of citizen science, Non-Governmental Organisations and interested citizens. This trans-disciplinary conference will highlight, demonstrate and debate the innovation potential of citizen science for science, society and policy and its role within open science and innovation.
The three-day conference will provide the arena to showcase how both new and traditional ways of citizens working with scientist can enable transformative potential to enhance science-policy and social impact, scientific advancement, scientific literacy and empowerment. Of particular importance will the role of citizen science within wider agendas such as ensuring open science and innovation, and progressing towards responsible research and innovations.





First ECSA Conference 2016
Citizen Science – Innovation in Open Science, Society and Policy
19–21 May 2016 | Berlin



Automatisere systematiske søk

Systematiske søk inkluderer at fagpersoner først søker gjennom en mengde databaser, for deretter å gå gjennom hundrevis eller tusenvis artikler manuelt. Tekst- og datautvinning kan automatisere denne prosessen, slik at hvem som helst kan utføre dette arbeidet maskinelt med temmelig høy presisjon. En studie av mulighetene for denne teknikken har blitt publisert http://www.systematicreviewsjournal.com/content/4/1/5  og det foregår nå et spennende arbeid for å utvikle stadig nye teknikker på det første offentlig finansierte senteret for tekst- og datautvinning på Universitetet i Manchester. Er disse verktøyene nyttig for vitenskapen? Ja ifølge denne bloggen.


Is text mining useful for the research community?Text_mining

You bet it is! Text mining can be applied in various research context; just imagine how fast computers can parse and analyze huge amounts of text and retrieve the text parts of interest to a researcher/user, saving him/her enormous amounts of time and effort. This becomes even more important nowadays, that the quantity of published research data is exponentially increased therefore it cannot be analyzed with traditional methods. Text mining can be used for species disambiguation in biology, extraction of domain-specific concepts from texts, text normalization, annotation with tags etc. – the National Center for Text Mining (NaCTeM) is an excellent source of text mining tools.

Åpen kildekode metodikk på et økonomitidsskrift

Endringsprosessene mot åpen vitenskap går gradvis, og har allerede pågått noen år. Professor Ragnar Nymoen har allerede praktisert åpen vitenskap i flere år via tidsskriftet Economics The Open-Access, Open-Assessment E-journal Dette tidsskriftet bruker en Creative Commons BY (selvfølgelig), og praktiserer åpen fagfellevurdering.
I tillegg så har dette tidsskriftet tatt i bruk Dataverse for Journals, slik at datamaterialet er gjenfinnbart, lagret for evigheten, og replikerbart. Universitetet i Tromsø har også implementert Dataverse. Ikke verst.

Orcid og ISNI


Orcid og ISNI er to standarder for forfatterid som ble skapt i 2012 fordi mange proprietære standarder ble for rotete og inkompatibelt på tvers av systemer. ISNI blir 9. desember en del av det sentrale norske fagbiblioteksystemet Alma og Oria. OrcID og ISNI kompleterer hverandre, og det er behov for begge, faktisk så består Orcid av en blokk tildelt fra ISNI sitt 16 nummer system. Bibliotekene bør promotere begge to, og sørge for kompatibilitet fordi ISNI inkluderer artister, forfattere, dansere, komponister i tillegg til faglige forfattere. For dem som er både kunstnere og fagforfattere så kan http://isni2orcid.labs.orcid-eu.org/ være lurt å kjenne til. Mens ISNI identifiserer personer så identifiserer Orcid-brukerne seg selv. De fleste forlag har nå gjordt det mulig å knytte sammen andre proprietære systemer og forskeridentifikatorer med begge standarder. Om man ikke er fornøyd med grensesnittet i Orcid, så kan man bruke Pure, Symplectic Elements, Researchfish og en bråte andre systemer. Men, Orcid sikrer at man har kompatibilitet med verdens største autoritetssystemer som er ISNI, på tvers av proprietære systemer, over tid. OrcID og Digital Object Identifier (DOI) som også er en fri ISO-standard ser ut til å bli en suksess, så langt...

Orcid og DOI er ganske genialt, prøv å lag en konto på et halvt minutt, gå inn på fanen "Works" og "Add some now", tillat Crossref og geniale Datacite (som lager DOI til de fleste akademiske forlag) å sende poster til din OrcId profil, jeg får feilmelding, men ser i Account settings at Crossref og Datacite har fått tillatelse, og da skal det meste av artikler du produserer automatisk komme inn i din profil.

 



Jeg har ikke testet selv, men man kan allerede i testversjoner få tilsendt fagfellevurderinger med DOI og Orcid signatur: http://image.slidesharecdn.com/201505peer-review-early-adopterpaglione-150602190417-lva1-app6891/95/201505-peer-reviewearlyadopterpaglione-10-638.jpg?cb=1433271964 

 



Litt bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette kan være en god ide:

 

H-index og publiseringspoenger sier ikke så mye om innhold, og det er jo innholdet som viser kvaliteten på det en gjør, ikke fancy indikatorer. Siteringer fra flinke folk betyr også mer enn siteringer fra ukvalifiserte. Open Access gjør at mengden kvalifiserte lesere øker:

http://sparceurope.org/oaca/ (Viser 46 av 70 studier konkluderer med open access siteringsfordel) https://www.academia.edu/12297791/Open_Access_Meets_Discoverability_Citations_to_Articles_Posted_to_Academia.edu (viser signifikant økt sitering med open access)

 

Modellen til klassiske vitskapelege tidsskrifter blir utfordra av nye kanaler:
http://cameronneylon.net/blog/the-end-of-the-journal-what-has-changed-what-stayed-the-same/ 

http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533.full  (10 problemer med tidsskrifter) http://pub.media.mit.edu/ ("6.Peer-review is a terrible gatekeeper but a powerful curator.")

 

Alternativer til klassiske tidsskrifter dukker opp:

http://www.pubpub.org/pub/sample  (eksempel på artikler med animasjon)

http://riojournal.com/about#How-It-Works   ("Reviews are also provided with DOIs and are individually citable.")


https://docs.google.com/spreadsheets/d/1KUMSeq_Pzp4KveZ7pb5rddcssk1XBTiLHniD0d3nDqo/edit#gid=0&vpid=A1 (Under fanen Data: oversikt over de nesten 600 tjenestene for forskningskommunikasjon)

 

Alternative karrieremulegheiter:

http://whyopenresearch.org/journals.html (tips til korleis finne gode open access tidsskrifter) http://www.slideshare.net/RightToResearch/keynote-erin-mckiernan-my-pledge-to-be-open-yeah-hows-that-going (praktisk eksempel på åpen vitskap suksess) https://publons.com/author/250457/elisabeth-m-bik#stats (alternative vurderingsformer til H-index)

 

Tankegangen bak alternativer til impact factor, article influence, H-index i praksis:

http://support.academia.edu/customer/en/portal/articles/2201342-what-are-authorrank-and-paperrank-  "The PaperRank of a paper is a function of the number of recommendations the paper has received, weighted by the AuthorRanks of the recommenders.  In other words, works that receive many recommendations by Academia users with high AuthorRank will receive high PaperRank. A PaperRank of 10 is better than a PaperRank of 1. There is no upper limit on PaperRank."

Orcid og Hypothes.is ynskjer å gjere annoteringar dokumenterbare https://hypothes.is/annotating-all-knowledge/

 

Figur 3 her er illustrerende på ideene om open vitskap som blir implementert med mange variasjonar i fleire baser etter mi meining: http://book.openingscience.org/basics_background/towards_another_scientific_revolution.html


En godbit til slutt: https://www.digital-science.com/ har mange vanvittig kreative tjenester selv om de er proprietære. Altmetrics, Overleaf, Symplectic Elements, Figshare er noen av deres produkter.